RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 4. Var det riktig av politiet å henlegge Marte Kirkeruds anmeldelser mot Lars Holm og mot lokalavisens journalist og redaktør?

Det­te bør være enkelt. Poli­ti­et etter­fors­ker og even­tu­elt påta­ler straff­ba­re for­hold. Ære­kren­kel­ser er ikke straff­ba­re hos oss. Det var der­for rik­tig av poli­ti­et å hen­leg­ge anmel­del­se­ne som “intet straff­bart forhold”. 

Noen kom­mer nær­mest med en repri­se av drøf­tel­se­ne under spørs­mål 2 og 3, og dis­ku­te­re ytrn­ge­nes inn­hold, grad av kren­kel­se, osv. Men det er ikke rele­vant i den­ne sammenhengen.

Rent opp­gave­tek­nisk kan spørs­mål som det­te være vans­ke­li­ge. Det kre­ver en viss fag­lig selv­sik­ker­het for å kun­ne avgjø­re et spørs­mål på et så enkelt grunn­lag, og den­ne fag­li­ge selv­sik­ker­he­ten mang­ler ofte stu­den­ter. Man har en tendens til å kom­me med unød­ven­di­ge begrun­nel­ser mer for å over­be­vi­se seg selv, enn at det er nød­ven­dig for å avgjø­re spørsmålet. 

 

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 3. Var lokalavisens omtale av Marte Kirkerud ærekrenkende?

Vi har fått opp­lyst føl­gen­de om avisoppslaget.

Over­skrif­ten var “Rasis­me i kebab­kø”. Og i artik­ke­len ble Mar­te Kirke­rud omtalt som nyna­zist og rus­mis­bru­ker. Det sto at Mar­te også tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser, men dis­se sake­ne var blitt henlagt.

Var avisartikkelen krenkende?

Over­skrif­ten er i seg selv upro­ble­ma­tisk. Pro­ble­met er at Mar­te navn­gis (det er ikke utryk­ke­lig sagt i opp­ga­ven), at hun omta­les som nyna­zist og rus­mis­bru­ker. Vide­re omta­le av tid­li­ge­re anmel­del­ser. Det kan ikke være sær­lig mye tvil om at et avis­opp­slag som det­te kan kren­ke Mar­te Kirke­ruds omdømme.

Vi kan star­te med om utsag­ne­ne er fakts­på­stan­der eller vude­rin­ger. Det å kal­le en per­son en nyna­zist er etter min vur­de­ring en beskyld­ning eller en fakta­på­stand. I saken om “nazifri­sør”, LG-2018–41075‑2, drøf­ter lag­manns­ret­ten bru­ken av uttryk­ket “nazi”. De skri­ver følgende:

Lag­manns­ret­ten slut­tar seg til det­te. Ein van­leg til­høy­rar vil på bak­grunn av Hijab-saka, som frem­fø­rin­ga av son­gen heilt klart vis­te til, ikkje opp­fat­te «nazi-fri­sør» til at A vart skul­da for å vere ein nazist eller had­de nazi­si­tis­ke sympatiar.

Den for­stå­in­ga av omgre­pet «nazi-fri­sør» som lag­manns­ret­ten legg til grunn, er ein karak­te­ris­tikk og verdi­vur­de­ring av ein per­son med ein sær­leg streng og rigid måte å vere på, eller ein per­son med ytter­leg­gå­an­de syns­punkt som nemnd. Til saman­lik­ning kan nem­nast at i EMD sin dom av 21. mars 2000 i saka Wabl-Øster­ri­ket vart «nazi-jour­na­lism», som òg var ei nylaga ord, ut frå sin saman­heng karak­te­ri­sert som eit «value-judgment”

Det er et styk­ke fra å være rasist til å være nyna­zist, og lag­manns­ret­ten leg­ger i nevn­te sak til grunn at san­gen ikke inne­bar en beskyld­ning om at ved­kom­men­de var nazist, noe avis­opp­sla­get i opp­ga­ven gjør. Det­te er etter min vur­de­ring en ære­kren­ken­de ytring.

