Først litt generelt om denne type oppgave, som i justerminologi kalles praktikum. Man skal gjøre det som er nødvendig for å komme fram til en rettslig forankret og begrunnet løsning av de spørsmål oppgaven reiser. Det er et poeng å få fram det som er relevant og utelukke det som ikke er relevant. Det er ikke en oppgavetype hvor man skal demonstrere hvor mye man kan. En omfattende redegjørelse for det som ikke er relevant for løsningen gir i alle fall ikke plusspoeng.
Selv om man vanligvis har mange hjelpemidler tilgjengelig, og på hjemmeeksamen i praksis alle hjelpemidler, må man ha lært det man skal kunne før eksamen. Det nytter ikke å lære seg det nødvendige under eksamen. Enkelte besvarelser er preget av at her har noen lett febrilsk etter noe man kan støtte seg til, og har skrevet med utgangspunkt i det. Det går sjelden, om noen gang, bra.
Mange har tydeligvis problemer med å disponere tiden. Vi ser det ved at det er omfattende drøftelser av de første spørsmålene, og så blir det veldig knapt mot slutten. Uansett hvilket fag man studerer, så er det å disponere tiden riktig under eksamen kritisk. Det er noe man bør ha arbeidet med på forhånd, slik at man er mentalt forberedt på selve eksamenssituajonen når starten går.
RINF 1100 er et fag med 10 studiepoeng, utviklet for studenter som ikke primært studerer jus. Det er et fag hvor det ikke forutsettes juridiske forkunnskaper. Besvarelsene blir bedømt på en annen måte enn om det hadde vært et fordypningsfag for jusstudenter.
Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.
“Hun [Marte Kirkerud] oppsøkte redaktør Solveig Storevik, og krevde å få vite hvem som hadde fortalt avisen om at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser.”
Dette er et spørsmål om pressens kildevern.
Kildevernet står sterkt og er en av pressens grunnverdier. Generelt er taushetsretten en del av ytringsfriheten. Vi har ingen plikt til å gi opplysninger med mindre det er en lovhjemlet opplysningsplikt. Pressen har en utvidet taushetsrett ved at den i straffeprosessloven § 125 og tvisteloven § 22-11 langt på vei er fritatt fra den generelle plikten til å forklare seg som vitner for domstolene.
Marte henvender seg til redaktøren av en avis (trykt skrift), så det er ingen tvil om at bestemmelsene om utvidet taushetsrett (kildevern) kommer til anvendelse her.
I denne saken er det liten grunn til å gå inn på muligeten til å pålegge pressen å gi opplysninger. Det er ingen vektige samfunnsinteresser som tilsier at slike opplysninger må gis i en sak som denne. Oppgaven gir ingen oppfordring til å drøfte unntak fra kildevernet.
Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.
“Artikkelen var illustrert med et bilde fra en demonstrasjon mot innvandring, hvor Marte hadde en fremtredende plass.”
Dette er et spørsmål om retten til eget bilde, etter åvl § 104. Utgangspunktet er at man må ha samtykke til å gjengi fotografi av person offentlig. Vi kan konstatere at et bilde som trykkes i avisen gjengis offentlig. Vi har ikke sett bildet, men det opplyses at Marte hadde en fremtredende plass, og da må vi kunne gå ut fra at hun var gjenkjennelig. Marte hadde ikke samtykket til offentliggjøringen av bildet.
Det er fem unntak fra samtykkekravet i åvl § 104. Det er bare de tre første som det er grunn til å vurdere i denne sammenhengen.
Dette bør være enkelt. Politiet etterforsker og eventuelt påtaler straffbare forhold. Ærekrenkelser er ikke straffbare hos oss. Det var derfor riktig av politiet å henlegge anmeldelsene som “intet straffbart forhold”.
Noen kommer nærmest med en reprise av drøftelsene under spørsmål 2 og 3, og diskutere ytrngenes innhold, grad av krenkelse, osv. Men det er ikke relevant i denne sammenhengen.
Rent oppgaveteknisk kan spørsmål som dette være vanskelige. Det krever en viss faglig selvsikkerhet for å kunne avgjøre et spørsmål på et så enkelt grunnlag, og denne faglige selvsikkerheten mangler ofte studenter. Man har en tendens til å komme med unødvendige begrunnelser mer for å overbevise seg selv, enn at det er nødvendig for å avgjøre spørsmålet.
Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.
Overskriften var “Rasisme i kebabkø”. Og i artikkelen ble Marte Kirkerud omtalt som nynazist og rusmisbruker. Det sto at Marte også tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser, men disse sakene var blitt henlagt.
