Koronpandemien kaster ikke bare lange skygger inn i 2021. Giro d’Italia 2020 skulle ha gått i mai, når det rittet pleier å gå. Rittet skulle ha startet med tre etapper i Ungarn. Slik gikk det ikke. Koronapandemien gjorde at rittet ikke kunne gjennomføres i mai. De kunne heller ikke basere seg på å besøke flere land. Rittet ble utsatt og Ungarn ble droppet. Jeg hadde allerede begynt å lese meg opp på ungarsk vin, så jeg håper Ungarn kommer tilbake.
Rittet ble utsatt til oktober, klemt inn i en høstsesong som ble veldig trang. Etter alle ryktene som gikk, skulle giroen i 2021 ha startet på Sicilia. Men de valgte å starte med tre etapper på Sicilia i 2020. Jeg fikk inntrykk av at de flyttet noe av det som var planlagt for 2021 fram til 2020. Rittet ble gjennomført i oktober, og var ikke ferdig på det tidspunktet de vanligvis offentliggjør neste års Giro. De annonserte ikke noen dato for offentiggjøring av etappene for 2021. Jeg sitter med et inntrykk av at de har arbeidet desperat med å få etappene på plass. De tre første etappene ble offentliggjort for en tid siden, og i dag kom resten.
Ny onsdag, og jeg har igjen lagt ut noen forelesninger i serien om ytringsfrihet og medieregulering. Denne gangen er det tre forelesninger om ærekrenkelser. Dette er et tema som det kunne ha vært skrevet en egen bok og vært holdt en lang forelesningsserie om, men her holder jeg meg innenfor rammen av faget RINF 1100, hvor ærekrenkelser er en av mange begrensninger i ytringsfriheten.
Den første forelesningen er om hvilke ytringer som kan være krenkende, og den andre om når i utgangspunktet krenkende ytringer ikke pådrar ansvar. Den tredje er en meningsytring om hvorvidt det var riktig å avkriminalisere ærekrenkelser.
Slektningene etter motstandsfolk som har fått en antagelig feilaktig omtale i Marte Michelets bok “Hva visste hjemmefronten” har fått John Christian Elden til å rasle med sabelen på sine vegne. Jeg skriver “antagelig feilaktig”. Jeg er ikke historiker og har ikke gransket kildene. Jeg har ikke noe mening om det historiske, men noterer meg at Marte Michelet har beklaget en del av det som står i boken.
Jeg har tidligere trukket fram Marte Michelets bok og motboken som eksempler på hvordan ytringsfriheten fungerer og skal fungere. Vi har en ytringsfrihet som er fastslått i Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 10. En av ytringsfrihetens begrunnelser er å få fram sannhet. Dette betyr ikke en sannhet godkjent av noe sannhetsministerium, hva enten det er myndighetsoppnevnt eller selvoppnevnt. Vi står fritt til å ytre oss om det vi mener og tror er sant. Tar vi feil, får andre ta til motmæle og korrigere, slik det et gjort i motboken. Vi krever ikke at det vi mener er usant skal trekkes tilbake og strykes fra historien. Eller vi har i alle fall ikke rettslig grunnlag for et slikt krav.
Så har Siv Jensen bestemt seg for å si takk for seg i norsk politikk, i alle fall på toppnivå. Jeg iker ikke FrP og ønsker alt vondt for det partiet.
Når det er sagt. Jeg er ganske imponert over det Siv Jensen har fått til. Hun fikk en nærmest umulig oppgave da hun overtok etter partieier Carl I Hagen. Han styrte FrP som sitt eget private foretak, hva enten det gjaldt å forholde seg fritt til partiprogrammet, eller da han underslo stortingsgruppens penger og brukte det som privat reisekasse for seg selv, sin familie og sine venner. Det ville ikke være mulig for noen å få den samme posisjonen i FrP som Carl I Hagen hadde. Om det ikke var vanskelig nok i utgangspunktet, har Carl I Hagen bidratt mye til å gjøre det vanskeligere for Siv Jensen, etter at han gjorde et forsøk på å trekke seg tilbake.
Det har igjen blitt onsdag, dagen da jeg under normale omstendigheter skulle ha forelest om ytringsfrihet og medieregulering. Men i disse koronatider er det så mye som ikke er normalt, så forelesningene er digitale. Og jeg velger å gjøre forelesningene tilgjengelig for alle som måtte være interessert i emnet, ikke bare for studenter som er registrert på faget.