Avi­sen skri­ver også at Mar­te var rusi­mis­bru­ker. Her er det et poeng at alk­hol er et rus­mid­del, og det er et rus­mid­del som anta­ge­lig­vis har lagt stør­re sam­funns­mes­si­ge skade­virk­nin­ger enn nar­ko­ti­ka. Avi­sen har ikke beskyldt MK for å mis­bru­ke narkotika. 

fyldestgjørende faktisk grunnlag

Ved vur­de­rin­gen av om man kan hol­des ans­r­va­lig, skal det etter skl § 3–6a annet ledd blant annet leg­ges vekt på om ytrin­gen byg­get på “et fyl­dest­gjø­ren­de fak­tisk grunnlag”. 

Det er hel­dig­vis ikke like man­ge nyna­zis­ter som det er er rasis­ter. Opp­ga­ven gir oss ingen holde­punk­ter for å hev­de at Mar­te er nyna­zist, annet enn utta­lel­se­ne i gate­kjøk­ken­køen, og at hun tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser. Det­te kan ikke være et til­strek­ke­lig grunn­lag for å hev­de at MK er nynazist.

I opp­ga­ven er det opp­lyst at MK had­de bety­de­li­ge alko­hol­pro­ble­mer, slik at avi­sen anta­ge­lig­vis had­de til­strek­ke­lig fak­tisk grunn­lag for å hev­de dette.

ytringens grad av krenkelse”

Beskyld­nin­ger om å være nyna­zist, samt påstand om at hun er rus­mis­bru­ker, inne­bæ­rer etter min vur­de­ring alvor­li­ge krenkelser. 

om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse”

MK var blitt gitt mulig­het til å kom­me med imøte­gå­el­se, men had­de bare avfeid jour­na­lis­ten. Det­te taler mot MK.

allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem”

Rasis­me er et alvor­lig pro­blem, og all­men­ne inter­es­ser kan til­si at medie­ne tar tak i det­te. Men et opp­slag hvor en per­son navn­gis og beteg­nes som nyna­zist og rus­mis­bru­ker, det har ingen all­men inter­es­se. Gren­sen mel­lom ære­kren­kel­se og kren­kel­se av pri­vat­liv er ikke all­tid helt skarp. Påstand om at en per­son er rus­mis­bru­ker kan være en kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred, og da kan det være en kren­kel­se selv om det er sant. Men opp­ga­ven spør om ære­kren­kel­ser, og da er det ingen grunn til å drøf­te kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred.

Det er gene­relt begren­set adgang til å omta­le politi­an­mel­del­ser, og det er vans­ke­lig å se noen grunn til at avi­sen omta­ler hen­lag­te anmeldelser.

Min konklusjon er at avisoppslaget er ærekrenkende. 

 

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 2. Var Lars Holms utsagn en ærekrenkelse?

Lars Holm sa følgende:

«Rasis­ter er ikke gode nordmenn»

Ansvar for ære­kren­kel­ser er nå regu­lert i ska­des­er­stat­nings­lo­ven § 3–6a. Spørs­mål 3 gjel­der også ære­kren­kel­se, og da kan man rent opp­gave­tek­nisk vur­de­re hva som skal drøf­tes under hvil­ket spørs­mål. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det sam­me spørs­må­let to gan­ger. I den­ne opp­ga­ven er det nær­lig­gen­de å ha en mer inn­gå­en­de drøf­tel­se under spørs­mål 3 enn under spørs­mål 2. Det er all­tid enk­le­re å kun­ne vise til­ba­ke til en tid­li­ge­re drøf­tel­se, enn å vise til at det­te vil bli drøf­tet sene­re. Men vi må all­tid for­hol­de oss til opp­ga­ven slik den er.

Spørs­må­let er om Lars Holms utsagn “er egnet til å kren­ke en annens {Mar­te Kirke­ruds] ære­fø­lel­se eller omdøm­me”. Skyld­kra­vet er uakt­som­het, og vi må også her kun­ne leg­ge til grunn at Lars Holm viss­te hva han sa og sa det med vilje.

Selv om det kan ha vært and­re som over­hør­te Lars Holms kom­men­tar, må vi her leg­ge til grunn at Mar­te mener at hen­nes æres­fø­lel­se er kren­ket. Omdøm­met ska­des nep­pe av en slik utta­lel­se i den­ne situasjonen.

Lars Holms utsagn er en karak­ter­stikk av og kom­men­tar til Mar­te Kirke­ruds ytring. Det er ingen grunn til å gå inn i en omfat­ten­de drøf­tel­se av om det­te er en beskyld­ning eller en karakteristikk. 

