I vini del Giro d’Italia 2021. 21. etappe: Senago – Milano TISSOT ITT

Egan Bernal holdt unna godt nok til at ledelsen bør være betrggende. To minutter, eller 1.59 om man skal være pirkete, bør være betryggende på en 30 km tempo, om det ikke skje noen uhell. Tobias Foss må ta igjen over fire minutter for å avansere, og har ca seks minutter å gå på til Dan Martin på plassen bak, så om det ikke skjer noen uhell, bør han beholde sin 9. plass, den beste norske plasseringen i Giro d’Italia noen gang.

Det har blitt en tradisjon at Giro s’Italia avsluttes med en temppetappe, som regel inn til Milano. Forsøket med å legge avslutningen til Roma i 2018 var ikke særlig vellykket. Det ble for risikabelt med flere runder i de trange og stedvis bratte gatene i Roma. Når rittet avsluttes med en tempoetappe, betyr det at det ikke er avgjort før siste etappe, slik at siste etappe nærmest er en ren parade, som i Tour de France. Det skiller ca 1.45 mellom fjerde og åttendeplass, så mellom disse kan det nok blit noen endringer.

Etappen starter i et av forstedene og ender i sentrum av Milano, på plassen foran Duomo. Vi finner ikke noe vin produsert i byen Milano, eller jeg har i alle fall ikke klart å finne noen slik vin. Vi holder oss til det som har blitt en tradisjon: Vi velger en flaske av Italias beste musserende vin, Franciacorta. Decanter har kalt Franciacorta “one of Italy’s best kept sparkling wine secrets”.  Franciacorta står bare tibake for champagne. Når det er sagt: Det finnes varierende kvaliteter av champagne. Jeg kjenner ikke noen franciacorta som kan måle seg med den beste champagnen, men så har jeg nok heller ikke brukt like mye tid og penger på franciacorta som jeg har gjort på champagne.

Franciacorta fikk DOCG-status i 1995. Som champagne er en musserende vin laget i Champagne etter reglene som gjelder for denne, er franciacorta en musserende vin laet i Franciacorta, etter reglene som gjelder for denne. Franciacorta lages av druene Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Blanc. Den lages med tradisjonell metode, som champagne. Den stille vinen lagres, ofte lenge, “sur lie”, altså på gjærrestene, før den blandes, tilsettes most og gjærer for andre gang på flaske.

Franciacorta er en ganske dyr vin. Slik må det bli når man skal ha druer av god kvalitet, en lang og komplisert produksjonsprosess og lang lagring. Vinmonopolet har franciacorta fra 250 kr og oppover. Faktisk kan man for tiden få champagne til lavere pris, men dette er champagner som jeg ikke kjenner og som jeg derfor ikke mener noe om.

Det er fem kvalitetsklasser av franciacorta.

Franciacorta NV, non vintage. Standard cuvé, uten årgangsangivelse. Den må ha ligget minst 18 måneder på gjærrestene, og kan ikke slippes på markedet før minst 25 måneder etter høsting.

Franciacorta Satèn. Dette er en blanc de blanc, laget med minst 50% Chardonnay, og inntil 50% Pinot Blanc. Den har lavere trykk enn det som er vanlig, 5 atmosfærer i motsetning til 6. Den må lagres minst 24 måneder på gjærrestene.

Franciacorta Rosé. Som navnet sier, en rosé. Den skal inneholde minst 25% Pinot Noir, og lagres i minst 24 måneder på gjærrestene. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på produksjonsprosessen her. Vanigvis lages rosé musserende vin ved at man først lager en hvit vin, som så tilsettes litt rødvin. Noen få lages som rosévin, altså ved at drueskallet fra sorte/røde druer får være med i gjæringsprosessen en kort stund. Jeg synes rosé musserende vin laget på den siste måten er best. Men Giro d’Italias farte er rosa, og da synes jeg en rosé franciacorta er den rette vinen for finalen.

Millesimato, eller årgangsfranciacorta. Den lages bare av viner fra et enkelt år. Den skal lagres minst 30 måneder på gjærrestene, og kan ikke sippes på markedet før 37 måneder etter høsting.

Riserva. Denne må lagres minst 60 måneder på gjærrestene, og er det ypperste franciacorta kan by på.

Nå er det bare fire uker til Tour de France starter, denne gangen med øl og cider i Bretagne. Vi ses da.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2021. 20. etappe: Verbania – Valle Spluga – Alpe Motta

Igjen fikk vi se at Egan Bernal ikke er uslåelig, og det ble en ny seier til Simon Yates. Spørsmålet nå er om han klarer å holde ledelsen i dag, og om den vil være tilstrekkelig til å holde unna på søndagens tempoetappe. Tobias Foss syklet inn til en fin 9. plass, og holder niendeplassen i sammendraget.

I dag skal rytterne en tur innom Sveits. Det er siste sjanse for fjellgeitene. Men siden det gjenstår en tempoetappe i morgen, kan mye fortsatt endre seg. Hvis man skal vinne en grand tour må man helst være god både til å klatre og på tempoetapper. Det er på slik etapper kan kan vinne eller tape såpass med tid at det gir seg utslag i sammendraget.

Den første delen av etappen går langs innsjøen Lago Maggiore, som er den vestligste av de tre store prealpine innsjøer i Europa, og den neststørste etter Gardasjøen. Den ligger ikke veldig høyt, 191 moh, og slike innsjøer virker stabilisrende på klimaet. Klimaet beskrives som mildt, og det vokser eksotisk planter i områdene langs innsjøen.

