Demonstranter som gikk på ski i Bogstadveien er frifunnet i Oslo tingrett. Jeg har gjort dommen tilgjengelig her (anonymisert).
En gruppe personer, ca 20, gjennomførte 7. mars 2020 en demonstrasjon om klimaproblemene og politikernes håndtering av disse. Gruppen tilhørte Extinction Rebellion. Det skulle være en avslappet og humørfylt demonstrasjon. Noen av demonstrantene skulle gå på ski i gatene med plakater – blant annet for å rette oppmerksomheten mot snøfattige vintre som følge av klimaendringer. Demonstrasjonen var varslet til politiet.
De holdt en appell på Universitetsplassen, det var der jeg observerte demonstrantene denne lørdagen, og tok blant annet det bildet jeg har brukt i denne saken. Gruppen bestemte seg for å fortsette turen opp Wergelandsveien og videre opp Hegdehaugsveien og Bogstadveien til Majorstuekrysset. De sendte en SMS til politiet og varlet om at de fortsatte.
Det videre hendelesforløpet er beskrevet slik i dommen:
“Et stykke oppe i Hegdehaugsveien, omtrent i krysset ved Professor Dahls gate, kom en politibil kjørende forbi, som påla hele gruppen om å fortsette demonstrasjonstoget og skituren på fortauet. Hele gruppen, bortsett fra de tre tiltalte, fortsatte deretter toget mer eller mindre på fortauet, mens de tre tiltalte fortsatte skituren langsmed fortauet i høyre kjørefelt.
Politibilen forlot stedet, men kom raskt tilbake, og politiet så da at de tre tiltalte fortsatt gikk på ski i gaten. Det endte med at de tiltalte ble pågrepet og brakt til sentralarresten. Der var de i fire timer før de ble løslatt. Samtidig fikk de forelegget i saken her, stort kr. 13000.”
Her legger jeg til for egen del: Politiet er seg selv lik, og noe av det verste man kan gjøre i deres øyne er å gjøre noe som kan hindre de for politiet så hellige bilistene. Tre personer gikk på ski i Bogstadveien, som vi kommer tilbake til på et tidspunkt med lite trafikk. Så blir de pågrepet og satt i arresten. Det er en absurd overreaksjon fra politiets side.
En av politibetjentene som sto for pågripelsen, har forklart seg slik:
“Politibetjent A har i retten forklart at han denne dagen kjørte uniformert politibil i Hegdehaugsveien/Bogstadveien sammen med politibetjent B. Da de så demonstrasjonstoget og de som gikk på ski i gaten, stoppet de bilen og påla de tiltalte å fortsette toget på fortauet. Politiet dro så fra stedet, men kom tilbake, og da så politiet at de tiltalte fortsatt gikk på ski i gaten. De to politibetjenten dyttet de tiltalte inn i en parkeringslomme, og etter noe tid endte det med at de tre tiltalte ble pågrepet og brakt til sentralarresten. Vitnet mener at skiløperne i gaten hindret trafikken og skapte fare for mulige uheldige trafikale situasjoner, samt at de tre tiltalte brøt et klart og tydelig påbud fra politiet om å gå på fortauet.”
Se hvilken alvorlig forbrytelse de hadde begått. De hadde hindret trafikken og skapt “fare for mulige uheldige trafikale situasjoner”. Dette kvalifiserte altså til pågripelse og et opphold i arresten. De tre skiløperne ble så belønnet med hvert sitt forelegg på 13 000 kr, som de ikke vedtok.
Demonstrantene filmet skituren med komplikasjoner, med sine mobiltelefoner, videoer som var fremlagt som bevis i retten. Er det noe vi har lært fra mange av Black Lives Matter situasjonene i USA og som vi blir minnet om her, så er det betydningen av å videofilme det som skjer.
Med utgangspunkt i disse videoene, beskriver retten hendelsesforløpet bl.a. alik:
“Retten oppfatter at videoen viser et forholdsvis rolig trafikkbilde med lite biltrafikk, men med – som det ofte er i Hegdehaugsveien/Bogstadveien på en lørdag formiddag – mange mennesker på fortauet og langsmed gaten. Det kan se ut til at trikken et kort øyeblikk var noe hindret av skiløperne, demonstrasjonstoget og de øvrige menneskene i Hegdehaugsveien. Demonstrasjonstoget og skiløperne er på en måte utkledd, og det hele fremstår med et avslappet og humoristisk preg.”
Saken reiser to rettslige spørsmål, som selvfølgelig henger sammen. Det første er om politiet hadde hjemmel til å stoppe demonstrasjonen og pålegge demonstrantene å gå på fortauet. Det andre er om et slikt pålegg og boten for ikke å ha etterkommet dette, er i strid med ytringsfriheten og den grunnlovsfestede retten til å demonstrere.
Politiet kan gi folk pålegg om blant annet å flytte seg. Vi kan starte med politiloven § 5, som ikke er nevnt i dommen:
“Enhver plikter straks å rette seg etter de pålegg, tegn eller øvrige signaler som politiet gir i medhold av bestemmelsene i kapittel II i denne lov.”
Vi har ikke plikt til å rette oss etter vilkårlige pålegg fra politiet. Plikten til å rette seg etter politiets pålegg er begrenset til de tilfellene hvor politiet etter bestemmelsene i lovens kap II kan gi slike pålegg. Vi kan gå til politiloven § 7 nr 1, som er anført i dommen:
§ 7.Håndhevelse av den offentlige ro og orden m.v.
Politiet kan gripe inn
1 for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser
2 for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet
3 for å avverge eller stanse lovbrudd.
Det er alternativet “for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser” som har vært anført i denne saken. Vi finner noe om hvordan denne håndhevelsen skal skje i politiloven § 6 annet ledd:
“Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.”
Om hvorvidt skituren forstyrret offentlig ro og orden, står det i dommen:
“Ut fra videoene som er avspilt i retten kan det for retten se ut til at skigåingen ikke var til særlig sjenanse for trafikken i Hegdehaugsveien denne dagen. Det hele kan minne om et russepåfunn eller et utdrikningslag eller andre hendelser som av og til finner sted en lørdag formiddag i Hegdehaugsveien/Bogstadveien. For retten kan det således kanskje være noe tvil om hvorvidt pålegget vitterlig var nødvendig og sto i forhold til situasjonens alvor. Imidlertid er det vanskelig for retten å overprøve politiets vurdering av situasjonen på stedet, og retten kan derfor vanskelig legge annet til grunn enn at politiet på stedet vurderte situasjonen dit hen at det ut fra trafikale grunner var nødvendige og i forhold til situasjonens alvor å gi pålegg om at demonstrantene skulle gå på fortauet.”
Her skulle jeg gjerne ha sett mer. Men en dommer behøver ikke standpunkt til flere rettsspørsmål enn de som er nødvendig for å avgjøre saken. Vi ser ganske ofte at politiet misbruker sin myndighet. De fleste retter seg etter politiets pålegg og gjør ikke noe mer ut av det. I Mosseveisaken, sak HR-2020–1723?A, som jeg bl,a, har kommentert her, ga politibetjenten syklisten pålegg om å velge den kronglete stien ned til vannet og opp igjen, fremfor å holde seg til trafikkreglene og sykle i kollektivfeltet. Syklisten etterkom dette pålegget. Men nå har jo Høyesterett konkludert med at det var straffbart å følge trafikkreglene, så da kunne politiet kanskje ha påberopt seg at det var for å avverge straffbart forhold.
Det bilelskende og sykkelhatende politiet har misbrukt dette flere ganger. Jeg tar med dette, hvor en person beskriver sin opplevelse av å bli tilsnakket av politiet for å sykle i kjørefeltet, og fikk pålegg om å sykle på foratuet:
“Jeg etterlyste hjemmel for å be meg sykle på fortauet. Det har ikke politiet i dette tilfellet for det var ikke noe trafikk som ble hindret. Jeg så kun politibilen i veien. Dermed kan ikke veitrafikklovens paragraf 3 brukes. Jeg ønsker alle god sykling i veibanen – når forholdene tillater det!”
