I vini del Giro d’Italia 2021. Stage 2: Stupinigi (Nichelino) – Novara

Flott inn­sats av Tobias Foss i går. Det had­de vært stas om han hadd klart å kap­re den rosa leder­trøy­en. Men det var ikke akku­rat over­ras­ken­de at Filip­po Gan­na vant. And­re etap­pe er en 173 km lang flat etap­pe. Det er én liten stig­ning, akku­rat nok til at de kan dele ut et klatre­po­eng og en kom­mer til å få den den blå klatre­trøy­en. I dag blir det sann­syn­lig­vis en spurt som avgjør. 

Niche­li­no beskri­ves som en by som i prak­sis lig­ger innen­for Tori­no, så det er vel hva vi vil kal­le en for­stad. HOl­der vi oss til infor­ma­sjo­nen på Giro d’I­ta­lias nett­si­der, prdu­se­res det en basi­li­kum­li­kør der, som heter “El ciche­tin del Niclin”. Jeg kjen­ner ikke noe til den, og jeg drik­ker gene­relt svært lite likør. 

Det nær­mes­te vin­om­rå­det vi pas­se­rer er Chie­ri, som lig­ger syd-øst for Torino.

I Pie­mon­te har man­ge viner type­navn satt sam­men av drue­type og region. En slik vin er Frei­sa di Chie­ri. Det­te er vin laget på dru­en frei­sa i dis­trik­tet Chie­ri. Frei­sa er en blå drue som tid­li­ge­re var svært popu­lær i Pie­mon­te. Det ble laget stil­le, per­len­de og mus­se­ren­de viner, som kun­ne være tør­re, halv­søte og søte. I dag har dru­en tapt ter­reng, og det er nå nes­ten bare tør­re viner som pro­du­se­res. I dag fin­ner jeg ingen fre­sia fra det­te områ­det hos Vin­mono­po­let. Jeg har kjøpt fre­sia-vin her­fra tid­li­ge­re, og var bare sånn måte­lig begeist­ret for vinen.

Man mener at dru­ens navn kom­mer fra det frans­ke ordet frai­se, som betyr jord­bær. Den har en duft og smak av bringe­bær og jordbær.

Vi pas­se­rer ikke så vel­dig langt fra byen Asti. 

Vi kun­ne vel­ge noe med litt mer smell for åpning av årets Giro d’Italia. Litt len­ger øst kom­mer vi til Asti. Asti Spu­man­te eller bare Asti er en popu­lær, søt mus­se­ren­de vin, laget på dru­en mus­cato (muscat/muskatell). Område­gren­se­ne ble end­ret i 1994, og Asti Spu­man­te mis­tet da sin offi­si­el­le opp­rin­nel­ses­be­teg­nel­se. Det had­de sto­re, neg­a­ti­ve kon­se­kve­ner for kva­li­te­ten på Asti Spu­man­te. I 2004 tok ita­li­ens­ke myn­dig­he­ter grep for å reetab­la­re områ­dets tra­di­sjo­nel­le pro­duk­sjons­me­to­der, men man har ennå ikke klart å kom­me til­ba­ke til tid­li­ge­re kvalitet.

Mos­cato d’Asti er en annen mus­se­ren­de vin laget på den sam­me dru­en, men pro­duk­sjons­me­to­den er en annen. Lokalt fore­trek­ker man den­ne vinen. Det er en alko­hol­svak vin — helt ned mot 5%. Den er en klas­si­ker til jord­bær, så man kan godt leg­ge noen flas­ker til side til jord­bæ­re­ne kom­mer. Jeg synes også Bra­chet­to d’Aqui er inter­es­sant som jord­bær­vin. Det er også en Pie­mon­te­vin, men pro­duk­sjons­om­rå­det lig­ger litt len­ger syd.

Om jeg har for­stått det rett, så pro­du­se­res både Asti Spu­man­te og Mos­cato d’Asti ved at drue­mos­ten kjø­les ned og at gjæ­rin­gen der­med stop­per. Slik behol­der man suk­ker og får en lav alko­hol­pro­sent. Etter­gjæ­ring skjer van­lig­vis på tank, ikke flas­ke. De beskri­vel­se­ne jeg har lest lar det bli åpent om noen pro­du­sen­ter har etter­gjæ­ring på flas­ke, men er ikke tyde­lig om det­te. Så jeg er ikke sik­ker. Jeg har bare klart å fin­ne små brok­ker av infor­ma­sjon om den­ne pro­duk­sjo­nen, og har f.eks. ikke fått tak i hvor­dan man først stan­ser gjæ­rin­gen for å ta vare på suk­ke­ret, for der­et­ter å ha en etter­gjæ­ring uten at det fører til en eks­plo­siv blan­ding av høyt kull­sy­re­nivå og ikke noe rest­suk­ker. Kan­skje noen kan bidra med litt avkla­ring her?

Mos­cato d’Asti gjæ­rer ved lave­re tem­pe­ra­tur og over len­ger tid sam­men­lig­net med Asti Spu­man­te. Det­te har betyd­ning for sma­ken, som blir fris­ke­re og sam­ti­dig mer utvik­let. De bes­te Mos­cato d’Asti vine­ne skal kom­me fra områ­det Loazz­olo.

Den dru­en det dyr­kes mest av i Pie­mon­te er Bar­be­ra. Den utgjør 30% av det som dyr­kes. Siden vi er nær Asti, kan vi nevnt Bar­be­ra d’As­ti, men vi kun­ne også tatt med and­re områ­der, som Bar­be­ra d’Alba. Bar­be­ra er en vin med mye smak, sterk far­ge, høy syre og lite tanniner. 

Jeg har all­tid to kar­tong­vi­ner i kjøle­ska­pet, som er “kjøk­ken­vi­ner”. Det er viner som jeg bru­ker i mat­la­ging — mest til sau­ser, men også i f.eks. gry­ter og sup­per. Det er en rød og en hvit. Når jeg lager saus star­ter jeg ofte med en reduk­sjon av sja­lott­løk og vin. Det­te kokes inn slik at det nær­mest får en mar­me­lade­kon­sis­tens. All alko­ho­len for­dam­per i den pro­ses­sen, så noen vil sik­kert mene at det er alko­hol­mis­bruk. Etter det­te til­set­ter jeg kraft. Hva slags kraft avhen­ger av hva sau­sen skal bru­kes til. Jeg plei­er å ha et utvalg av kraft i fry­se­ren. Og jeg kryd­rer til­sva­ren­de etter hva den skal bru­kes til.

Jeg har for­søkt å spør­re kok­ker om de har noen pre­fe­ran­ser når det gjel­der vin til sau­ser m.m., men har ikke fått noen kla­re svar, annet enn at den skal være tørr, hvil­ket først og fremst har betyd­ning for hvit­vin. Det hen­ger nok sam­men med at på et res­tau­rant­kjøk­ken er det i stor grad slan­te­ne som går med til det­te. Når det gjel­der rødvin, har jeg lan­det på en bar­be­ra. Vi har vin i saus først og fremst for å få smak og syre. Det­te har bar­be­ra mye av. En peri­ode bruk­te jeg en kraf­tig og gans­ke tan­nin­rik por­tu­gi­sisk vin til det­te. Når vinen kokes inn, kon­sen­te­re­res sma­ken. Jeg syn­tes noen gan­ger det ble litt mye kon­sen­trer­te tan­ni­ner med den vinen. Om noen skul­le være inter­es­sert i slikt, så plei­er den hvi­te kjøk­ken­vi­nen å være en tørr tysk ries­ling. Den jeg plei­er å kjø­pe er fra Rheinhessen. 

Bar­be­ra d’As­ti er en egen DOCG-klas­si­fi­se­ring, og vinen kan pro­du­se­res i hele Asti-regionen. 

Jeg er litt frus­tert over hvor­dan de har lagt opp de tre førs­te etap­pe­ne i årets Giro. De går i en av Ita­lias mest inter­es­sa­ne vin­re­gio­ner, men de har på et vis klart å leg­ge etap­pe­ne uten­om de mest inter­es­san­te vinområdene.

Rundt mål­byen Novara er det ikke så mye inter­es­sant vin. Vi fin­ner en del inter­es­sant om vi fort­set­ter litt len­ger nord­over, Vi kom­mer da til det områ­det som omta­les som Alto Pie­mon­te, alt­så den høy­ere delen av Pie­mon­te. Her fin­ner vi Neb­bio­lo-baser­te viner som Ghem­me og Gat­ti­na­ra. En gang var dis­se vine­ne mer aner­kjent enn Barolo og Bar­ba­res­co, som i dag er på top­pen av Neb­bio­lo-pyra­mi­den. Ghem­me og Gat­ti­na­ra begyn­ner å bli gans­ke kjen­te. Men fort­satt kan man gjø­re gode kjøp av dis­se vine­ne, hvis man vil ha en god Nebbiolo.

Rosé­vin er på moten. Ape­ri­tif had­de en begeist­ret omta­le av rose­vi­nen Antoniolo Bricco Lorel­la Rosa­to 2020 (kun for abon­nen­ter). Det er en neb­bio­lo-basert rosé­vin fra Gat­ti­na­ra. Iføl­ge Ape­ri­tif skal 2020 være en meget god årgang for rosé­vin i det­te områ­det. Jeg har fore­lø­pig ikke smakt den, og har der­for ikke noen egen mening om vinen. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.