I vini del Giro d’Italia 2021. 10. etappe: L’Aquila — Foligno

Jeg må med­gi at jeg ikke had­de fått med meg at avslut­nin­gen på gårs­da­gens etap­pe var på grus. Skal man ty til bil­li­ge ord­spill, så gru­set Egan Ber­nal sine kon­kur­ren­ter på den­ne etap­pen, ved å vin­ne etap­pen på en spek­ta­ku­ær måte og å ta ledel­sen sammenlagt. 

Jeg had­de ven­tet at arran­gø­re­ne skul­le gi ryt­ter­ne fri, slik at de kun­ne fei­re 17. mai. Eller for å si det på en litt annen måte: Man­da­ger er ofte hvile­da­ger i grand tours. De har nå syk­let 9 av 21 etap­per, men får ikke hvi­le før de har syk­let ti, eller nes­ten halv­par­ten. Giro­en har valgt å leg­ge hvile­da­ge­ne til tirs­da­ger. Jeg har ikke gått til­ba­ke til tid­li­ge­re år for å sjek­ke om det plei­er å være slik, og at det­te med man­da­ger som hvile­da­ger er en Tour de Fran­ce-tra­di­sjon som jeg har trodd at alle føl­ger. Giro­en plei­er å ha en knall­hard avslut­ning med man­ge hef­ti­ge fjell, og da får ryt­ter­ne kan­skje betalt for at hvilke­da­ge­ne ikke kom­mer tidlig. 

Dagens etap­pe er kort til å være en etap­pe i et slikt ritt, “bare” 139 km. Det går mer ned enn opp, og det er bare en fjer­de­ka­te­go­ri­stig­ning, ca 40 km før mål. Alt det­te til­si­er stor fart. Etap­pen star­ter med en uka­te­go­ri­sert stig­ning, og noen kom­mer sik­kert til å gå i brudd der. Men jeg tvi­ler på at et slikt brudd får gå helt inn, og jeg tror det ender i et spurtoppgjør. 

Dagens start­by Aqui­la er region­ho­ved­stad i Abruz­zo. Jeg skrev om jord­skjelv til 8. etap­pe. I 2009 var det et kraf­tig jord­skjelv i dagens start­by, Aqui­la. 308 per­soner ble drept, og det er det jord­skjel­vet med flest døds­of­fer i Ita­lia siden jord­skjel­vet i Irpi­nia i 1980. Også her før­te dår­lig bygge­kva­li­tet til at ska­de­ne ble sto­re. Det ble sagt at et til­sva­ren­de jord­skjelv i Cali­for­nia ikke vil­le ha med­ført et enes­te dødsoffer. 

Syv med­lem­mer av den nasjo­na­le kom­mi­sjo­nen for vars­ling mm ble dømt til feng­selstraf­fer for ikke å ha vars­let om faren etter fle­re mind­re skjelv før det sto­re jord­skjel­vet. Seks ble fri­kjent etter anke, mens den syv­en­de fikk straf­fen redu­sert. Dom­me­ne ble opp­rett­holdt av Ita­lias høyesterett. 

Vi er fort­satt i en del av Abruz­zo hvor det ikke pro­du­se­res vin, i alle fall ikke inter­es­sant vin. Etap­pen fort­set­ter gjen­nom en del av Lazio, men en del av Lazio hvor det hel­ler ikke pro­du­se­res vin det er verdt å nev­ne. Etap­pen ender i Umbria.

Umbria er ikke av de mest spen­nen­de vin­re­gio­ner i Ita­lia. Også her har kva­li­te­ten blitt bed­re, men det har den også blitt hos de fles­te kon­kur­ren­te­ne. Jeg tror vi så vidt kom­mer inn­om vin­om­rå­det Ame­lia, med navn etter byen med det sam­me nav­net, like etter at ryt­ter­ne krys­ser gren­sen. Men sik­ker er jeg ikke, for igjen har jeg pro­ble­mer med å sam­men­hol­de etappe­kart og vin­kart. Som for så man­ge ita­li­ens­ke vin­om­rå­der kan det pro­du­se­res et stort antall vinen, nær­me­re bestemt 12 innen­for den­ne klas­si­fi­ka­sjo­nen. Den mest inter­es­san­te sies å være en ros­so, alt­så en rødvin basert på san­giove­se. Men her er det fris­ten­de å bare si: Glem den vinen. Når vi kom­mer til­ba­ke etter hvile­da­gen, skal vi på de to nes­te etap­pe­ne inn­om noen av de bes­te vine­ne som lages av san­giove­se. Så hold ut til da.