Var avisartikkelen krenkende?
Overskriften er i seg selv uproblematisk. Problemet er at Marte navngis (det er ikke utrykkelig sagt i oppgaven), at hun omtales som nynazist og rusmisbruker. Videre omtale av tidligere anmeldelser. Det kan ikke være særlig mye tvil om at et avisoppslag som dette kan krenke Marte Kirkeruds omdømme.
Vi kan starte med om utsagnene er faktspåstander eller vuderinger. Det å kalle en person en nynazist er etter min vurdering en beskyldning eller en faktapåstand. I saken om “nazifrisør”, LG-2018-41075-2, drøfter lagmannsretten bruken av uttrykket “nazi”. De skriver følgende:
“Lagmannsretten sluttar seg til dette. Ein vanleg tilhøyrar vil på bakgrunn av Hijab-saka, som fremføringa av songen heilt klart viste til, ikkje oppfatte «nazi-frisør» til at A vart skulda for å vere ein nazist eller hadde nazisitiske sympatiar.
Den forståinga av omgrepet «nazi-frisør» som lagmannsretten legg til grunn, er ein karakteristikk og verdivurdering av ein person med ein særleg streng og rigid måte å vere på, eller ein person med ytterleggåande synspunkt som nemnd. Til samanlikning kan nemnast at i EMD sin dom av 21. mars 2000 i saka Wabl-Østerriket vart «nazi-journalism», som òg var ei nylaga ord, ut frå sin samanheng karakterisert som eit «value-judgment”
Det er et stykke fra å være rasist til å være nynazist, og lagmannsretten legger i nevnte sak til grunn at sangen ikke innebar en beskyldning om at vedkommende var nazist, noe avisoppslaget i oppgaven gjør. Dette er etter min vurdering en ærekrenkende ytring.
Avisen skriver også at Marte var rusimisbruker. Her er det et poeng at alkhol er et rusmiddel, og det er et rusmiddel som antageligvis har lagt større samfunnsmessige skadevirkninger enn narkotika. Avisen har ikke beskyldt MK for å misbruke narkotika.
fyldestgjørende faktisk grunnlag
Ved vurderingen av om man kan holdes ansrvalig, skal det etter skl § 3-6a annet ledd blant annet legges vekt på om ytringen bygget på “et fyldestgjørende faktisk grunnlag”.
Det er heldigvis ikke like mange nynazister som det er er rasister. Oppgaven gir oss ingen holdepunkter for å hevde at Marte er nynazist, annet enn uttalelsene i gatekjøkkenkøen, og at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser. Dette kan ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å hevde at MK er nynazist.
I oppgaven er det opplyst at MK hadde betydelige alkoholproblemer, slik at avisen antageligvis hadde tilstrekkelig faktisk grunnlag for å hevde dette.
“ytringens grad av krenkelse”
Beskyldninger om å være nynazist, samt påstand om at hun er rusmisbruker, innebærer etter min vurdering alvorlige krenkelser.
“om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse”
MK var blitt gitt mulighet til å komme med imøtegåelse, men hadde bare avfeid journalisten. Dette taler mot MK.
“allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem”
Rasisme er et alvorlig problem, og allmenne interesser kan tilsi at mediene tar tak i dette. Men et oppslag hvor en person navngis og betegnes som nynazist og rusmisbruker, det har ingen allmen interesse. Grensen mellom ærekrenkelse og krenkelse av privatliv er ikke alltid helt skarp. Påstand om at en person er rusmisbruker kan være en krenkelse av privatlivets fred, og da kan det være en krenkelse selv om det er sant. Men oppgaven spør om ærekrenkelser, og da er det ingen grunn til å drøfte krenkelse av privatlivets fred.
Det er generelt begrenset adgang til å omtale politianmeldelser, og det er vanskelig å se noen grunn til at avisen omtaler henlagte anmeldelser.
Min konklusjon er at avisoppslaget er ærekrenkende.
Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.
Ansvar for ærekrenkelser er nå regulert i skadeserstatningsloven § 3-6a. Spørsmål 3 gjelder også ærekrenkelse, og da kan man rent oppgaveteknisk vurdere hva som skal drøftes under hvilket spørsmål. Det er ingen grunn til å diskutere det samme spørsmålet to ganger. I denne oppgaven er det nærliggende å ha en mer inngående drøftelse under spørsmål 3 enn under spørsmål 2. Det er alltid enklere å kunne vise tilbake til en tidligere drøftelse, enn å vise til at dette vil bli drøftet senere. Men vi må alltid forholde oss til oppgaven slik den er.
