Igjen fikk vi se at Egan Bernal ikke er uslåelig, og det ble en ny seier til Simon Yates. Spørsmålet nå er om han klarer å holde ledelsen i dag, og om den vil være tilstrekkelig til å holde unna på søndagens tempoetappe. Tobias Foss syklet inn til en fin 9. plass, og holder niendeplassen i sammendraget.
I dag skal rytterne en tur innom Sveits. Det er siste sjanse for fjellgeitene. Men siden det gjenstår en tempoetappe i morgen, kan mye fortsatt endre seg. Hvis man skal vinne en grand tour må man helst være god både til å klatre og på tempoetapper. Det er på slik etapper kan kan vinne eller tape såpass med tid at det gir seg utslag i sammendraget.
Den første delen av etappen går langs innsjøen Lago Maggiore, som er den vestligste av de tre store prealpine innsjøer i Europa, og den neststørste etter Gardasjøen. Den ligger ikke veldig høyt, 191 moh, og slike innsjøer virker stabilisrende på klimaet. Klimaet beskrives som mildt, og det vokser eksotisk planter i områdene langs innsjøen.
Hvis vi reiser mot nordvest fra dagens startby (etappen går mot nordøst) kan vi finne vin i Osslonaedalen. Området DOC valli Ossolande ligger rundt byen Domodosola. Området fikk DOC-klassifisering i 2009. Som i andre alpeområder har noen villet revitalisere en nærmest utdøende vintradisjon. I Italiensk vin nevnes Cantine Garonne som en av pionerene. Det meste av vinen lages av nebbiolo (som her kalles prünent), men de lager også vin av merlot og chardonnay, og viner som beskrives som blandingsviner av piemontesorter. Jeg finner ikke vin herfra i Vinmonopolets lister. Jeg vil anta at den er vanskelig å finne utenfor produksjonsområdet.
Vi kommer så inn i det sveitsike kantonet Ticono, som er det eneste kantonet i Sveits hvor italiensk er det dominerende spårket. Det produseres noe vin langs den sveitsiske kysten av Lago Maggiore. Jeg finner litt informasjon om produksjon av merlot-baserte viner i området rundt Ascona og Locarno, og inn dalen mot Roveredo det klartingen opp i fjellene starter. Det produseres en del vin i Sveits. Jeg drikker sveitsisk vin når jeg er i Sveits, men kan ikke huske å ha drukket vin fra dette området, hvor jeg heller ikke har vært. Jeg har til nå ikke drukket noe sveitisk vin som har imponert meg. Som det meste som kommer fra Sveits er vinen dyr, også om man kjøper den i Sveits, og generelt overpriset i forhold til kvaliteten.
Tilfeldighetene ville at jeg så en dokumentar på NRK sist mandag, med et eldre ektepar som reiser på kanaler. Denne gangen gikk turen fra Locarno, ned Lago Maggiore og videre gjennom en kanal til Milano, som ifølge dem er Europas eldste kanal. De var innom steinbruddet i Candoglia, kjent for sin rosa marmor. Marmor herfra ble brukt til å bygge katedralen Duomo i Milano. Det er foran denne giroen ender søndag. Vi kan være oppgitt over at en del byggeprosjekter tar lang tid. Men her holdt de på i 600 år, og de trenger stadig ny marmor til vedlikeholdet. Marmoren ble transportert på kanalen til Milano. Det var også mye annet interessant om dette området, blant annet om det som ble beskrevet som den første hippie-kolonien og stedet for veganere, Monte Verità, fra tiden rundt år 1900. De som vil vite mer, får se programmet.
Jeg la merke til at det så ut til å være fine sykkelveier langs kanalene til Milano. I gamle dager ble båtene på kanalene gjerne trukket av hester på land. Derfor er det gjerne serviceveier langs kanalene, ofte på begge sider. Mange av disse er nå bygget om til sykkelveier. Jeg har syklet på en del slike veier langs kanaler i Europa.
Tilbake til sveitsisk vin. Da jeg gransket kartene litt mer nøye, oppdaget jeg at det ikke er så langt herfra til vinormåder i Sveits som jeg har smakt viner fra, Hvis vi følger E62 videre fra Domodosola, kommer vi ned i dalen Wallis, som dene heter på tysk. Vi kommer til stedet Brig, litt lenger nede i dalen kommer vi til Visp, og tar vi av derfra opp i fjellene kommer vil til Vispenterminen, som hevder å ha Europas høyestliggende vinmarker. Det er ikke helt sant, men De sveitsiske alper er ikke området hvor man venter å finne vinmarker opptil 1150 moh. Jeg besøkte stedet da jeg syklet langs Rhônen i 2016. Fortsetter vi enda lenger nedover dalen, kommer vi til byen Sierre, og dette er språkgrensen mellom den tyskspråklige og fransksråklige delen av Sveits (Romandie). Nedenfor Sierre heter dalen Valais. Språkgrensen er overraskende skarp. Men det skal jeg ikke forfølge videre. Vi må tilbake til sykkeletappen.
Etappen slutter på en topp i Lombardia, Alpe Motta, 1727 moh. Der er det ikke noe vin å finne, i alle fall ikke vin som er produsert lokalt.
Om jeg går noen tiår tilbake, sannsynligvis tilbake til 1960-tallet, husker jeg noen artikler om grenseområdene mellom Italia og Sveits. Den ene var om det håpløse italienske postvesenet, og handlet om bedrfter som hver dag sendte kurér fra Nord-Italia til Sveits, for å postlegge all utenlandsposten der. Videre leste jeg en artikkel om smugling av sigaretter fra Sveits til Italia, hvor italienske tollere jaktet på smuglerne, mens sveitsiske tollere gjerne ønsket dem god tur. Jeg håper og tror at det italienske postvesenet har blitt bedre enn det var den gangen, skjønt postvesenet har blitt dårligere i det meste av i alle fall den vestlige verden, etter at man stort sett sluttet å sende brev, og den lønnsomme delen av virksomheten har blitt utsatt for konkurranse (mens posten sitter igjen med plikten til å levere post i spredtbygde områder med lite volum og dårlig lønnsomhet). Hvordan markedet for smugling er mellom de to landenen, vet jeg ikke.
I morgen er det finale. Da skal det hele avgjøres.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Kjøp den fra Amazon UK.
Giro d'Italia 2021
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.