Vedkommende klaget til Oslo politidistrikt, og fikk først et ganske intetsigende svar fra politiet. Jeg merket meg at det var en politioverbetjent og ikke en politijurist som svarte. I den saken anførte de vegtrafikkloven § 9, som lyder:
Ҥ 9.Trafikkregulering.
Politiet kan regulere trafikken slik forholdene i hvert enkelt tilfelle krever det, og kan herunder fravike det som er fastsatt i eller i medhold av §§ 4, 5, 6, 7 og 8. Politiet kan også som ledd i trafikkregulering helt eller delvis sperre en vegstrekning for et kortere tidsrom.
Enhver plikter straks å rette seg etter de påbud og forbud om regulering av trafikken som politiet gir muntlig, eller ved tegn, skilt, signal eller på annen måte.”
Vegtrafikkloven er utformet for at bilistene skal kunne kjøre mest mulig uhindret, og det er ingen slike plagsomme skranker for politiets myndighet som vi finner i politiloven. Hvis politiet mener at forholdene krever at syklister eller skiløpere må bort fra veien fordi de kan tenkes å begrense fremkommeligheten, og ikke minst hastigheten til de hellige bilistene, har folk bare å rette seg etter det. Denne kunne for så vidt ha vært anført både i Mosseveisaken og i denne aktuelle saken. Dette er en del av svaret som vedkommende som hadde vært frekk nok til å sykle i kjørefeltet, senere fikk fra Politiet i Oslo.
“Politiet kan regulere trafikken slik forholdene i hvert enkelt tilfelle krever det, og kan herunder fravike det som er fastsatt i eller i medhold av §§ 4, 5, 6, 7 og 8. Politiet kan også som ledd i trafikkregulering helt eller delvis sperre en vegstrekning for et kortere tidsrom.
Enhver plikter straks å rette seg etter de påbud og forbud om regulering av trafikken som politiet gir muntlig, eller ved tegn, skilt, signal eller på annen måte.”
Når det gjelder den konkrete hendelsen er det utfordrende for oss å finne ut hvilken patrulje du var i kontakt med den 7. september 2020, og således hvilke vurderinger tjenestepersonene har gjort i forkant av sin uttalelse til deg.
Det er leit å høre at du opplevde episoden som ubehagelig. Det kan jeg bare beklage.”
Politiet trenger å bli satt på plass. Men de ble ikke det i denne saken heller. Så til det som gjelder ytringsfrihet og demonstrasjonsfrihet.
Det er i praksis politiet som langt på vei avgjør saker som denne. Hvis noen får et forelegg og ikke vedtar, vil saken havne for retten som i dette tilfellet. Mange vil velge å betale forelegget for å bli ferdig med saken, selv om de ikke mener å ha gjort noe straffbart. Som bompengeaksjonist Cecilie Lyngby sa etter at hun var bøtlagt for å hindre trafikk:
“Jeg betaler boten om jeg ikke får prikk på rullebladet, men vedtar ikke straffskyld.”
Det blir ikke noen sak hvis politiet ikke reagerer og gir forelegg. Forelegg er ikke offentlige på samme måte som dommer, så det er vanskelig å få oversikt over praksis på dette området. Pålegg som folk retter seg etter uten å protestere, finnes det knapt spor etter i det hele tatt. Men holder vi oss til noe av det som har fått oppmerksomhet i media, bør man demonstrere på en måte som politiet synes er OK, for en sak som politiet sympatiserer med (eller mot noe som politiet er mot). Man bør demonstrere med bil for mest mulig fri, billig og uhindret bilkjøring. Da har man politiet på sin side, og risikerer i praksis ingen ting.
I år 2 000 blokkerte en del lastebileiere innfartsveiene til Oslo (jeg tror de også aksjonerte i Bergen, men jeg har ikke funnet noe om akkurat det). De demonstrerte for lavere dieselavgift, en sak som politiet åpenbart sympatiserer med, i motsetning til slikt som å sykle eller gå på ski i kjørefelt.
