Mer Marte Michelet: Erstatning for skade på forfedres rykte?

Er det egent­lig mulig å kre­ve erstat­ning hvis noen ska­der dine for­fed­res ryk­te? spør Aften­pos­ten. Jeg har tid­li­ge­re svart nei på det­te spørs­må­let, både i den­ne blog­gen og i Aften­pos­ten. De kren­ke­des advo­kat, John Chris­ti­an Elden sier det­te til Aften­pos­ten:

Det er et retts­lig spørs­mål om den­ne 15-års­fris­ten også avgren­ser neg­a­tivt når opp­reis­ning kan til­kjen­nes. Etter å ha gått gjen­nom retts­kil­de­ne har vi kom­met til at det­te er et spørs­mål det er mulig å pro­se­de­re for retten.”

Det er i alle fall noe de ikke bør vin­ne fram med. Retts­lig sett er det uhold­bart. Grunn­lo­ven § 100 sier at inn­skren­kin­ger i ytrings­fri­he­ten skal være fast­satt i lov. Det sam­me står i Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen art 10. Opp­reis­ning for kren­kel­se av avdøde per­soner vil uten tvil være en inn­skren­king av ytrings­fri­he­ten, og det kre­ver hjem­mel i lov. Den lov­be­stem­mel­sen vi har er ska­des­er­stat­nings­lo­ven § 3–6a, som gir hjem­mel for å kre­ve opp­reis­ning for kren­kel­ser der­som den kren­ke­de døde mind­re enn 15 år før kren­kel­sen. Noen lov­hjem­mel for å kre­ve opp­reis­ning for kren­kel­ser av per­soner som døde tid­li­ge­re enn det­te, fin­nes ikke.

I ple­nums­dom­men Rt-1997–1821 Hvit valg­al­li­an­se, sier først­vo­te­ren­de som tal­s­per­son for flertallet: 

«Det stil­les stren­ge krav til begrun­nel­sen for en begrens­ning i ytrings­fri­he­ten, og det kre­ves for­holds­mes­sig­het mel­lom inn­gre­pet og for­må­let med det­te. Unn­tak fra ytrings­fri­he­ten må under­gis en restrik­tiv fortolkning.»

Det er også inter­es­san­te utta­lel­ser i Rt-2007–404 NRK/NO­KAS-saken, avsnitt 64, som jeg ikke gjen­gir her.

En krea­tiv tol­king om at skl § 3–6a ikke kan for­stås slik at den ikke ute­luk­ker opp­reis­ning når det har gått mer enn 15 år gir Grl § 100 og EMK art 10 ikke rom for.

Jeg skrev med hen­sikt at de ikke bør vin­ne fram med et slikt krav. Man vet ald­ri hva dom­sto­le­ne kan fin­ne på. Oslo byrett avsa i 1984 en dom om ret­ten til bruk av nav­net Kon-Tiki på en data­ma­skin, TOSLO-1983–2278.

Jeg var ikke til ste­de i ret­ten. Men det sies at advo­ka­ten som repre­sen­ter­te Kon­ti­ki Data A/S var sik­ker på å vin­ne saken, og advo­ka­ten som repre­sen­ter­te Thor Hey­er­dal og Kon-Tiki Muse­et var like sik­ker på å tape. Inn­til Thor Hey­er­dahl had­de for­klart seg i ret­ten. Dom­me­ren var etter sigen­de helt star struck under den­ne for­kla­rin­gen og så på Thor Hey­er­dahl med beund­ren­de blikk. Da sies det at beg­ge advo­ka­ter inn­så at resul­ta­tet kom til å bli det mot­sat­te av hva de had­de ven­tet, noe det også ble. Det er stor grad av enig­het om at Kon-Tiki dom­men retts­lig sett er helt feil. Men dom­men ble gitt fore­gre­pet tvangs­kraft, som inne­bar at sel­ska­pet måt­te byt­te navn på sine data­ma­ski­ner selv om dom­men ikke var retts­kraf­tig, og da men­te sel­ska­pet at det vil­le være bort­kas­tet å anke saken. Da måt­te de først ha byt­tet navn med en gang, for even­tu­elt å byt­te til­ba­ke til nav­net Kon-Tiki om de skul­le vin­ne i anke­om­gan­gen. Med de omkost­nin­ge­ne det vil­le med­føre å byt­te navn to gan­ger. Kom­mer en sak mot Mar­te Michelet og Gyl­den­dal opp for en dom­mer med stor beund­ring for de gam­le krigs­hel­ter, kan resul­ta­tet bli hva som helst.

Høy­este­rett har også sett bort fra, eller kan­skje man skal si over­sett kra­vet om lov­hjem­mel i Rt-2009–1568 om bruk av et bil­de av snø­brett­kjø­re­ren Andy Finch. Her var det på det rene at den davæ­ren­de ånds­verk­lo­ven § 45c, som nå er avløst av § 104 om ret­ten til eget bil­de, ikke omfat­tet Andy Finch som usansk stats­bor­ger. Like­vel kon­klu­der­te Høy­este­rett med at han had­de krav på erstat­ning etter “almin­ne­li­ge retts­grunn­set­nin­ger”. For­hol­det til Grl § 100 og EMK art 10 er ikke nevnt i den dom­men. Men man kan håpe på at Høy­este­rett ikke gjen­tar den fei­len, om saken til slutt skul­le hav­ne der.

Jeg for­be­re­der nå en fore­les­ning om vern for avdøde per­soner i min serie med vidoefore­les­nin­ger om ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring. Eldens tol­king av skl § 3–6a i den­ne sam­men­hen­gen, had­de jeg ikke tenkt på. Så han ga meg et poeng jeg må ta opp. Men det blir ikke noen annen kon­klu­sjon enn den jeg gir uttrykk for her. 

Print Friendly, PDF & Email