I vini del Giro d’Italia 2021. 11. etappe : Perugia – Montalcino (Brunello di Montalcino Wine Stage)

17. mai-etappen var på en måte etter læreboken. Et brudd gikk tidlig. Etter en stund tok et lag med ambisjoner for etappen, Bora Hansgrohe, ansvar og kjørte så hardt at en del av spurterne ble kjørt av og ikke klarte å ta igjen teten før finalen. En godt gjennomført finale, og Peter Sagan vant både etappen og poengtrøyen. Det er åpenbart at langtidsvirkningene av covid-19 har slått forskjellig ut for Peter Sagan og for Tomasz Marczynski, som brøt etter 8. etappe.

I dag er det en 162 km lang og ganske “hakkete” etappe. Den har ikke fler enn to kategoriserte stigninger, begge i kategori 3. Men det er ca 35 km grusvei på etappen, og det er antageligvis grunnen til at den har fått fire stjerner fra arrangøren. Egan Bernal viste på 9. etappe at han behersker grus.

Det er alltid interessant å se hvordan de ulike rytterne kommer i gang etter en hviledag. Noen fremstår uthvilte og spreke, andre har litt tunge ben som trenger litt tid for å komme i gang. Men de første drøyt 40 km av etappen er ganske flate, så de får nok tråkket seg i gang.

Dagens etappe starter i Umbria og ender i Toscana. Og for et sted den ender: I Montalcino, byen for en av juvelene i italiensk vinproduksjon: Brunello di Montalcino. Siden etappen slutter der, vil vi også avslutte der. Men starten er i Umbria, og rytterne skal først gjennom området DOC Colli del Trasimeno, som har navn etter innsjøen Trasimeno. her produseres det mest rødvin, og sangiovese er den mest vanlige druen. Sangiovese er en drue som er på sitt ypperste i Toscana, så vi stopper ikke ved den her.

Vi skal inn i Sangioveseland. Sangiovese er den mest plantede druen i Italia, men det er her i Toscana den er på sitt aller beste. I disse koronatider har vi stadig blitt minnet om mutasjoner og ulike mutanter. Sangiovese er en drue som muterer lett, og det finnes 118 offisielle kloner av druen, og mange har fått sine egne navn. Vi blander oss ikke inn i diskusjonen om hvorvidt alle disse druene er varianter av sangiovese, eller om det er forskjellige druesorter. Sangiovese gir gjerne en kraftig vin med smak av krisebær og moreller. I områder som Montalcino og Brunello får den gjerne mer et preg av svarte bær.

Toscanas mest kjente vin er Chianti. Vi kommer inn i den sydlige delen av Toscana. Det produseres Chianti også her. Men det beste området for Chianti, Chianti Classico, ligger mellom Siena og Firenze, nord for dagens etappe. Vi skal dit i morgen. Så vi åpner ikke noe Chianti i dag.

Etappen går syd for byen Montepulciano, men — hvis jeg tolker kartene riktig — gjennom produksjonsområdeet for Vino Nobile de Montepulciano. Her kaller de sin lokale variant av sangiovese for Prugnolo Gentile. For å minne om det: I denne sammenhengen refererer Montepulciano til stedet, ikke til druen. Dette er en historisk vin. De eldste kildene som dokumenterer vinproduksjon i området er fra år 789. Vinen fikk DOCG sataus i 1980, sammen med Barolo og Brunello de Montalcino, som de tre første i Italia. Det er absolutt en vin man bør prøve, selv om den i dag ikke har helt dem samme status som Brunello og de beste Chianti Classico vinene.

Brunello di Montalcino er crème de la crème i Toscana, om vi tillater oss å si det på franske. Noen vil sikkert mene at enkelte av de såkalte “supertoscanerne” topper dette. Men med de ormdåene vi skal innom, er det ingen grunn til å gå inn på dem i år. Druen brunello er en sangiovese-klone. Det har vært dyrket vin i området lenge, men den vinen vi i dag kjenner som Brunello di Montalcino har ikke en historie som går lenger tilbake enn til midten av 1800-tallet. Apotekeren Clemente Santi begyne å eksperimenere med en rødvin egnet til lagring, uten innblanding av grønne druer. Hans arvinger endret navn både på familien og gården til Biondi-Santi, som fortsatt er en av de fremste, men dermed også dyreste produsentene. Vinmonopolet har et utvalg av deres viner. Den rimeligste, om man kan bruke et slikt uttrykk, koster 1295 kr, ellers koster de fra 3.395 kr og oppover per flaske. Jeg har ikke for vane å kjøpe så dyre viner. Brunello er uansett en ganske dyr vin. De vinene de har på Vinmonopolet koster fra 319 kr og oppover per flaske. De to flaskene jeg har for øyeblikket koster henholdsvis ca 350 og 450 kr per flaske, så det er ikke akkurat noen hverdagsvin. Brunello er en vin som bør lagres. Moderne viner bør gjerne lagres 7-10 år. Jeg kjøpte nylig en årgang 2015 på Vinmonopolet, og da er vi i nærheten. Det er fristende å avslutte denne delen om Brunello med følgende avsnitt fra Italiensk vin:

“Når alt går opp i en høyere enhet, fremstår vinene fra Brunello di Montalcino som sangiovese i sin mest majestetiske, komplekse og elegante form. Her kommer en dybde, en aromatisk spennvidde og en struktur i vinene som man kun sporadisk opplever andre steder.”

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.