Når vi skal vur­de­re om en ytring er en kren­kel­se, må vi base­re oss på en objek­ti­vi­sert vur­de­ring. At MK opp­lev­de seg kren­ket, betyr ikke nød­ven­dig­vis at ytrin­gen er kren­ken­de i retts­lig for­stand. Hvis vi i spørs­mål 1 har kon­klu­dert med at MK kom­mer med en hate­full eller dis­kri­mi­ne­ren­de ytring basert på Ilyas’ etnis­ke opp­rin­nel­se, vil det ikke være en kren­kel­se å beteg­ne den som rasis­tisk. Skal man være rik­tig pir­ke­te, er det for­skjell mel­lom at noen kom­mer med en rasis­tisk ytring og at ytre­ren er rasist. Man­ge kan nok kom­me i ska­de for å si noe dumt, uten at det­te nød­ven­dig­vis er karak­te­ri­se­ren­de for per­sonen, men sli­ke detal­jer er det ingen grunn til å gå inn i.

Hvis ytrin­gen skul­le være kren­ken­de, blir man ikke ansvarlig 

der­som den anses beret­ti­get etter en avvei­ning av de hen­syn som begrun­ner ytringsfrihet.”

Den­ne type ytrin­ger bidrar ikke til å frem­me sann­het eller demo­kra­ti. Det er hel­ler ikke åpen­bart at den bidrar til å frem­me indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se. Jeg vil her sær­lig leg­ge vekt på situa­sjo­nen ytrin­gen frem­kom i, som svar på Mar­tes rasis­tis­ke ytring. Etter min vur­de­ring lig­ger den­ne type ytrin­ger innen­for det man lov­lig må kun­ne kom­me med. 

Enkel­te har ikke tatt utgangs­punkt i Lars Holms ytring, med drøf­tet om det var en ære­kren­kel­se å anmel­de Mar­te Kirke­rud. Det blir feil. 

 

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 1.

1. Er Marte Kirkeruds uttalelser i køen foran gatekjøkkenet straffbare?

Utgangspunkt

Det­te var Mar­te Kirke­ruds utta­lel­ser i køen foran gatekjøkkenet:

«Din jæv­la utlen­ding. Ikke kom her og ta plas­sen fra oss som byg­de lan­det», svar­te Mar­te. «Det var mas­se plass foran deg. Kom deg til­ba­ke der du kom fra. Vi tren­ger og vil ikke ha ape­kat­ter som smit­ter gode nord­menn med korona!»

Spørs­må­let er om utta­lel­se­ne er straff­ba­re etter strl § 185. Det er ikke nød­ven­dig å star­te med “Adam og Eva” hver gang man skal løse en opp­ga­ve. Det er gans­ke man­ge som skri­ver mye om ytrings­fri­het gene­relt, om Grl § 100 og EMK art 10. Vi kom­mer selv­sagt ikke unna dis­se når strl § 185. skal vur­de­res mot ytrings­fri­he­ten. Men å skri­ve en gene­rell inn­led­ning om det­te er i prak­sis å kas­te bort tid. 

For over­sik­tens skyld gjen­gir jeg lov­be­stem­mel­se­ne i den­ne gjen­nom­gan­gen, men det er det ikke nød­ven­dig å gjø­re i en eksa­mens­be­sva­rel­se. Man bør av fle­re grun­ner ikke gjen­gi dem. Til eksa­mens skri­ver man for sen­so­re­ne, og man må kun­ne reg­ne med at sen­so­re­ne kjen­ner dis­se bestem­mel­se­ne og har dem til­gjen­ge­lig. I en gjen­nom­gang som det­te skri­ver jeg for stu­den­ter og even­tu­elt and­re inter­es­ser­te, som nep­pe er like for­tro­li­ge med det­te som vi må kun­ne reg­ne med at sen­so­re­ne er. Strl § 185 førs­te ledd lyder:

Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. Som ytring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.”

De dele­ne av annet ledd som kan være rele­van­te i vår sam­men­heng, er:

Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres
a) hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b) reli­gion eller livssyn,”

Vi kan kon­sta­te­re at Mar­tes utta­lel­ser ikke ble sagt i en poli­tisk sam­men­heng, slik at de ikke nyter godt av der sær­li­ge ytrings­fri­hets­ver­net for poli­tis­ke ytringer. 

