I vini del Giro d’Italia 2021. 10. etappe: L’Aquila – Foligno

Jeg må medgi at jeg ikke hadde fått med meg at avslutningen på gårsdagens etappe var på grus. Skal man ty til billige ordspill, så gruset Egan Bernal sine konkurrenter på denne etappen, ved å vinne etappen på en spektakuær måte og å ta ledelsen sammenlagt.

Jeg hadde ventet at arrangørene skulle gi rytterne fri, slik at de kunne feire 17. mai. Eller for å si det på en litt annen måte: Mandager er ofte hviledager i grand tours. De har nå syklet 9 av 21 etapper, men får ikke hvile før de har syklet ti, eller nesten halvparten. Giroen har valgt å legge hviledagene til tirsdager. Jeg har ikke gått tilbake til tidligere år for å sjekke om det pleier å være slik, og at dette med mandager som hviledager er en Tour de France-tradisjon som jeg har trodd at alle følger. Giroen pleier å ha en knallhard avslutning med mange heftige fjell, og da får rytterne kanskje betalt for at hvilkedagene ikke kommer tidlig.

Dagens etappe er kort til å være en etappe i et slikt ritt, “bare” 139 km. Det går mer ned enn opp, og det er bare en fjerdekategoristigning, ca 40 km før mål. Alt dette tilsier stor fart. Etappen starter med en ukategorisert stigning, og noen kommer sikkert til å gå i brudd der. Men jeg tviler på at et slikt brudd får gå helt inn, og jeg tror det ender i et spurtoppgjør.

Dagens startby Aquila er regionhovedstad i Abruzzo. Jeg skrev om jordskjelv til 8. etappe. I 2009 var det et kraftig jordskjelv i dagens startby, Aquila. 308 personer ble drept, og det er det jordskjelvet med flest dødsoffer i Italia siden jordskjelvet i Irpinia i 1980. Også her førte dårlig byggekvalitet til at skadene ble store. Det ble sagt at et tilsvarende jordskjelv i California ikke ville ha medført et eneste dødsoffer.

Syv medlemmer av den nasjonale kommisjonen for varsling mm ble dømt til fengselstraffer for ikke å ha varslet om faren etter flere mindre skjelv før det store jordskjelvet. Seks ble frikjent etter anke, mens den syvende fikk straffen redusert. Dommene ble opprettholdt av Italias høyesterett.

Vi er fortsatt i en del av Abruzzo hvor det ikke produseres vin, i alle fall ikke interessant vin. Etappen fortsetter gjennom en del av Lazio, men en del av Lazio hvor det heller ikke produseres vin det er verdt å nevne. Etappen ender i Umbria.

Umbria er ikke av de mest spennende vinregioner i Italia. Også her har kvaliteten blitt bedre, men det har den også blitt hos de fleste konkurrentene. Jeg tror vi så vidt kommer innom vinområdet Amelia, med navn etter byen med det samme navnet, like etter at rytterne krysser grensen. Men sikker er jeg ikke, for igjen har jeg problemer med å sammenholde etappekart og vinkart. Som for så mange italienske vinområder kan det produseres et stort antall vinen, nærmere bestemt 12 innenfor denne klassifikasjonen. Den mest interessante sies å være en rosso, altså en rødvin basert på sangiovese. Men her er det fristende å bare si: Glem den vinen. Når vi kommer tilbake etter hviledagen, skal vi på de to neste etappene innom noen av de beste vinene som lages av sangiovese. Så hold ut til da.

Det lages god vin i Umbria også. På dagens etappe kommer vi nesten, men bare nesten til området Montefalco. Her har vi de klassifiserte områdene DOC Montefalco og DOCG Montefalco Sagrantino. Det produseres tre typer vin innenfor DOC Montefalco. En rødvin basert på sangiovese og sagrantino, en hvitvin basert på trebbiano spoletino, og en endrue hvitvin av grechetto. Det er uansett DOCG Montefalco Sagrantino, en rødvin laget på Umrias lokale drue sagrantino, som er mest interessant. Den finnes i både tørr og søt utgave. men ikke i noen av de delene vi skal innom.

Hos oss ble det en grechetto fra Montefaco til gårsdagens middag (ørret). Det er en ganske fruktig vin, moderat fylde og ikke veldig markert syre. Smak av eple, litt gul frukt, sitrus som trekker i retning grapefrukt. Vi syntes den fungerte godt til middagen.

Uansett: I dag er det 17. mai, og da vil jeg prioritere nasjonaldagen fremfor sykkelritt i mitt vinvalg. Til 17. mai vi jeg gjerne velge en musserende vin. Selv om vi er i Giro d’Italia blir nok mitt frankofile valg en champagne. Hvilken det blir, vet jeg ikke når dette skrives. Det kan bli en blanc de blancs, altså en vin laget bare av hvite/grønne druer, hvilket vil si chadonnay når vi snakker champagne. Eller en blanc de noirs, en hvit champagne laget av sorte/røde druer (fargen sitter i skallet, så det blir en hvit vin om skallet siles fra før gjæring). Om vi igjen holder oss til champagne vil de sorte/røde druene være Pinot Noir og/eller Pinot Meunier. Den jeg har liggende er en Pinot Noir. Eller det kan bli en mer vanlig cuvée, som er en blanding av de tre druesortene. Været, humøret og omstendighetene ellers vil avgjøre hvilken av disse vinene jeg vil velge. Men det er laks som står på menyen, så da blir det nok enten en blanc de blancs eller en cuvée. Det er meldt regn, det taler mot blanc de blancs.

Hvis du vil ha italiensk, velg gjerne en Franciacorta eller en musserende fra DOC Trento, f.eks. en Ferrari (nei, det er ikke snakk om bilen). Prosecco er populær, men jeg synes den blir litt for enkel når man skal feire store dager. Min vinbondevenn Dino, som er den noe uvanlige kombinasjon av vinbonde i Veneto hvor han produserer druer som levers til et kooperativ for produsjon av prosecco og forsker ved Universitetet i Rovaniemi i Nord-Finland, har sagt at han er helt enig i den vurderingen. Prosecco er en hyggelig vin for fine vår- og sommerdager. Jeg har hyggelige minner om prosecco drukket på utecafeer i Venezia. Men det er ikke en vin for de store anledninger, til tross for boblene.

Som mange i Norge, skal rytterne i Giro d’Italia hvile på 18. mai, før alvoret starter igjen den 19.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg