I vini del Giro d’Italia 2021. 17. etappe: Canazei – Sega di Ala

Jeg må visst bite i meg det jeg skrev om Ineos og Egan Bernal på mandag. Det var flott sykling og en flott seier i griseværet. Dessverre fikk vi ikke se så mye av det som skjedde, pga drålig TV-dekning. Tobias Foss holder sin 9. plass. Kanskje kan han slå Dag Erik Pedersen som kom på 10. plass i 1984. Den store taperen mandag var Remco Evenepoel. Om jeg oppfattet det rett, sa lagledelsen at de ville ta ham ut av rittet hvis han tapte mer enn to minutter til Bernal på Zoncolan. Da tapte han ca 1.30. I går tapte han 24 minutter. Riktignok sier de til CyclingWeekly at de vil se på årets Giro som “a learning experience”. Vi får se om han stiller til start.

Det blir spennende å se hvor mange som stiller til start på denne første etappen etter den andre hviledagen. Det starter nedover de første ca 40 km, så går det litt oppover og litt ned igjen før første kategoriserte stigning, en tredjekategori. Det er vanligvis ikke lett for brudd å komme løs nedover. Men noen kommer vel til å prøve, og forsøke å holde unna til de møer den første av de to førstekategoristigningene, etter ca 140 km.

Skal vi tro turisinformasjonen på Giro d’Italias nettsider er det mye interessant vin i Val di Fassa, som er den første delen av etappen. Den dalen går etter hvert over i Val di Fiemme, som nok er mer kjent i Norge. Men i vinlitteraturen finner jeg ikke noe om det området, så veldig interessant er det neppe. Dessuten starter etappen på 1300 m, og kommer først ned i litt lavere områder, ca 200 m, når vi nærmer oss Trento. Det meste er for høyt til man kan dyrke vin. Vi bunkrer ikke før vi kommer til Trento, og vi, eller rytterne skal ikke så langt før det begynner å gå oppover igjen.

Sommeren 2019 tok jeg med min sammenleggbare Brompton-sykkel på Interrail. Jeg reiste blant annet med toget fra Innsbruck til Verona. Adigedalen er vakker. Jeg satt inne på toget og så på sykkelveiene i dalen, og tenkte at det var der ute jeg skulle ha vært, på sykkel.

Turarrangøren Merlot hadde i sitt program en sykkeltur fra Innsbruck til enten Verona eller Venezia i sitt program, hvor man ble kjørt med buss til toppen av Brennerpasset og startet sykkelturen der. Dessverre overlevde de ikke koronanedstengningen. Både Merlot reiser og et lignende selskap som het Oliven reiser gikk dessverre konkurs under pndemien. Men vi får håpe at noen plukker opp tråden og setter opp tilsvarende reiser. Når man skal sette sammen slike turer er kunnskap og gode kontakter det viktigste, så vi bør håpe på at de som sto bak Merlot og Oliven med tiden våger å satse igjen. Jeg synes i alle fall at en slik tur er fristende. Gjerne i langsomt tempo, med god tid til å smake på dalens mange viner.

Vi er i regionen Trentino-Alto Adige. Det er en region som tilhørte det Østerikske Habsburgske riket til etter første verdenskrig, men ble en del av Italia i 1919. Den nordelige delen, Alto Adige eller Syd Tyrol som den heter på tysk, er fortsatt preget av den østerikske kulturen. Her snakker de fleste tysk. Om jeg har forstått det rett, ble de siste grensekonfliktene mellom Italia og Østerrike først løst da Østerrike ble EU-medlem i 1994, uten at jeg husker detaljene her — eller hvilket grenseområde det gjaldt. Gjennom de årene jeg har holdt på med dette, har jeg ikke bare oppdaget at Italia er et mangfoldig vinland. Det er også et mangfoldig språkland. Jeg har sagt det noen ganger før: Det er ingen andre som lærer så mye av mine skriverier om dette som jeg gjør selv, og det er det som gjør det interessant for meg å holde på med dette.