Her var det veldig god dekning for å si at lastebilsjåførene “bevisst [tiltok seg] en rolle hvor han regulerte trafikken ut fra sin kjøremåte og sine behov”, for å sitere Mosseveidommen. I Mosseveisaken var det bare uriktig tøv fra dårlige amatørpsykologer som så trafikken gjennom bilistbriller med store skylapper. Syklisten valgte bare den mest hensiktsmessige måten å sykle hjem fra jobb uten noen intensjoner om å regulere trafikk, og holdt seg til trafikkreglenes klare bokstav. I motsetning til lastebilsjåførene, som bevisst hindret trafikken. Men her kjørte aksjonistene bil, så da ble den vurdert på en helt annen måte fra politiet. Vi kunne lese dette:
“Politiet valgte å ikke gripe inn i aksjonen mandag: -Vi ser på aksjonen som en politisk ytring, og dermed er den lovlig, sier operasjonsleder Thor Thomsen til NTB.”
Folk som sykler i kjørefeltet og i kollektivfelt må ikle sin sykling et politisk buskap. Det burde være et marked for sykkeltrøyer, sykkeljakker m.m. med tekster som “Vi vil ha bedre sykkelveier” eller noe i den retningen, slik at man kan påberope seg demonstrasjons- og ytringsfriheten i tillegg til trafikkreglene.
Det holder ikke alltid å demonstrere med bil. Bompengeaksjonisten Cecilie Lyngby arrangerte en demonstrasjon hvor de hindret trafikken på E6 nordfra inn mot Oslo. Ifølge politiet skal de blant annet ha hindret en ambulanse. Hun ble først fratatt førerkortet, som hun senere fikk tilbake, og fikk et forelegg på 9 000 kr, altså 4 000 mindre enn skituristene i Bogstadveien. Hun vedtok, og det står at medaksjonistene samlet inn penger for å betale det. (Det var også en pengeinnsamling for å dekke bot og advokatkostnader for “Mosseveimannen”).
I den grad man skal stole på Dagbladet, noe jeg i stadig større grad tviler på at man skal, men ut fra det som står får man inntrykk av at politiet mener at vegtrafikkloven § 3 trumfer både ytrings- og demonstrasjonsfriheten, i alle fall så lenge man ikke kjører lastebil;
“Politifullmektig i Oslo politidistrikt, Johanna Tøn, forteller til Dagbladet at det ikke forelå dispensasjon for brudd på veitrafikkloven selv om aksjonen var varslet på forhånd.”
Ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Grunnloven (Grl) § 100 og den er også fastslått i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 10. Demonstrasjoner er ytringer og er vernet av ytringsfriheten. Men demonstrasjonsfriheten er også grunnlovsfestet i Grl § 101, og kan også utledes av EMK art 11, selv om denne ikke er like uttrykkelig på dette punktet som Grl § 101. Retten velger å bygge sin vurdering først og fremst på EMK art 11. Den nå så kjente russiske opposisjonelle Aleksey Navalnyy klarer å komme seg inn i denne saken også, så man kan si at demonstrantene i så måte er i godt selskap. Retten bygger i stor grad sine vurderinger på storkammersak fra Den europeiske menneskerettsdomstolen av 15. november 2018 fra EMD i sak Navalnyy v. Russia (Applications nos. 29580/12).
Retten (Oslo tingrett i nærværende sak) skriver:
“Ved denne vurdering ser retten først hen til at demonstrasjonen og skigåingen var fredelig («peaceful assembly», jfr. art. 11 første ledd), og til lite sjenanse for publikum. Som nevnt bar toget og skigåingen mer preg av et avslappet og humoristisk lite opptog, enn en aggressiv og plagsom demonstrasjon. Dette gjelder selv om skiløperne bar plakater om sitt klimabudskap, samt at det ikke var tvilsomt at de ønsket å vise sitt klimaengasjement.”