De forelesningene jeg legger ut denne gangen er om hatefulle og diskriminerende ytringer. Det avsluttes med en forelesning om blasfemiske ytringer.
“Igjen har blir det reist en debatt om gradsforskriften, som regulerer hvem som skal få tilby profesjonsutdanninger som medisin, tannlege, juss og psykologi — ofte kostbare utdanninger, som fører til beskyttede titler.”
Medisin, tannlege og psykologi er kostbare utdanninger. Klinisk utdanning er en del av profesjonsstudiene, hvilket betyr at man må ha tilstrekkelig klinisk kapasitet på høyt nivå, for å kunne tilby slike utdanninger. Man kunne godt ønske at også jurister som slippers løs på samfunnet burde ha en form for praktisk, klinisk erfaring, og ikke bare ha teoretiske kunnsaper. Men det er en annen diskusjon, som jeg lar ligge. Slik det er i dag, er det juridiske studiet billig — kanskje et av de billigste studiene ved universitetene. Det er et resultat av at de juridiske fakultetene har vært underfinansiert i alle fall i mange tiår.
En gruppe personer, ca 20, gjennomførte 7. mars 2020 en demonstrasjon om klimaproblemene og politikernes håndtering av disse. Gruppen tilhørte Extinction Rebellion. Det skulle være en avslappet og humørfylt demonstrasjon. Noen av demonstrantene skulle gå på ski i gatene med plakater – blant annet for å rette oppmerksomheten mot snøfattige vintre som følge av klimaendringer. Demonstrasjonen var varslet til politiet.
De holdt en appell på Universitetsplassen, det var der jeg observerte demonstrantene denne lørdagen, og tok blant annet det bildet jeg har brukt i denne saken. Gruppen bestemte seg for å fortsette turen opp Wergelandsveien og videre opp Hegdehaugsveien og Bogstadveien til Majorstuekrysset. De sendte en SMS til politiet og varlet om at de fortsatte.
Det er en ny onsdag, og tid for å publisere flere forelesninger i denne serien med videoforelesniger om ytringsfrihet og medieregulering. Vi begynner nå på hoveddelen om ytringsfrihetens grenser. Dette er innledende forelesninger, og det er en innledningsforelesning om hatefulle og diskriminerende ytringer. Først neste uke begynner vi å grave oss ned i spørsmålene.
Temaer for de forelesningene som legges ut i denne omgang er
Det kan være behov for opprydding på dette området. Men det bør ikke bygge på det man har gjort ved UiT Norges arktiske universitet.
UiT Norges arktiske universitet prøver å rydde opp i digital jungel kunne vi lese i Khrono. Det er i alle fall ikke et særlig vellykket forsøk. De er preget av en «kjekt å ha» tankegang fra UiT, hvor man vil ha det meste for sikkerhets skyld, uten særlig hensyn til ansattes interesser og rettigheter.
Det er grunn til å minne om utgangspunktet. Opphavsretten oppstår hos den eller de som står for den skapende innsatsen, altså de som utarbeider undervisningsmaterialet. Hvis andre skal overta den retten, må det skje ved avtale. Det er ikke noe et universitetsstyre ensidig kan fastsette gjennom å vedta retningslinjer. Ingen bør inngå en avtale som innebærer vederlagsfri overdragelse av rettigheter til arbeidsgiver, slik UiT legger opp til. Digital undervisning UiT prøver å rydde opp i digital jungel
Vi har kunne lese om studenten Aaron Ansuini ved Concordia University i Montreal, som til sin store forskrekkelse oppdaget at foreleseren han så på video døde 2019. Jeg falt for fristelsen til låne tittelen på Otto Nilsens dessverre altfor aktuelle sang. Didrik Søderlind skrev nylig en utmerket artikkel om konspirasjoner vi ikke ser ut til å bli kvitt. Men som Otto Nilsen sier i første vers, har han hentet tittelen fra refrenget i en trall fra det tidlig trettitall. Her er sangen fremført av nå avdøde Otto Nilsen i NRK i 1982.
Jeg har i utgangspunktet ingen problemer med at forelesere vi ser på video er døde, i alle fall så lenge de døde etter at de holdt forelesningen.
