I vini del Giro d’Italia 2021. 7. etappe: Notaresco – Termoli

Når jeg ser på været, er jeg i grunnen ganske glad for at jeg er hjemme i Norge, og ikke i Italia. Det var en flott seier av Gino Mäder og en fin måte å hylle Mikel Landa på, som dessverre måtte bryte i går. Det begynner også å utkrystallisere seg noen kandidater sammenlagt. Men det er langt igjen til Milano, og mye kan skje før rytterne kommer dit.

I dag er det nok en gang en ganske flat etappe. Topografien i denne delen av Italia er slik at man kan velge å følge kysten og få en flat etappe, eller legge etappen litt lenger inn i landet og inne i fjellene.

Det er noen humper mot slutten av første halvdel av etappen, men bare en kategorisert stigning, i fjerdekategori. Etappen går for en stor del langs kysten, hvilket kan bety sidevind. Men det kommer nok uansett til å bli et spurtoppgjør. Skulle det bli sidevind og splitt i feltet, vil det neppe være avgjørende for om det blir spurt eller ikke, bare for hvem som eventuelt vil være med når spurten går.

Vi har fortsatt sydover, og har nå kommet inn i regionen Abruzzo. Jeg skrev innledningsvis at man kan holde seg ved kysten og få en flat etappe, eller gå litt lenger inn i landet og få fjell. Topografien har selvsagt betydning for sykkelutfordringene, men har også betydning for vinen. Appenninne som deler Italia på langs, gjør at det kan være ganske betydelige klimatiske forskjeller på øst- og vestsiden, i tillegg til at høyden over havet får betydning.

Jeg skal litt tilbake til dette med forvirrende italienske vinbetegnelser. Første gangen jeg ble lurt av dette, var med en fin fra Abruzzo, en Montepulciano d’Abruzzo. Når man begynner å gjøre seg kjent med et vinland, starter man gjerne med de mest kjente områdene. For Italia er det gjerne Piemonte, Toscana og Veneto. Mange har et romantisk forhold til Toscana, så mange tar dette området først. En av de edle, eller kanskje vi her skal si noble vinene fra Toscana er Vino nobile di Montepulciano. Jeg tror jeg ble kjent med den første gang jeg var i Toscana, for ganske mange år siden. Da jeg kjøpte en Montepulciano d’Abruzzo, ble jeg overrasket over at to montepulciano-viner kunne være så ulike. Siden fant jeg forklaringen. Vino nobile de Montepulciano er en vin fra området rundt byen Montepulciano i Toscana, en vin laget av sangiovese, en drue som finnes i mange varianter, til dels med ulike navn. Den følger en av strukturene for navngivelse av italiensk vin: Vintype + stedsnavn. Men det er også en drue som heter Montepulicano, som så vidt jeg vet ikke har noe med byen Montepulciano i Toscana å gjøre. Montepulciano d’Abruzzo følger en av de andre vanlige navngielsesstrukturer for italiensk vin: Druetype + sted. Det er en vin laget av druen Montepulciano i Abruzzo.

Det er et hierarki av kvalitetsbetegnelser, hvor DOCG er det øverste, DOC den nest og IGT under dette. Jeg går ikke gjennom disse nå. Men dette er kvalitetsbetegnelser og opprinnelsesmerking for landbruksprodukter, som vin er, ikke bare for vin. Disse betegnelsene brukes også for klassifisering av andre landbruksprodukter som kjøtt, ost og sikkert også en del annet. Jeg har, først og fremst i Frankrike, sett mange klassifiserte oster, og en del klassifisert kjøtt. Selv om det brukes nasjonale betegnelser er det en EU-regulering, selv om den ikke synes å være fullstendig hamonisert i hele EU. Til og med 2011 var beslutninger om klassifiering nasjonale. Fra og med 1. januar 2012 skulle nye klassifiseringer også godkjennes av EU, noe som ikke minst gjorde prosessen mer tidkrevende. EU kan også oppheve nasjonale klassifiseringer fra før 1. januar 2012, men jeg kjenner ikke til at det er gjort — uten at jeg pretenderer å ha fullstendig oversikt over dette.

Det er produsentene i et område som må søke om kvalifisering, og dokumentere at kravene for å kunne få slik klassifisering er oppfylt. Før 1. januar 2012 var det en “skal det være noe mer før vi stenger” aktivitet, ved at produsenter i ulike områder søkte om klassifisering før kravet om godkjenning på EU-nivå trådte i kraft. Mange søkte og fikk godkjent nye klassifiseringer i Abruzzo. Dette var tidligere et ganske oversiktlig område, usedvanlig oversiktlig til å være Italia. Slik er det ikke lenger.

Hvis jeg klarer å lese etappekart og vinkart riktig (de fokuserer ikke på det samme, og er ikke alltid så lette å sammenligne) starter dagens etappe i området DOCG Colline Teramane Montepulciano d’Abruzzo, som regnes for det beste området for produksjon av Montepulciano d’Abruzzo. Det er et geografisk langt større område DOC Montepulciano d’Abruzzo, som omfatter omtrent hele det relativt kystnære området i Abruzzo.

Det er også en større DOC Abruzzo som omfatter mange viner. Det betyr at man kan får DOC-klassifiserte hvitviner fra dette området laget av andre druer enn Trebbiano. Peccorino har blitt en populær drue her som mange andre steder. Om vi holder oss til Italiensk vin er det noen vellykkede og noen mindre vellykkede slike viner. DOC Cerasuolo d’Abruzzo er for rosévin (rosato) laget av montepulciano i det samme geografiske området som Montepulciano d’Abruzzo. Den ble skilt ut som egen DOC i 2010. DOC Trebbiano d’Abruzzo er for hvitvin laget av Trebbiano fra det samme området. Trebbiano er ikke den mest interessante hvitvinsdruen i Italia.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.