I vini del Giro d’Italia 2021. 17. etappe: Canazei — Sega di Ala

Jeg må visst bite i meg det jeg skrev om Ine­os og Egan Ber­nal på man­dag. Det var flott syk­ling og en flott sei­er i grise­væ­ret. Dess­ver­re fikk vi ikke se så mye av det som skjed­de, pga drå­lig TV-dek­ning. Tobias Foss hol­der sin 9. plass. Kan­skje kan han slå Dag Erik Peder­sen som kom på 10. plass i 1984. Den sto­re tape­ren man­dag var Remco Evene­po­el. Om jeg opp­fat­tet det rett, sa lag­le­del­sen at de vil­le ta ham ut av rit­tet hvis han tap­te mer enn to minut­ter til Ber­nal på Zon­co­lan. Da tap­te han ca 1.30. I går tap­te han 24 minut­ter. Rik­tig­nok sier de til CyclingWeekly at de vil se på årets Giro som “a lear­ning expe­ri­en­ce”. Vi får se om han stil­ler til start.

Det blir spen­nen­de å se hvor man­ge som stil­ler til start på den­ne førs­te etap­pen etter den and­re hvile­da­gen. Det star­ter ned­over de førs­te ca 40 km, så går det litt opp­over og litt ned igjen før førs­te kate­go­ri­ser­te stig­ning, en tredje­ka­te­go­ri. Det er van­lig­vis ikke lett for brudd å kom­me løs ned­over. Men noen kom­mer vel til å prø­ve, og for­sø­ke å hol­de unna til de møer den førs­te av de to første­ka­te­go­ri­stig­nin­ge­ne, etter ca 140 km. 

Skal vi tro turis­in­for­ma­sjo­nen på Giro d’I­ta­lias nett­si­der er det mye inter­es­sant vin i Val di Fas­sa, som er den førs­te delen av etap­pen. Den dalen går etter hvert over i Val di Fiem­me, som nok er mer kjent i Nor­ge. Men i vin­lit­te­ra­tu­ren fin­ner jeg ikke noe om det områ­det, så vel­dig inter­es­sant er det nep­pe. Dess­uten star­ter etap­pen på 1300 m, og kom­mer først ned i litt lave­re områ­der, ca 200 m, når vi nær­mer oss Tren­to. Det mes­te er for høyt til man kan dyr­ke vin. Vi bunk­rer ikke før vi kom­mer til Tren­to, og vi, eller ryt­ter­ne skal ikke så langt før det begyn­ner å gå opp­over igjen.

Som­mer­en 2019 tok jeg med min sam­men­legg­ba­re Brompton-syk­kel på Inter­rail. Jeg reis­te blant annet med toget fra Inns­bruck til Vero­na. Adi­ge­da­len er vak­ker. Jeg satt inne på toget og så på syk­kel­vei­ene i dalen, og tenk­te at det var der ute jeg skul­le ha vært, på sykkel. 

Tur­ar­ran­gø­ren Mer­lot had­de i sitt pro­gram en syk­kel­tur fra Inns­bruck til enten Vero­na eller Vene­zia i sitt pro­gram, hvor man ble kjørt med buss til top­pen av Bren­ner­pas­set og star­tet syk­kel­tu­ren der. Dess­ver­re over­lev­de de ikke koro­na­ned­steng­nin­gen. Både Mer­lot rei­ser og et lig­nen­de sel­skap som het Oli­ven rei­ser gikk dess­ver­re kon­kurs under pnde­mi­en. Men vi får håpe at noen pluk­ker opp trå­den og set­ter opp til­sva­ren­de rei­ser. Når man skal set­te sam­men sli­ke turer er kunn­skap og gode kon­tak­ter det vik­tigs­te, så vi bør håpe på at de som sto bak Mer­lot og Oli­ven med tiden våger å sat­se igjen. Jeg synes i alle fall at en slik tur er fris­ten­de. Gjer­ne i lang­somt tem­po, med god tid til å sma­ke på dalens man­ge viner. 

Vi er i regio­nen Tren­ti­no-Alto Adi­ge. Det er en region som til­hør­te det Øste­riks­ke Habs­burgs­ke riket til etter førs­te ver­dens­krig, men ble en del av Ita­lia i 1919. Den nor­de­li­ge delen, Alto Adi­ge eller Syd Tyrol som den heter på tysk, er fort­satt pre­get av den øste­riks­ke kul­tu­ren. Her snak­ker de fles­te tysk. Om jeg har for­stått det rett, ble de sis­te grense­kon­flik­te­ne mel­lom Ita­lia og Øster­rike først løst da Øster­rike ble EU-med­lem i 1994, uten at jeg hus­ker detal­je­ne her — eller hvil­ket grense­om­rå­de det gjaldt. Gjen­nom de åre­ne jeg har holdt på med det­te, har jeg ikke bare opp­da­get at Ita­lia er et mang­fol­dig vin­land. Det er også et mang­fol­dig språkland. Jeg har sagt det noen gan­ger før: Det er ingen and­re som lærer så mye av mine skri­ve­ri­er om det­te som jeg gjør selv, og det er det som gjør det inter­es­sant for meg å hol­de på med dette.

