Vi tenkte: Til sommeren, da … Men det gjaldt sommeren 2020. Men til høsten … Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen. Vi må stramme inn noen uker nå, slik at vi kan dra på påskeferie… Til sommeren, da … Da vil nok folk være vaksinert, så da … Så sitter vi her på hjemmekontoret og venter på vaksinen Godot.

En gang må det ta slutt på et eller annet vis. Jeg er fortsatt optimist, men i stigende grad en oppgitt optimist. Du rykker stadig fremover i køen. Men om vaksinekøen ikke blir lenger, går det mye langsommere enn vi har blitt forespeilet. Jeg er usikker på om de stadig reduserte tall for antall vaksiner som kan levers skyldes at noen har tatt vaksineprodusentenes optimistiske anslag om hva de håper å kunne levere som løfter om hva de vil levere, eller om det er vaksineprodusentene som har lovet mer enn de kan holde. Kanskje er det begge deler. Resultatet er uansett det samme. Men en dag må det ta slutt eller i alle fall være redusert så mye at vi kan vende tilbake til et noenlunde normalt liv, hva nå det måtte være.

Når det gjelder sådommer om fremtiden er vi alle like gode, eller egentlig like dårlige. Også såkalte eksperter på fremtiden har problemer med empirien, og bommer gjerne like mye som oss synsere. Her er min synsing.

Jeg tror ikke at verden kommer til å bli som før, og jeg tror vi på mange områder vil se en utvikling til det bedre. Nød lærer naken kvinne å spinne, heter det. Jeg klarer ikke å formulere det like fyndig, men nød har lært mange teknologivegrere å ta i bruk teknologi på nye måter. Videokonferanser, digitale møter, hjemmekontor, fjernarbeid, digital undervisning — “kjært” barn har mange navn. Det er ikke noe nytt. Mitt profesjonelle liv startet litt før midten av 1980-tallet. Det har i alle fall vært snakket om dette siden den gang, og teknologien har eksistert.

Continue reading Livet post-korona, om det blir noe →