1. Er Marte Kirkeruds uttalelser i køen foran gatekjøkkenet straffbare?
Utgangspunkt
Dette var Marte Kirkeruds uttalelser i køen foran gatekjøkkenet:
«Din jævla utlending. Ikke kom her og ta plassen fra oss som bygde landet», svarte Marte. «Det var masse plass foran deg. Kom deg tilbake der du kom fra. Vi trenger og vil ikke ha apekatter som smitter gode nordmenn med korona!»
Spørsmålet er om uttalelsene er straffbare etter strl § 185. Det er ikke nødvendig å starte med “Adam og Eva” hver gang man skal løse en oppgave. Det er ganske mange som skriver mye om ytringsfrihet generelt, om Grl § 100 og EMK art 10. Vi kommer selvsagt ikke unna disse når strl § 185. skal vurderes mot ytringsfriheten. Men å skrive en generell innledning om dette er i praksis å kaste bort tid.
For oversiktens skyld gjengir jeg lovbestemmelsene i denne gjennomgangen, men det er det ikke nødvendig å gjøre i en eksamensbesvarelse. Man bør av flere grunner ikke gjengi dem. Til eksamens skriver man for sensorene, og man må kunne regne med at sensorene kjenner disse bestemmelsene og har dem tilgjengelig. I en gjennomgang som dette skriver jeg for studenter og eventuelt andre interesserte, som neppe er like fortrolige med dette som vi må kunne regne med at sensorene er. Strl § 185 første ledd lyder:
RINF 1100 – ytringsfrihet og medieregulering, vår 2021
Ilyas var født i Norge av foreldre som hadde innvandret fra Pakistan. En sen kveld sto han utenfor et gatekjøkken. Marte Kirkerud, som var ganske beruset, stilte seg foran ham i køen. Ilyas pekte bakover og sa at hun fikk stille seg bakerst som andre.
«Din jævla utlending. Ikke kom her og ta plassen fra oss som bygde landet», svarte Marte. «Det var masse plass foran deg. Kom deg tilbake der du kom fra. Vi trenger og vil ikke ha apekatter som smitter gode nordmenn med korona!»
Lars Holm, som også sto i køen, reagerte på det Marte Kirkerud sa. «Rasister er ikke gode nordmenn», sa han. «Det var god plass foran ham i køen fordi det faktisk er noen som tar smittevern alvorlig».
Her var det ganske mange som så ut til ikke å forstå spørsmålet. Vi kan omskrive det omtrent slik: Hvilken betydning har det at avisen påberoper seg kildevernet og ikke vil oppgi sine kilder, for avisens eventuelle ansvar for ærekrenkelser. Det henger sammen med redaktøransvaret: Redaktøren står ansvarlig for innholdet, også når det bygger på anonyme kilder.
Pressen har et referatprivilegium, som innebærer at pressen i liten grad har blitt holdt ansvarlig for å videreformidle andres ulovlige ytringer. Hvis man ikke oppgir sine kilder, kan pressen ikke vise til at man bare gjengir andres ytringer. Når pressen baserer seg på anonyme kilder, vil utsagnene blir vurdert som om de er fresatt av vedkommende presseorgan selv, og ikke bare gjengir andres anonyme ytringer.
Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.
Gårsdagens etappe ble akkurat så udramatisk som man kunne vente. Hovedfeltet kontrollerte bruddet, og det bl een spurt. Gicomo Nizzolo fikk endelig sin seier etter en imponerende spurt, etter vel å ha rekord i antall andreplasser.
Nå begynner alvoret, som i denne sammenheng betyr heftige fjelletapper. Avslutningen opp til Monte Zoncolan er 14,1 km, 1199 m stigning som gir et snitt på 8,5%, og med 27% på det bratteste. Her kan det vinnes og tapes mye tid. De som har sammenlagtambisjoner må vise styrke her.
Vi starter i Veneto og ender i Friuli-Venezia Giulia. På slike fjelletapper må vi gjerne ta med vin fra første del av etappen. Så også denne gangen. Både Veneto og Friuli-Venezia Giulia er blant Italias mer interessante vinområder. men på denne etappen er nok syklingen det mest spektakulære.
