I vini del Giro d’Italia 2021. 5. etappe: Modena – Cattolica

Det var ingen overraskelse at det ble litt endringer i sammendraget på gårsdagens etappe. Men det er fortsatt langt igjen. En etappe som den i går er nærmest en hviledag for spurterne. De må gjøre en jobb for sine kapteiner på de flate delene, hvis laget har en kaptein med sammenlagtambisjoner eller ambisjoner om å vinne etappen. Det kan være hardt nok å følge med i teten opp bakker som egentlig ikke er veldig harde — i alle fall ikke for proffsyklister. Men de som ikke er med i tetkampen har ingen problemer med å komme til mål uten å bruke for mye krefter.

Dagens etappe er 177 km lang og helt flat. I dag skal det ikke deles ut et eneste klatrepoeng. I dag er det klatrerne og rytterne med sammenlagtambisjoner som kan ta det rolig. Hvis det ikke skjer uhell, eller det blir en splitt i feltet f.eks. pga sterk sidevind, vil man verken tjene eller tape mye tid på en etappe som denne. Det er bare å komme seg til mål som en del av et samlet felt, og la spurterne spurte om seieren. Og la spurtlagene gjøre det meste av jobben underveis.

I går tok vi av i Parma, og svingte inn mot fjellene. Jeg velger i dag å starte med området mellom Parma og dagens startby Modena. Dette er hovedområdet for en av Emilias tradisjonelle viner: Lambrusco. Vi finner denne vinen også i Lombardia litt lenger nord, men også da på Po-sletten. Lambrusco er en blå drue og en vin laget av denne druen.

Jeg tror ikke jeg har drukket Lambrusco siden en etappe i Giroen gikk gjennom området for 10 år siden. Vinen ble ikke blant mine favoritter, og jeg har ikke kjøpt den siden. Jeg henter fram noe av det jeg skrev den gangen:

Hugh Johnson og Jancis Robinson er heller ikke overbegeistret for lambrusco. De beskriver den slik:

“Dalen [Podalen] har bare én berømt — i noens øyne beryktet — vin. Det er den musserende røde lambrusco fra Modenas omland, særlig Sorbara. Det er noe avgjort tiltalende ved denne livlige, druepregede vinen med den røde, skummende “hatten”. Den står for øvrig flott til kraftige bolognese-retter. Den svake, men umiskjennelige likheten med Coca-Cola gjorde lykke i USA.”

Men lambrusco har et særpreg, og man må gjøre seg opp sin egen mening om vinen. Vi kan ikke bare legge den til side ut fra andres beskrivelser. Jeg er ingen coladrikker, og får derfor ingen assosiasjoner til Coca-Cola. Men den har et visst sukkertøypreg. Fra en smaking av italienske viner har jeg notert meg at en Lambrusco di Sorbara DOC fra Chiarli-1860 smakte som “brus uten sukker” (og da mente jeg brus som ikke er søt, ikke med kunstig søtstoff), mens en Lambrusco Grasparossa di Castelvetro DOC fra samme produsent hadde mer smak.”

(…)

Det er fire klassifiserte lambrusco-viner: Lambrusco di Sorbara DOC, Lambrusco Grasparossa di Castelvetro DOC, Lambrusco Salamino di Santa Croce DOC og Lambrusco reggiano. Lambrusco di Sorbara DOC,må lages av Sorbara- og Salamino-druer. Lambrusco Grasparossa di Castelvetro DOC må lages av 85% Grasparossa. Lambrusco Salamino di Santa Croce DOC må være laget av 90% Salamino. Om jeg har forstått det rett er kravene til Lambrusco reggiano og den regnes som den minst interessante av disse.”

Forfatterne av Italiensk vin skriver at det er en perfekt vin til alt- og fettholdig spekemat, og at kombinasjonen kjøttkaker og Lambrusco er en nyklassiker som man ikke bør gå i graven uten å ha prøvd. Jeg får gi den en ny sjanse innen neste gang en giroetappe går gjennom Lambrusco-området.

