En skitur i Bogstadveien. Føret var trått, men resultatet ble godt

Demon­stran­ter som gikk på ski i Bog­stad­vei­en er fri­fun­net i Oslo ting­rett. Jeg har gjort dom­men til­gjen­ge­lig her (ano­ny­mi­sert).

En grup­pe per­soner, ca 20, gjen­nom­før­te 7. mars 2020 en demon­stra­sjon om klima­pro­ble­me­ne og poli­ti­ker­nes hånd­te­ring av dis­se. Grup­pen til­hør­te Extinc­tion Rebel­lion. Det skul­le være en avslap­pet og humør­fylt demon­stra­sjon. Noen av demon­stran­te­ne skul­le gå på ski i gate­ne med pla­ka­ter – blant annet for å ret­te opp­merk­som­he­ten mot snø­fat­ti­ge vin­tre som føl­ge av klima­end­rin­ger. Demon­stra­sjo­nen var vars­let til politiet.

De holdt en appell på Uni­ver­si­tets­plas­sen, det var der jeg obser­ver­te demon­stran­te­ne den­ne lør­da­gen, og tok blant annet det bil­det jeg har brukt i den­ne saken. Grup­pen bestem­te seg for å fort­set­te turen opp Wer­ge­lands­vei­en og vide­re opp Hegde­haugs­vei­en og Bog­stad­vei­en til Major­stue­krys­set. De send­te en SMS til poli­ti­et og var­let om at de fortsatte.

Det vide­re hen­de­les­for­lø­pet er beskre­vet slik i dommen:

Et styk­ke oppe i Hegde­haugs­vei­en, omtrent i krys­set ved Pro­fes­sor Dahls gate, kom en politi­bil kjø­ren­de for­bi, som påla hele grup­pen om å fort­set­te demon­stra­sjons­to­get og ski­tu­ren på for­tau­et. Hele grup­pen, bort­sett fra de tre til­tal­te, fort­sat­te der­et­ter toget mer eller mind­re på for­tau­et, mens de tre til­tal­te fort­sat­te ski­tu­ren langs­med for­tau­et i høy­re kjørefelt.

Politi­bi­len for­lot ste­det, men kom raskt til­ba­ke, og poli­ti­et så da at de tre til­tal­te fort­satt gikk på ski i gaten. Det end­te med at de til­tal­te ble pågre­pet og brakt til sen­tral­ar­res­ten. Der var de i fire timer før de ble løs­latt. Sam­ti­dig fikk de fore­leg­get i saken her, stort kr. 13000.”

Her leg­ger jeg til for egen del: Poli­ti­et er seg selv lik, og noe av det ver­ste man kan gjø­re i deres øyne er å gjø­re noe som kan hind­re de for poli­ti­et så hel­li­ge bilis­te­ne. Tre per­soner gikk på ski i Bog­stad­vei­en, som vi kom­mer til­ba­ke til på et tids­punkt med lite tra­fikk. Så blir de pågre­pet og satt i arres­ten. Det er en absurd over­re­ak­sjon fra poli­ti­ets side.

En av politi­be­tjen­te­ne som sto for pågri­pel­sen, har for­klart seg slik:

Politi­be­tjent A har i ret­ten for­klart at han den­ne dagen kjør­te uni­for­mert politi­bil i Hegdehaugsveien/Bogstadveien sam­men med politi­be­tjent B. Da de så demon­stra­sjons­to­get og de som gikk på ski i gaten, stop­pet de bilen og påla de til­tal­te å fort­set­te toget på for­tau­et. Poli­ti­et dro så fra ste­det, men kom til­ba­ke, og da så poli­ti­et at de til­tal­te fort­satt gikk på ski i gaten. De to politi­be­tjen­ten dyt­tet de til­tal­te inn i en par­ke­rings­lom­me, og etter noe tid end­te det med at de tre til­tal­te ble pågre­pet og brakt til sen­tral­ar­res­ten. Vit­net mener at ski­lø­per­ne i gaten hind­ret tra­fik­ken og skap­te fare for muli­ge uhel­di­ge tra­fi­ka­le situa­sjo­ner, samt at de tre til­tal­te brøt et klart og tyde­lig påbud fra poli­ti­et om å gå på fortauet.”

Se hvil­ken alvor­lig for­bry­tel­se de had­de begått. De had­de hind­ret tra­fik­ken og skapt “fare for muli­ge uhel­di­ge tra­fi­ka­le situa­sjo­ner”. Det­te kva­li­fi­ser­te alt­så til pågri­pel­se og et opp­hold i arres­ten. De tre ski­lø­per­ne ble så beløn­net med hvert sitt fore­legg på 13 000 kr, som de ikke vedtok.

Demon­stran­te­ne fil­met ski­tu­ren med kom­pli­ka­sjo­ner, med sine mobil­te­le­fo­ner, video­er som var frem­lagt som bevis i ret­ten. Er det noe vi har lært fra man­ge av Black Lives Mat­ter situa­sjo­ne­ne i USA og som vi blir min­net om her, så er det betyd­nin­gen av å video­fil­me det som skjer.

Med utgangs­punkt i dis­se video­ene, beskri­ver ret­ten hen­del­ses­for­lø­pet bl.a. alik:

Ret­ten opp­fat­ter at video­en viser et for­holds­vis rolig tra­fikk­bil­de med lite bil­tra­fikk, men med – som det ofte er i Hegdehaugsveien/Bogstadveien på en lør­dag for­mid­dag – man­ge men­nes­ker på for­tau­et og langs­med gaten. Det kan se ut til at trik­ken et kort øye­blikk var noe hind­ret av ski­lø­per­ne, demon­stra­sjons­to­get og de øvri­ge men­nes­ke­ne i Hegde­haugs­vei­en. Demon­stra­sjons­to­get og ski­lø­per­ne er på en måte utkledd, og det hele frem­står med et avslap­pet og humo­ris­tisk preg.”

Saken rei­ser to retts­li­ge spørs­mål, som selv­føl­ge­lig hen­ger sam­men. Det førs­te er om poli­ti­et had­de hjem­mel til å stop­pe demon­stra­sjo­nen og påleg­ge demon­stran­te­ne å gå på for­tau­et. Det and­re er om et slikt pålegg og boten for ikke å ha etter­kom­met det­te, er i strid med ytrings­fri­he­ten og den grunn­lovs­fes­te­de ret­ten til å demonstrere.

Poli­ti­et kan gi folk pålegg om blant annet å flyt­te seg. Vi kan star­te med politilo­ven § 5, som ikke er nevnt i dommen:

Enhver plik­ter straks å ret­te seg etter de pålegg, tegn eller øvri­ge sig­na­ler som poli­ti­et gir i med­hold av bestem­mel­se­ne i kapit­tel II i den­ne lov.”

Vi har ikke plikt til å ret­te oss etter vil­kår­li­ge pålegg fra poli­ti­et. Plik­ten til å ret­te seg etter poli­ti­ets pålegg er begren­set til de til­fel­le­ne hvor poli­ti­et etter bestem­mel­se­ne i lovens kap II kan gi sli­ke pålegg. Vi kan gå til politilo­ven § 7 nr 1, som er anført i dommen:

§ 7.Håndhevelse av den offent­li­ge ro og orden m.v.

Poli­ti­et kan gri­pe inn
1 for å stan­se for­styr­rel­ser av den offent­li­ge ro og orden eller når omsten­dig­he­te­ne gir grunn til frykt for sli­ke for­styr­rel­ser
2 for å iva­re­ta enkelt­per­soners eller all­menn­he­tens sik­ker­het
3 for å avver­ge eller stan­se lovbrudd.

