Denne kommentaren sto opprinnelig i Khrono 6. februar 2021.

Det kan være behov for opprydding på dette området. Men det bør ikke bygge på det man har gjort ved UiT Norges arktiske universitet.

UiT Norges arktiske universitet prøver å rydde opp i digital jungel kunne vi lese i Khrono. Det er i alle fall ikke et særlig vellykket forsøk. De er preget av en «kjekt å ha» tankegang fra UiT, hvor man vil ha det meste for sikkerhets skyld, uten særlig hensyn til ansattes interesser og rettigheter.

Det er grunn til å minne om utgangspunktet. Opphavsretten oppstår hos den eller de som står for den skapende innsatsen, altså de som utarbeider undervisningsmaterialet. Hvis andre skal overta den retten, må det skje ved avtale. Det er ikke noe et universitetsstyre ensidig kan fastsette gjennom å vedta retningslinjer. Ingen bør inngå en avtale som innebærer vederlagsfri overdragelse av rettigheter til arbeidsgiver, slik UiT legger opp til. Digital undervisning UiT prøver å rydde opp i digital jungel

I pkt 5.1 står det at opphaveren, altså underviseren, innestår for at han/hun har opphavsrett til digitalt undervisningsmateriale og har råderett over dette. I vanlig auditorieundervisning har vi etter åvl § 43 en ganske omfattende rett til fritt å bruke andres verk. Den bestemmelsen gir ikke rett til å publisere dette på nettet eller på andre måter. Mener UiT at de som underviser i f.eks. kunsthistorie eller musikk, ikke skal kunne bruke verkseksempler i sin undervisning, fordi de da ikke vil ha rett til å legge opptak ut på nettet?

I pkt 5.9 står det at det er underviseren som skal innhente nødvendige tillatelser dersom tredjepart har opphavsrettigheter. Dette er helt uakseptabelt. Å klarere rettigheter er ikke noe som vitenskapelig ansatte kan gjøre med venstrehånd. Det er noe som krever kunnskap og profesjonalitet. Forlag bruker ganske store ressurser på å klarere rettigheter. Hvis UiT eller andre universiteter skal legge ut opptak av undervisning, så må de også etablere det apparatet som skal til for å klarere rettighetene til det som brukes. De må også betale rettighetshaverne for dette, om nødvendig. korona-semester Flere gruer seg til å undervise digitalt. — Må bli mer kreative

I pkt 5.5 og 5.6 står det man med samtykke fra UiT kan inngå avtale med tredjepart om utgivelse, eller til å gjøre undervisningsmateriale tilgjengelig på internett. Jeg har aldri spurt UiO om samtykke til å utgi en lærebok på et uavhengig forlag, og kommer aldri til å gjøre det, heller ikke om det skulle være læremidler i digital form. I og med at bøkene allerede finnes som ebøker, er de utgitt digitalt.

Jeg har gjort mange digitale læremidler tilgjengelig for andre. Det har vært forelesningsopptak, stort sett lydopptak og noen podkastserier som ikke er forelesningsopptak. Under koronanedstengningen har jeg valgt å lage forelesningsvidoer tilpasset mediet, fremfor opptak av vanlige forelesninger eller live forelesninger Zoom eller tilsvarende. Disse er gjort tilgjengelig på semestersidene for fagene, og på YouTube for alle som måtte være interessert. Jeg har selvfølgelig ikke spurt UiO om samtykke til å gjøre dette. Det er jeg og bare jeg som har rettighetene til dette materiale, og om noen skulle kreve at jeg må ha samtykke til å publisere det, ville det vært et alvorlig inngrep i min ytringsfrihet.

Etter pkt 6.1 skal UiT ha rett til å redigere og tilpasse digitalt undervisningsmateriale. Det er helt uaktuelt å gi UiO rett til å redigere og tilpasse mine lærebøker, og på helt tilsvarende måte er det helt uakseptabelt å gi dem rett til å endre det jeg har gjort tilgjengelig i digital form. Ingen har rett til å endre dette, og den retten får de ikke uten etter særskilt avtale. Men i pkt. 5.2 er UiT så generøse at de gir opphaver rett til å oppdatere og endre sitt eget materiale. Ingen trenger noe samtykke fra arbeidsgiver for å gjøre det.

