I vini del Giro d’Italia 2021. 20. etappe: Verbania — Valle Spluga — Alpe Motta

Igjen fikk vi se at Egan Ber­nal ikke er uslåe­lig, og det ble en ny sei­er til Simon Yates. Spørs­må­let nå er om han kla­rer å hol­de ledel­sen i dag, og om den vil være til­strek­ke­lig til å hol­de unna på søn­da­gens tempo­etap­pe. Tobias Foss syk­let inn til en fin 9. plass, og hol­der niende­plas­sen i sammendraget. 

I dag skal ryt­ter­ne en tur inn­om Sveits. Det er sis­te sjan­se for fjell­gei­te­ne. Men siden det gjen­står en tempo­etap­pe i mor­gen, kan mye fort­satt end­re seg. Hvis man skal vin­ne en grand tour må man helst være god både til å klat­re og på tempo­etap­per. Det er på slik etap­per kan kan vin­ne eller tape såpass med tid at det gir seg utslag i sammendraget.

Den førs­te delen av etap­pen går langs inn­sjø­en Lago Mag­giore, som er den vest­ligs­te av de tre sto­re preal­pi­ne inn­sjø­er i Euro­pa, og den nest­størs­te etter Gar­da­sjø­en. Den lig­ger ikke vel­dig høyt, 191 moh, og sli­ke inn­sjø­er vir­ker sta­bi­lis­ren­de på kli­ma­et. Kli­ma­et beskri­ves som mildt, og det vokser ekso­tisk plan­ter i områ­de­ne langs innsjøen. 

Hvis vi rei­ser mot nord­vest fra dagens start­by (etap­pen går mot nord­øst) kan vi fin­ne vin i Oss­lo­naeda­len. Områ­det DOC val­li Osso­lan­de lig­ger rundt byen Domodo­sola. Områ­det fikk DOC-klas­si­fi­se­ring i 2009. Som i and­re alpe­om­rå­der har noen vil­let revi­ta­li­se­re en nær­mest utdø­en­de vin­tra­di­sjon. I Ita­li­ensk vin nev­nes Can­ti­ne Garon­ne som en av pio­ne­re­ne. Det mes­te av vinen lages av neb­bio­lo (som her kal­les prü­nent), men de lager også vin av mer­lot og char­don­nay, og viner som beskri­ves som blan­dings­vi­ner av pie­mon­te­sor­ter. Jeg fin­ner ikke vin her­fra i Vin­mono­po­lets lis­ter. Jeg vil anta at den er vans­ke­lig å fin­ne uten­for produksjonsområdet. 

Vi kom­mer så inn i det sveit­si­ke kan­to­net Ticono, som er det enes­te kan­to­net i Sveits hvor ita­li­ensk er det domi­ne­ren­de spår­ket. Det pro­du­se­res noe vin langs den sveit­sis­ke kys­ten av Lago Mag­giore. Jeg fin­ner litt infor­ma­sjon om pro­duk­sjon av mer­lot-baser­te viner i områ­det rundt Asco­na og Locar­no, og inn dalen mot Rove­redo det klar­tin­gen opp i fjel­le­ne star­ter. Det pro­du­se­res en del vin i Sveits. Jeg drik­ker sveit­sisk vin når jeg er i Sveits, men kan ikke hus­ke å ha druk­ket vin fra det­te områ­det, hvor jeg hel­ler ikke har vært. Jeg har til nå ikke druk­ket noe svei­tisk vin som har impo­nert meg. Som det mes­te som kom­mer fra Sveits er vinen dyr, også om man kjø­per den i Sveits, og gene­relt over­pri­set i for­hold til kvaliteten. 