Det er alter­na­ti­vet “for å stan­se for­styr­rel­ser av den offent­li­ge ro og orden eller når omsten­dig­he­te­ne gir grunn til frykt for sli­ke for­styr­rel­ser” som har vært anført i den­ne saken. Vi fin­ner noe om hvor­dan den­ne hånd­he­vel­sen skal skje i politilo­ven § 6 annet ledd:

Poli­ti­et skal ikke ta i bruk ster­ke­re mid­ler uten at sva­ke­re mid­ler må antas util­strek­ke­li­ge eller uhen­sikts­mes­si­ge, eller uten at sli­ke for­gje­ves har vært for­søkt. De mid­ler som anven­des, må være nød­ven­di­ge og stå i for­hold til situa­sjo­nens alvor, tje­neste­hand­lin­gens for­mål og omsten­dig­he­te­ne for øvrig.”

Om hvor­vidt ski­tu­ren for­styr­ret offent­lig ro og orden, står det i dommen:

Ut fra video­ene som er avspilt i ret­ten kan det for ret­ten se ut til at ski­gå­in­gen ikke var til sær­lig sje­nan­se for tra­fik­ken i Hegde­haugs­vei­en den­ne dagen. Det hele kan min­ne om et russe­på­funn eller et utdrik­nings­lag eller and­re hen­del­ser som av og til fin­ner sted en lør­dag for­mid­dag i Hegdehaugsveien/Bogstadveien. For ret­ten kan det såle­des kan­skje være noe tvil om hvor­vidt påleg­get vit­ter­lig var nød­ven­dig og sto i for­hold til situa­sjo­nens alvor. Imid­ler­tid er det vans­ke­lig for ret­ten å over­prø­ve poli­ti­ets vur­de­ring av situa­sjo­nen på ste­det, og ret­ten kan der­for vans­ke­lig leg­ge annet til grunn enn at poli­ti­et på ste­det vur­der­te situa­sjo­nen dit hen at det ut fra tra­fi­ka­le grun­ner var nød­ven­di­ge og i for­hold til situa­sjo­nens alvor å gi pålegg om at demon­stran­te­ne skul­le gå på fortauet.”

Her skul­le jeg gjer­ne ha sett mer. Men en dom­mer behø­ver ikke stand­punkt til fle­re retts­spørs­mål enn de som er nød­ven­dig for å avgjø­re saken. Vi ser gans­ke ofte at poli­ti­et mis­bru­ker sin myn­dig­het. De fles­te ret­ter seg etter poli­ti­ets pålegg og gjør ikke noe mer ut av det. I Mosse­veis­a­ken, sak HR-2020–1723?A, som jeg bl,a, har kom­men­tert her, ga politi­be­tjen­ten syk­lis­ten pålegg om å vel­ge den krong­le­te sti­en ned til van­net og opp igjen, frem­for å hol­de seg til tra­fikk­reg­le­ne og syk­le i kol­lek­tiv­fel­tet. Syk­lis­ten etter­kom det­te påleg­get. Men nå har jo Høy­este­rett kon­klu­dert med at det var straff­bart å føl­ge tra­fikk­reg­le­ne, så da kun­ne poli­ti­et kan­skje ha påbe­ropt seg at det var for å avver­ge straff­bart forhold. 

Det bil­els­ken­de og syk­kel­ha­ten­de poli­ti­et har mis­brukt det­te fle­re gan­ger. Jeg tar med det­te, hvor en per­son beskri­ver sin opp­le­vel­se av å bli til­snak­ket av poli­ti­et for å syk­le i kjøre­fel­tet, og fikk pålegg om å syk­le på foratuet:

Jeg etter­lys­te hjem­mel for å be meg syk­le på for­tau­et. Det har ikke poli­ti­et i det­te til­fel­let for det var ikke noe tra­fikk som ble hind­ret. Jeg så kun politi­bi­len i vei­en. Der­med kan ikke vei­tra­fikk­lo­vens para­graf 3 bru­kes. Jeg øns­ker alle god syk­ling i vei­ba­nen — når for­hol­de­ne til­la­ter det!”

