I vini del Giro d’Italia 2021. Stage 2: Stupinigi (Nichelino) – Novara

Flott innsats av Tobias Foss i går. Det hadde vært stas om han hadd klart å kapre den rosa ledertrøyen. Men det var ikke akkurat overraskende at Filippo Ganna vant. Andre etappe er en 173 km lang flat etappe. Det er én liten stigning, akkurat nok til at de kan dele ut et klatrepoeng og en kommer til å få den den blå klatretrøyen. I dag blir det sannsynligvis en spurt som avgjør.

Nichelino beskrives som en by som i praksis ligger innenfor Torino, så det er vel hva vi vil kalle en forstad. HOlder vi oss til informasjonen på Giro d’Italias nettsider, prduseres det en basilikumlikør der, som heter “El cichetin del Niclin”. Jeg kjenner ikke noe til den, og jeg drikker generelt svært lite likør.

Det nærmeste vinområdet vi passerer er Chieri, som ligger syd-øst for Torino.

I Piemonte har mange viner typenavn satt sammen av druetype og region. En slik vin er Freisa di Chieri. Dette er vin laget på druen freisa i distriktet Chieri. Freisa er en blå drue som tidligere var svært populær i Piemonte. Det ble laget stille, perlende og musserende viner, som kunne være tørre, halvsøte og søte. I dag har druen tapt terreng, og det er nå nesten bare tørre viner som produseres. I dag finner jeg ingen fresia fra dette området hos Vinmonopolet. Jeg har kjøpt fresia-vin herfra tidligere, og var bare sånn måtelig begeistret for vinen.

Man mener at druens navn kommer fra det franske ordet fraise, som betyr jordbær. Den har en duft og smak av bringebær og jordbær.

Vi passerer ikke så veldig langt fra byen Asti.

Vi kunne velge noe med litt mer smell for åpning av årets Giro d’Italia. Litt lenger øst kommer vi til Asti. Asti Spumante eller bare Asti er en populær, søt musserende vin, laget på druen muscato (muscat/muskatell). Områdegrensene ble endret i 1994, og Asti Spumante mistet da sin offisielle opprinnelsesbetegnelse. Det hadde store, negative konsekvener for kvaliteten på Asti Spumante. I 2004 tok italienske myndigheter grep for å reetablare områdets tradisjonelle produksjonsmetoder, men man har ennå ikke klart å komme tilbake til tidligere kvalitet.

Moscato d’Asti er en annen musserende vin laget på den samme druen, men produksjonsmetoden er en annen. Lokalt foretrekker man denne vinen. Det er en alkoholsvak vin — helt ned mot 5%. Den er en klassiker til jordbær, så man kan godt legge noen flasker til side til jordbærene kommer. Jeg synes også Brachetto d’Aqui er interessant som jordbærvin. Det er også en Piemontevin, men produksjonsområdet ligger litt lenger syd.

Om jeg har forstått det rett, så produseres både Asti Spumante og Moscato d’Asti ved at druemosten kjøles ned og at gjæringen dermed stopper. Slik beholder man sukker og får en lav alkoholprosent. Ettergjæring skjer vanligvis på tank, ikke flaske. De beskrivelsene jeg har lest lar det bli åpent om noen produsenter har ettergjæring på flaske, men er ikke tydelig om dette. Så jeg er ikke sikker. Jeg har bare klart å finne små brokker av informasjon om denne produksjonen, og har f.eks. ikke fått tak i hvordan man først stanser gjæringen for å ta vare på sukkeret, for deretter å ha en ettergjæring uten at det fører til en eksplosiv blanding av høyt kullsyrenivå og ikke noe restsukker. Kanskje noen kan bidra med litt avklaring her?

Moscato d’Asti gjærer ved lavere temperatur og over lenger tid sammenlignet med Asti Spumante. Dette har betydning for smaken, som blir friskere og samtidig mer utviklet. De beste Moscato d’Asti vinene skal komme fra området Loazzolo.

Den druen det dyrkes mest av i Piemonte er Barbera. Den utgjør 30% av det som dyrkes. Siden vi er nær Asti, kan vi nevnt Barbera d’Asti, men vi kunne også tatt med andre områder, som Barbera d’Alba. Barbera er en vin med mye smak, sterk farge, høy syre og lite tanniner.

Jeg har alltid to kartongviner i kjøleskapet, som er “kjøkkenviner”. Det er viner som jeg bruker i matlaging — mest til sauser, men også i f.eks. gryter og supper. Det er en rød og en hvit. Når jeg lager saus starter jeg ofte med en reduksjon av sjalottløk og vin. Dette kokes inn slik at det nærmest får en marmeladekonsistens. All alkoholen fordamper i den prosessen, så noen vil sikkert mene at det er alkoholmisbruk. Etter dette tilsetter jeg kraft. Hva slags kraft avhenger av hva sausen skal brukes til. Jeg pleier å ha et utvalg av kraft i fryseren. Og jeg krydrer tilsvarende etter hva den skal brukes til.

Jeg har forsøkt å spørre kokker om de har noen preferanser når det gjelder vin til sauser m.m., men har ikke fått noen klare svar, annet enn at den skal være tørr, hvilket først og fremst har betydning for hvitvin. Det henger nok sammen med at på et restaurantkjøkken er det i stor grad slantene som går med til dette. Når det gjelder rødvin, har jeg landet på en barbera. Vi har vin i saus først og fremst for å få smak og syre. Dette har barbera mye av. En periode brukte jeg en kraftig og ganske tanninrik portugisisk vin til dette. Når vinen kokes inn, konsentereres smaken. Jeg syntes noen ganger det ble litt mye konsentrerte tanniner med den vinen. Om noen skulle være interessert i slikt, så pleier den hvite kjøkkenvinen å være en tørr tysk riesling. Den jeg pleier å kjøpe er fra Rheinhessen.

Barbera d’Asti er en egen DOCG-klassifisering, og vinen kan produseres i hele Asti-regionen.

Jeg er litt frustert over hvordan de har lagt opp de tre første etappene i årets Giro. De går i en av Italias mest interessane vinregioner, men de har på et vis klart å legge etappene utenom de mest interessante vinområdene.

Rundt målbyen Novara er det ikke så mye interessant vin. Vi finner en del interessant om vi fortsetter litt lenger nordover, Vi kommer da til det området som omtales som Alto Piemonte, altså den høyere delen av Piemonte. Her finner vi Nebbiolo-baserte viner som Ghemme og Gattinara. En gang var disse vinene mer anerkjent enn Barolo og Barbaresco, som i dag er på toppen av Nebbiolo-pyramiden. Ghemme og Gattinara begynner å bli ganske kjente. Men fortsatt kan man gjøre gode kjøp av disse vinene, hvis man vil ha en god Nebbiolo.

Rosévin er på moten. Aperitif hadde en begeistret omtale av rosevinen Antoniolo Bricco Lorella Rosato 2020 (kun for abonnenter). Det er en nebbiolo-basert rosévin fra Gattinara. Ifølge Aperitif skal 2020 være en meget god årgang for rosévin i dette området. Jeg har foreløpig ikke smakt den, og har derfor ikke noen egen mening om vinen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.