I vini del Giro d’Italia 2021. 10. etappe: L’Aquila — Foligno

Jeg må med­gi at jeg ikke had­de fått med meg at avslut­nin­gen på gårs­da­gens etap­pe var på grus. Skal man ty til bil­li­ge ord­spill, så gru­set Egan Ber­nal sine kon­kur­ren­ter på den­ne etap­pen, ved å vin­ne etap­pen på en spek­ta­ku­ær måte og å ta ledel­sen sammenlagt. 

Jeg had­de ven­tet at arran­gø­re­ne skul­le gi ryt­ter­ne fri, slik at de kun­ne fei­re 17. mai. Eller for å si det på en litt annen måte: Man­da­ger er ofte hvile­da­ger i grand tours. De har nå syk­let 9 av 21 etap­per, men får ikke hvi­le før de har syk­let ti, eller nes­ten halv­par­ten. Giro­en har valgt å leg­ge hvile­da­ge­ne til tirs­da­ger. Jeg har ikke gått til­ba­ke til tid­li­ge­re år for å sjek­ke om det plei­er å være slik, og at det­te med man­da­ger som hvile­da­ger er en Tour de Fran­ce-tra­di­sjon som jeg har trodd at alle føl­ger. Giro­en plei­er å ha en knall­hard avslut­ning med man­ge hef­ti­ge fjell, og da får ryt­ter­ne kan­skje betalt for at hvilke­da­ge­ne ikke kom­mer tidlig. 

Dagens etap­pe er kort til å være en etap­pe i et slikt ritt, “bare” 139 km. Det går mer ned enn opp, og det er bare en fjer­de­ka­te­go­ri­stig­ning, ca 40 km før mål. Alt det­te til­si­er stor fart. Etap­pen star­ter med en uka­te­go­ri­sert stig­ning, og noen kom­mer sik­kert til å gå i brudd der. Men jeg tvi­ler på at et slikt brudd får gå helt inn, og jeg tror det ender i et spurtoppgjør. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 10. etap­pe: L’Aquila — Folig­no