Krav om forsett eller grov uaktsomhet

For at en ytring skal være straff­bar etter strl § 185 må den være frem­satt “for­sett­lig eller grovt uakt­somt”. Vi må kun­ne gå ut fra at Mar­te sa det hun sa med vil­je, slik at hun sa det med for­sett. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det nær­me­re i den­ne opp­ga­ven. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det­te spørs­må­let inngående. 

Offentlig

Det nes­te vil­kå­ret er at ytrin­gen må være frem­satt offent­lig. Hva som skal reg­nes for offent­lig er regu­lert i strl § 10.

Med offent­lig sted menes et sted bestemt for almin­ne­lig ferd­sel eller et sted der all­menn­he­ten ferdes.

En hand­ling er offent­lig når den er fore­tatt i nær­vær av et stør­re antall per­soner, eller når den lett kun­ne iakt­tas og er iakt­tatt fra et offent­lig sted. Består hand­lin­gen i frem­set­tel­se av en ytring, er hand­lin­gen også offent­lig når ytrin­gen er frem­satt på en måte som gjør den egnet til å nå et stør­re antall personer.”

Plas­sen foran et gate­kjøk­ken er, må vi reg­ne med, bestemt for almin­ne­lig ferd­sel, og et sted der all­menn­he­ten fer­des. En ytring er offent­lig når den er “frem­satt på en måte som gjør den egnet til å nå et stør­re antall per­soner”. Det er alt­så spørs­mål om ytrin­gen er egnet til å opp­fat­tes av fle­re per­soner, ikke om den fak­tisk ble opp­fat­tet av et stør­re antall personer.

En ytring frem­satt på et offent­lig sted vil være egnet til å nå et stør­re antall per­soner. Men det føl­ger av for­ar­bei­de­ne og retts­prak­sis at en ytring frem­satt på offent­lig sted må ha blitt opp­fat­tet av minst én annen per­son, se Rt-2012–536 Dør­vakt, avsnitt 14:

Straffe­bu­det kre­ver etter førs­te ledd førs­te punkt­um at den dis­kri­mi­ne­ren­de utta­lel­sen er frem­satt offent­lig. Straffe­lo­ven § 7 nr. 2 defi­ne­rer når en hand­ling anses for­øvd offent­lig. I for­ar­bei­de­ne til § 135a, jf. Ot.prp.nr.33 (2004–2005) side 215, er uttalt følgende:

«Der­som ytrin­gen ikke er egnet til å nå et ‘stør­re antall per­soner’, kan den like­vel ram­mes av straffe­bu­det der­som den er frem­satt på et offent­lig sted. Det er imid­ler­tid da et vil­kår at minst én per­son må ha opp­fat­tet ytringen.”

Noen har vist til dom­men, uten å nev­ne at dom­men viser til for­ar­bei­de­ne. Det er selv­sagt helt OK

Mar­tes utta­lel­se ble frem­satt på et offent­lig sted, og ble i alle fall opp­fat­tet av Lars Holm, slik at det vil­kå­ret er oppfylt. 

Fremsatt overfor den som rammes i nærvær av andre

Vi kan også mer­ke oss føl­gen­de i strl § 185 førs­te ledd, sis­te punktum:

Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.”

Ytrin­gen ble frem­satt over­for en som ble ram­met av dem (Ilyas) i and­res (Lars Holms) nær­vær. Her er det ikke et vil­kår at ytrin­gen er frem­satt offenl­tig. Om man kom­mer inn under det ene eller and­re alter­na­ti­vet, får betyd­ning for straffe­ram­men, men det er det ingen grunn til å gå nær­me­re inn på i den­ne oppgaven. 

Martes utsagn

Så til selve utsagnet. 

I HR-2020–2133‑A, som jeg må inn­røm­me at opp­ga­ven er litt inspi­rert av, kom en per­son med føl­gen­de utta­lel­se uten­for et gatekjøkken:

dra deg hjem der du kom fra, din jæv­la utlen­ding’ og ‘sån­ne som deg kan dra hjem til Afri­ka igjen’ og/eller lignende”

Høy­este­rett kom til at det­te var straffbart.

Med utgangs­punkt i den­ne dom­men, kan vi kon­sta­te­re at Mar­tes utsagn er straffbart. 

Man kan også vise til Rt-2012–536 dør­vakt. Her ble en dør­vakt skjelt ut som:

jæv­la neg­er’ eller ‘jæv­la svarting”

Jeg synes det er enda kla­re­re ras­tis­tisk utsagn enn “jæv­la utlending.” 

