Flere vil tilby juristutdanning — på tide å revurdere holdningen til bachelor / master ved Det juridiske fakultet, UiO?

I Khrono kan vi lese at fle­re uni­ver­si­te­ter “Går til kamp mot «gam­mel­dags» grads­for­skrift”. De øns­ker å til­by under­vis­ning i jus, medi­sin og psy­ko­lo­gi. Det står:

Igjen har blir det reist en debatt om grads­for­skrif­ten, som regu­le­rer hvem som skal få til­by pro­fe­sjons­ut­dan­nin­ger som medi­sin, tann­lege, juss og psy­ko­lo­gi — ofte kost­ba­re utdan­nin­ger, som fører til beskyt­te­de titler.”

Medi­sin, tann­lege og psy­ko­lo­gi er kost­ba­re utdan­nin­ger. Kli­nisk utdan­ning er en del av pro­fe­sjons­stu­die­ne, hvil­ket betyr at man må ha til­strek­ke­lig kli­nisk kapa­si­tet på høyt nivå, for å kun­ne til­by sli­ke utdan­nin­ger. Man kun­ne godt øns­ke at også juris­ter som slip­pers løs på sam­fun­net bur­de ha en form for prak­tisk, kli­nisk erfa­ring, og ikke bare ha teo­re­tis­ke kunns­a­per. Men det er en annen dis­ku­sjon, som jeg lar lig­ge. Slik det er i dag, er det juri­dis­ke stu­di­et bil­lig — kan­skje et av de bil­ligs­te stu­die­ne ved uni­ver­si­te­te­ne. Det er et resul­tat av at de juri­dis­ke fakul­te­te­ne har vært under­fi­nan­siert i alle fall i man­ge tiår. 

Så len­ge jeg kan hus­ke, har det vært desen­tral jus­un­der­vis­ning. Folke­uni­ve­ri­si­te­tet, men også and­re har til­budt under­vis­ning i juri­dis­ke fag. Så len­ge jus­stu­di­et var et åpent stu­di­um, uten noen obli­ga­to­ris­ke ele­men­ter, kun­ne alle med grunn­leg­gen­de stu­die­kom­pe­tan­se regist­re­re seg som stu­dent og gå opp til eksa­men. Jeg begyn­te mine jus­stu­di­er ved Folke­uni­ver­si­te­tet i Tele­mark, og har også under­vist på deres kurs en del gan­ger. Det sis­te pas­set meg gans­ke godt, da det betød at jeg fikk dek­ket reise­kost­na­der når jeg besøk­te mine for­eld­re, sam­ti­dig som det ga en viss ekt­ra­inn­tekt å hol­de sli­ke kurs. Da jus­stu­di­et ble luk­ket, gjor­de pri­va­tist­ord­nin­gen at det fort­satt var mulig å opp­rett­hol­de det­te tilbudet. 

Jeg har len­ge vært til­hen­ger av at Det juri­dis­ke fakul­tet bur­de dele stut­di­et inn i bachelor og mas­ter, men det har til nå ikke hatt fler­tall ved UiO. Men før eller siden må UiO kom­me res­ten av ver­den også på det­te området. 

Det er to hoved­grun­ner til at jeg mener vi bør ha en slik tode­ling. Den vik­tigs­te er stu­dent­mo­bi­li­tet. Det vil være en for­del at man kan ta en bachelor et sted, og fort­set­te med en mas­ter et annet sted. Da jeg had­de ansvar for utveks­lings­pro­gram­mer, mer­ket jeg meg at de fles­te lære­ste­der had­de bachelor som opp­taks­krav for å kun­ne kom­me inn på mas­ter­stu­di­er. Vi kun­ne argu­me­te­re for at det å være fer­dig med de tre førs­te avde­lin­ge­ne, og muli­gens et valg­fag, i prak­sis var det sam­me som en bachel­orm der vi kom i inn­grep med sam­ar­bei­den­de institusjoner. 

Det var ikke noe pro­blem for and­re uni­ver­si­te­ter som var i de sam­me nett­ver­ke­ne som oss. Det var vans­ke­li­ge­re over­for insti­tu­sjo­ner som vi ikke had­de et for­ma­li­sert sam­ar­beid med. Det avhang av hvor inter­es­ser­te de var i stu­den­ter fra Nor­ge. Jeg hus­ker at i infor­ma­sjo­nen om opp­taks­krav ved Uni­ver­sity of Mel­bour­ne sto det uttryk­ke­lig at kra­vet om bachelor ikke gjaldt for nors­ke stu­den­ter, men at de måt­te ha avlagt et nær­me­re angit­te eksamener. 