Starbyen Modena er kjent som en matby. Men holder vi oss til det gastronomiske er Modena først og fremst kjent for balsamico. Balsamico lages ved at druesaft av Trebbiano, som kokes inn og gjæres. Produksjon av tradisjonell Balsamico, Aceto Balsamico Tradizionale er tidkrevende, og resultatet blir tilsvarende dyrt. Før man kan tappe noe som helst av en slik Balsamico, skal den ha vært lagret på fat i 12 år. Man har da et solerasystem, slik man har for bl.a. sherry. Man tapper litt fra den eldste og minste tønnen. Denne etterfylles fra den litt større, nest eldste tønnen. Slik fortsetter det, til man kommer til de nyeste tønnene. Disse etterfylles så med innkokt druesaft. Hvor gammel den Balsamicoen som tappes og selges er, er det ikke mulig å si. Man kan også få en rimeliger utgave, Aceto Balsamico di Modena.

Modena er også kjent for en likør laget av valnøtt, Nocino. Den drikkes som en digestif, altså etter maten. Jeg har ikke smakt den, og den er ikke i salg hos Vinmonopolet. Neste gang jeg måtte komme til Modena får jeg smake på den.

Neste stopp på turen er byen med verdens første universitet, Bologna. Holder vi oss innenfor gastronomien er Bologna mest kjent for pasta bolognese. som vi finner i kjedelige varianter på nesten enhver barnemeny: Men en pasta bolognese kan være mye mer enn disse kjedelige utgavrene. Her er en opskrift jeg har hentet fra Aperitif.no. Jeg finner den ikke igjen på deres nettsider, men her er den:

Ingredienser (saus):

150 g skinkebiff eller annet beinfritt magert svinekjøtt
150 g flatbiff eller annet beinfritt oksekjøtt (alt. karbonadedeig)
2 ss olivenolje
60 g smør
1 middels stor løk
1 gulrot
3 stilker stangselleri
100 g bacon
50 g bratwurst eller annen krydret grov kjøttpølse
1½?2 dl hvitvin
1 ss tomatpuré [Min anbefaling: Kjøp tomatpuré (og alle andre former for hermetiske tomater) fra den italienske produsenten Mutti. Det er ikke den billigste du finner i butikkhyllene, men den er god.]
1½?2 dl kraft eller kjøttbuljong
¾ ts muskatnøtt
salt og svart pepper
5 ss kremfløte
friskrevet parmesan

Fremgangsmåten er slik:

Mal kjøttet sammen i kjøttkvern eller i food processor, eller bruk ferdigmalt.

Finhakk baconet, løken, gulroten og stangsellerien. Varm oljen sammen med smør i en stor panne eller gryte og tilsett baconet, løken, gulroten og stangsellerien. La surre ved middels varme i 10 minutter.

Tilsett det malte kjøttet, hvitvinen, samt pølsen som du har tatt skinnet av og skåret i små terninger.

Stek videre i 10 minutter under omrøring. Spe ut tomatpuréen i kraften og ha i gryten. Smak til med muskatnøtt, salt og pepper. Rør godt og la koke i 1 ½ time. Tilsett fløten like før servering og rør godt.

Hvis vi vil ha litt salat ved siden av en pastarett, kan vi ha litt balsamico og en god olivenolje på den.

Her man vi oppsummere så langt. Vi kan servere en pasta bolognese. Til denne passer det med en salat, med basamico og en god olivenolje. Skal vil holde oss til Italiensk vin vil en Lambrusco passe godt til dette. Vi er ikke ferdige med parmesanosten som vi var innom i går. Den hører også med til denne retten — og jeg ville ikke ha gått høyere enn til Grana Padano til slik bruk.

Vi skal videre mot syd-øst, inn i Romagna. Etappen går langs DOCG Romagna Albana. Om vi holder oss til Italiensk vin produseres det nå hvitvin av god kvalitet gjennom hele spekteret fra tørre, via halvtørre til søte viner.

Emilia-Romagna er på mange måter et overgangsområde mellom det nodlige og de midtre Italia. Vinområdene ligger stort sett syd for dagens etappe, i skråningene opp fra slettene. Det største området er DOC Romagna. Vi nærmer oss Toscana, og vi møter en av de druene vi særlig forbinder med Toscana: Sangiovese. Selv om kvaliteten har bedret seg også i Romagna, er det et godt stykke igjen til nivået i Toscana.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.