I vini del Giro d’Italia 2021. 13. etappe: Ravenna – Verona

Det var på mange måter en typisk bruddetappe i går, men jeg hadde ikke ventet at et brudd skulle få gå og få mye tid to dager på rad.

I dag er det klart for nok en flat etappe. Man skal opp til sammen 200 høydemetre i løpet av 198 kilometer. Det er ikke nok til at det deles ut et eneste klatrepoeng på dagens etappe. Det blir nok spurt i dag også.

Vi er tilbake i Romagna, og det har ikke blitt mer interessant vin der siden vi var der på xxx etappe. Men også her ute regnes den nordlige delen til Emilia. DOC Bosco Eliceo ligger langs Adriaterhavskysten og omfatter startbyen Ravenna. Den ligger dels i Eimilia, dels i Romagna.

Vi gjør første stopp i Ferrar,. som skal være den første planlagte byen.  Ercole I d’Este var hertug i Ferrara fra 1471 til 1505. Han engasjerte i 1484 arkitekten Biagio Rossetti for å lage en masterplan for utvidelse av byen. Den mer typiske byutvikingen var nok at “Byen og gatene vokste organisk og utviklet seg uten noen overordnet plan, først og fremst tilpasset topografien.”, som det ble sagt om middelalderbyen i Oslo. Ferrara er en nesten intakt middelalder- og renessanseby, som står på UNESCOs “World Heritage List”.

Det har noen ganger slått meg, som et deprimerende paradoks for byplanleggere, at det vi i dag gjerne setter pris på i gamle, idylliske byer, kjennetegnes ved at det ikke var planlagt.

Noen av oss fobinder også Ferrara med Mozart opera “Cosi fan Tutte”. Cosi fan tutte betyr slik gjør alle, hvilket her betyr at ingen damer er trofaste, og alle lar seg forøre — særlig damene i Ferrara, hvor handlingen finner sted.

Operaen har en libretto, som egentlig betyr liten bok, og er teksten i en opera, av Lorenzo da Ponte, som også skrev libretti til “Figaros bryllup” og “Don Giovanni”, to operaer jeg setter høyere enn “Cosi fan Tutte”. Historien i operaen er en klassisk comedia del arte historie med partnerforveklsing. Den gamle luringen Don Alfonso hevder overfor de to herrer Ferrando og Guglielmo at det ikke finnes noe slikt som en trofast kvinne. Han vil vise at det også gjelder deres forloveder, Dorabella og Fiordiligi, som de mener vil være evig trofaste. Columbina er en klassisk comedia del arte rolle, en smart tjener som setter spillet i gang, i denne opearen representert ved tjenestepiken Despina. Damene skal settes på prøve. Ferrando og Guglielmo later som  om de har fått en innkalling til det militære, og må reise med en gang. De reiser bort, og kommer tilbake i forkledning, og hver av dem skal forføre den andres forlovede, og så er spillet i gang.

Det høres ikke akkurat ut som noen Shakespeare- eller Ibsen-kvalitet i denne historien. Skjønt mye av den sammen historien finnes i Boccaccios “Decameronen”, og i nettopp Shakespeares “Cymberline”. Man finner også noen av elementene i Shakespeares “The Taming of the Shrew”, som har fått tittelen “Troll kan temmes” i norsk oversettelse. Så kanskje er det litt Shakespeare-kvaliteter i historien likevel. Men Ibsen? Han skrev ingen komedier. Når dette er sagt om litt lettbente komedier, er det fristende å legge til Piet Heins ord:

Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvorlig.
Den har i gruenn fatte begge dele
ganske dårlig.

Ingen kunne som Mozart karakterisere personer gjennom musikken, ikke minst der Ferrando og Guglielmo går over fra å være med på et spill satt i scene av Don Alfonos og Despina, til faktisk å ville forføre den andres forlovede, samtidig som de tror at deres egen forlovede vil være trofast og motstå den andres tilnærmelser.

Neste stopp er Mantova. Den ligger i Lombarida, og på veien dit skal vi gjennom Lambrusco-områdene i Lombardia. Her viser jeg igjen til det jeg skrev om Lambrusco til xxx etappe. Den første operaen ble fremført i Firenze i 1600. Men det første operamesterverk ble fremført i Mantova i 1607: Claudio Monteverdis xxxx. Det er den eldste operaen som fortsatt jevnlig settes opp på operahus rundt om i verden. Den gang hadde man ikke funnet på ordet overture. Så Monteverdi kalte åpningen bare for Toccata. Den er blant mine favoritter i all sin enkelhet. Det er en C-durskala spilt opp fra C til G og ned igjen, deretter noen arpeggioer med C-durakkorder og noen variasjoner. Jeg hra valgt en innspilling dirigert av Jordi Savall.