Jeg har til en tid­li­ge­re etap­pe nevnt at det var først med TV på 1960-tal­let at man fikk et slags stan­dar­di­sert ita­li­ensk, i alle fall munt­lig. Men det fin­nes fort­satt and­re språk. I Fas­sa­da­len, hvor dagens etap­pe star­ter, snak­ker visst­nok 90% ladinsk, som her er et offi­si­elt språk ved siden av tysk og ita­li­ensk. Som i så man­ge land, også Nor­ge, ble mino­ri­tets­språ­ket len­ge under­trykt. Men i dag er det i alle fall anerkjent. 

Jeg vet ikke mye om språ­ket ladinsk. Men om jeg hus­ker rett, noe jeg ikke garan­te­rer at jeg gjør, har det en del til fel­les med reto-romansk, som de snak­ker i deler av Sveits, sær­lig i områ­der som lig­ger nær gren­sen til Ita­lia. For syk­kel­in­ter­es­ser­te kan jeg min­ne om at Fabi­an Can­cel­la­ra kom­mer fra et områ­de hvor de snak­ker reto-romansk. Da jeg syk­let langs Rhi­nen for noen år siden, som star­ter i De sveit­sis­ke alper, var jeg inn­om en café hvor lokal­be­folk­nin­gen snak­ket et for meg gans­ke ukjent språk. For meg som kan dår­lig tysk og ikke ita­li­ensk, hør­tes det ut som tysk med ita­li­ensk utta­le. Jeg spur­te damen som drev cafe­en om det var reto-romansk, noe hun bekref­tet. Hun men­te at det var et språk jeg bur­de lære meg. Men det er nok gans­ke man­ge språk jeg vil prio­ri­te­re foran dette. 

Regio­nen Tren­ti­no-Alto Adi­ge er på man­ge måter to regio­ner i en. Alto Adi­ge eller Syd Tyrol i nord, og den mer ita­li­ens­ke Tren­ti­no i syd. Alto Adi­ge er, ved siden av Fri­uli, et av de bes­te hvit­vins­om­rå­de­ne i Ita­lia. Dagens etap­pe kom­mer ned i dalen ved byen Tren­to, så vi lar vine­ne fra Alto Adi­ge lig­ge den­ne gangen. 

Tren­ti­no DOC er et para­ply­om­rå­de som omfat­ter hele Tren­ti­no. Innen­for det­te er Tren­to DOC og fle­re and­re underområder.

Innen­for Tren­ti­no kan man skil­le mel­lom tre hoved­ty­per av vin:

  1. Tren­ti­no etter­fulgt av en av fire type­be­teg­nel­ser: Bian­co, Rosa­to (Kret­zer), Ros­so eller Vino Santo.
  2. Tren­ti­no etter­fulgt av en drue­sort, hvor minst 85 % utgjø­res av den eller de nevn­te druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Tren­ti­no etter­fulgt av nav­net på et underområde.

Vin San­to er en søt vin som lages på den loka­le dru­en Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men pro­duk­sjons­om­rå­det er bare 6 ha. Det er mind­re enn Slotts­par­ken. Så det er ikke lett å fin­ne den­ne vinen. De øvri­ge vine­ne i kate­go­ri­en Tren­ti­no + type­be­teg­nel­se er det ikke verdt å fes­te seg ved.

Over 70 % av vine­ne er Tren­ti­no + drue­sort. Char­don­nay er den domi­ne­ren­de drueseorten.

Tren­to DOC er litt mind­re, men stort sett over­lap­pen­de med Tren­ti­no DOC. Her pro­du­se­res noen av Ita­lias bes­te mus­se­ren­de viner med “meto­do clas­si­co”, alt­så i sam­me type pro­sess som Champag­ne. 40 % av Ita­lias mus­se­ren­de vin pro­du­sert på den­ne måten kom­mer fra det­te områ­det. Jeg er fris­tet til å si at her pro­du­se­res Ita­lias nest-bes­te mus­se­ren­de vin. 

Det er til­latt å bru­ke dru­ene Char­don­nay, Pinot Bian­co, Pinot Nero og Pinot Meuni­er, alt­så de tre dru­ene som benyt­tes i Champag­ne, pluss Pinot Bian­co. I prak­sis domi­ne­rer Chardonnay. 

Huset Fer­ra­ri har vært sen­tral i utvik­lin­gen av den­ne vinen. Grunn­leg­ge­ren, Giulio Fer­ra­ri, had­de blant annet stu­dert vin­pro­duk­sjon i Champag­ne, og had­de åpen­bart lært et og annet der som han tok med seg hjem.

Det pro­du­se­res vel­dig mye mus­se­ren­de vin i Ita­lia, fra den per­len­de fizzan­te til det egent­li­ge mus­se­ren­de spu­man­te. Det pro­du­se­res utmer­ke­de søte mus­se­ren­de viner, som Asti Spu­man­te, Mos­cato d’As­ti og Bra­chet­to d’Aqui er gode til des­sert, ikke minst til jord­bær som det snart vil være sesong for. Prosecco har blitt vel­dig popu­lær. Det er en enkel og lett­drik­ke­lig vin som det er lett å like. Men prøv gjer­ne en DOC Tren­to om du vil ha en god ita­li­ensk mus­se­ren­de vin. Vin­mono­po­let har mus­se­ren­de viner her­fra fra ca 180 kr per flas­ke og opp­over. Hvis man vil ha en eks­tra gim­mick til en fest, har Vin­mono­po­let vin fra Fer­ra­ri på Jero­bo­am og Met­huse­lah-fls­ker, som er hen­holds­vis tre og seks liter, til­sva­ren­de fire eller åtte van­li­ge flasker.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email