I vini del Giro d’Italia 2021. 18. etappe: Rovereto – Stradella

Så fikk vi s visse svakhetstegn fra Egan Bernal. Skjønt svakthet og svakhet, men i går var andre enda sterkere. Egan Bernal har i alle fall vist at han ikke er uovervinnelig i årets Giro. Men ledelsen virker fortsatt betryggende, forutsatt at han ikke fortsetter å tape tid til sine nærmeste konkurrenter. Men noen kan bli inspirert av gårsdagens etappe og angripe. Tobias Foss kom på 11. plass, og ligger fortsatt som nr 9 i sammendraget.

Dagens etappe er lang (231 km) og stort sett flat. Dette er spurternes siste sjanse. Den har noen “humper” mot slutten. De har blitt betegnet som “murer”, altså ganske bratte, men korte bakker. Det gjør at dette neppe er en favorittetappe for spurterne. Jeg vil tro at noen vil prøve å gå i brudd mot slutten, i håp om å få et forsprang til mål. Spurtlagene vil prøve å hindre at de får gå, mens sammenlagtlagene ikke kommer til å bry seg. Igjen ser jeg for meg at det kan være en etappe for Peter Sagan.

Etappen starter i Veneto og fortsetter i Lombardia. Jeg er litt usikker på om vi er innom området for Valpoliclla, men der var vi på 13. etappe, så vi sykler forbi den vinen denne gangen. Litt lenger vest, langs Gardasjøen er vi i området Bardolino. Gardasjøen er et stort varmemagasin, som virker stabilisrende på klimaet: Mindre varmt om sommeren, og mindre kaldt om vinteren. Vi har DOC Bardolino og DOCG Bardolino Superiore (som inkluderer Classico-området). Bardolino er, som valpolicella, en blandingsvin laget i hovedsak av druene corvina, corvinone, rondinella og molinara. Det er nå også tillatt å bruke cabernet sauvignon og merlot, maks 10% av hver. Sammenlignet med Valpolicella er Bardolino gjerne lettere og har mindre syre. Den egner seg ikke for lagring, og bør drikkes ung.

Omtrent 1/3 av produksjonen er en rosato, altså rosévin, Bardolino Chiaretto.

Litt syd for og delvis overlappende med Bardolino, finner vi DOC Custoza. Det er et hvitvinsområde, og vinene selges ofte som Bianco di Custoza. Det er ni tillatte druetyper, og vinene kan variere mye, fra ganske nøytrale til å være blant de beste hvitvinene fra Veneto.

I sydenden av Gardasjøen ligger de delvis overlappende områdene DOC Lugana og DOC San Martino della Battaglia. Dette er områder som dels ligger i Veneto, dels i Lombardia. Begge er hvitvinsområder. DOC Lugana lages av druen turbiana, som tidligere ble kalt trebbiano de lugana. DOC San martino della Battaglia lages av friulano. Som navnet antyder, er friulano en drue fra Friuli. Men jeg lot være å omtale den da vi var der.

Vi burde kanskje ha sagt mer om druen Friulano da vi var i Friuli. Tidligere ble viner laget av denne druen i Friuli kalt Tocai fruilano eller bare Tocai. Etter de opprinnelige planene skulle Giro d’Italia 2020 ha startet med tre etapper i Ungarn, og jeg hadde forberedt tre etapper med omtale av ungarsk vin. Ungarns vinmessige stolthet er deres Tokajer. Da Ungarn og Slovakia ble medlemer i EU i 2007, bestemte EU at bare Ungarn og Slovakia kunne bruke tokai/tocai/tokaji som geografisk betegnelsen for viner. Italia protesterte, men deres protest ble ikk etatt til følge. Det offisielle druenavnet er fortsatt Tocai Fruilano, I Friuli gikk man over til å kalle vinen Friulano. I Veneto og Lombardia kaller man den Tai.

Den første mellomsprinten er i Cremona. Vi er syd i Lombardia, nær grensen til Emilia-Romagna. Vinmessig er det ikke et veldig spennende område. Men Cremona har mye annet spennende å by på.

