I vini del Giro d’Italia 2021. 16. etappe: Sacile – Cortina d’Ampezzo

Om jeg skal være ærlig, synes jeg dette begynner å bli kjedelig. Man kan vanskelig kritisere Ineos og Egan Bernal for å kjøre defensivt i den posisjonen de er. Ingen hadde vel i praksis noe å kjøre for når det gjelder de ulike sammenlagkonkurransene. Som jeg skrev i går, ville gårsdagens etappe være en typisk bruddetappe. Men når bruddet vinner med 17 minutter og 21 sekunder på en etappe som i går, da blir det ganske uinteressant. Alle lagene som kunne hatt kjørestyrke til å gjøre noe, hadde vel sine folk fremme i bruddet, og så ingen grunn til å kjøre det inn. God underholdning blir det i alle fall ikke av slikt. Store kræsj, som på begynnelsen av gårsdagens etappe vil vi helst bli spart for. Det ble litt action og spenning på det regnvåte føret mot slutten. Men jeg håper det blir mer spennende på de kommende etappene.

På en måte er det en slags delfinale i dag, med Cima Coppi, det høyeste punktet i Giroen på Passo Pordoi 2239 m/oh. Bare til sammenligning er Galdhøpiggen 2 468,8 m/oh.

Hvis noen vil utfordre Egan Bernal, må de angripe. Ineos sykler defensivt. Så lenge de har kontroll på sine konkurrenter i sammendraget, bryr de seg ikke om hvem som vinner etappen. Andre lag må gjøre jobben med å kjøre inn brudd. Men Egan Bernal vil vel angripe sine sammenlagtkonkurrenter hvis han har noe å angripe med når det nærmer seg mål, slik han gjorde opp til Zoncolan .

Hvem vinner dagens etappe? Jeg tillater meg å spore helt av her, og gratulere Bob Dylan med 80-årsdagen i dag. Jeg lar ham svare på spørsmålet, med hans første store hit (som var en hit med Peter , Paul and Mary, ikke ham selv): The answer my friend, is blowing in the wind. En parentes til eventuelle musikknerder: Jeg synes en podkastserie som heter A history of rock in 500 songs er interessant. Dette er episode 109 om Peter, Pauls & Marys versjon av Blowin’ in the Wind, for de som måtte være interessert i å høre litt mer om den. Men vi holder oss til Bob Dylan, er i en ung utgave i et opptak fra mars 1963.

I morgen er det igjen hvildag. Det er på denne andre hviledagen at en del ryttere, ikke minst blant spurtere, oppdager noen gamle skader som har blitt verre, eller noe annet som gjør det ganske passende å stå av giroen nå. Det er bare én etappe til hvor spurterne kan ha noe å hente, nemlig etappe 18 på torsdag. De er vel heller ikke til så mye hjelp på de harde fjelletappene.

Vi er tilbake på onsdag, så får vi se hvor mange ryttere som henger med på de siste etappene.

Dagens startby, Sacile, er den vestligste byen i Friuli, og vi er igjen i området DOC Grave del Friuli, og dette området har ikke blitt mer interessant enn det var sist lørdag. Vi krysser nesten lørdagens etappe kort tid etter start, og det er her vi må lete etter vin i dag. Leser vi turistreklamen på Giro d’Italias nettsider, lages det mye interessant vin av mange ulike druesorter rundt dagens startby. Vinlitteraturen gir et litt annet bilde.

Vi skal også en liten tur innom DOCG Conegliano-Valdobbidane Prosecco. Når vi et ute av prosecco-området, skal vi inn i fjellene, og der finner vi ikke noen vin av interesse. Vinen for dagen bør derfor bli en DOCG Conegliano-Valdobbidane Prosecco. I prinsippet kan det produseres DOC Prosecco hele veien til mål. Jeg skriver i prinsippet, for jeg tviler på at det lar seg gjøre å få fram modne druer i dette området i høyder mellom ca 400 og 2239 meter over havet. Men etappen går innenfor det geografisk avgrensede området hvor det kan produseres prosecco.

I 2017 ble det opprettet en interregional klassifisering som heter DOC delle Venezie. Den dekker hele Veneto, Friuli og Trentinoprovinsen. Den omfatter først og fremst viner av pinot grigio. Selv om hele etappen er innenfor det geografisk avgrensede området for denne vinen, tviler jeg på at det produseres vin av interesse langs dagens etappe.

Man skal ha noen “hvite dager”uten alkohol. Morgendagen får bli en slik, hvor syklistene kan hvile sine ben mens tilskuerne kan hvile sin lever.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.