Hvis vi reiser mot nordvest fra dagens startby (etappen går mot nordøst) kan vi finne vin i Osslonaedalen. Området DOC valli Ossolande ligger rundt byen Domodosola. Området fikk DOC-klassifisering i 2009. Som i andre alpeområder har noen villet revitalisere en nærmest utdøende vintradisjon. I Italiensk vin nevnes Cantine Garonne som en av pionerene. Det meste av vinen lages av nebbiolo (som her kalles prünent), men de lager også vin av merlot og chardonnay, og viner som beskrives som blandingsviner av piemontesorter. Jeg finner ikke vin herfra i Vinmonopolets lister. Jeg vil anta at den er vanskelig å finne utenfor produksjonsområdet.

Vi kommer så inn i det sveitsike kantonet Ticono, som er det eneste kantonet i Sveits hvor italiensk er det dominerende spårket. Det produseres noe vin langs den sveitsiske kysten av Lago Maggiore. Jeg finner litt informasjon om produksjon av merlot-baserte viner i området rundt Ascona og Locarno, og inn dalen mot Roveredo det klartingen opp i fjellene starter. Det produseres en del vin i Sveits. Jeg drikker sveitsisk vin når jeg er i Sveits, men kan ikke huske å ha drukket vin fra dette området, hvor jeg heller ikke har vært. Jeg har til nå ikke drukket noe sveitisk vin som har imponert meg. Som det meste som kommer fra Sveits er vinen dyr, også om man kjøper den i Sveits, og generelt overpriset i forhold til kvaliteten.

Tilfeldighetene ville at jeg så en dokumentar på NRK sist mandag, med et eldre ektepar som reiser på kanaler. Denne gangen gikk turen fra Locarno, ned Lago Maggiore og videre gjennom en kanal til Milano, som ifølge dem er Europas eldste kanal. De var innom steinbruddet i Candoglia, kjent for sin rosa marmor. Marmor herfra ble brukt til å bygge katedralen Duomo i Milano. Det er foran denne giroen ender søndag. Vi kan være oppgitt over at en del byggeprosjekter tar lang tid. Men her holdt de på i 600 år, og de trenger stadig ny marmor til vedlikeholdet. Marmoren ble transportert på kanalen til Milano. Det var også mye annet interessant om dette området, blant annet om det som ble beskrevet som den første hippie-kolonien og stedet for veganere, Monte Verità, fra tiden rundt år 1900. De som vil vite mer, får se programmet.

Jeg la merke til at det så ut til å være fine sykkelveier langs kanalene til Milano. I gamle dager ble båtene på kanalene gjerne trukket av hester på land. Derfor er det gjerne serviceveier langs kanalene, ofte på begge sider. Mange av disse er nå bygget om til sykkelveier. Jeg har syklet på en del slike veier langs kanaler i Europa.

Tilbake til sveitsisk vin. Da jeg gransket kartene litt mer nøye, oppdaget jeg at det ikke er så langt herfra til vinormåder i Sveits som jeg har smakt viner fra, Hvis vi følger E62 videre fra Domodosola, kommer vi ned i dalen Wallis, som dene heter på tysk. Vi kommer til stedet Brig, litt lenger nede i dalen kommer vi til Visp, og tar vi av derfra opp i fjellene kommer vil til Vispenterminen, som hevder å ha Europas høyestliggende vinmarker. Det er ikke helt sant, men De sveitsiske alper er ikke området hvor man venter å finne vinmarker opptil 1150 moh. Jeg besøkte stedet da jeg syklet langs Rhônen i 2016. Fortsetter vi enda lenger nedover dalen, kommer vi til byen Sierre, og dette er språkgrensen mellom den tyskspråklige og fransksråklige delen av Sveits (Romandie). Nedenfor Sierre heter dalen Valais. Språkgrensen er overraskende skarp. Men det skal jeg ikke forfølge videre. Vi må tilbake til sykkeletappen.

Etappen slutter på en topp i Lombardia, Alpe Motta, 1727 moh. Der er det ikke noe vin å finne, i alle fall ikke vin som er produsert lokalt.

Om jeg går noen tiår tilbake, sannsynligvis tilbake til 1960-tallet, husker jeg noen artikler om grenseområdene mellom Italia og Sveits. Den ene var om det håpløse italienske postvesenet, og handlet om bedrfter som hver dag sendte kurér fra Nord-Italia til Sveits, for å postlegge all utenlandsposten der. Videre leste jeg en artikkel om smugling av sigaretter fra Sveits til Italia, hvor italienske tollere jaktet på smuglerne, mens sveitsiske tollere gjerne ønsket dem god tur. Jeg håper og tror at det italienske postvesenet har blitt bedre enn det var den gangen, skjønt postvesenet har blitt dårligere i det meste av i alle fall den vestlige verden, etter at man stort sett sluttet å sende brev, og den lønnsomme delen av virksomheten har blitt utsatt for konkurranse (mens posten sitter igjen med plikten til å levere post i spredtbygde områder med lite volum og dårlig lønnsomhet). Hvordan markedet for smugling er mellom de to landenen, vet jeg ikke.

I morgen er det finale. Da skal det hele avgjøres.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2021. 19. etappe: Abbiategrasso – Alpe di Mera (Valsesia)

Det var ingen overraskelse av det ble bruddsiere i går. Det var en typisk etappe for slikt, og når de fleste lagene hadde folk i bruddet, var ingen særlig motivert for å kjøre det inn. Slike tidsdifferanser får meg til å tenke på Tour de France i 2006, da den antatt ufarlige Óscar Pereiro Sío fikk omtrent 30 minutters ledelse på en etappe, sammen med Jens Voigt, og Óscar Pereiro Sío fikk gul trøye. Han vekslet med Floyd Landis om å ha den gule trøyen, inntil Flody Landis ble tatt for doping og utestengt, og da var det ingen som klarte å kjøre inne Óscar Pereiro Sío, slik at vant Tour de France det året. Sammenlagtfavorittene er ikke truet av utbrytere i årets Giro. Men 23 minutter og 30 sekunder er mye.

Igjen er det fjell, med målgang på toppen av en førstekategori stigning. På grunn av den tragiske taubaneulykken for en uke siden, er etappen lagt om. Den skulle ha gått over Mottarone, steden denne taubanen går til. Denne og Colam di Varallo er droppet og erstattet av andre, ikke fullt så harde fjell.

Det er på disse tre siste etappene folk må angripe Egan Bernal, og se om de kan vinne mer tid. Om jeg har forstått det rett, er ikke Bernal en veldig sterk temporytter, og vil normalt trenge noe å gå på før den avsluttende tempoetappen. Tobias Foss er sterk på tempo, noe han viste med sin tredjeplass på åpningsetappen. Så vi kan håpe at han kan klare å klatre ytterligere noen plasseringer fra sin niende plass.

Etappen starter i Lombardia, men det tar ikke lang tid før vi er over i Piemonte. Men vi er lenger nord i Piemonte enn vi var under de tre første etappene. Vi skal inn i del delen som kalles Alto-Piemonte, som betyr den høyere delen av Piemonte.

Som vanlig på etapper som denne, må vi bunkre langs den første delen av etappen. Det er to ganske store klassifiserte områder. På østsiden av elven Sesia finner vi DOC Colline Novaresi og på vestsiden DOC Coste della Sesia. Det er klassifiserte områder som ble opprettet på 1990-tallet, med mindre restriktive regler enn de som gjelder innenfor de mindre vinområdene i distriktet. Dette gir mulighet til å benytte flere druetyper og til å blande druer fra ulike områder innenfor den store klassifikasjonen. Dette har blitt populært, og mange produserer nå vin innenfor disse klassifiseringene. Vi holder oss stort set på østsiden av Sesia, så det er Colline Novaresi som er mest interessant denne gangen.

Innenfor Colline Novaresi finner vi flere mindre klassifiserte områder. Det første vi kommer til er DOC Fara, som er et lite område og ut fra beskrivelsene ikke det mest interesseante i denne delen av Piemonte. Her er det tillat å bruke mer uva rara (maks 40%) enn nebbiolo (30-50%) i vinen. Vespolina skal utgjøre 10-30%.

Vi fortsetter, og kommer til det lille området DOC Sizzano. Sizzano skal inneholde 40-60% nebbiolo, og 15-40% vespolina, som her er obligatorisk Uva rara kan også benyttes. Jeg må medgi at jeg ikke kjenner Fara og Sizzano-viner annet enn av omtale.

Det neste området er det verdt å stoppe ved: DOCG Ghemme. Går vi et par hundre år tilbake var nebbiolo-baserte viner herfra og fra nabodistriktet på andre siden av elven DOCG Gattinara, mer ettertraktet enn de i dag mer berømte nebbiolo-vinene fra Langhe: Barolo og Barbaresco. Gattinara er kupert, Ghemme er flatere, og jordsmonnet er ulikt. Viner fra Ghemme er ofte litt bløtere enn de fra Ghemme og vinene fra Langhe. Viner fra Ghemme og Gattinara kan være gode kjøp om man vil ha en god nebbiolo til litt lavere pris enn Barolo og Barbaresco. Man betaler alltid litt ekstra for navnet hvis man vil ha berømtheter. Men mange har begynt å oppdage kvaliteten i viner fra dette område, noe som begynner å reflekteres i prisene.

Når vi fortsetter videre nordover, kommer vi inn i DOC Boca. Det er et lite område i naturreservatet Monte Fènera. Vinmarkene ligger høyt, ca 500 moh, og det er et av de kjøligste områdene i Alto Piemonte. Vinene skal inneholde 70-90% nebbiolo, blandet med vespolina og eventuelt croatina. Også dette er en vin som er ukjent for meg. I Italiensk vin beskrives den som en vin med fin bouquet og at det kan bli en av de mest elegante og burgunderlignende vinene fra Alto Piemonte. Det ser ut til å være en vin det kan være verdt å lete etter. Vinmonopolet har fire Boca-viner, som ikke akkurat er rimelige. De koster fra ca 470 til 550 kroner per flaske.

Herfra fortsetter vi inn i fjellene, og der er det ikke mer vin å hente.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2021. 18. etappe: Rovereto – Stradella

Så fikk vi s visse svakhetstegn fra Egan Bernal. Skjønt svakthet og svakhet, men i går var andre enda sterkere. Egan Bernal har i alle fall vist at han ikke er uovervinnelig i årets Giro. Men ledelsen virker fortsatt betryggende, forutsatt at han ikke fortsetter å tape tid til sine nærmeste konkurrenter. Men noen kan bli inspirert av gårsdagens etappe og angripe. Tobias Foss kom på 11. plass, og ligger fortsatt som nr 9 i sammendraget.