Vi mer­ket også at det ved sto­re og etter­trak­te­de insti­tu­sjo­ner var en for­mell scre­en­ing av søk­na­der før de kom til hva vi kan kal­le en reell vur­de­ring. Hvis man ikke opp­fyl­te de for­mel­le kra­ve­ne, i prak­sis en bachel­or­grad, kom ikke søk­na­de­ne vide­re. Det var i prak­sis vans­ke­lig å argu­men­te­re for at våre søke­re skul­le slip­pe gjen­nom den for­mel­le scre­en­in­gen, og skul­le kom­me til nes­te run­de. Lon­don School of Eco­no­mics var et lære­sted hvor våre stu­den­ter i prak­sis ble ute­luk­ket på den­ne måten. 

Det bør også være stør­re åpnin­ger for mobi­li­tet mel­lom lære­ste­der i Nor­ge. Man bør kun­ne ta en bachelor et sted og fort­set­te med mas­ter et annet sted. 

Den and­re hoved­grun­nen er å ha en exit­mu­lig­het før man har full­ført stu­di­et. Jeg har møtt noen stu­den­ter som etter noen år har kom­met til at det juri­dis­ke stu­di­et ikke var noe for dem. Da vil det være en for­del å kun­ne få en grad og ikke bare et avbrutt stu­di­um. Man kun­ne på det­te sta­di­et skif­te ret­ning. Hvis noen har en annen utdan­nel­se fra før, men øns­ker jus i til­legg, vil også en bachelor kun­ne frem­stå som mer over­kom­me­lig enn en master.

UIB har bachelor og mas­ter i retts­vi­ten­skap. De har også et inte­grert pro­fe­sjons­stu­di­um, og jeg har ikke over­sikt over hvor­dan dis­se spil­ler sam­men. Man kan ta en bachelor i retts­vi­ten­skap ved Uni­ver­si­te­tet i Agder, Uni­ver­si­te­tet i Stav­an­ger og Høg­sko­len i Inn­lan­det. Om jeg har for­stått det rett, er dis­se utvik­let i sam­ar­beid med UiB, slik at stu­den­ter her­fra kan fort­set­te med mas­ter ved UiB. UiO har valgt å stil­le seg uten­for dette. 

BI har et mas­ter­stu­di­um i for­ret­nings­jus og øko­no­mi. Man­ge juris­ter går ikke inn i klas­sis­ke juri­styr­ker som advo­kat eller dom­mer. For den som vil arbeid med for­ret­nings­jus i nærings­li­vet, vil kun­ne en slik mas­ter fra BI kun­ne være mer rele­vant enn en klas­sisk juri­tutan­nel­se. Man har sli­ke utdan­nel­ser også i Dan­mark og Sve­ri­ge. Kan­skje kun­ne vi også se litt inno­va­sjon i utvik­ling av stu­die­til­bud ved det ofte så vel­dig kon­ser­va­ti­ve fakul­te­tet ved UiO.

Det juri­dis­ke fakul­tet ved UiO er det størs­te juri­dis­ke lære­ste­det i Nor­ge. Ingen and­re kan til­by den sam­me fag­li­ge bred­de på et høyt nivå som vi kan i Oslo. Den mulig­he­ten det­te gir oss, bør vi utnyt­te. Vi bør kun­ne utvik­le oss mer i ret­ning av “post gra­dua­te” stu­di­er. Vi bør være åpen for å ta inn stu­den­ter på mas­ter­stu­di­et som har sin bachelor fra et ann­te lære­sted. Det er len­ge siden jeg så på detal­je­ne rundt det­te, men den gang jeg gjor­de det så det ut til at det­te vil­le være lønn­somt ut fra den finan­sie­rings­mo­del­len vi da had­de. Jeg har møtt noen inn­ven­di­ger av prak­sisk art, om opp­taks­krav og opp­taks­pro­se­dy­rer. Det enk­le sva­ret på det er at når de kla­rer det i Ber­gen, da må kun­ne kla­re det i Oslo også,

Print Friendly, PDF & Email