Dette med at de bar plakater er egentlig helt på siden her. Det følger åpenbart av ytringsfriheten at man kan bære plakater m.m. med et politisk budskap, i alle fall så lenge det ikke skjer på måter hvor man kan risikere at et Kina-kritisk budskap kan bli synlig for kinesiske statsledere og på kinesisk TV.
Om den konkrete hendelsen, skriver retten:
“Etter bevisførselen har retten vanskelig å få tak i behovet for pågripelsen, innbringelsen og boten. Bevisførselen, herunder videoene, har ikke vist at de tre skiløperne på noe vis forholdt seg kranglete, voldelige, bråkete eller på annen måte så forstyrrende at pågripelseog innbringelse i arresten fremsto som en på stedet nødvendig løsning. Under enhver omstendighet fremstår pågripelsen og innbringelsen, sammen med den senere straffereaksjon, som å gå ut over det nødvendige, jfr. Navalnyy v. Russia avsnitt 145 om at «a peaceful demonstration should not, in principle, be rendered subject to the threat of a criminal sanction and notably to deprivation of liberty».”
Videre skriver retten:
“På bakgrunn av ovennevnte, mener retten at reaksjonen art og samlede omfang – innbringelse i politiarrest i fire timer og forelegg på kr. 13 000 – ikke er et forsvarlig og forholdsmessig inngrep i de tiltaltes forsamling- og demonstrasjonsfrihet. Dette gjelder selv om det ikke er reagert mot selve demonstrasjonen, men mot å bryte politiets pålegg – konsekvensen blir den samme for demonstrantene. Retten er klar over at bøter for å bryte politiets pålegg kan ha en allmennpreventiv effekt, men dette alene kan ikke være nok i saken her. Særlig må dette gjelde der demonstrasjonen var beskjeden og fredelig og svært lite hemmende for allmenhetens ferdsel.”
Bemerkningen om allmennprevensjon kunne retten ha spart seg. Det er ikke noe poeng å skulle hindre at folk gjør bruke av sin grunnlovsfestede ytirngs- og demonstrasjonsfrihet. Man har ikke plikt til å følge politiets pålegg om å opphøre med en lovlig aktivitet. Retten oppsummerer slik:
“Sett hen til at retten ovenfor har kommet til at ileggelse av forlegget ligger i grenselandet i politiloven § 6, samt at inngrepet i demonstrasjonsfriheten synes tvilsomt i forhold til EMK art. 11, finner retten etter en totalbedømmelse av bevisbildet og rettskildene at de tiltalte må bli å frifinne.”
Man kan alltid pirke i detaljer. Men jeg synes dette er en godt begrunnet dom med et godt resultat.
Skituren i Bogstadveien gir meg flash back til julen 1986. Det var ikke meldt snø julaften eller første juledag det året. Oslo kommune valgte å permittere alle som hadde brøyteberedskap, slik at de skulle kunne feire jul. Men denne julen bommet meteorologene ganske stygt. Utpå kvelden julaften begynte snøen å lave ned, noe som fortsatte gjennom natten og på første juledag. Vi skulle spise middag i Homannsbyen første juledag, og gikk fra Frogner til Homannsbyen. Jeg husker at jeg hadde litt dårlig samvittighet for å gå på fortauet i Skovveien, for da ødela jeg skisporene. I Hegdehaugsveien var det nesten som gamle julekort, hvor folk gikk på ski på vei til juleselskap. Jeg husker særlig synet av damer på ski i langt skjørt. Men de holdt seg stort sett på fortauet, så politiet grep ikke inn den gangen.
Så vidt jeg vet, vil en ny sak om klimademonstrasjon komme opp for Oslo tingrett. Også denne gangen var det Extinction Rebellion som aksjonerte. Aksjonistene satte seg ned i krysset Frederiks gt / Karl Johans gt i Oslo, og basert på medieomtalen av saken hindret de nok trafikken i større grad enn det skituristene i Bogstadveien gjorde. Hindre trafikken for å gi uttrykk for sitt syn, det gjør man visst ikke ustraffet, med mindre man kjører lastebil.