Dagens etappe er lang (231 km) og stort sett flat. Dette er spurternes siste sjanse. Den har noen “humper” mot slutten. De har blitt betegnet som “murer”, altså ganske bratte, men korte bakker. Det gjør at dette neppe er en favorittetappe for spurterne. Jeg vil tro at noen vil prøve å gå i brudd mot slutten, i håp om å få et forsprang til mål. Spurtlagene vil prøve å hindre at de får gå, mens sammenlagtlagene ikke kommer til å bry seg. Igjen ser jeg for meg at det kan være en etappe for Peter Sagan.

Etappen starter i Veneto og fortsetter i Lombardia. Jeg er litt usikker på om vi er innom området for Valpoliclla, men der var vi på 13. etappe, så vi sykler forbi den vinen denne gangen. Litt lenger vest, langs Gardasjøen er vi i området Bardolino. Gardasjøen er et stort varmemagasin, som virker stabilisrende på klimaet: Mindre varmt om sommeren, og mindre kaldt om vinteren. Vi har DOC Bardolino og DOCG Bardolino Superiore (som inkluderer Classico-området). Bardolino er, som valpolicella, en blandingsvin laget i hovedsak av druene corvina, corvinone, rondinella og molinara. Det er nå også tillatt å bruke cabernet sauvignon og merlot, maks 10% av hver. Sammenlignet med Valpolicella er Bardolino gjerne lettere og har mindre syre. Den egner seg ikke for lagring, og bør drikkes ung.

Omtrent 1/3 av produksjonen er en rosato, altså rosévin, Bardolino Chiaretto.

Litt syd for og delvis overlappende med Bardolino, finner vi DOC Custoza. Det er et hvitvinsområde, og vinene selges ofte som Bianco di Custoza. Det er ni tillatte druetyper, og vinene kan variere mye, fra ganske nøytrale til å være blant de beste hvitvinene fra Veneto.

I sydenden av Gardasjøen ligger de delvis overlappende områdene DOC Lugana og DOC San Martino della Battaglia. Dette er områder som dels ligger i Veneto, dels i Lombardia. Begge er hvitvinsområder. DOC Lugana lages av druen turbiana, som tidligere ble kalt trebbiano de lugana. DOC San martino della Battaglia lages av friulano. Som navnet antyder, er friulano en drue fra Friuli. Men jeg lot være å omtale den da vi var der.

Vi burde kanskje ha sagt mer om druen Friulano da vi var i Friuli. Tidligere ble viner laget av denne druen i Friuli kalt Tocai fruilano eller bare Tocai. Etter de opprinnelige planene skulle Giro d’Italia 2020 ha startet med tre etapper i Ungarn, og jeg hadde forberedt tre etapper med omtale av ungarsk vin. Ungarns vinmessige stolthet er deres Tokajer. Da Ungarn og Slovakia ble medlemer i EU i 2007, bestemte EU at bare Ungarn og Slovakia kunne bruke tokai/tocai/tokaji som geografisk betegnelsen for viner. Italia protesterte, men deres protest ble ikk etatt til følge. Det offisielle druenavnet er fortsatt Tocai Fruilano, I Friuli gikk man over til å kalle vinen Friulano. I Veneto og Lombardia kaller man den Tai.

Den første mellomsprinten er i Cremona. Vi er syd i Lombardia, nær grensen til Emilia-Romagna. Vinmessig er det ikke et veldig spennende område. Men Cremona har mye annet spennende å by på.

Det er her de moderne instrumentene i fiolinfamilien ble perfeksjonert. Dette er stedet for kjente fiolinbyggere som Amati, Stradivari og Guarneri, som har satt standarden som alle fiolinbyggere strever etter. Fiolinfamiien er fiolin, bratch og cello. Dette er instrumenter som har relativt like klan gjennom hele registeret fra dyp bass til veldig høy sopran. De kan spille både sterkt og svakt gjennom hele registeret, og har stor uttrykksfullhet — i hendene på en som behersker instrumentet. De er hva man kan kalle grunnmuren i orkestre, noe som sikkert også har sammenheng med at de er de eldste instrumentene i orkestrene. Blåseinstrumenter hadde den i denne sammenhengen store ulempen at de ikke kunne stemmes, og fungerte dårlig sammen med de andre instrumentene. De ble i den første tiden ble blåseinstrumneter brukt til spesielle effekter, men bidro egentlig ikke til musikken. Men det er en annen historie.

I Cremona er det et museum med instrumenter laget av byens store fiolinmakere. En fiolin og tilsvarende er levende instrumenter, og de må heldigvis spilles for å holdes i live. Det gjør at slike instrumenter ikke er godt egnet som investeringsobjekter som bare låses inn i en bankboks eller stilles ut for å vises fram som en kunstgjenstand og et investeringsobjekt. I Cremona er det en fiolinist hvis jobb det er å spille på alle instrumentene i museet hver dag. For en fiolinist som ikke er helt i toppdivisjonen må det være en fin jobb å kunne spille på så mange flotte instrumenter.

Det er ikke mange musikere som har råd til å kjøpe slike instrumenter til de priser de omsettes for. Om min hukommelse stemmer, sa Truls Mørk en gang at han fikk tilbud om å kjøpe en Stracivarius cello, til den nette sum av ca 45 mill. Han sa han skulle sjekke bankkontoen, men tvilte på at det var dekning. Andre hadde dekning på konto, f.eks. Christen Sveaas, som kjøpte celloen og stilte den til Truls Mørks disposisjon. Så Truls Mørk fikk på et vis sin Stradivarius, selv om han ikke kunne kjøpe den og ikke eier den selv. Heldigvis finnes det stiftelser som kjøper slike instrumenter, og stiller dem til disposisjon for talentfulle musikere. I Norge investerer Dextra Musica, et datterselskap av Sparebankstiftelsen DNB i instrumenter på denne måten. De har kjøpt instrumenter som de har stilt til disposisjon for talentfulle norske musikere. Slik får fremragende musikere tilgang til instrumenter de aldri ville hatt råd til å kjøpe selv, og instrumentene blir spilt av noen av de beste musikerne, til glede for konsertpublikum.

