Så var Caleb Ewan den raskeste igjen. Det var en elegant gjennomførst spurt.
I dag er det nok en etappe med det vi får kalle moderate fjell, selv om de er mer enn harde nok for slike som meg. Det er en andrekategori etter 120 km, og spørsmålet er om noen klarer å distansere forfølgere så mye at de ikke blir tatt igjen i de omtrent 40 km med utforkjøringer som følger etter denne toppen. Spurterne, som ofte ikke henger med de beste i klatringene, er ofte gode når det skal sykles nedover. Kanskje er det dristigheten og galskapen som gjør at de våger å satse både i utforkjøringer og spurter. Men etappen avslutter opp en fjerdekategori stigning. De utpregede spurterne henger nok ikke helt med her.
Vi tenker ofte at spurterne er dårlige i motbakke. De henger ikke med de beste klatrerne. Men ellers sykler de fra de fleste, også oppover. Hvert år er det et amatørritt i Frankrike, Etape du Tour, hvor amatører sykler en av etappene i Tour de France, på veier sperret for annen trafikk. Det pleier gjerne å være en av klatreetappene. Jeg husker et år, men ikke hvilket, da noen hadde sammelignet resultatene, og det ble kommentert at svært få eller ingen av de beste rytterne i Etape du Tour ville ha klart å følge grupettoen med spurterne, på den etappen. Jeg regner med at de amatører som hevder seg i Etape du Tour er av de bedre klatrerne blant amatørene.
Continue reading I vini del Giro d’Italia 2021. 8. etappe: Foggia – Guardia Sanframondi