Vi kommer ikke stort nærmere Venezia i løpet av Giroen, så jeg runder av mine operarants med å si at det første offentlige operahuset xxx ble åpnet i Venezia i 1637. Det fikk veldig stor betydning, og vi må si på godt og vondt. Nå kunne de som ønsket og som hadde penger se og hør opera mot å kjøpe en billett. Man var ikke lenger avhengig av å bli invitert av adelen, når en opera ble fremført hos dem. Men det gjorde også at musikken ble kommersiell og kommersialisert. Man satte opp operaer som appellerte til et ikke altfor sofistikert publikum, og det var viktig å holde produksjonskostnadene nede. Opera ble big show bizz.

Jeg skrev at librettoen i Cosi van Tutte kanskje ikke holdt Shakespeare-nivå. Men målbyen Verona er Romeo & Julies by. Shakespeare fant ikke på sine historier selv. I dag ville han antageligvis ha fått alvorlige plagiatbeskyldninger rettet mot seg. Shakespeares geni var ikke å finne på god ehistorier, men å ta en historie og fortette den til et drama. To unge mennesker forelsker seg i hverandre på tvers av en nærmest uoverstigelig avgrunn — her en konflikt mellom de to adelsfamiliene Capulet og Montague. Shakespeare behøvde ikke å dra til Italia for å finne en slik konflikt. England hadde mer enn nok av feider mellom adelsfamilier til mange Romeo- og Julie-fortellinger. Vi kan bare nevne Rosekrigen. Men Shakespeare bygget på romanen på vers, “The Tragicall Historye of Romeus and Juliet”, publisert at Arthur Brooke, som skal være basert på en roman av den italienske forfatteren Matteo Bandello. Det er litt ulike teorier om dette, men de går jeg ikke inn på. Hvis ikke Shakespeare hadde brukt denne som utgangspunkt for sitt skuespill, ville den romanen sannsynligvis ha vært glemt i dag.

Romeo og Julie finnes i mange musikalske varianter, som opera og ballett. Den franske komponisten Hector Berlioz komponerte noe så sært som en opera uten ord, det var det han kalte komposisjonen selv, med Romeo og Julie. Noe av det beste vi finner av innføringer i musikkens utvikling, er seks forelesninger som Leonard Bernstein holdt på Harvard University i 1973. De finnes på YouTube. Jeg går et stykke inn i den 4. forelesningen hvor han demonstrerer hvordan man gjenfinner elementer fra Hector Berlioz’ komposisjon i Richard Wagners opera Tristan og Isolde. Jeg kan ikke anbefale sterkt nok til alle som måtte være interessert i hvordan musikken har utviklet seg, å se Leonard Bernsteins forelesninger. Det er ikke ofte vi er i nærheten av slikt som at Boston Symphony Orchestra dirigert av Leonard Bernstein spiller inn musikk for at de skal brukes som eksempler i en forelesning. Hvis du vil høre mer om Hector Berlioz “Romeo and Juliet”, må du gå litt bakover i denne forelesningen.

Den viktigste komposisjonen på første halvdel av 1800-tallet var Beethovens 9. symfoni. Den viktigste komposisjonen på andre halvdel av 1800-tallet var Wagners Tristand og Isolde. Begge var slik at musikken ikke kunne bli den samme etterpå. Leonard Bernstein viser hvordan Hector Berlioz på mange måter var en bro mellom Beethoven og Wagner.

Men vi må få oss noe vin. Vi er i Veneto. Verona ligger i kanten av området Valpolicella, som betyr dalen med de mange kjellere. Det er noen andre teorier om navnets opprinnelse, men jeg går ikke nærmere inn på det.

Valpolicelle lages hovedsaklig av fire druesorter. Corvina og corvinone bidrar med kropp, fylde og smak, rodinella med farge, duft og struktur, og molinara tilfører syre og bitterhet. Tendensen har gått i mer corocinabaserte viner. Det kan etter dagens regler være inntil 95% corovina i en Valpolicella.

Det er de to vinene Amarone og Recioto som har løftet valpolicella opp i toppdivisjonen. Begge disse er passitoviner, hvilket vil si at de er laget av tørkede druer. Druene tørkes i egne tørkehus eller på tørkeloft. Amarone er en krafit og alkoholsterk vin. Det kreves at den skal holde minst 14%. Recioto er en søt vin. Utmerket til f.eks. sjokoladebaserte desserter.

En annen kjent vin fra Valpolicella er Ripasso, som betyr å passere igjen. En vanlig valpolicella helles over restene etter gjæring av Amaraone eller Recioto. Den plasserer seg et sted mellom vanlig valpolicella og amarone, og er rimeligere enn amarone.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.