Gårsdagens etappe ble akkurat så udramatisk som man kunne vente. Hovedfeltet kontrollerte bruddet, og det bl een spurt. Gicomo Nizzolo fikk endelig sin seier etter en imponerende spurt, etter vel å ha rekord i antall andreplasser.
Nå begynner alvoret, som i denne sammenheng betyr heftige fjelletapper. Avslutningen opp til Monte Zoncolan er 14,1 km, 1199 m stigning som gir et snitt på 8,5%, og med 27% på det bratteste. Her kan det vinnes og tapes mye tid. De som har sammenlagtambisjoner må vise styrke her.
Vi starter i Veneto og ender i Friuli-Venezia Giulia. På slike fjelletapper må vi gjerne ta med vin fra første del av etappen. Så også denne gangen. Både Veneto og Friuli-Venezia Giulia er blant Italias mer interessante vinområder. men på denne etappen er nok syklingen det mest spektakulære.
Prosecco hadde for inntil relativt få år siden ingen geografisk avgrensing. Prosecco var en drue, og alle kunne produsere musserende vin av druen prosecco. Den økende populariteten førte til at produsentene i det tradisjonelle produksjonsområdet for prosecco ønsket å beskytte produksjonsområdet. Man valgte å endre det offisielle navnet på druen fra prosecco til et av de lokale navnene på druen: Glera. Så fant man en liten by i Trieste, nær grensen til Slovenia som heter Prosecco, som man kunne bruke som et forankringspunkt for den geografiske avgrensningen. For å få med denne lille byen, ble det geografiske området ganske sterkt utvidet fra det tradisjonelle dyrkingsområdet for prosecco. DOC Prosecco har dermed blitt et veldig stort geografisk område. Det omfatter en stor del av Friuli og det meste av Veneto.
Starten på dagens etappe synes å være i eller nær et av de beste områdene for Prosecco, DOCG Conegliano-Valdobbidane. Jeg skriver “synes å være”, for når man skal sammenligne kartet over prosecco-området med etappekartet øverst, ser man at det kan være vanskelig å få detaljene på plass. Jeg har ikke noe detaljert vinatlas for Italia, slik jeg har for Frankrike. Det nyeste vinatlaset jeg klarer å finne for Italia ble utgitt i 1992. Det kan hende det finnes noen på italiensk, men det er et språk jeg ikke leser. De jeg har for Frankrike er på fransk. Det har skjedd så mye i vinverden de siste 30 årene, så et så gammelt atlas er ikke særlig interessant.
Som nevnt er produksjonsområdet for Prosecco veldig stort, og det bør være mulig å finne lokalprodusert prosecco langs det meste av dagens etappe, fram til man starter på klatringene. Men den beste finner vi ganske nær starten på etappen.
Ser vi bort fra prosecco, holder dagens etappe seg unna de mest interessante vinområdene i Veneto og Friuli- Venezia Giulia. I Veneto er vi i DOC Piave og DOCG Piave Malanotte. Dette er et av de mange italienske områdene hvor man kan lage viner med en lang rekke druesorter, i dette tilfellet 11. Dette er dessuten et fruktbart område, som gjerne medfører høyt utbytte, som ofte går på bekostning av kvaliteten. Merlot er den dominerende røde/sorte druen. Hvis jeg vil ha en vin laget av merlot, ville jeg nok ikke lete etter en merlot fra Piave. Det blir igjen viner man drikker hvis man er i området, men ikke leter etter ellers. DOCG Piave Malanotte har den samme geografiske avgrensningen som DOC Piave. Det er en vin laget av druen raboso. Den får jeg medgi at jeg ikke kjenner. Ifølge Italiensk vin var det, da den boken ble ferdigstilt i 2018, ble det dyrket 517 offisielt godkjente vindruer i Italia. Jeg kjenner ikke, og vil neppe noen gang bli kjent med alle. Holder vi oss fortsatt til Italiensk vin er raboso-vinene de mest interessante, da de “skiller seg ut fra den grå massen av korrekte viner på grunn av sin egenart”. Jeg noterer meg den som en vin som bør prøves.
Vi kommer så over i Friuli-Venezia Giulia, eller Friuli for å gjøre det litt enklere. Dette er en region som produserer noe av den beste hvitvinen i Italia.
Regionen har et navn som kan virke forvirrende. Byen Venezia ligger ikke i denne regionen, men i Veneto. Navnet skriver seg fra Den venezianske republikkens tid, og Giulia er et navn etter Julius Cæsar. Vi kan dele Friuli inn i en vestlig og en østlig del. Vinmessig er den østlige delen den mest interessante. Dit skal vi i morgen. I dag skal vi holde oss i den mindre interessante, vestlige delen. Vi har et stort område som heter DOC Grave del Friuli, et navn som skriver seg fra den grusholdige jorden. Det er et stort område som strekker seg nesten fra kysten og inn til fjellene. Det er stor variasjon, både i jordsmonn og klima. Det dyrkes i stor grad internasjonale druer. Så langt jeg har kunnet finne ut, har de ikke noe klart lokalt særpreg.
DOC Friuli er en paraplyklassifikasjon som ble innført i 2016. Under denne paraplyen produseres det ti hvitvinstyper, syv rødviner og fire spumante. Igjen er det viner hvor det er vanskelig å finne en klar identitet. Det antas at det vil være lettere å markedsføre vin som DOC Friuli enn under deres mindre og mindre kjente, men kanskje kvalitativt noe bedre klassifiseringer. Det er i alle fall lettere å huske at Friuli kan være et interessant område enn å huske navnene på de mindre områdene.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Kjøp den fra Amazon UK.
Giro d'Italia 2021
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.