I vini del Giro d’Italia 2021. 8. etappe: Foggia – Guardia Sanframondi

Så var Caleb Ewan den raskeste igjen. Det var en elegant gjennomførst spurt.

I dag er det nok en etappe med det vi får kalle moderate fjell, selv om de er mer enn harde nok for slike som meg. Det er en andrekategori etter 120 km, og spørsmålet er om noen klarer å distansere forfølgere så mye at de ikke blir tatt igjen i de omtrent 40 km med utforkjøringer som følger etter denne toppen. Spurterne, som ofte ikke henger med de beste i klatringene, er ofte gode når det skal sykles nedover. Kanskje er det dristigheten og galskapen som gjør at de våger å satse både i utforkjøringer og spurter. Men etappen avslutter opp en fjerdekategori stigning. De utpregede spurterne henger nok ikke helt med her.

Vi tenker ofte at spurterne er dårlige i motbakke. De henger ikke med de beste klatrerne. Men ellers sykler de fra de fleste, også oppover. Hvert år er det et amatørritt i Frankrike, Etape du Tour, hvor amatører sykler en av etappene i Tour de France, på veier sperret for annen trafikk. Det pleier gjerne å være en av klatreetappene. Jeg husker et år, men ikke hvilket, da noen hadde sammelignet resultatene, og det ble kommentert at svært få eller ingen av de beste rytterne i Etape du Tour ville ha klart å følge grupettoen med spurterne, på den etappen. Jeg regner med at de amatører som hevder seg i Etape du Tour er av de bedre klatrerne blant amatørene.

Vi har kommet til det sydligste punktet i årets Giro. Nå setter rytterne kursen nordover igjen. Dagens etappe starter i den nordlige delen av Puglia, i byen Foggia. Etappen går vestover, gjennom området DOC Cacc’e Mmitte. Jeg lærte en gang hvordan dobbel-L i begynnelsen av et ord utales på walisisk. Men hvordan man i Italia uttaler et ord som begynner med dobbel-M, aner jeg ikke. Jeg kan ikke italiensk. Men Italia ble ikke samlet til et land før i 1861. Før dette var det egne småstater. De hadde ikke bare egne dialekter, men egne språk. Jeg har tidligere år i noen grad kommentert lokale språk i Nord-Italia, som snakkes i tillegg til italiensk og tysk. I et radioprogram tidligere i år, jeg tror det må ha vært det utmerkede Studio2, som sendes i NRK P2 hverdager mellom 16 og 18, hadde de en liten serie om Italia. Der sa de at det ikke var etablert noe standardisert italiensk talespråk før TV ble dominerende på 1960-tallet. Men andre kilder har jeg ikke om akkurat dette. Jeg vet lite eller ingenting om Syd-Italiensk språk og dialekter.

Tilbake til vinen. Cacc’e Mmitte produseres etter en gammel lokal skikk, hvor man tilsetter druer til den gjærende mosten, samtidig som man tapper ut vin. Om navnet er en beskrivelse av metoden på lokal dialekt, eller bare et navn på den, vet jeg ikke. Og noe mer vet jeg ikke om vinen herfra, heller. Jeg har ikke smakt den. Jeg noterer med denne til neste gang jeg måtte være i Puglia.

Fra Puglia fortsetter etappen over i Molise. Det er en region som i liten grad har kunnet by på interessante viner. Men kvaliteten hever seg også i den regionen. I Italiensk vin skriver de om en lokal, blå drue som heter tintilia, som flere lokale produsenter har begynt å stase på — selv om volumene fortsatt er ganske små. Som noen kanskje har langt merke til, synes jeg viner laget av lokale druer er interessante, så den står også på listen over viner jeg gjerne vil smake. Foreløpig kjenner jeg den bare av begrenset omtale.

Fra Molise dreier etappen litt sydover og inn i Campania. Campania er en av de Syd-Italienske regionene hvor kvaliteten særlig har løftet seg, selv om ekspertene mener at det fortsatt er et stort potensiale for ytterligere forbedringer. Etappen ender i Benevento-provinsen. Jeg har et sært minne fra byen Benevento. Da jeg var på Interrail i 1974, hadde det blitt sprengt en bombe på et tog et eller annet sted i Italia — jeg husker ikke hvor. Togpersonalet streiket for å markere sin protest mot dette, som førte til at vårt tog ble stående lenge på stasjonen i Benevento. Det ble holdt taler og appeller på italiensk, som vi ikke forsto noen av. Og selgerne som alltid pleide å gå langs togene når de stanset på stasjoner i Italia, gikk fram og tilbake med sine trillevogner og ropte “Birra, Chianti vino”. Chianti var en av de få italienske vinene som turister kjente til på 1970-tallet.

