I vini del Giro d’Italia 2021. 3. etappe: Biella – Canale

Som ven­tet ble det et spurt­opp­gjør på gårs­da­gens etap­pe. Det var en fin spurt av Tim Mer­li­er. Laget hans, Alpe­c­in-Fenix had­de som mål å vin­ne en etap­pe i årets Giro. Målet er nådd. Res­ten vil bli bonus. 

Dagens etap­pe er 190 km lang. Førs­te del er gans­ke flat. På de sis­te 70 km er det fire stig­nin­ger, hvor­av tre er klas­si­fi­ser­te. Men det er bare en tred­je og to fjer­de­ka­te­go­ri stig­nin­ger. Det kan hen­de at et brudd kan kla­re å kom­me seg løs i et slikt ter­reng, men jeg tvi­ler på at det vil skje så tid­lig i giro­en, før posi­sjo­ne­ne har satt seg. Jeg tror ikke at dis­se stig­nin­ge­ne er nok til å ris­te av seg kon­kur­ren­ter. De sis­te 20 km går stort sett ned­over, så her kan far­ten bli stor. Det er en svak stig­ning de sis­te par hund­re meter før mål. Kan­skje er det nok til at enkel­te av de mest utpre­ge­de spur­ter­ne ikke kom­mer opp i toppfart. 

Dagens etap­pe star­ter vest-nord­vest for gårs­da­gens målby. 

Etap­pen pas­se­rer litt øst for områ­det Caluso. Jeg må med­gi at det­te områ­det fort­satt var ukjent for meg. Men Ape­ri­tif had­de en begeist­ret omta­le av Antoniolo Erba­lu­ce di Caluso (kun for abon­nen­ter), så jeg måt­te bestil­le et par flas­ker av den. Den er laget av dru­en erba­lu­ce. Det er en vel­dig lokal og sjel­den drue. Jeg synes det er mer spen­nen­de med viner laget av loka­le dru­er, enn enda en vin laget med “inter­na­sjo­na­le” dru­er, som ofte betyr frans­ke dru­er som f.eks. Char­don­nay. Det er en vin med smak av gul frukt, den er gans­ke fyl­dig og har god, men ikke domi­ne­ren­de syre. Den har noe preg av sitrus, og da ten­ker jeg mest i ret­ning grape­frukt. Ape­ri­tif skri­ver at den tåler å lag­res i 4–5 år. Jeg kjøp­te to flas­ker, og en gikk med til gårs­da­gens fiske­mid­dag (ovns­bakt kvei­te). Den and­re kan godt få lov til å lig­ge en stund.

En peri­ode var det slik at vin­pro­du­sen­ter så at frans­ke pro­du­sen­ter fikk bed­re betalt for sine viner enn de gjor­de selv. Da tenk­te man­ge at vi må ha dru­er av bed­re kva­li­tet, og man plan­tet de frans­ke dru­ene, som Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot, Char­don­nay osv. Sene­re har man, eller i alle fall man­ge, lært at det ikke nød­ven­dig­vis er spørs­mål om hvil­ken drue man dyr­ker, men om hvor­dan man behand­ler de dru­ene man dyr­ker. Det er ikke bare i Ita­lia at vi ser at loka­le, til tider nær­mest utryd­dings­true­de dru­er får sin renes­san­se. Men det fin­nes fle­re loka­le og for de fles­te ukjen­te dru­er i Ita­lia enn i de fles­te and­re vinland.

Jeg synes viner laget på loka­le dru­er er mer inter­es­san­te, som ikke nød­ven­dig­vis betyr at de er bed­re. Leter man etter viner i et land som Ita­lia, blir ikke en hvit­vin eller rødvin laget av dru­er som egnet­lig tri­ves bed­re and­re ste­der, sær­lig inter­es­san­te. Det lages gans­ke mye ros­so av f.eks. mer­lot og bian­co av cha­don­nay i Ita­lia. Det er van­lig­vis ikke viner det er verdt å lete etter. Men er man i områ­det, drik­ker man selv­føl­ge­lig lokal vin. 

Mot slut­ten av etap­pen er vi inn­om eller i alle fall i nær­he­ten av noen av de mest kjen­te vin­om­rå­de­ne i Pie­mon­te som Barolo og Bar­ba­res­co. Det er viner laget på dru­en Neb­bio­lo, som også ape­ri­tif­fen til pro­lo­gen var laget av. Neb­bio­lo er en drue man lett kan bli litt lurt av. Den har gans­ke lys far­ge, og vi har lett for å ten­ke at lyse rødvi­ner, er gans­ke let­te. Slik er det ikke med viner av Neb­bio­lo. Det er viner med kraf­tig smak og mye tan­ni­ner. Det er også noe som gjør dru­en gans­ke lett å iden­ti­fi­se­re. Rela­tivt lyse viner med far­ge som ofte går i ret­ning mur­steins­rød, med mar­ker­te tan­ni­ner — det er ofte Nebbiolo.

2016-årgan­gen av Bar­ba­res­co har nylig kom­met i salg hos Vin­mono­po­let. Årgan­gen har fått begeis­re­de omta­ler. Selv har jeg så langt ikke smakt den, og har der­for ingen mening om den. Det er gans­ke dyre viner, fra ca 250 kro­ner og oppover.

I Pie­mon­te pro­du­se­res det mye vin og mye for­skjel­lig vin. Det blir lett tll at vi tar for oss de mest aner­kjen­te vine­ne, som i prak­sis gjer­ne betyr viner laget av Neb­bio­lo og Bar­be­ra, i till­legg til Mos­cato-viner, men mind­re vi er inn­om et av områ­de­ne som er mest kjent for noe annet. Jeg vel­ger der­for å trek­ke fram den blå dru­en som ofte har en tendens til å hav­ne blant “dess­uten har vi også …”, nem­lig Dol­cet­to. Dol­cet­to er et navn som sier at den er søt. Dru­en er søt, men det betyr ikke at vinen er søt. 

Dol­cet­to mod­ner tid­li­ge­re enn fle­re av de and­re dru­ene som dyr­kes i områ­det, som gjør at den dyr­kes på ste­der hvor det kan være vans­ke­lig å få fram moden Neb­bio­lo og Bar­be­ra. Den dyr­kes i det mes­te av Alba-områ­det. Viner av dol­cet­to har gjer­ne blitt karak­te­ri­sert som en hver­dags­vin. Men i de sene­re år har vi sett en kva­li­tets­he­ving i det mes­te av vin­ver­den. De aller bes­te vine­ne, de som de fles­te av oss uan­sett ikke har råd til, har nådd et slags toppunkt. Men på nivå­ene under har kva­li­te­ten hevet seg bety­de­lig, til gle­de for oss som liker god vin uten at vi må rui­ne­re oss for å få den. Vin­pro­du­sen­te­ne har blitt flin­ke­re både i vin­mar­ken og i vin­kjel­le­ren, og resul­ta­tet er gene­relt bed­re vin. De som føl­ger bed­re med på slikt enn meg, sier at det har blitt mye len­ger mel­lom de dår­li­ge årgan­ge­ne enn det var tid­li­ge­re. Man kla­rer ofte å red­de det som kun­ne ha blitt en dår­lig årgang — selv om årgan­ger fort­satt kan variere i en del områder. 

Viner av dol­cet­to har gjen­nom­gå­en­de blitt bed­re, og har hevet seg over nivå­et for en “hver­dags­vin”, hvis man ikke er alt­for kre­sen og snob­be­te. De når nep­pe de sam­me høy­der som de bes­te vine­ne laget av f.eks. Neb­bio­lo. Men vil man ha en rødvin til ita­li­ensk mat, prøv gjer­ne en dol­cet­to. Vår Dol­cet­to d’Alba fun­ger­te alde­les utmer­ket til pizza.

Til gårs­da­gens etap­pe skrev jeg at bar­be­ra er den dru­en det dyr­kes mest av i Pie­mon­te: 30%. Den nes­te på lis­ten er Mos­cato, som står for 21%. Dol­cet­to er på tredje­plass med 13%. Først på fjerde­plass i volum kom­mer Neb­bio­lo, med 10%. Erba­lu­ce, som jeg star­tet med, er ikke med på den over­sik­ten jeg har hen­tet dis­se tal­le­ne fra, hvil­ket betyr at den utgjør mind­re enn 2% av produksjonen.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email