Prosecco hadde for inntil relativt få år siden ingen geografisk avgrensing. Prosecco var en drue, og alle kunne produsere musserende vin av druen prosecco. Den økende populariteten førte til at produsentene i det tradisjonelle produksjonsområdet for prosecco ønsket å beskytte produksjonsområdet. Man valgte å endre det offisielle navnet på druen fra prosecco til et av de lokale navnene på druen: Glera. Så fant man en liten by i Trieste, nær grensen til Slovenia som heter Prosecco, som man kunne bruke som et forankringspunkt for den geografiske avgrensningen. For å få med denne lille byen, ble det geografiske området ganske sterkt utvidet fra det tradisjonelle dyrkingsområdet for prosecco. DOC Prosecco har dermed blitt et veldig stort geografisk område. Det omfatter en stor del av Friuli og det meste av Veneto.
Starten på dagens etappe synes å være i eller nær et av de beste områdene for Prosecco, DOCG Conegliano-Valdobbidane. Jeg skriver “synes å være”, for når man skal sammenligne kartet over prosecco-området med etappekartet øverst, ser man at det kan være vanskelig å få detaljene på plass. Jeg har ikke noe detaljert vinatlas for Italia, slik jeg har for Frankrike. Det nyeste vinatlaset jeg klarer å finne for Italia ble utgitt i 1992. Det kan hende det finnes noen på italiensk, men det er et språk jeg ikke leser. De jeg har for Frankrike er på fransk. Det har skjedd så mye i vinverden de siste 30 årene, så et så gammelt atlas er ikke særlig interessant.
Som nevnt er produksjonsområdet for Prosecco veldig stort, og det bør være mulig å finne lokalprodusert prosecco langs det meste av dagens etappe, fram til man starter på klatringene. Men den beste finner vi ganske nær starten på etappen.
Ser vi bort fra prosecco, holder dagens etappe seg unna de mest interessante vinområdene i Veneto og Friuli- Venezia Giulia. I Veneto er vi i DOC Piave og DOCG Piave Malanotte. Dette er et av de mange italienske områdene hvor man kan lage viner med en lang rekke druesorter, i dette tilfellet 11. Dette er dessuten et fruktbart område, som gjerne medfører høyt utbytte, som ofte går på bekostning av kvaliteten. Merlot er den dominerende røde/sorte druen. Hvis jeg vil ha en vin laget av merlot, ville jeg nok ikke lete etter en merlot fra Piave. Det blir igjen viner man drikker hvis man er i området, men ikke leter etter ellers. DOCG Piave Malanotte har den samme geografiske avgrensningen som DOC Piave. Det er en vin laget av druen raboso. Den får jeg medgi at jeg ikke kjenner. Ifølge Italiensk vin var det, da den boken ble ferdigstilt i 2018, ble det dyrket 517 offisielt godkjente vindruer i Italia. Jeg kjenner ikke, og vil neppe noen gang bli kjent med alle. Holder vi oss fortsatt til Italiensk vin er raboso-vinene de mest interessante, da de “skiller seg ut fra den grå massen av korrekte viner på grunn av sin egenart”. Jeg noterer meg den som en vin som bør prøves.
Vi kommer så over i Friuli-Venezia Giulia, eller Friuli for å gjøre det litt enklere. Dette er en region som produserer noe av den beste hvitvinen i Italia.
Regionen har et navn som kan virke forvirrende. Byen Venezia ligger ikke i denne regionen, men i Veneto. Navnet skriver seg fra Den venezianske republikkens tid, og Giulia er et navn etter Julius Cæsar. Vi kan dele Friuli inn i en vestlig og en østlig del. Vinmessig er den østlige delen den mest interessante. Dit skal vi i morgen. I dag skal vi holde oss i den mindre interessante, vestlige delen. Vi har et stort område som heter DOC Grave del Friuli, et navn som skriver seg fra den grusholdige jorden. Det er et stort område som strekker seg nesten fra kysten og inn til fjellene. Det er stor variasjon, både i jordsmonn og klima. Det dyrkes i stor grad internasjonale druer. Så langt jeg har kunnet finne ut, har de ikke noe klart lokalt særpreg.
DOC Friuli er en paraplyklassifikasjon som ble innført i 2016. Under denne paraplyen produseres det ti hvitvinstyper, syv rødviner og fire spumante. Igjen er det viner hvor det er vanskelig å finne en klar identitet. Det antas at det vil være lettere å markedsføre vin som DOC Friuli enn under deres mindre og mindre kjente, men kanskje kvalitativt noe bedre klassifiseringer. Det er i alle fall lettere å huske at Friuli kan være et interessant område enn å huske navnene på de mindre områdene.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