Til­fel­dig­he­te­ne vil­le at jeg så en doku­men­tar på NRK sist man­dag, med et eld­re ekte­par som rei­ser på kana­ler. Den­ne gan­gen gikk turen fra Locar­no, ned Lago Mag­giore og vide­re gjen­nom en kanal til Mila­no, som iføl­ge dem er Euro­pas elds­te kanal. De var inn­om stein­brud­det i Can­dog­lia, kjent for sin rosa mar­mor. Mar­mor her­fra ble brukt til å byg­ge kate­dra­len Duo­mo i Mila­no. Det er foran den­ne giro­en ender søn­dag. Vi kan være opp­gitt over at en del bygge­pro­sjek­ter tar lang tid. Men her holdt de på i 600 år, og de tren­ger sta­dig ny mar­mor til ved­li­ke­hol­det. Mar­mo­ren ble trans­por­tert på kana­len til Mila­no. Det var også mye annet inter­es­sant om det­te områ­det, blant annet om det som ble beskre­vet som den førs­te hip­pie-kolo­ni­en og ste­det for vega­ne­re, Mon­te Verità, fra tiden rundt år 1900. De som vil vite mer, får se programmet.

Jeg la mer­ke til at det så ut til å være fine syk­kel­vei­er langs kana­le­ne til Mila­no. I gam­le dager ble båte­ne på kana­le­ne gjer­ne truk­ket av hes­ter på land. Der­for er det gjer­ne ser­vice­vei­er langs kana­le­ne, ofte på beg­ge sider. Man­ge av dis­se er nå byg­get om til syk­kel­vei­er. Jeg har syk­let på en del sli­ke vei­er langs kana­ler i Europa.

Til­ba­ke til sveit­sisk vin. Da jeg grans­ket kar­te­ne litt mer nøye, opp­da­get jeg at det ikke er så langt her­fra til vinor­må­der i Sveits som jeg har smakt viner fra, Hvis vi føl­ger E62 vide­re fra Domodo­sola, kom­mer vi ned i dalen Wallis, som dene heter på tysk. Vi kom­mer til ste­det Brig, litt len­ger nede i dalen kom­mer vi til Visp, og tar vi av der­fra opp i fjel­le­ne kom­mer vil til Vispen­ter­mi­nen, som hev­der å ha Euro­pas høy­est­lig­gen­de vin­mar­ker. Det er ikke helt sant, men De sveit­sis­ke alper er ikke områ­det hvor man ven­ter å fin­ne vin­mar­ker opp­til 1150 moh. Jeg besøk­te ste­det da jeg syk­let langs Rhô­nen i 2016. Fort­set­ter vi enda len­ger ned­over dalen, kom­mer vi til byen Sier­re, og det­te er språk­gren­sen mel­lom den tysk­språk­li­ge og fransks­råk­li­ge delen av Sveits (Roman­die). Neden­for Sier­re heter dalen Valais. Språk­gren­sen er over­ras­ken­de skarp. Men det skal jeg ikke for­føl­ge vide­re. Vi må til­ba­ke til sykkeletappen.

Etap­pen slut­ter på en topp i Lom­bar­dia, Alpe Mot­ta, 1727 moh. Der er det ikke noe vin å fin­ne, i alle fall ikke vin som er pro­du­sert lokalt. 

Om jeg går noen tiår til­ba­ke, sann­syn­lig­vis til­ba­ke til 1960-tal­let, hus­ker jeg noen artik­ler om grense­om­rå­de­ne mel­lom Ita­lia og Sveits. Den ene var om det håp­løse ita­li­ens­ke post­ve­se­net, og hand­let om bedrf­ter som hver dag send­te kurér fra Nord-Ita­lia til Sveits, for å post­leg­ge all uten­lands­pos­ten der. Vide­re les­te jeg en artik­kel om smug­ling av siga­ret­ter fra Sveits til Ita­lia, hvor ita­li­ens­ke tol­le­re jak­tet på smug­ler­ne, mens sveit­sis­ke tol­le­re gjer­ne øns­ket dem god tur. Jeg håper og tror at det ita­li­ens­ke post­ve­se­net har blitt bed­re enn det var den gan­gen, skjønt post­ve­se­net har blitt dår­li­ge­re i det mes­te av i alle fall den vest­li­ge ver­den, etter at man stort sett slut­tet å sen­de brev, og den lønn­som­me delen av virk­som­he­ten har blitt utsatt for kon­kur­ran­se (mens pos­ten sit­ter igjen med plik­ten til å leve­re post i spredt­byg­de områ­der med lite volum og dår­lig lønn­som­het). Hvor­dan mar­ke­det for smug­ling er mel­lom de to lan­de­nen, vet jeg ikke. 

I mor­gen er det fina­le. Da skal det hele avgjøres.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.