Det har vært spekulert mye i hva som gjør disse instrumentene så fremragende. Jeg har tro på det enkle: Gode materialer og fremragende håndverk, omtrent som når man skal lage god vin. Det nytter ikke å lage en mal og bygge toppfioliner ved å følge denne oppskriften. Fiolinbyggeren må forstå hva som må gjøres med akkurat dette trestykket for at det skal bli en god fiolin. Tre er et levende materiale, også etter at det er “dødt”. Et instrument uvikler seg når det blir spilt. En av mine musikervenner fikk omtrent følgende kommentar til sin nyervervede kontrabass, fra en av våre fremste bassister: Det blir sikkert et godt instrument om 100 år.

Selv om en fiolin ikke utsetter for mekanisk slitasje på samme måte som mekanikken i et piano, utsettes det for en slitasje ved at kroppen vibrerer når man spiller på det. Instrumentene varer ikke evig. Det meste, bortsett fra selve kroppen, er gjerne skiftet ut på slike instrumenter. Man har en ny og lenger hals tilpasset moderne spilleteknikk, annen type stol som strengene hviler mot, osv. På Stradivaris tid var fiolinene utstyrt med tarmstrenger. I dag bruker man stålstrenger, som utsetter instrumentene for en større belastning.

Avslutningen på dagens etappe er i omådet nær byen Pavia. Vinområdet Oltrepo Pavese ligger sydøst for Pavia, ved foten av Appenninene. Hvis jeg leser kartene rett, er det dette området vi skal inn i. Her finner vi DOCG Oltrepo Pavese Meotodo Classico, hvor det lages musserende vin på tradisjonelt vis. Dette omtales som et område med et stort potensiale, men jeg må bare innrømme at jeg ikke kjenner denne vinen. Det er nå definert 12 vintyper som kan produseres innenfor Oltrepo Pavese, og jeg har ikke oversikten over alle. Jeg merker meg de røde vinen Sangue de Giuda (Judas’ blod), som ofte er søtlig og lett perlende. Skal man vurdere ut fra blodmat (som jeg ikke er noe glad i), har blod en søtlig smak. I en perlende utgave, da må man kunne si at det bruser i blodet. Når det særlig bruste i Judas’ blod, skal jeg ikke spekulere i.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2021. 17. etappe: Canazei – Sega di Ala

Jeg må visst bite i meg det jeg skrev om Ineos og Egan Bernal på mandag. Det var flott sykling og en flott seier i griseværet. Dessverre fikk vi ikke se så mye av det som skjedde, pga drålig TV-dekning. Tobias Foss holder sin 9. plass. Kanskje kan han slå Dag Erik Pedersen som kom på 10. plass i 1984. Den store taperen mandag var Remco Evenepoel. Om jeg oppfattet det rett, sa lagledelsen at de ville ta ham ut av rittet hvis han tapte mer enn to minutter til Bernal på Zoncolan. Da tapte han ca 1.30. I går tapte han 24 minutter. Riktignok sier de til CyclingWeekly at de vil se på årets Giro som “a learning experience”. Vi får se om han stiller til start.

Det blir spennende å se hvor mange som stiller til start på denne første etappen etter den andre hviledagen. Det starter nedover de første ca 40 km, så går det litt oppover og litt ned igjen før første kategoriserte stigning, en tredjekategori. Det er vanligvis ikke lett for brudd å komme løs nedover. Men noen kommer vel til å prøve, og forsøke å holde unna til de møer den første av de to førstekategoristigningene, etter ca 140 km.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2021. 17. etappe: Canazei – Sega di Ala

I vini del Giro d’Italia 2021. 16. etappe: Sacile – Cortina d’Ampezzo

Om jeg skal være ærlig, synes jeg dette begynner å bli kjedelig. Man kan vanskelig kritisere Ineos og Egan Bernal for å kjøre defensivt i den posisjonen de er. Ingen hadde vel i praksis noe å kjøre for når det gjelder de ulike sammenlagkonkurransene. Som jeg skrev i går, ville gårsdagens etappe være en typisk bruddetappe. Men når bruddet vinner med 17 minutter og 21 sekunder på en etappe som i går, da blir det ganske uinteressant. Alle lagene som kunne hatt kjørestyrke til å gjøre noe, hadde vel sine folk fremme i bruddet, og så ingen grunn til å kjøre det inn. God underholdning blir det i alle fall ikke av slikt. Store kræsj, som på begynnelsen av gårsdagens etappe vil vi helst bli spart for. Det ble litt action og spenning på det regnvåte føret mot slutten. Men jeg håper det blir mer spennende på de kommende etappene.

På en måte er det en slags delfinale i dag, med Cima Coppi, det høyeste punktet i Giroen på Passo Pordoi 2239 m/oh. Bare til sammenligning er Galdhøpiggen 2 468,8 m/oh.

Hvis noen vil utfordre Egan Bernal, må de angripe. Ineos sykler defensivt. Så lenge de har kontroll på sine konkurrenter i sammendraget, bryr de seg ikke om hvem som vinner etappen. Andre lag må gjøre jobben med å kjøre inn brudd. Men Egan Bernal vil vel angripe sine sammenlagtkonkurrenter hvis han har noe å angripe med når det nærmer seg mål, slik han gjorde opp til Zoncolan .

