Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2021. 1. etappe: Torino-Torino ITT

Leave a comment

Intet galt om klassikerne. Men det er nå sykkelsesongen virkelig starter, i alle fall for meg. Jeg håper at Giro d’Italia og senere grand tours lar seg gjennomføre som planlagt.

Årets Giro starter med en 9 km prolog inne i Torino. Jeg har aldri fått helt tak i grensen for når man kaller noe en prolog og når man kaller det en tempoetappe. Det er uansett en kort tempoetappe, enten kan kaller den det ene eller det andre. Det er en flat etappe med hovedretning svakt nedover. Målgang er 17 meter lavere enn start, og det er ikke noen stigninger (eller utforkjøringer) av betydning. Det er sikkert mange som ønsker å markere seg, og farten kommer til å bli stor. Vinneren av dagens etappe kan ikle seg den rosa ledertrøyen i morgen. Jeg sto ganske tett på en ganske skarp sving under prologen i Herning da Giro d’Italia startet i Danmark i 2012. Det var skummelt å se hvor stor fart de hadde og hvor tett på vantet de var i utgangen av den svingen. Det gikk heldigvis bra da, og vi får håpe det går bra denne gangen også.

Torino er hovedtaden i Piemonte og Italias industrihovedstad. Piemonte er Italias kanskje mest interessante vinområde. Jeg tar med et bilde av Castello del Valentino, det gamle kongeslottet, hvor mellomtiden på prologen tas.

Prologen går inne i selve byen Torino, og der dyrkes det ikke mye vin. Vi må litt ut av byen for å finne drikke.

En prolog blir nærmest en aperitiff til rittet, og da kan det passe med en aperitiff i glasset også. Jeg synes den beste apertiffen er en god musserende vin. Til åpningen på Giro d’Italia i Torino må det bli en musserende vin fra Piemonte. Giro d’Italias farge er rosa, så da bør det bli en rosé musserende fra området. Mitt valg falt på Cuvage Rosé Brut. Den er ikke laget i Torino, men i alle fall fra Peimonte. Den er laget av Piemontes mes kjente røde/svarte drue: Nebbiolo, og den er klassifisert som Nebbiolo d’Alba. Vinen er laget på tradisjonelt vis, atlså med andregangs gjæring på flaske — som f.eks. i Champagne.

Jeg har forsøkt å finne ut mer om hvordan denne vinen er laget. Vanligvis lages rosé musserende vin ved at man lager en hvit vin, som tilsettes litt rødvin før andre gangs gjæring. Vin laget på den måten har en tendes til å smake mer som en rosa hvitvin enn som en rosévin. Jeg har smakt noen rosé musserende viner laget slik man lager rosévin, altså med deg jeg kaller en avbrutt rødvinsprosess. Når man lager hvitvin sier man skall, kjerner og stilker fra før gjæringen. Fargen sitter i skallet, så man kan godt lage en hvitvin av røde/svarte druer, “blanc de noirs” som det heter på fransk. Lager man rødvin, gjæres skallet, kjernene og ofte stilkene med mosten, slik at det trekkes ut farge og smak, tanniner osv. Når man lager rosévin starter man som for rødvin, men mosten siles fra skallene mm etter ganske kort tid. Dermed trekker man ut noe farge, smak osv, men ikke like mye som for rødvin. Hvis man lager oransjevin, som vi antageligvis kommer til å komme litt tilbake til, bruker man hvite/grønne druer, men i en rødvinsprosess, altså gjæring med skall etc.

Jeg har smakt noen rosé musserende som er laget slik man lager rosévin, og de jeg har smakt har jeg likt bedre enn rosa hvitvin. Jeg foretrekker stort sett hvit musserende vin. Jeg har smakt noen rosé champagner og i alle fall en rosé cremant d’Alasace laget som rosévin. Jeg håpet, før jeg bestilte Cuvage Rosé Brut at den skulle være laget på denne måten. Jeg googlet uten å finne ut noe. Jeg kontaktet både produsenten og den norske importøren, men ingen av dem besvarte min henvendelse. Så jeg vet ikke. Men den har såpass mye smak av røde bær, og i alle fall et hint av tannin, så den kan godt være laget som rosévin. Jeg er ganske frankofil. Hvis jeg skal ha en god musserende vin, blir det som regel champagne. Men den ene av produsentene som laget en veldig god rosé champagne laget som rosévin (Jaquesson) har sluttet å produsere den. Hvis anledninger tilsier en rosé musserende vin, kan valget godt bli en Cuvage Rosé Brut. Jeg likte den godt.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.