I vini del Giro d’Italia 2021. 5. etappe: Modena — Cattolica

Det var ingen over­ras­kel­se at det ble litt end­rin­ger i sam­men­dra­get på gårs­da­gens etap­pe. Men det er fort­satt langt igjen. En etap­pe som den i går er nær­mest en hvile­dag for spur­ter­ne. De må gjø­re en jobb for sine kap­tei­ner på de fla­te dele­ne, hvis laget har en kap­tein med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner eller ambi­sjo­ner om å vin­ne etap­pen. Det kan være hardt nok å føl­ge med i teten opp bak­ker som egent­lig ikke er vel­dig har­de — i alle fall ikke for proff­syk­lis­ter. Men de som ikke er med i tet­kam­pen har ingen pro­ble­mer med å kom­me til mål uten å bru­ke for mye krefter. 

Dagens etap­pe er 177 km lang og helt flat. I dag skal det ikke deles ut et enes­te klatre­po­eng. I dag er det klat­rer­ne og ryt­ter­ne med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner som kan ta det rolig. Hvis det ikke skjer uhell, eller det blir en splitt i fel­tet f.eks. pga sterk side­vind, vil man ver­ken tje­ne eller tape mye tid på en etap­pe som den­ne. Det er bare å kom­me seg til mål som en del av et sam­let felt, og la spur­ter­ne spur­te om sei­e­ren. Og la spurt­la­ge­ne gjø­re det mes­te av job­ben underveis.

I går tok vi av i Par­ma, og sving­te inn mot fjel­le­ne. Jeg vel­ger i dag å star­te med områ­det mel­lom Par­ma og dagens start­by Mode­na. Det­te er hoved­om­rå­det for en av Emi­lias tra­di­sjo­nel­le viner: Lam­brus­co. Vi fin­ner den­ne vinen også i Lom­bar­dia litt len­ger nord, men også da på Po-slet­ten. Lam­brus­co er en blå drue og en vin laget av den­ne druen. 

Jeg tror ikke jeg har druk­ket Lam­brus­co siden en etap­pe i Giro­en gikk gjen­nom områ­det for 10 år siden. Vinen ble ikke blant mine favo­rit­ter, og jeg har ikke kjøpt den siden. Jeg hen­ter fram noe av det jeg skrev den gangen:

Hugh John­son og Jan­cis Robin­son er hel­ler ikke over­be­geist­ret for lam­brus­co. De beskri­ver den slik:

Dalen [Poda­len] har bare én berømt — i noens øyne beryk­tet — vin. Det er den mus­se­ren­de røde lam­brus­co fra Mode­nas omland, sær­lig Sor­ba­ra. Det er noe avgjort til­ta­len­de ved den­ne liv­li­ge, drue­pre­ge­de vinen med den røde, skum­men­de “hat­ten”. Den står for øvrig flott til kraf­ti­ge bolognese-ret­ter. Den sva­ke, men umis­kjen­ne­li­ge lik­he­ten med Coca-Cola gjor­de lyk­ke i USA.”

Men lam­brus­co har et sær­preg, og man må gjø­re seg opp sin egen mening om vinen. Vi kan ikke bare leg­ge den til side ut fra and­res beskri­vel­ser. Jeg er ingen cola­drik­ker, og får der­for ingen asso­sia­sjo­ner til Coca-Cola. Men den har et visst suk­ker­tøy­preg. Fra en sma­king av ita­li­ens­ke viner har jeg notert meg at en Lam­brus­co di Sor­ba­ra DOC fra Chiar­li-1860 smak­te som “brus uten suk­ker” (og da men­te jeg brus som ikke er søt, ikke med kuns­tig søt­stoff), mens en Lam­brus­co Gras­pa­ros­sa di Cas­telve­tro DOC fra sam­me pro­du­sent had­de mer smak.”

(…)

Det er fire klas­si­fi­ser­te lam­brus­co-viner: Lam­brus­co di Sor­ba­ra DOC, Lam­brus­co Gras­pa­ros­sa di Cas­telve­tro DOC, Lam­brus­co Sala­mi­no di San­ta Croce DOC og Lam­brus­co reg­gia­no. Lam­brus­co di Sor­ba­ra DOC,må lages av Sor­ba­ra- og Sala­mi­no-dru­er. Lam­brus­co Gras­pa­ros­sa di Cas­telve­tro DOC må lages av 85% Gras­pa­ros­sa. Lam­brus­co Sala­mi­no di San­ta Croce DOC må være laget av 90% Sala­mi­no. Om jeg har for­stått det rett er kra­ve­ne til Lam­brus­co reg­gia­no og den reg­nes som den minst inter­es­san­te av disse.”

For­fat­ter­ne av Ita­li­ensk vin skri­ver at det er en per­fekt vin til alt- og fett­hol­dig speke­mat, og at kom­bi­na­sjo­nen kjøtt­ka­ker og Lam­brus­co er en nyklas­si­ker som man ikke bør gå i gra­ven uten å ha prøvd. Jeg får gi den en ny sjan­se innen nes­te gang en giro­e­tap­pe går gjen­nom Lambrusco-området. 

Star­byen Mode­na er kjent som en mat­by. Men hol­der vi oss til det gastro­no­mis­ke er Mode­na først og fremst kjent for bal­sa­mico. Bal­sa­mico lages ved at drue­saft av Tre­b­bia­no, som kokes inn og gjæ­res. Pro­duk­sjon av tra­di­sjo­nell Bal­sa­mico, Ace­to Bal­sa­mico Tra­dizio­na­le er tid­kre­ven­de, og resul­ta­tet blir til­sva­ren­de dyrt. Før man kan tap­pe noe som helst av en slik Bal­sa­mico, skal den ha vært lag­ret på fat i 12 år. Man har da et sole­ra­sys­tem, slik man har for bl.a. sher­ry. Man tap­per litt fra den elds­te og mins­te tøn­nen. Den­ne etter­fyl­les fra den litt stør­re, nest elds­te tøn­nen. Slik fort­set­ter det, til man kom­mer til de nyes­te tøn­ne­ne. Dis­se etter­fyl­les så med inn­kokt drue­saft. Hvor gam­mel den Bal­sa­mico­en som tap­pes og sel­ges er, er det ikke mulig å si. Man kan også få en rime­li­ger utga­ve, Ace­to Bal­sa­mico di Mode­na.

Mode­na er også kjent for en likør laget av val­nøtt, Noci­no. Den drik­kes som en diges­tif, alt­så etter maten. Jeg har ikke smakt den, og den er ikke i salg hos Vin­mono­po­let. Nes­te gang jeg måt­te kom­me til Mode­na får jeg sma­ke på den. 

Nes­te stopp på turen er byen med ver­dens førs­te uni­ver­si­tet, Bolog­na. Hol­der vi oss innen­for gastro­no­mi­en er Bolog­na mest kjent for pas­ta bolognese. som vi fin­ner i kje­de­li­ge vari­an­ter på nes­ten enhver barne­meny: Men en pas­ta bolognese kan være mye mer enn dis­se kje­de­li­ge utgav­re­ne. Her er en opskrift jeg har hen­tet fra Aperitif.no. Jeg fin­ner den ikke igjen på deres nett­si­der, men her er den: 

Ingre­di­en­ser (saus):

150 g skinke­biff eller annet bein­fritt magert svine­kjøtt
150 g flat­biff eller annet bein­fritt okse­kjøtt (alt. kar­bo­nade­deig)
2 ss oli­ven­olje
60 g smør
1 mid­dels stor løk
1 gul­rot
3 stil­ker stang­sel­le­ri
100 g bacon
50 g brat­wurst eller annen kryd­ret grov kjøtt­pøl­se
1½?2 dl hvit­vin
1 ss tomat­puré [Min anbe­fa­ling: Kjøp tomat­puré (og alle and­re for­mer for her­me­tis­ke toma­ter) fra den ita­li­ens­ke pro­du­sen­ten Mut­ti. Det er ikke den bil­ligs­te du fin­ner i butikk­hyl­le­ne, men den er god.]
1½?2 dl kraft eller kjøtt­bul­jong
¾ ts mus­kat­nøtt
salt og svart pep­per
5 ss krem­flø­te
fris­kre­vet parmesan

Frem­gangs­må­ten er slik:

Mal kjøt­tet sam­men i kjøtt­kvern eller i food proces­sor, eller bruk ferdigmalt.

Fin­hakk baco­net, løken, gul­ro­ten og stang­sel­le­ri­en. Varm oljen sam­men med smør i en stor pan­ne eller gry­te og til­sett baco­net, løken, gul­ro­ten og stang­sel­le­ri­en. La sur­re ved mid­dels var­me i 10 minutter.

Til­sett det mal­te kjøt­tet, hvit­vi­nen, samt pøl­sen som du har tatt skin­net av og skå­ret i små terninger.

Stek vide­re i 10 minut­ter under omrø­ring. Spe ut tomat­puré­en i kraf­ten og ha i gry­ten. Smak til med mus­kat­nøtt, salt og pep­per. Rør godt og la koke i 1 ½ time. Til­sett flø­ten like før ser­ve­ring og rør godt.

Hvis vi vil ha litt salat ved siden av en pasta­rett, kan vi ha litt bal­sa­mico og en god oli­ven­olje på den.

Her man vi opp­sum­me­re så langt. Vi kan ser­ve­re en pas­ta bolognese. Til den­ne pas­ser det med en salat, med basa­mico og en god oli­ven­olje. Skal vil hol­de oss til Ita­li­ensk vin vil en Lam­brus­co pas­se godt til det­te. Vi er ikke fer­di­ge med par­me­san­os­ten som vi var inn­om i går. Den hører også med til den­ne ret­ten — og jeg vil­le ikke ha gått høy­ere enn til Gra­na Pada­no til slik bruk. 

Vi skal vide­re mot syd-øst, inn i Romag­na. Etap­pen går langs DOCG Romag­na Albana. Om vi hol­der oss til Ita­li­ensk vin pro­du­se­res det nå hvit­vin av god kva­li­tet gjen­nom hele spek­te­ret fra tør­re, via halv­tør­re til søte viner. 

Emi­lia-Romag­na er på man­ge måter et over­gangs­om­rå­de mel­lom det nod­li­ge og de midt­re Ita­lia. Vin­om­rå­de­ne lig­ger stort sett syd for dagens etap­pe, i skrå­nin­ge­ne opp fra slet­te­ne. Det størs­te områ­det er DOC Romag­na. Vi nær­mer oss Tosca­na, og vi møter en av de dru­ene vi sær­lig for­bin­der med Tosca­na: San­giove­se. Selv om kva­li­te­ten har bed­ret seg også i Romag­na, er det et godt styk­ke igjen til nivå­et i Toscana. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.