Hvem vinner dagens etappe? Jeg tillater meg å spore helt av her, og gratulere Bob Dylan med 80-årsdagen i dag. Jeg lar ham svare på spørsmålet, med hans første store hit (som var en hit med Peter , Paul and Mary, ikke ham selv): The answer my friend, is blowing in the wind. En parentes til eventuelle musikknerder: Jeg synes en podkastserie som heter A history of rock in 500 songs er interessant. Dette er episode 109 om Peter, Pauls & Marys versjon av Blowin’ in the Wind, for de som måtte være interessert i å høre litt mer om den. Men vi holder oss til Bob Dylan, er i en ung utgave i et opptak fra mars 1963.

I morgen er det igjen hvildag. Det er på denne andre hviledagen at en del ryttere, ikke minst blant spurtere, oppdager noen gamle skader som har blitt verre, eller noe annet som gjør det ganske passende å stå av giroen nå. Det er bare én etappe til hvor spurterne kan ha noe å hente, nemlig etappe 18 på torsdag. De er vel heller ikke til så mye hjelp på de harde fjelletappene.

Vi er tilbake på onsdag, så får vi se hvor mange ryttere som henger med på de siste etappene.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2021. 16. etappe: Sacile – Cortina d’Ampezzo

I vini del Giro d’Italia 2021. 15. etappe: Grado – Gorizia

Jeg hadde ikke ventet at bruddet, eller noen fra bruddet skulle gå inn og vinne gårsdagens etappe. Det er sjelden å se en så lykkelig etappevinner som Lorenzo Fortunato i går. Han sykler for Pro Tour laget Eolo-Kometa Cycling Team, som i likhet med Lorenzo Fortunato deltar i sin første grand tour. Alberto Contador, som er involvert i laget, har sagt at han skal sykle fra Milano til Madrid om de får en etappeseier. Nå har de etappeseieren, så da er det vel bare å be om å få klargjort en sykkel.

Det ser ut som Ineos bare har fokus på sammenlagtseieren, og ingen kan egentlig kritisere dem for det. Nå styrket de Egan Bernals ledelse. De lar bruddene gå så lenge det ikke sitter noen der som truer dem i sammendraget. Det blir neppe mindre attraktivt å gå i brudd på de etappene som er igjen.

Dagens etappe er ganske kort (147km) og relativt flat, men det er en litt humpete etappe. Det er tre fjerdekategoristigninger. Skjønt det er ikke helt sant. Det er én fjerdekategoristigning som de skal over tre ganger. Det er en ganske kort, men heftig bakke opp til 3 km før mål, med 14% stigning på det bratteste. De siste tre kilometrene går det stort sett nedover. Hvis spurterne henger med over denne siste bakken, kan det bli stor fart og en spurt mot mål. Men jeg tror de vil være kjørt av. Det er nok en del som gjerne vil at etappen skal være en relativt rolig gjennomkjøring. I utgangspunktet ville jeg ha tenkt at dette er en etappe for klassikerryttere. Det er verken en typisk klatre- eller spurtetappe. Jeg tenker at en Peter Sagan i form bør ha en mulighet her. Mange er slitne etter gårsdagens etappe, og de har en ny hard fjelletappe foran seg. Det kan være nok en etappe hvor et brudd kan få gå. Det ser i alle fall ikke ut til at Ineos vil bruk energi på å hindre dem i det.

De stigningen de skal over tre ganger, Gornje Cerovo, ligger i Slovenia. I alt skal rytterne innom Slovenia fire ganger. Tre ganger når de skal over denne toppen, og den siste stigningen tre km før mål er også i Slovenia. Grensen mellom Italia og Slovenia går gjennom dagens målby. Nå er ingen av de slovenske heltene Primož Roglic eller Tadej Pogacar med i årets Giro, sikkert til stor skuffelse for slovenske fan når etappen skal innom Slovenia. Men de fikk en ny helt i går, Jan Tratnik, som sikkert allerede var helt hjemme i Slovenia, selv om jeg ikke visste om ham før gårsdagens etappe. Vi får håpe at det ikke er noen koronarestriksjoner som skaper komplikasjoner ved de grensepasseringene, slik det var i 2020. Da ble en etappe som skulle vært innom Frankrike lagt om på grunn av slike restriksjoner. Hvis de må i karantene og på karantenehotell, kommer den etappen til å bli en langdryg affære.

Firuli har, som hele Italia, en interessant historie. De lå i noen hundre år under romerne, og det var de som introduserte vindyrking i området, slik de gjorde i så mange områder. Etter det Vest-romerske rikets fall, ble området invadert av langobardene. Jeg må innrømme at jeg husker dette som navn på en folkegruppe, antageligvis germansk. Men det er omtrent alt jeg vet om langobardene. Området ble senere okkupert av Den Venezianske republikk, som i 1420 klarte de å anektere i alle fall den vestlige delen av Friuli. Etter Napoleonskrigene ble området overtatt av keiserriket Østerrike-Ungarn, som var en kjempe på leirføtter. Området var populært ferieområde for det østerikske aristokratiet, som bidro til at de fikk ganske kvalitetsbevisste vinkunder. Italia ble samlet til et land først i 1861, men om jeg har forstått det rett ble ikke Friuli en del av Italia før i 1866. Den østlige delen av Friuli ble ikke en del av Italia før etter første verdenskrig. Fruili er en autonom region med beydelig selvstyre, men jeg vet ikke hvor langt slikt selvstyre går i praksis.

Startbyen Grado er kjent for asparges, som dyrkes i sandjorden i forstedene. Det er aspargesseong. Jeg tviler på at de aspargesene vi kjøper i Norge kommer herfra. Men hvit asparges, gjerne med en god (italiensk) skinke og en god hvitvin, det er en utmerket sesongrett.

I nord ligger de karinske og juliske alper. Her kan det ikke dyrkes vin. Men fjellene gir en beskyttelse mot kalde vinder fra nord. I sør ligger Adriaterhavet, som virker stabiliserende på klimaet. Såkalt internasjonale, i praksis franske druer har lenge vært viktige i Friuli. I de fleste områder er dette druer som typisk ble plantet på 1970 og -80-tallet. Men i dette området går tradisjonen ca 150 år tilbake. Den franske grev Théodore de la Tour giftet seg med den lokale adelskvinnen Elvine Ritter de Zahoni. Hun fikk med seg slottet Villa Russiz i medgift fra sine foreldre. Den franske greven hadde med seg franske vinstokker som pinot gris/grigio, pinot bianco, pinot noir/nero, sauvignong blanc og merlot. Disse ble senere distibuert til andre produsenter, og er nå en del av den lokale vinidentiteten.

Som nevnt i går, er det i de østlige områdene, mot grensen til Slovenia vi finner de mest interessante vinområdene. Ute i lagunen er det ikke noe vin. Vi må komme oss på innsiden, hvor vi kommer inn i området DOC Friuli Aquileia. Aquelia var der romerne etablerte en koloni, og i romertiden var det et senter for vinproduksjon. Men vinene herfra er i dag ikke på høyde med det som produseres langs grensen mot Slovenia. Så vi sykler forbi disse vinene i dag.

Vi svinger østover og inn i DOC Isonzo del Friuli. Det er lett å tenke at Italia ligger veldig langt syd, men vi er her på omtrent den samme breddegrad som den sydlige delen av Burgund. Vi er nær Adriaterhavet som har en tempererende effekt. Milde vinder fra Adriaterhavet og kjølige vinder fra Alpene gir temperaturvariasjoner som er gunstige. Særlig Chardonnay, Pinot Grigio og Sauvignon Blanc gir gode resultater i dette området.

Jeg er usikker på om etappen også er innom DOC Carso, ned mot Trieste. Her dukker det opp en del druer som er ukjente for meg Vitrovska, som for meg ikke høres særlig italiensk ut. Den er en krysning mellom malvasia bianca lunga og glera, sies å være den mest interessante. Ellers dyrkes en del malvasia istriana og den blå/sorte terrano.

Når vi kommer litt lenger nord, blir det mer interessant. Vi kommer da til DOC Collio Goriziano, litt vest og nordvest for dagens målby. Den omtales visst også bare som DOC Collio. Det produseres mest hvitvin og druene pinot grigio, sauvignon blanc og friuliano dominerer. I dette området lages noen av Italias beste hvitviner.

Vi skal enda litt lenger mot nord for å komme inn i de aller beste vinområdene. De områdene vi har vært innom er alle klassifisert som DOC, men litt lenger mot nordvest, ved foten av fjellene, finner vi fire DOCG klassifiserte områder. Men vi stopper her.

Det blir mest om de vanlige vinene rød, hvit og rosé. Men oransjevin blir stadig mer populært. Oransjevin er vin laget av hvite/grønne druer, men laget slik man lager rødvin: Altså med skallkontakt under gjæringen. Jeg har smakt diverse oransjeviner fra noen som blir litt for snerpete, til helt lyse som blir som en litt gul hvitvin. Det er ingen “offisiell” kategori. Hos Vinmonopolet er de stort sett listet som hvitvin, men jeg har også sett at noen har vært listet som rosévin. Friuli er et området hvor det produseres en del oransjevin, og en del naturvin. Naturvin er velidig in, men jeg er ikke særlig godt kjent med den. I en av episodene i Vinmonopolets utmerkede podkast anbefalte de oransjevin fra Friuli til pinnekjøtt. De er nøye med at de ikke skal markedsføre bestemte viner. Så de opplyser aldri om produsenter mm — som noen ganger kan være frustrerende. Jeg bestilte en Radikon Pinot Griogio. Om jeg har forstått det rett, er det stort sett pinot grigio som brukes til oransjevin, i alle fall i dette området (jeg har drukket oransjevin i Tyskland laget av riesling, og noen jeg ikke vet hva slags druer de er laget av). Denne vinen fungerte godt til pinnekjøtt.

Slovensk vin vet jeg lite om. Men Gorizia-høyden er et landskapsområde som går både inn i Italia og Slovenia, og ut fra beskrivelsene er vinene relativt like. Jeg smakte en gang en utmerket slovensk oransjevin, som vi fikk servert på en restaurant i Tallin. Men jeg har visst glemt å notere detaljer om den vinen.

Målbyen Gorizia skal være europeisk kulturhovedstad i 2025. Den sies å være et sted hvor latinsk, tysk/østeriksk og slavisk kultur møtes.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Innledning

Først litt generelt om denne type oppgave, som i justerminologi kalles praktikum. Man skal gjøre det som er nødvendig for å komme fram til en rettslig forankret og begrunnet løsning av de spørsmål oppgaven reiser. Det er et poeng å få fram det som er relevant og utelukke det som ikke er relevant. Det er ikke en oppgavetype hvor man skal demonstrere hvor mye man kan. En omfattende redegjørelse for det som ikke er relevant for løsningen gir i alle fall ikke plusspoeng.

