Farvel, Arbeiderpartiet

16. april 2021 er en trist dag for Nor­ge og en skam­mens dag for Arbeiderpartiet. 

Jeg har all­td vært en utro vel­ger og har ald­ri vært med­lem av noe poli­tisk par­ti. Jeg er nok en slags libe­ral sen­trums­vel­ger. Jeg har stemt Arbei­der­par­ti­et ved noen valg i løpet av de åre­ne jeg har hatt stem­me­rett. Hvor man­ge, hus­ker jeg ikke. Og det er gans­ke len­ge siden sist. Men til nå har de vært med på min short list når et valg nær­mer seg. Nå er det slutt. Jeg var litt i tvil om jeg fak­tisk skul­le skri­ve Far­vel, alt­så far vel, for jeg er ikke så sik­ker på om jeg mener det akku­rat nå. Adjø betyr til Gud, og det pas­ser hel­ler ikke sær­lig godt. 

Jeg har len­ge sagt at Venst­res størs­te pro­blem er FrP. Nå har de blitt slik at Arbei­der­par­ti­ets størs­te pro­blem er SP. Jeg vil ikke ha et stekt SP i regje­ring. SP er et like stort pro­blem for AP som FrP er for Høy­re og Venstre.

Det Arbei­der­par­ti­et had­de av rygg­rad har gått helt i opp­løs­ning. Det har dege­ne­rert til et par­ti som går etter kort­sik­ti­ge popu­lis­tis­ke løs­nin­ger, i håp om å kap­re noen stem­mer — eller kank­sje i frykt for å mis­te noen. De gikk i kon­kur­ran­se med FrP om å ha en mest mulig umen­nes­ke­lig inn­vand­rings­po­li­tikk da inn­vand­ring var et hot tema. 

Av frykt for å tape stem­mer til SP har AP blitt et par­ti som er for å dre­pe rovdyr.

Bilist­par­ti­et Arbei­der­par­ti­et støt­tet utbyg­ging av mons­ter­mo­tor­vei­en E18 vest­kor­ri­do­ren, og sluk­te det fals­ke agnet om at det­te var et miljø­pro­sjekt. De gikk glade­lig med på å fjer­ne den grøn­ne gla­su­ren og kake­pyn­ten for å spa­re noen pen­ger, slik at det bare er mer bil­tra­fikk igjen. Man kan ikke ha til­lit til et par­ti som lar en per­son som Sver­re Myr­li sty­re samferdselspolitikken.

LO har vært at akse­grått driv­an­ker som har hind­ret AP å skif­te kurs i en miljø­ret­ning. Man skal ber­ge kort­sikt­ge gam­le arbeids­plas­ser frem­for å møte frem­ti­den. Gene­relt er de alt­for tet­te bån­de­ne mel­lom LO og AP en vik­tig grunn til at jeg ikke har vil­let støt­te AP. Da jeg var gans­ke ung arbei­det jeg er par år i Hydros fab­rik­ker på Her­øya. Jeg var med­lem av Norsk kje­misk indu­stri­ar­bei­der­for­bud, og da ble vi tvangs­inn­meldt i AP gjen­nom såkalt kol­lek­tivt med­lem­skap. Jeg mis­lik­te ord­nin­gen sterkt. Når jeg oven­for skri­ver at jeg ald­ri har vært med­lem av noe poli­tisk par­ti, er det alt­så ikke helt sant. På grunn av det­te var jeg fak­tisk i et par år tvangs­inn­meldt som med­lem av Arbeiderpartiet. 

At de nå gikk i alli­an­se med popu­lis­te­ne i FrP og SP for å skro­te rus­re­for­men er ikke den enes­te grun­nen til at jeg nå sier far­vel til Arbei­der­par­ti­et og fjer­ner dem fra min short list med par­ti­er det kan være mulig å stem­me på.. Men det var det­te som fkkk bege­ret til å fly­te over.

Jeg har mer­ket meg at Hege Ull­stein skri­ver at det Arbei­der­par­ti­et sa nei til en dår­lig rus­re­form, for å star­te arbei­det med en bed­re rus­re­form. Du kjen­ner det poli­tis­ke spil­let bed­re enn meg, Hege. Men det­te tror jeg ikke noe på. Jeg skal ikke påstå at jeg har satt meg vel­dig grun­dig inn i den fore­slåt­te rus­re­for­men. Det er sik­kert mye i den som kan gjø­res bed­re. Men det var nå toget gikk for det prin­si­pi­el­le spørs­må­let: Skal man straf­fes for rus­bruk eller skal man ikke straf­fes? Om det skul­le bli en regje­ring etter val­get i sep­tem­ber med AP og SP som de domi­ne­ren­de par­ti­ene, har jeg ingen tro på at SP vil gå med på å frem­me et for­slag om en ny og bed­re rus­re­form. Det er dess­uten langt fra sik­kert at de bor­ger­li­ge par­ti­ene (som egent­lig inklu­de­rer SP) vil være sær­lig kom­pro­missvil­li­ge for at AP skal kun­ne inn­kas­se­re en slik sei­er. Jeg er redd at rus­re­for­men, i en eller annen form, i prak­sis er utsatt til etter val­get 2025.

Jeg får leg­ge til at det all­tid har vært en klar for­skjell mel­lom Arbei­der­par­ti­et på riks­plan og par­ti­et i Oslo. Jeg synes at AP har gjort det bra i Oslo siden de over­tok byråds­mak­ten sam­men med SV og MDG i 2015. Ray­mond Johan­sen gjør en utmer­ket jobb for byen som byråds­le­der, og jeg har stor sans for poli­ti­ke­re som blant and­re Andreas Hal­se og Kamzy Guna­rat­nam. Her slip­per vi også å pla­ges med Senterpartiet.

Jeg syn­tes at Jonas Gahr Stø­re var en utmer­ket uten­riks­mi­nis­ter, den bes­te i den peri­oden jeg har fulgt med i poli­tik­ken. Han impo­ner­te ikke like mye som helse­mi­nis­ter. En av mine ven­ner som er nær­me­re poli­tik­ken enn hva jeg er, sa det slik etter val­get i 2017: Jonas Gahr Stø­re vil­le vært en vel­dig god stats­mi­nis­ter, men han var/er en dår­lig stats­mi­nis­terkan­di­dat. Jeg var i alle fall enig den gan­gen. Jeg liker poli­ti­ke­re som er reflek­ter­te og som ikke bare utta­ler seg i tab­lo­i­de over­skrif­ter og gjen­tar sine tale­punk­ter. Men man får dess­ver­re ikke så man­ge stem­mer på den måten. 

Jonas Gahr Stø­re har tak­let rol­len som oppo­si­sjons­po­li­ti­ker gans­ke dår­lig. Han har opp­trådt for for­svar­lig i den rol­len, og det er ikke slik en oppo­si­sjon­le­der som har ambi­sjo­ner om å vin­ne nes­te valg opptrer.

Jeg øns­ker et regje­rings­skif­te. Jeg vil langt hel­ler ha Jonas Gahr Stø­re enn Tryg­ve Slags­vold Ved­um som stats­mi­nis­ter. De vel­ger­ne Arbei­der­par­ti­et taper på den­ne saken, taper de nep­pe til Sen­ter­par­ti­et. Per i dag håper jeg på et svek­ket Arbei­der­par­ti med et enda mer svek­ket Sen­ter­par­ti ved val­get i sep­tem­ber. Jeg håper at SV og MDG til sam­men blir stør­re enn SP, slik at det ikke blir noe av SP-drøm­men om å kun­ne lage en fler­talls­r­gje­ring bare med AP

Venst­re kan kan­skje få noen nye vel­ge­re etter det­te. Men her vil jeg nok ten­ke mer som kol­le­ga og Venstre­po­li­ti­ker Sofie A. E. Høge­støl skri­ver på Twit­ter:

Noen prøv­de å trøs­te meg med at det­te blir en god valg­kamp­sak for Venst­re. Men det gjor­de meg bare enda tris­te­re. Jeg vil ikke at det­te skal være en valg­kamp­sak, at rus­av­hen­gi­ges skjeb­ne skal bli valg­kamp­re­to­rikk. Jeg vil­le ha et bredt poli­tisk fler­tall bak en rusreform.”

Jeg har lært meg at man ald­ri med skrå­sik­ker­het skal si hva man ald­ri kom­mer til å gjø­re. Kan­skje blir Jonas Gahr Stø­re den stats­mi­nis­te­ren jeg en gang trodde/håpet han kun­ne bli, og da kan jeg nok ta mitt stand­punkt opp til ny vur­de­ring før val­get i 2025. Men da må han leve­re først. 

Print Friendly, PDF & Email