Beneventoprovinsen er ikke den mest interessant i Campania vurdert i et vinperspektiv, kanskje heller ikke i et turistperspektiv. Vinene DOC Sannio og DOC Flanghina del Sannio kan dyrkes i hele provinsen. I DOC Sannio angis ofte et underområde, og det kan produseres 14 ulike viner som DOC Sannio + underområde. Ingen av dem er veldig interessante, så de faller i kategorien vin man drikker hvis man er i området, men som man ikke leter etter om man er et annet sted, f.eks. i Norge.

Det mest interessante vinområdet er DOCG Aglianico del Taburno. Denne vinen produseres i Taburnomassivet vest for byen Benevento. Og som navnet sier, lages den av druen Aglianico.

Når vi først er i regionen Campania, vil jeg fortsetter litt lenger mot syd, inn i provinsen Avellino, hvor vi finner viner det er verdt å prøve. Men før jeg går til vinen, vil jeg si litt om Italias geografi og geologi. Vi vet at Italia er det landet som får den største belastningen med afrikanske flyktninger som legger ut på farlige reiser i Middelhavet i tvilsomme farkoster. Av de som overlever havner mange på øya Lampedusa. Det snakkes noe om Europeisk solidaritet, men det blir mest snakk. Vi ser ikke mye til den i praksis.

Men det er ikke bare på denne måten Italia må ta støyten for Afrikas press mot Europa. Det skjer også geologisk. Den afrikanske kontinentalplaten presser mot den europeiske, eller egentlig eurasiatiske kontinentalplaten. Afrika skyver Italia (og den Iberiske halvøy) foran seg. I bokstavelig forstand topper det seg i Alpene, hvor kollisjonen mellom kontinentalplatene får fjellet til å reise seg. Men spenningene er merkbare i hele Italia, ikke minst her hvor vi er nå. Dette gjør at Italia har aktive vulkaner, ikke minst litt lenger vest i Napoli. Og det fører til jordskjelv. Italia er et land med gammel kultur og gamle (lands)byer, som også innebærer at mange hus er bygget før man lærte å bygge jordskjelvsikre hus. Det er en grunn til at det gjerne blir store skader ved jorskjelv i Italia. Men italiensk byggebransje har vært og kanskje er fortsatt sterkt mafiainfisert. De tar snarveier for å maksimere profitten, og sikkerhetskrav er slikt det tas ganske lett på — om de tas på i det hele tatt. Så mange relativt moderne bygg er heller ikke særlig jordskjelvsikre. Den 23. november 1980 var det et jordskjelv med senter i Irpina i Avellino-provinsen. Det målte 6,89 på momentmagnitudeskalaen, og er den største naturkatastrofien i Italia etter krigen. 2.914 personer ble drept, mer enn 10.000 ble skadet og mer enn 300.000 menneseker ble hjemløse. Mafiaen infiltrerte arbeidet med rekonstruksjon, og mye av pengene som var bevilget til hjelpeprogrammer, havnet helt andre steder enn der de skulle ha havnet. Det sies at skader fra dette jordskjelvet fortsatt preger en del steder i området.

Vi skal ikke glemme disse hendelsene i Italia, ei heller at naturen på så mange måter kan være lunefull og farlig. Men vi får vende tilbake til vinen.

Den hvite DOCG Greco di Tufo og den røde DOCG Taurasi. Vi starter, som vi så ofte gjør, med hvitvinen. Greco di Tufo er en vin laget i Tufo av druen greco. Her vokser druene på vulkansk jord. Disse vinene kan ha litt nøytral duft, men mye smak med karakter av sitrus, pærer og mandler og med mineralisk avslutning. Vinen passer godt til smaksrik mat.

Det ble en flaske Greco di tufo til ovnsbakt torskeloin til middag i går.

Taurasi regnes som Syd-Italias bestes rødvin. Noen kaller den Syd-Italias Barolo. Taurasi er en vin med lange tradisjoner, og den skal ha blitt produsert i en eller annen form siden ca 800 f.Kr. Vinmarkene ligger ganske høyt, fra 400 moh og oppover. Det er en tanninrik vin, som tåler å lagres lenge, og som bør lagres. Til tross for sin lange historie, er Turasi en moderne vin. VInprodusenten Antonio Mastroberardino har hovedæren for å ha brakt vinen fram i lyset, da han i 1968 fikk mye internasjonal oppmerksomhet.

Taurasi kan lages med 100% Aglianico, og de fleste produsenter lager den slik. Men det er tillatt å bruke inntil 15% av andre druer.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg