Slektningene etter motstandsfolk som har fått en antagelig feilaktig omtale i Marte Michelets bok “Hva visste hjemmefronten” har fått John Christian Elden til å rasle med sabelen på sine vegne. Jeg skriver “antagelig feilaktig”. Jeg er ikke historiker og har ikke gransket kildene. Jeg har ikke noe mening om det historiske, men noterer meg at Marte Michelet har beklaget en del av det som står i boken.

Jeg har tidligere trukket fram Marte Michelets bok og motboken som eksempler på hvordan ytringsfriheten fungerer og skal fungere. Vi har en ytringsfrihet som er fastslått i Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 10. En av ytringsfrihetens begrunnelser er å få fram sannhet. Dette betyr ikke en sannhet godkjent av noe sannhetsministerium, hva enten det er myndighetsoppnevnt eller selvoppnevnt. Vi står fritt til å ytre oss om det vi mener og tror er sant. Tar vi feil, får andre ta til motmæle og korrigere, slik det et gjort i motboken. Vi krever ikke at det vi mener er usant skal trekkes tilbake og strykes fra historien. Eller vi har i alle fall ikke rettslig grunnlag for et slikt krav.

Det er et krav både i Grl § 100 og i EMK art 10 at begrensninger i ytringsfriheten skal være fastsatt i lov. Hvis slektningene skal kunne vinne fram rettslig må de kunne vise til en eller flere lovbestemmelser som sier at det Marte Michelet og Gyldendal har gjort er ulovlig, og at det er en lovbestemmelse som gir dem rett til å kreve at boken trekkes tilbake. Jeg har forsøkt å finne ut om det er anført noe rettslig grunnlag i det som er offenliggjort om denne saken, og jeg har ikke funnet noe. Dette tolker jeg slik at John Christian Elden ikke har anført noe rettslig grunnlag.

To personer har vært nevnt, og det er deres ettermæle som skal være krenket. Det er Alf T. Pettersen og Reidar Larsen. Hvis deres ære er krenket, kan deres nærmeste etter skadeserstatningsloven § 3-6a kreve oppreisning dersom den krenkede døde mindre enn 15 år før krenkelsen fant sted. Reidar Larsen døde i 1944 og Alf T. Pettersen i 1986, så den fristen har løpt ut for lenge siden. De befinner seg i omtrent samme sitausjon som Herman Watzingers slektninger etter Kon-Tiki filmen. Personer som har gått over i historien har ikke noe vern for sin ære og sitt ettermæle annet enn ved at noen kan bruke sin ytringsfrihet til å ta til motmæle om de mener at det er krenket.

Det er kun de personer som er omtalt som eventuelt vil være krenket i rettslig forstand, ikke deres etterkommere som mener at familiehistorien blir skitnet til.

Å kreve at en bok skal trekkes tilbake vil også være et inngrep i ytringsfriheten som krever lovhjemmel. Noen lovbestemmelse som gir hjemmel for et slikt krav, finnes ikke.

Marte Michelet og Gyldendal kan selvfølgelig velge å trekke boken tilbake slik at den ikke lenger vil være i salg før en eventuell ny og korrigert utgave finnes. Men den boken som er utgitt er utgitt, og vil kunne behandles som en hvilken som helst annen utgitt bok. Hvis Gyldendal skulle velge å trekke boken tilbake, vil det være noe de selv må velge å gjøre. De har ingen plikt til å gjøre det.