Selv om man vanligvis har mange hjelpemidler tilgjengelig, og på hjemmeeksamen i praksis alle hjelpemidler, må man ha lært det man skal kunne før eksamen. Det nytter ikke å lære seg det nødvendige under eksamen. Enkelte besvarelser er preget av at her har noen lett febrilsk etter noe man kan støtte seg til, og har skrevet med utgangspunkt i det. Det går sjelden, om noen gang, bra.

Mange har tydeligvis problemer med å disponere tiden. Vi ser det ved at det er omfattende drøftelser av de første spørsmålene, og så blir det veldig knapt mot slutten. Uansett hvilket fag man studerer, så er det å disponere tiden riktig under eksamen kritisk. Det er noe man bør ha arbeidet med på forhånd, slik at man er mentalt forberedt på selve eksamenssituajonen når starten går.

RINF 1100 er et fag med 10 studiepoeng, utviklet for studenter som ikke primært studerer jus. Det er et fag hvor det ikke forutsettes juridiske forkunnskaper. Besvarelsene blir bedømt på en annen måte enn om det hadde vært et fordypningsfag for jusstudenter.

 

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 6. Har Marte Kirkerud krav på å få vite hvor avisen har fått sine opplysninger om henne fra?

“Hun [Marte Kirkerud] oppsøkte redaktør Solveig Storevik, og krevde å få vite hvem som hadde fortalt avisen om at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser.”

Dette er et spørsmål om pressens kildevern.

Kildevernet står sterkt og er en av pressens grunnverdier. Generelt er taushetsretten en del av ytringsfriheten. Vi har ingen plikt til å gi opplysninger med mindre det er en lovhjemlet opplysningsplikt. Pressen har en utvidet taushetsrett ved at den i straffeprosessloven § 125 og tvisteloven § 22-11 langt på vei er fritatt fra den generelle plikten til å forklare seg som vitner for domstolene.

Marte henvender seg til redaktøren av en avis (trykt skrift), så det er ingen tvil om at bestemmelsene om utvidet taushetsrett (kildevern) kommer til anvendelse her.

I denne saken er det liten grunn til å gå inn på muligeten til å pålegge pressen å gi opplysninger. Det er ingen vektige samfunnsinteresser som tilsier at slike opplysninger må gis i en sak som denne. Oppgaven gir ingen oppfordring til å drøfte unntak fra kildevernet.

 

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 5. Hadde avisen rett til å publisere bildet av Marte Kirkerud?

“Artikkelen var illustrert med et bilde fra en demonstrasjon mot innvandring, hvor Marte hadde en fremtredende plass.”

Dette er et spørsmål om retten til eget bilde, etter åvl § 104. Utgangspunktet er at man må ha samtykke til å gjengi fotografi av person offentlig. Vi kan konstatere at et bilde som trykkes i avisen gjengis offentlig. Vi har ikke sett bildet, men det opplyses at Marte hadde en fremtredende plass, og da må vi kunne gå ut fra at hun var gjenkjennelig. Marte hadde ikke samtykket til offentliggjøringen av bildet.

Det er fem unntak fra samtykkekravet i åvl § 104. Det er bare de tre første som det er grunn til å vurdere i denne sammenhengen.

“a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse”.

Her er det nærliggende å vise tilbake til drøftelsen under spørsmål 3. Hvis man konkluderer med at det var en krenkelse å navngi MK og å beskylde henne for å være nynazist og rusmisbruker, da blir det vanskelig å hevde at et bilde av MK har aktuell og allmenn ineresse.

Kravet må ikke forstås så strengt at det å være et bildet fra den aktuelle situasjonen for at det skal ha aktuell og allmenn interesse. Det er ikke uvanlig at medier ved omtaler av personer, henter fram bilder av vedkommende fra sine arkiver. Det må i utgangspunktet være greit, så lenge omtalen av identifiserbar person har aktuell og allmenn interesse. Men bildet må også vurderes med utgangspunkt i sammenhengen det brukes i. Et bilde tatt av en person i et demonstrasjonstog vil ikke være relevant ved omtale av saker som gjelder noe helt annet. For å ta et litt søkt eksempel (som jeg ikke ville ha nevnt i en eksamensbesvarelse): Hvis MK hadde uttalt seg om barnehagepolitikk eller prioritering av koronavaksiner, ville et bilde av henne i et demonstrasjonstog være ganske malplassert.

b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet

Vi har ikke sett bildet. Men når bildet brukes i en sak som omhandler Marte, og ikke demonstrasjonen, må vi tro at det er Marte og ikke demonstrasjonen som er viktig her.

c bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse

Mange legger vekt på, og noen avgjør spørsmålet med utgangspunkt i dette. Ved bilde av forsamling eller folketog vil det i praksis være vanskelig å innhente samtykke fra samtlige som kan gjenkjennes på dette bildet. Men når det er bilde av en bestemt person, er det personen og ikke forsamlingen som er det vesentlige.

Flere viser til MEMO-dommen, Rt-2009-265. Den skiller seg fra vår sak ved at bildet ble brukt til illustrasjon av en sak som ikke hadde noe med den avbildede personen å gjøre. Her brukes bildet i en sak om Marte Kirkerud. Det er uttalt i dommen at “i en reportasje som direkte omhandlet demonstrasjonstoget, hadde det neppe vært i strid med åndsverkloven § 45c (som nå er videreført i åvl § 104) å bruke bildet på magasinets forside”. Avisomtalen handler ikke om demonstrasjonen.

Min konklusjon er at avisen ikke hadde rett til å publisere bildet.