Jeg har til en tidligere etappe nevnt at det var først med TV på 1960-tallet at man fikk et slags standardisert italiensk, i alle fall muntlig. Men det finnes fortsatt andre språk. I Fassadalen, hvor dagens etappe starter, snakker visstnok 90% ladinsk, som her er et offisielt språk ved siden av tysk og italiensk. Som i så mange land, også Norge, ble minoritetsspråket lenge undertrykt. Men i dag er det i alle fall anerkjent.

Jeg vet ikke mye om språket ladinsk. Men om jeg husker rett, noe jeg ikke garanterer at jeg gjør, har det en del til felles med reto-romansk, som de snakker i deler av Sveits, særlig i områder som ligger nær grensen til Italia. For sykkelinteresserte kan jeg minne om at Fabian Cancellara kommer fra et område hvor de snakker reto-romansk. Da jeg syklet langs Rhinen for noen år siden, som starter i De sveitsiske alper, var jeg innom en café hvor lokalbefolkningen snakket et for meg ganske ukjent språk. For meg som kan dårlig tysk og ikke italiensk, hørtes det ut som tysk med italiensk uttale. Jeg spurte damen som drev cafeen om det var reto-romansk, noe hun bekreftet. Hun mente at det var et språk jeg burde lære meg. Men det er nok ganske mange språk jeg vil prioritere foran dette.

Regionen Trentino-Alto Adige er på mange måter to regioner i en. Alto Adige eller Syd Tyrol i nord, og den mer italienske Trentino i syd. Alto Adige er, ved siden av Friuli, et av de beste hvitvinsområdene i Italia. Dagens etappe kommer ned i dalen ved byen Trento, så vi lar vinene fra Alto Adige ligge denne gangen.

Trentino DOC er et paraplyområde som omfatter hele Trentino. Innenfor dette er Trento DOC og flere andre underområder.

Innenfor Trentino kan man skille mellom tre hovedtyper av vin:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato (Kretzer), Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85 % utgjøres av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underområde.

Vin Santo er en søt vin som lages på den lokale druen Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men produksjonsområdet er bare 6 ha. Det er mindre enn Slottsparken. Så det er ikke lett å finne denne vinen. De øvrige vinene i kategorien Trentino + typebetegnelse er det ikke verdt å feste seg ved.

Over 70 % av vinene er Trentino + druesort. Chardonnay er den dominerende drueseorten.

Trento DOC er litt mindre, men stort sett overlappende med Trentino DOC. Her produseres noen av Italias beste musserende viner med “metodo classico”, altså i samme type prosess som Champagne. 40 % av Italias musserende vin produsert på denne måten kommer fra dette området. Jeg er fristet til å si at her produseres Italias nest-beste musserende vin.

Det er tillatt å bruke druene Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre druene som benyttes i Champagne, pluss Pinot Bianco. I praksis dominerer Chardonnay.

Huset Ferrari har vært sentral i utviklingen av denne vinen. Grunnleggeren, Giulio Ferrari, hadde blant annet studert vinproduksjon i Champagne, og hadde åpenbart lært et og annet der som han tok med seg hjem.

Det produseres veldig mye musserende vin i Italia, fra den perlende fizzante til det egentlige musserende spumante. Det produseres utmerkede søte musserende viner, som Asti Spumante, Moscato d’Asti og Brachetto d’Aqui er gode til dessert, ikke minst til jordbær som det snart vil være sesong for. Prosecco har blitt veldig populær. Det er en enkel og lettdrikkelig vin som det er lett å like. Men prøv gjerne en DOC Trento om du vil ha en god italiensk musserende vin. Vinmonopolet har musserende viner herfra fra ca 180 kr per flaske og oppover. Hvis man vil ha en ekstra gimmick til en fest, har Vinmonopolet vin fra Ferrari på Jeroboam og Methuselah-flsker, som er henholdsvis tre og seks liter, tilsvarende fire eller åtte vanlige flasker.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.