Det lages god vin i Umbria også. På dagens etap­pe kom­mer vi nes­ten, men bare nes­ten til områ­det Monte­fal­co. Her har vi de klas­si­fi­ser­te områ­de­ne DOC Monte­fal­co og DOCG Monte­fal­co Sagran­ti­no. Det pro­du­se­res tre typer vin innen­for DOC Monte­fal­co. En rødvin basert på san­giove­se og sagran­ti­no, en hvit­vin basert på tre­b­bia­no spo­le­ti­no, og en end­rue hvit­vin av grechet­to. Det er uan­sett DOCG Monte­fal­co Sagran­ti­no, en rødvin laget på Umrias loka­le drue sagran­ti­no, som er mest inter­es­sant. Den fin­nes i både tørr og søt utga­ve. men ikke i noen av de dele­ne vi skal innom.

Hos oss ble det en grechet­to fra Monte­fa­co til gårs­da­gens mid­dag (ørret). Det er en gans­ke fruk­tig vin, mode­rat fyl­de og ikke vel­dig mar­kert syre. Smak av eple, litt gul frukt, sitrus som trek­ker i ret­ning grape­frukt. Vi syn­tes den fun­ger­te godt til middagen. 

Uan­sett: I dag er det 17. mai, og da vil jeg prio­ri­te­re nasjo­nal­da­gen frem­for syk­kel­ritt i mitt vin­valg. Til 17. mai vi jeg gjer­ne vel­ge en mus­se­ren­de vin. Selv om vi er i Giro d’I­ta­lia blir nok mitt franko­file valg en champag­ne. Hvil­ken det blir, vet jeg ikke når det­te skri­ves. Det kan bli en blanc de blancs, alt­så en vin laget bare av hvite/grønne dru­er, hvil­ket vil si cha­don­nay når vi snak­ker champag­ne. Eller en blanc de noirs, en hvit champag­ne laget av sorte/røde dru­er (far­gen sit­ter i skal­let, så det blir en hvit vin om skal­let siles fra før gjæ­ring). Om vi igjen hol­der oss til champag­ne vil de sorte/røde dru­ene være Pinot Noir og/eller Pinot Meuni­er. Den jeg har lig­gen­de er en Pinot Noir. Eller det kan bli en mer van­lig cuvée, som er en blan­ding av de tre drue­sor­te­ne. Været, humø­ret og omsten­dig­he­te­ne ellers vil avgjø­re hvil­ken av dis­se vine­ne jeg vil vel­ge. Men det er laks som står på meny­en, så da blir det nok enten en blanc de blancs eller en cuvée. Det er meldt regn, det taler mot blanc de blancs. 

Hvis du vil ha ita­li­ensk, velg gjer­ne en Fran­ciacor­ta eller en mus­se­ren­de fra DOC Tren­to, f.eks. en Fer­ra­ri (nei, det er ikke snakk om bilen). Prosecco er popu­lær, men jeg synes den blir litt for enkel når man skal fei­re sto­re dager. Min vin­bonde­venn Dino, som er den noe uvan­li­ge kom­bi­na­sjon av vin­bon­de i Vene­to hvor han pro­du­se­rer dru­er som levers til et koope­ra­tiv for pro­du­sjon av prosecco og fors­ker ved Uni­ver­si­te­tet i Rova­nie­mi i Nord-Fin­land, har sagt at han er helt enig i den vur­de­rin­gen. Prosecco er en hyg­ge­lig vin for fine vår- og som­mer­da­ger. Jeg har hyg­ge­li­ge min­ner om prosecco druk­ket på uteca­fe­er i Vene­zia. Men det er ikke en vin for de sto­re anled­nin­ger, til tross for boblene. 

Som man­ge i Nor­ge, skal ryt­ter­ne i Giro d’I­ta­lia hvi­le på 18. mai, før alvo­ret star­ter igjen den 19.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email