Det er her de moderne instrumentene i fiolinfamilien ble perfeksjonert. Dette er stedet for kjente fiolinbyggere som Amati, Stradivari og Guarneri, som har satt standarden som alle fiolinbyggere strever etter. Fiolinfamiien er fiolin, bratch og cello. Dette er instrumenter som har relativt like klan gjennom hele registeret fra dyp bass til veldig høy sopran. De kan spille både sterkt og svakt gjennom hele registeret, og har stor uttrykksfullhet — i hendene på en som behersker instrumentet. De er hva man kan kalle grunnmuren i orkestre, noe som sikkert også har sammenheng med at de er de eldste instrumentene i orkestrene. Blåseinstrumenter hadde den i denne sammenhengen store ulempen at de ikke kunne stemmes, og fungerte dårlig sammen med de andre instrumentene. De ble i den første tiden ble blåseinstrumneter brukt til spesielle effekter, men bidro egentlig ikke til musikken. Men det er en annen historie.

I Cremona er det et museum med instrumenter laget av byens store fiolinmakere. En fiolin og tilsvarende er levende instrumenter, og de må heldigvis spilles for å holdes i live. Det gjør at slike instrumenter ikke er godt egnet som investeringsobjekter som bare låses inn i en bankboks eller stilles ut for å vises fram som en kunstgjenstand og et investeringsobjekt. I Cremona er det en fiolinist hvis jobb det er å spille på alle instrumentene i museet hver dag. For en fiolinist som ikke er helt i toppdivisjonen må det være en fin jobb å kunne spille på så mange flotte instrumenter.

Det er ikke mange musikere som har råd til å kjøpe slike instrumenter til de priser de omsettes for. Om min hukommelse stemmer, sa Truls Mørk en gang at han fikk tilbud om å kjøpe en Stracivarius cello, til den nette sum av ca 45 mill. Han sa han skulle sjekke bankkontoen, men tvilte på at det var dekning. Andre hadde dekning på konto, f.eks. Christen Sveaas, som kjøpte celloen og stilte den til Truls Mørks disposisjon. Så Truls Mørk fikk på et vis sin Stradivarius, selv om han ikke kunne kjøpe den og ikke eier den selv. Heldigvis finnes det stiftelser som kjøper slike instrumenter, og stiller dem til disposisjon for talentfulle musikere. I Norge investerer Dextra Musica, et datterselskap av Sparebankstiftelsen DNB i instrumenter på denne måten. De har kjøpt instrumenter som de har stilt til disposisjon for talentfulle norske musikere. Slik får fremragende musikere tilgang til instrumenter de aldri ville hatt råd til å kjøpe selv, og instrumentene blir spilt av noen av de beste musikerne, til glede for konsertpublikum.

Det har vært spekulert mye i hva som gjør disse instrumentene så fremragende. Jeg har tro på det enkle: Gode materialer og fremragende håndverk, omtrent som når man skal lage god vin. Det nytter ikke å lage en mal og bygge toppfioliner ved å følge denne oppskriften. Fiolinbyggeren må forstå hva som må gjøres med akkurat dette trestykket for at det skal bli en god fiolin. Tre er et levende materiale, også etter at det er “dødt”. Et instrument uvikler seg når det blir spilt. En av mine musikervenner fikk omtrent følgende kommentar til sin nyervervede kontrabass, fra en av våre fremste bassister: Det blir sikkert et godt instrument om 100 år.

Selv om en fiolin ikke utsetter for mekanisk slitasje på samme måte som mekanikken i et piano, utsettes det for en slitasje ved at kroppen vibrerer når man spiller på det. Instrumentene varer ikke evig. Det meste, bortsett fra selve kroppen, er gjerne skiftet ut på slike instrumenter. Man har en ny og lenger hals tilpasset moderne spilleteknikk, annen type stol som strengene hviler mot, osv. På Stradivaris tid var fiolinene utstyrt med tarmstrenger. I dag bruker man stålstrenger, som utsetter instrumentene for en større belastning.

Avslutningen på dagens etappe er i omådet nær byen Pavia. Vinområdet Oltrepo Pavese ligger sydøst for Pavia, ved foten av Appenninene. Hvis jeg leser kartene rett, er det dette området vi skal inn i. Her finner vi DOCG Oltrepo Pavese Meotodo Classico, hvor det lages musserende vin på tradisjonelt vis. Dette omtales som et område med et stort potensiale, men jeg må bare innrømme at jeg ikke kjenner denne vinen. Det er nå definert 12 vintyper som kan produseres innenfor Oltrepo Pavese, og jeg har ikke oversikten over alle. Jeg merker meg de røde vinen Sangue de Giuda (Judas’ blod), som ofte er søtlig og lett perlende. Skal man vurdere ut fra blodmat (som jeg ikke er noe glad i), har blod en søtlig smak. I en perlende utgave, da må man kunne si at det bruser i blodet. Når det særlig bruste i Judas’ blod, skal jeg ikke spekulere i.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2021

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.