I vini del Giro d’Italia 2021. 11. etappe : Perugia — Montalcino (Brunello di Montalcino Wine Stage)

17. mai-etap­pen var på en måte etter lære­bo­ken. Et brudd gikk tid­lig. Etter en stund tok et lag med ambi­sjo­ner for etap­pen, Bora Hans­grohe, ansvar og kjør­te så hardt at en del av spur­ter­ne ble kjørt av og ikke klar­te å ta igjen teten før fina­len. En godt gjen­nom­ført fina­le, og Peter Sagan vant både etap­pen og poeng­trøy­en. Det er åpen­bart at lang­tids­virknin­ge­ne av covid-19 har slått for­skjel­lig ut for Peter Sagan og for Tomasz Mar­czyn­s­ki, som brøt etter 8. etap­pe.

I dag er det en 162 km lang og gans­ke “hak­ke­te” etap­pe. Den har ikke fler enn to kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, beg­ge i kate­go­ri 3. Men det er ca 35 km grus­vei på etap­pen, og det er anta­ge­lig­vis grun­nen til at den har fått fire stjer­ner fra arran­gø­ren. Egan Ber­nal vis­te på 9. etap­pe at han behers­ker grus. 

Det er all­tid inter­es­sant å se hvor­dan de uli­ke ryt­ter­ne kom­mer i gang etter en hvile­dag. Noen frem­står uthvil­te og spre­ke, and­re har litt tun­ge ben som tren­ger litt tid for å kom­me i gang. Men de førs­te drøyt 40 km av etap­pen er gans­ke fla­te, så de får nok tråk­ket seg i gang.

Dagens etap­pe star­ter i Umbria og ender i Tosca­na. Og for et sted den ender: I Mon­tal­ci­no, byen for en av juve­le­ne i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon: Brunel­lo di Mon­tal­ci­no. Siden etap­pen slut­ter der, vil vi også avslut­te der. Men star­ten er i Umbria, og ryt­ter­ne skal først gjen­nom områ­det DOC Col­li del Tra­si­me­no, som har navn etter inn­sjø­en Tra­si­me­no. her pro­du­se­res det mest rødvin, og san­giove­se er den mest van­li­ge dru­en. San­giove­se er en drue som er på sitt yppers­te i Tosca­na, så vi stop­per ikke ved den her.

Vi skal inn i San­giovese­land. San­giove­se er den mest plan­te­de dru­en i Ita­lia, men det er her i Tosca­na den er på sitt aller bes­te. I dis­se koro­na­ti­der har vi sta­dig blitt min­net om muta­sjo­ner og uli­ke mutan­ter. San­giove­se er en drue som mute­rer lett, og det fin­nes 118 offi­si­el­le klo­ner av dru­en, og man­ge har fått sine egne navn. Vi blan­der oss ikke inn i dis­ku­sjo­nen om hvor­vidt alle dis­se dru­ene er vari­an­ter av san­giove­se, eller om det er for­skjel­li­ge drue­sor­ter. San­giove­se gir gjer­ne en kraf­tig vin med smak av krise­bær og morel­ler. I områ­der som Mon­tal­ci­no og Brunel­lo får den gjer­ne mer et preg av svar­te bær.

Tosca­nas mest kjen­te vin er Chi­an­ti. Vi kom­mer inn i den syd­li­ge delen av Tosca­na. Det pro­du­se­res Chi­an­ti også her. Men det bes­te områ­det for Chi­an­ti, Chi­an­ti Clas­si­co, lig­ger mel­lom Sie­na og Firen­ze, nord for dagens etap­pe. Vi skal dit i mor­gen. Så vi åpner ikke noe Chi­an­ti i dag. 

Etap­pen går syd for byen Mon­te­pul­cia­no, men — hvis jeg tol­ker kar­te­ne rik­tig — gjen­nom pro­duk­sjons­om­råde­et for Vino Nobi­le de Mon­te­pul­cia­no. Her kal­ler de sin loka­le vari­ant av san­giove­se for Prug­nolo Gen­ti­le. For å min­ne om det: I den­ne sam­men­hen­gen refe­re­rer Mon­te­pul­cia­no til ste­det, ikke til dru­en. Det­te er en his­to­risk vin. De elds­te kil­de­ne som doku­men­te­rer vin­pro­duk­sjon i områ­det er fra år 789. Vinen fikk DOCG sata­us i 1980, sam­men med Barolo og Brunel­lo de Mon­tal­ci­no, som de tre førs­te i Ita­lia. Det er abso­lutt en vin man bør prø­ve, selv om den i dag ikke har helt dem sam­me sta­tus som Brunel­lo og de bes­te Chi­an­ti Clas­si­co vinene. 

Brunel­lo di Mon­tal­ci­no er crè­me de la crè­me i Tosca­na, om vi til­la­ter oss å si det på frans­ke. Noen vil sik­kert mene at enkel­te av de såkal­te “supert­osca­ner­ne” top­per det­te. Men med de orm­då­ene vi skal inn­om, er det ingen grunn til å gå inn på dem i år. Dru­en brunel­lo er en san­giove­se-klo­ne. Det har vært dyr­ket vin i områ­det len­ge, men den vinen vi i dag kjen­ner som Brunel­lo di Mon­tal­ci­no har ikke en his­to­rie som går len­ger til­ba­ke enn til midt­en av 1800-tal­let. Apo­te­ke­ren Cle­men­te San­ti begy­ne å eks­pe­ri­me­ne­re med en rødvin egnet til lag­ring, uten inn­blan­ding av grøn­ne dru­er. Hans arvin­ger end­ret navn både på fami­li­en og går­den til Bion­di-San­ti, som fort­satt er en av de frems­te, men der­med også dyres­te pro­du­sen­te­ne. Vin­mono­po­let har et utvalg av deres viner. Den rime­ligs­te, om man kan bru­ke et slikt uttrykk, kos­ter 1295 kr, ellers kos­ter de fra 3.395 kr og opp­over per flas­ke. Jeg har ikke for vane å kjø­pe så dyre viner. Brunel­lo er uan­sett en gans­ke dyr vin. De vine­ne de har på Vin­mono­po­let kos­ter fra 319 kr og opp­over per flas­ke. De to flas­ke­ne jeg har for øye­blik­ket kos­ter hen­holds­vis ca 350 og 450 kr per flas­ke, så det er ikke akku­rat noen hver­dags­vin. Brunel­lo er en vin som bør lag­res. Moder­ne viner bør gjer­ne lag­res 7–10 år. Jeg kjøp­te nylig en årgang 2015 på Vin­mono­po­let, og da er vi i nær­he­ten. Det er fris­ten­de å avslut­te den­ne delen om Brunel­lo med føl­gen­de avsnitt fra Ita­li­ensk vin:

Når alt går opp i en høy­ere enhet, frem­står vine­ne fra Brunel­lo di Mon­tal­ci­no som san­giove­se i sin mest majes­te­tis­ke, kom­plek­se og ele­gan­te form. Her kom­mer en dyb­de, en aro­ma­tisk spenn­vid­de og en struk­tur i vine­ne som man kun spo­ra­disk opp­le­ver and­re steder.”

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email