I vini del Giro d’Italia 2021. 10. etappe: L’Aquila – Foligno

Jeg må medgi at jeg ikke hadde fått med meg at avslutningen på gårsdagens etappe var på grus. Skal man ty til billige ordspill, så gruset Egan Bernal sine konkurrenter på denne etappen, ved å vinne etappen på en spektakuær måte og å ta ledelsen sammenlagt.

Jeg hadde ventet at arrangørene skulle gi rytterne fri, slik at de kunne feire 17. mai. Eller for å si det på en litt annen måte: Mandager er ofte hviledager i grand tours. De har nå syklet 9 av 21 etapper, men får ikke hvile før de har syklet ti, eller nesten halvparten. Giroen har valgt å legge hviledagene til tirsdager. Jeg har ikke gått tilbake til tidligere år for å sjekke om det pleier å være slik, og at dette med mandager som hviledager er en Tour de France-tradisjon som jeg har trodd at alle følger. Giroen pleier å ha en knallhard avslutning med mange heftige fjell, og da får rytterne kanskje betalt for at hvilkedagene ikke kommer tidlig.

Dagens etappe er kort til å være en etappe i et slikt ritt, “bare” 139 km. Det går mer ned enn opp, og det er bare en fjerdekategoristigning, ca 40 km før mål. Alt dette tilsier stor fart. Etappen starter med en ukategorisert stigning, og noen kommer sikkert til å gå i brudd der. Men jeg tviler på at et slikt brudd får gå helt inn, og jeg tror det ender i et spurtoppgjør.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2021. 10. etappe: L’Aquila – Foligno