Ved­kom­men­de kla­get til Oslo politi­dis­trikt, og fikk først et gans­ke intet­si­gen­de svar fra poli­ti­et. Jeg mer­ket meg at det var en politi­over­be­tjent og ikke en politi­ju­rist som svar­te. I den saken anfør­te de veg­tra­fikk­lo­ven § 9, som lyder:

§ 9.Trafikkregulering.

Poli­ti­et kan regu­le­re tra­fik­ken slik for­hol­de­ne i hvert enkelt til­fel­le kre­ver det, og kan her­under fra­vi­ke det som er fast­satt i eller i med­hold av §§ 4, 5, 6, 7 og 8. Poli­ti­et kan også som ledd i tra­fikk­re­gu­le­ring helt eller del­vis sper­re en veg­strek­ning for et kor­te­re tidsrom.

Enhver plik­ter straks å ret­te seg etter de påbud og for­bud om regu­le­ring av tra­fik­ken som poli­ti­et gir munt­lig, eller ved tegn, skilt, sig­nal eller på annen måte.”

Veg­tra­fikk­lo­ven er utfor­met for at bilis­te­ne skal kun­ne kjø­re mest mulig uhind­ret, og det er ingen sli­ke plag­som­me skran­ker for poli­ti­ets myn­dig­het som vi fin­ner i politilo­ven. Hvis poli­ti­et mener at for­hol­de­ne kre­ver at syk­lis­ter eller ski­lø­pe­re må bort fra vei­en for­di de kan ten­kes å begren­se frem­kom­me­lig­he­ten, og ikke minst has­tig­he­ten til de hel­li­ge bilis­te­ne, har folk bare å ret­te seg etter det. Den­ne kun­ne for så vidt ha vært anført både i Mosse­veis­a­ken og i den­ne aktu­el­le saken. Det­te er en del av sva­ret som ved­kom­men­de som had­de vært frekk nok til å syk­le i kjøre­fel­tet, sene­re fikk fra Poli­ti­et i Oslo.

Poli­ti­et kan regu­le­re tra­fik­ken slik for­hol­de­ne i hvert enkelt til­fel­le kre­ver det, og kan her­under fra­vi­ke det som er fast­satt i eller i med­hold av §§ 4, 5, 6, 7 og 8. Poli­ti­et kan også som ledd i tra­fikk­re­gu­le­ring helt eller del­vis sper­re en veg­strek­ning for et kor­te­re tids­rom.
Enhver plik­ter straks å ret­te seg etter de påbud og for­bud om regu­le­ring av tra­fik­ken som poli­ti­et gir munt­lig, eller ved tegn, skilt, sig­nal eller på annen måte.“
Når det gjel­der den kon­kre­te hen­del­sen er det utford­ren­de for oss å fin­ne ut hvil­ken patrul­je du var i kon­takt med den 7. sep­tem­ber 2020, og såle­des hvil­ke vur­de­rin­ger tje­neste­per­sone­ne har gjort i for­kant av sin utta­lel­se til deg.
Det er leit å høre at du opp­lev­de epi­so­den som ube­ha­ge­lig. Det kan jeg bare beklage.”

Poli­ti­et tren­ger å bli satt på plass. Men de ble ikke det i den­ne saken hel­ler. Så til det som gjel­der ytrings­fri­het og demonstrasjonsfrihet. 

Det er i prak­sis poli­ti­et som langt på vei avgjør saker som den­ne. Hvis noen får et fore­legg og ikke ved­tar, vil saken hav­ne for ret­ten som i det­te til­fel­let. Man­ge vil vel­ge å beta­le fore­leg­get for å bli fer­dig med saken, selv om de ikke mener å ha gjort noe straff­bart. Som bom­penge­ak­sjo­nist Ceci­lie Lyng­by sa etter at hun var bøt­lagt for å hind­re tra­fikk:

Jeg beta­ler boten om jeg ikke får prikk på rulle­bla­det, men ved­tar ikke straffskyld.”