UiT forbeholder seg retten til å fjerne undervisningsmateriale. Det er som å si at de skal kunne fjerne en bok fra markedet. Det vil være et alvorlig inngrep i ytringsfriheten som ikke kan aksepteres.

Olav Torvund

Noen bestemmelser er bare intetsigende, som at UiT har rett til å gjøre noe tilgjengelig med samtykke. Ja, selvfølgelig. Hvis man samtykker, da har man samtykket og man har en avtale. Det er bare unødvendig fyllkalk å ta slikt inn i retningslinjer.

Mange har forelsket seg i Creative Commons (CC) lisenser, uten å forstå hva man beveger seg ut i. For meg er det uaktuelt å publisere noe med CC-lisens. Det står under pkt 2 i retningslinjene at CC-lisens muliggjør gratis distribusjon av opphavsrettsbeskyttet verk. Det er tøv. Jeg har gjort mye gratis tilgjengelig, og det har aldri vært og vil ikke være nødvendig med en CC-lisens for å gjøre det. Det som ligger ute på nettet vil alle kunne ha tilgang til, inntil jeg eventuelt velger å trekke det tilbake. Studenter og andre kan helt lovlig laste det ned til privat bruk, og noe mer enn det kan jeg ikke se at de skal ha behov for. UiT har til og med vært så generøse å ta inn i retningslinjene pkt 9.3 at studenter skal ha rett til å ta notater under forelesninger, noe studenter har og alltid har hatt rett til å gjøre. Debatt Det er vi som har rettighetene til digitalt undervisningsmateriale

Merking med Copyright, som er nevnt i pkt. 5.6, er i praksis jålete pynt, uten noen som helst rettslig betydning. Retten til å bruke det som er publisert digitalt er akkurat som rettigheter til det som er publisert i lærebøker.

Forelesningsmanus er i pkt 2 definert som digitalt undervisningsmateriale. Mange lærebøker har blitt utarbeidet med utgangspunkt i forelesninger, gjerne som bearbeidelser av forelesningsmanuskripter. Arbeidsgiver har ingen rettigheter til disse.

Digitale fotografier er også inkludert. Jeg tar ganske mange bilder og har et ganske omfattende billedarkiv av mine egne bilder. Mange av dem har jeg tatt med tanke på å kunne bruke dem som illustrasjoner i min undervisning. UiO har ikke og vil ikke få rettigheter til mine bilder.

I pkt 10.1 forbeholder UiT seg retten til å fjerne undervisningsmateriale, også det som er publisert på internett. Det er som å si at de skal kunne fjerne en bok fra markedet. Det vil være et alvorlig inngrep i ytringsfriheten som ikke kan aksepteres.

At opphør av arbeidsforhold ikke skal regnes som grunn til at opphaver kan kreve å fjerne undervisningsmaterialet (pkt 10.4) er heller ikke akseptabelt. Om jeg velger å la mine videoforelesninger være tilgjengelig på UiOs nettsider når jeg slutter (pensjoneres) om ikke så veldig mange år, så er det noe som jeg avgjør. Det er også jeg som avgjør om det fortsatt skal være tilgjengelig på f.eks. YouTube. politikk Vil skrote tilleggspoeng og digitalisere all utdanning

I pkt 9.4 heter det at studenter som deltar i undervisningen samtykker at lyd- og videoopptak av dem gjøre tilgjengelig. Her hiver UiT seg på slike tjenester som sier at ved å gjøre bruk av våre tjenester aksepterer du en lang rekke ganske uforståelige vilkår. Jeg tviler på at man har lov til å sette som vilkår at studenter skal måtte samtykke til dette for å kunne delta i undervisningen, og dermed utelukke studenter som ikke aksepterer dette fra undervisningen. For egen del gjør jeg mine egne forelesninger tilgjengelig. Men jeg gjør aldri opptak av kurs- og seminarundervisning som krever aktiv deltakelse fra studenter. Jeg legger ikke ut noen opptak av studenter i noen form.

Det kan være behov for opprydding på dette området. Men det bør ikke bygge på det man har gjort ved UiT.