Intent rettslig grunnlag for å kreve at Marte Michelets bok trekkes tilbake eller for å kreve oppreisning

Slekt­nin­ge­ne etter mot­stands­folk som har fått en anta­ge­lig feil­ak­tig omta­le i Mar­te Michelets bok “Hva viss­te hjem­me­fron­ten” har fått John Chris­ti­an Elden til å ras­le med sabe­len på sine veg­ne. Jeg skri­ver “anta­ge­lig feil­ak­tig”. Jeg er ikke his­to­ri­ker og har ikke grans­ket kil­de­ne. Jeg har ikke noe mening om det his­to­ris­ke, men note­rer meg at Mar­te Michelet har bekla­get en del av det som står i boken.

Jeg har tid­li­ge­re truk­ket fram Mar­te Michelets bok og mot­bo­ken som eksemp­ler på hvor­dan ytrings­fri­he­ten fun­ge­rer og skal fun­ge­re. Vi har en ytrings­fri­het som er fast­slått i Grunn­lo­ven § 100 og Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) art 10. En av ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser er å få fram sann­het. Det­te betyr ikke en sann­het god­kjent av noe sann­hets­mi­nis­te­ri­um, hva enten det er myn­dig­hets­opp­nevnt eller selv­opp­nevnt. Vi står fritt til å ytre oss om det vi mener og tror er sant. Tar vi feil, får and­re ta til mot­mæle og kor­ri­ge­re, slik det et gjort i mot­bo­ken. Vi kre­ver ikke at det vi mener er usant skal trek­kes til­ba­ke og stry­kes fra his­to­ri­en. Eller vi har i alle fall ikke retts­lig grunn­lag for et slikt krav.

Det er et krav både i Grl § 100 og i EMK art 10 at begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten skal være fast­satt i lov. Hvis slekt­nin­ge­ne skal kun­ne vin­ne fram retts­lig må de kun­ne vise til en eller fle­re lov­be­stem­mel­ser som sier at det Mar­te Michelet og Gyl­den­dal har gjort er ulov­lig, og at det er en lov­be­stem­mel­se som gir dem rett til å kre­ve at boken trek­kes til­ba­ke. Jeg har for­søkt å fin­ne ut om det er anført noe retts­lig grunn­lag i det som er offen­lig­gjort om den­ne saken, og jeg har ikke fun­net noe. Det­te tol­ker jeg slik at John Chris­ti­an Elden ikke har anført noe retts­lig grunnlag.

To per­soner har vært nevnt, og det er deres etter­mæle som skal være kren­ket. Det er Alf T. Petter­sen og Rei­dar Lar­sen. Hvis deres ære er kren­ket, kan deres nær­mes­te etter ska­des­er­stat­nings­lo­ven § 3–6a kre­ve opp­reis­ning der­som den kren­ke­de døde mind­re enn 15 år før kren­kel­sen fant sted. Rei­dar Lar­sen døde i 1944 og Alf T. Petter­sen i 1986, så den fris­ten har løpt ut for len­ge siden. De befin­ner seg i omtrent sam­me sitau­sjon som Her­man Wat­zin­gers slekt­nin­ger etter Kon-Tiki fil­men. Per­soner som har gått over i his­to­ri­en har ikke noe vern for sin ære og sitt etter­mæle annet enn ved at noen kan bru­ke sin ytrings­fri­het til å ta til mot­mæle om de mener at det er krenket.

Det er kun de per­soner som er omtalt som even­tu­elt vil være kren­ket i retts­lig for­stand, ikke deres etter­kom­me­re som mener at fami­lie­his­to­ri­en blir skit­net til.

Å kre­ve at en bok skal trek­kes til­ba­ke vil også være et inn­grep i ytrings­fri­he­ten som kre­ver lov­hjem­mel. Noen lov­be­stem­mel­se som gir hjem­mel for et slikt krav, fin­nes ikke.

Mar­te Michelet og Gyl­den­dal kan selv­føl­ge­lig vel­ge å trek­ke boken til­ba­ke slik at den ikke len­ger vil være i salg før en even­tu­ell ny og kor­ri­gert utga­ve fin­nes. Men den boken som er utgitt er utgitt, og vil kun­ne behand­les som en hvil­ken som helst annen utgitt bok. Hvis Gyl­den­dal skul­le vel­ge å trek­ke boken til­ba­ke, vil det være noe de selv må vel­ge å gjø­re. De har ingen plikt til å gjø­re det. 

Print Friendly, PDF & Email