Det blir ikke noen sak hvis poli­ti­et ikke rea­ge­rer og gir fore­legg. Fore­legg er ikke offent­li­ge på sam­me måte som dom­mer, så det er vans­ke­lig å få over­sikt over prak­sis på det­te områ­det. Pålegg som folk ret­ter seg etter uten å pro­te­ste­re, fin­nes det kna­pt spor etter i det hele tatt. Men hol­der vi oss til noe av det som har fått opp­merk­som­het i media, bør man demon­stre­re på en måte som poli­ti­et synes er OK, for en sak som poli­ti­et sym­pa­ti­se­rer med (eller mot noe som poli­ti­et er mot). Man bør demon­stre­re med bil for mest mulig fri, bil­lig og uhind­ret bil­kjø­ring. Da har man poli­ti­et på sin side, og risi­ke­rer i prak­sis ingen ting. 

I år 2 000 blok­ker­te en del laste­bil­ei­ere inn­farts­vei­ene til Oslo (jeg tror de også aksjo­ner­te i Ber­gen, men jeg har ikke fun­net noe om akku­rat det). De demon­strer­te for lave­re die­sel­av­gift, en sak som poli­ti­et åpen­bart sym­pa­ti­se­rer med, i mot­set­ning til slikt som å syk­le eller gå på ski i kjørefelt. 

Her var det vel­dig god dek­ning for å si at laste­bil­sjå­fø­re­ne “bevisst [til­tok seg] en rol­le hvor han regu­ler­te tra­fik­ken ut fra sin kjøre­måte og sine behov”, for å site­re Mosse­veidom­men. I Mosse­veis­a­ken var det bare urik­tig tøv fra dår­li­ge ama­tør­psy­ko­lo­ger som så tra­fik­ken gjen­nom bilist­bril­ler med sto­re sky­lap­per. Syk­lis­ten valg­te bare den mest hen­sikts­mes­si­ge måten å syk­le hjem fra jobb uten noen inten­sjo­ner om å regu­le­re tra­fikk, og holdt seg til tra­fikk­reg­le­nes kla­re bok­stav. I mot­set­ning til laste­bil­sjå­fø­re­ne, som bevisst hind­ret tra­fik­ken. Men her kjør­te aksjo­nis­te­ne bil, så da ble den vur­dert på en helt annen måte fra poli­ti­et. Vi kun­ne lese det­te:

Poli­ti­et valg­te å ikke gri­pe inn i aksjo­nen man­dag: ‑Vi ser på aksjo­nen som en poli­tisk ytring, og der­med er den lov­lig, sier ope­ra­sjons­le­der Thor Thom­sen til NTB.”

Folk som syk­ler i kjøre­fel­tet og i kol­lek­tiv­felt må ikle sin syk­ling et poli­tisk buskap. Det bur­de være et mar­ked for syk­kel­trøy­er, syk­kel­jak­ker m.m. med teks­ter som “Vi vil ha bed­re syk­kel­vei­er” eller noe i den ret­nin­gen, slik at man kan påbe­ro­pe seg demon­stra­sjons- og ytrings­fri­he­ten i til­legg til trafikkreglene. 

Det hol­der ikke all­tid å demon­stre­re med bil. Bom­penge­ak­sjo­nis­ten Ceci­lie Lyng­by arran­ger­te en demon­stra­sjon hvor de hind­ret tra­fik­ken på E6 nord­fra inn mot Oslo. Iføl­ge poli­ti­et skal de blant annet ha hind­ret en ambu­lan­se. Hun ble først fra­tatt fører­kor­tet, som hun sene­re fikk til­ba­ke, og fikk et fore­legg på 9 000 kr, alt­så 4 000 mind­re enn ski­tu­ris­te­ne i Bog­stad­vei­en. Hun ved­tok, og det står at med­ak­sjo­nis­te­ne sam­let inn pen­ger for å beta­le det. (Det var også en penge­inn­sam­ling for å dek­ke bot og advo­kat­kost­na­der for “Mosse­vei­man­nen”).

I den grad man skal sto­le på Dag­bla­det, noe jeg i sta­dig stør­re grad tvi­ler på at man skal, men ut fra det som står får man inn­trykk av at poli­ti­et mener at veg­tra­fikk­lo­ven § 3 trum­fer både ytrings- og demon­stra­sjons­fri­he­ten, i alle fall så len­ge man ikke kjø­rer lastebil;

Politi­full­mek­tig i Oslo politi­dis­trikt, Johanna Tøn, for­tel­ler til Dag­bla­det at det ikke fore­lå dis­pen­sa­sjon for brudd på vei­tra­fikk­lo­ven selv om aksjo­nen var vars­let på forhånd.”

Ytrings­fri­he­ten er grunn­lovs­fes­tet i Grunn­lo­ven (Grl) § 100 og den er også fast­slått i Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) art 10. Demon­stra­sjo­ner er ytrin­ger og er ver­net av ytrings­fri­he­ten. Men demon­stra­sjons­fri­he­ten er også grunn­lovs­fes­tet i Grl § 101, og kan også utle­des av EMK art 11, selv om den­ne ikke er like uttryk­ke­lig på det­te punk­tet som Grl § 101. Ret­ten vel­ger å byg­ge sin vur­de­ring først og fremst på EMK art 11. Den nå så kjen­te rus­sis­ke oppo­si­sjo­nel­le Alek­sey Naval­nyy kla­rer å kom­me seg inn i den­ne saken også, så man kan si at demon­stran­te­ne i så måte er i godt sel­skap. Ret­ten byg­ger i stor grad sine vur­de­rin­ger på stor­kam­mer­sak fra Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­dom­sto­len av 15. novem­ber 2018 fra EMD i sak Naval­nyy v. Rus­sia (Appli­ca­tions nos. 29580/12).

Ret­ten (Oslo ting­rett i nær­væ­ren­de sak) skriver:

Ved den­ne vur­de­ring ser ret­ten først hen til at demon­stra­sjo­nen og ski­gå­in­gen var fre­de­lig («peace­ful assem­bly», jfr. art. 11 førs­te ledd), og til lite sje­nan­se for pub­li­kum. Som nevnt bar toget og ski­gå­in­gen mer preg av et avslap­pet og humo­ris­tisk lite opp­tog, enn en aggres­siv og plag­som demon­stra­sjon. Det­te gjel­der selv om ski­lø­per­ne bar pla­ka­ter om sitt klima­bud­skap, samt at det ikke var tvil­somt at de øns­ket å vise sitt klimaengasjement.”

Det­te med at de bar pla­ka­ter er egent­lig helt på siden her. Det føl­ger åpen­bart av ytrings­fri­he­ten at man kan bære pla­ka­ter m.m. med et poli­tisk bud­skap, i alle fall så len­ge det ikke skjer på måter hvor man kan risi­ke­re at et Kina-kri­tisk bud­skap kan bli syn­lig for kine­sis­ke stats­le­de­re og på kine­sisk TV.

Om den kon­kre­te hen­del­sen, skri­ver retten:

Etter bevis­før­se­len har ret­ten vans­ke­lig å få tak i beho­vet for pågri­pel­sen, inn­brin­gel­sen og boten. Bevis­før­se­len, her­under video­ene, har ikke vist at de tre ski­lø­per­ne på noe vis for­holdt seg krang­le­te, vol­de­li­ge, brå­ke­te eller på annen måte så for­styr­ren­de at pågri­pel­se­og inn­brin­gel­se i arres­ten frem­sto som en på ste­det nød­ven­dig løs­ning. Under enhver omsten­dig­het frem­står pågri­pel­sen og inn­brin­gel­sen, sam­men med den sene­re straffe­re­ak­sjon, som å gå ut over det nød­ven­di­ge, jfr. Naval­nyy v. Rus­sia avsnitt 145 om at «a peace­ful demon­stra­tion should not, in prin­cip­le, be rende­red sub­ject to the threat of a cri­mi­nal sanc­tion and notab­ly to depri­va­tion of liberty».”

Vide­re skri­ver retten:

På bak­grunn av oven­nevn­te, mener ret­ten at reak­sjo­nen art og sam­le­de omfang – inn­brin­gel­se i politi­ar­rest i fire timer og fore­legg på kr. 13 000 – ikke er et for­svar­lig og for­holds­mes­sig inn­grep i de til­tal­tes for­sam­ling- og demon­stra­sjons­fri­het. Det­te gjel­der selv om det ikke er rea­gert mot selve demon­stra­sjo­nen, men mot å bry­te poli­ti­ets pålegg – kon­se­kven­sen blir den sam­me for demon­stran­te­ne. Ret­ten er klar over at bøter for å bry­te poli­ti­ets pålegg kan ha en all­menn­pre­ven­tiv effekt, men det­te ale­ne kan ikke være nok i saken her. Sær­lig må det­te gjel­de der demon­stra­sjo­nen var beskje­den og fre­de­lig og svært lite hem­men­de for all­men­he­tens ferdsel.”

Bemerk­nin­gen om all­menn­pre­ven­sjon kun­ne ret­ten ha spart seg. Det er ikke noe poeng å skul­le hind­re at folk gjør bru­ke av sin grunn­lovs­fes­te­de ytirngs- og demon­stra­sjons­fri­het. Man har ikke plikt til å føl­ge poli­ti­ets pålegg om å opp­hø­re med en lov­lig akti­vi­tet. Ret­ten opp­sum­me­rer slik:

Sett hen til at ret­ten oven­for har kom­met til at ileg­gel­se av for­leg­get lig­ger i grense­lan­det i politilo­ven § 6, samt at inn­gre­pet i demon­stra­sjons­fri­he­ten synes tvil­somt i for­hold til EMK art. 11, fin­ner ret­ten etter en total­be­døm­mel­se av bevis­bil­det og retts­kil­de­ne at de til­tal­te må bli å frifinne.”

Man kan all­tid pir­ke i detal­jer. Men jeg synes det­te er en godt begrun­net dom med et godt resultat.

Ski­tu­ren i Bog­stad­vei­en gir meg flash back til julen 1986. Det var ikke meldt snø jul­af­ten eller førs­te jule­dag det året. Oslo kom­mu­ne valg­te å perm­it­te­re alle som had­de brøyte­be­red­skap, slik at de skul­le kun­ne fei­re jul. Men den­ne julen bom­met meteoro­lo­ge­ne gans­ke stygt. Utpå kvel­den jul­af­ten begyn­te snø­en å lave ned, noe som fort­sat­te gjen­nom nat­ten og på førs­te jule­dag. Vi skul­le spi­se mid­dag i Homanns­byen førs­te jule­dag, og gikk fra Frog­ner til Homanns­byen. Jeg hus­ker at jeg had­de litt dår­lig sam­vit­tig­het for å gå på for­tau­et i Skov­vei­en, for da øde­la jeg ski­spo­re­ne. I Hegde­haugs­vei­en var det nes­ten som gam­le jule­kort, hvor folk gikk på ski på vei til jule­sel­skap. Jeg hus­ker sær­lig synet av damer på ski i langt skjørt. Men de holdt seg stort sett på for­tau­et, så poli­ti­et grep ikke inn den gangen.

Så vidt jeg vet, vil en ny sak om klima­de­mon­stra­sjon kom­me opp for Oslo ting­rett. Også den­ne gan­gen var det Extinc­tion Rebel­lion som aksjo­ner­te. Aksjo­nis­te­ne sat­te seg ned i krys­set Fre­de­riks gt / Karl Johans gt i Oslo, og basert på medie­om­ta­len av saken hind­ret de nok tra­fik­ken i stør­re grad enn det ski­tu­ris­te­ne i Bog­stad­vei­en gjor­de. Hind­re tra­fik­ken for å gi uttrykk for sitt syn, det gjør man visst ikke ustraf­fet, med mind­re man kjø­rer lastebil.

Print Friendly, PDF & Email