Vi har kunne lese om studenten Aaron Ansuini ved Concordia University i Montreal, som til sin store forskrekkelse oppdaget at foreleseren han så på video døde 2019. Jeg falt for fristelsen til låne tittelen på Otto Nilsens dessverre altfor aktuelle sang. Didrik Søderlind skrev nylig en utmerket artikkel om konspirasjoner vi ikke ser ut til å bli kvitt. Men som Otto Nilsen sier i første vers, har han hentet tittelen fra refrenget i en trall fra det tidlig trettitall. Her er sangen fremført av nå avdøde Otto Nilsen i NRK i 1982.
Jeg har i utgangspunktet ingen problemer med at forelesere vi ser på video er døde, i alle fall så lenge de døde etter at de holdt forelesningen.
En av mine favoritter når det gjelder forelesninger som finnes på video, er en serie med seks forelesninger som Leonard Bernstein hadde på Harvard i 1973 om musikkens utvikling, . Her er den første av disse forelesningene.
Leonard Bernstein døde i 1990, men det gjør ikke forelesningene noe dårligere eller mer spooky. Vi ser på klærne og håret til studentene at dette er tidlig på 1970-tallet. Dette bekreftes også av at Leonard Bernstein røyker i studioet/auditoriet. Det ville han neppe ha kunnet gjøre i 2021.
I det juridiske studiet bruker vi fortsatt lærebøker skrevet av Johs Andenæs, Torstein Eckhoff, Sjur Brækhus, Peter Lødrup og Viggo Hagstrøm. Ingen av disse er lenger i live. En del av bøkene er senere oppdatert av andre, men det er ikke så forskjellig fra at andre svarer på spørsmål knyttet til en videoforelesning.
Vi blir lurt av at video er et medium som gir inntrykk av å være aktuelt og levende, mens bøker godt kan være gamle og “døde”. Det hele koker ned til at vi må være redelige i hva vi presenterer.
Jeg vet ikke om det finnes videoopptak av Johs Andenæs som foreleser. Hos NRK fant jeg ham som deltaker i et dessverre stadig aktuelt Brennpunkt-program fra 1996 om den forfeilede norske narkotikapolitikken. Den da 84 år gamle Johns Andenæs tok da klar avstand fra det han tidligere hadde stått for i narkotikapoitikken. Avdøde Nils Christie deltar også i programmet.
Om vi hadde hatt opptak av forelesninger med noen av de gamle storheter, om temaer som tiden fortsatt ikke har løpt fra, kunne de sikkert ha vært interessante for dagens studenter. Men vi kan selvsagt ikke lure studentene ved å presentere dette som nye forelesninger av nålevende professorer. Så lenge vi er ærlige om hva vi gjør og rettighetene håndteres på en ryddig måte, er det helt uproblematisk å bruke opptak av forelesninger med avdøde forelesere.