I “krangle­dom­men” HR-2018–674‑A kom utskjel­lin­gen som svar å en pro­vo­ka­sjon, så det tref­fer ikke like godt her. I “Kaker­lakk­dom­men” HR-2020–184‑A skrev til­tal­te på Facebook:

Fan­dens svar­te avkom reis til­ba­ke til Soma­lia og bli der din kor­rup­te kakerlakk.”

Det­te til­si­er også at MKs utsagnt er ulovlig. 

Ser vi på retts­prak­sis har utlen­din­ger bli kalt “Kaker­lakk” HR-2020–184‑A og “Rot­ter” HR-2020–185‑A. Det er all­tid vans­ke­lig å pluk­ke enkelt­ord ut av sli­ke utsagn. Vi må vur­de­re slikt ut fra den sam­men­heng hvor de er frem­satt. Så om “ape­katt” i den­ne sam­men­hen­gen er ver­re eller bed­re enn and­re dyr som har vært nevnt, er det vans­ke­lig å avgjø­re. Men det er nok ned­ver­di­gen­de å karak­te­ri­se­re folk på den­ne måten, slik at det trek­ker i ret­ning av at det er en hate­full og dis­kri­mi­ne­ren­de ytring. 

Gate­kjøk­ken­dom­men HR-2020–2133‑A, er nok den mest rele­vant. Men jeg nev­ner at and­re dom­mer også støt­ter opp om resul­ta­tet, siden det er gans­ke man­ge som ikke har med Gatekjøkkendommen. 

Det er en del saker hvor det har vært frem­satt gro­ve og åpen­bart feil­ak­ti­ge beskydlnin­ger om utlen­din­ger. En påstand om at de smit­ter and­re med koro­na, er nep­pe i seg selv nok til å gjø­re ytrin­gen ulovlig.

En del, egent­lig over­ras­ken­de man­ge, har tatt utgangs­punkt i den delen av utsag­net hvor MK sier “Kom deg til­ba­ke der du kom fra”, og skri­ver at øns­ket om depor­ta­sjon har blitt ansett for gro­ve integri­tets­kren­kel­ser. Det er et godt styk­ke fra å si at noen bur­de dra til­ba­ke til der de kom fra, til å vil­le depor­te­re folk .

 

RINF 1100 eksamen 2021. Oppgaveteksten

RINF 1100 – ytringsfrihet og medieregulering, vår 2021

Ilyas var født i Nor­ge av for­eld­re som had­de inn­vand­ret fra Pakis­tan. En sen kveld sto han uten­for et gate­kjøk­ken. Mar­te Kirke­rud, som var gans­ke beru­set, stil­te seg foran ham i køen. Ilyas pek­te bak­over og sa at hun fikk stil­le seg bakerst som andre.

«Din jæv­la utlen­ding. Ikke kom her og ta plas­sen fra oss som byg­de lan­det», svar­te Mar­te. «Det var mas­se plass foran deg. Kom deg til­ba­ke der du kom fra. Vi tren­ger og vil ikke ha ape­kat­ter som smit­ter gode nord­menn med korona!»

Lars Holm, som også sto i køen, rea­ger­te på det Mar­te Kirke­rud sa. «Rasis­ter er ikke gode nord­menn», sa han. «Det var god plass foran ham i køen for­di det fak­tisk er noen som tar smitte­vern alvorlig».

Dagen etter anmeld­te Lars Holm Mar­te Kirke­rud for rasis­tis­ke utta­lel­ser. Mar­te anmeld­te Lars Holm for ære­kren­kel­ser, siden han had­de kalt hen­ne rasist. Den­ne anmel­del­sen ble henlagt.

Saken ble omtalt av lokal­avi­sen. «Rasis­me i kebab­kø» var over­skrif­ten. Jour­na­list Wen­che Han­sen had­de snak­ket med Lars Holm. Hun had­de også for­søkt å få kom­men­ta­rer Mar­te Kirke­rud, men hun had­de bare avfeid jour­na­lis­ten og sagt at det­te var slikt som avi­sen ikke had­de noe med. Ilyas øns­ket hel­ler ikke å utta­le seg til avi­sen. I avis­ar­tik­ke­len ble Mar­te Kirke­rud omtalt som nyna­zist og rus­mis­bru­ker. Det sto at Mar­te også tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser, men dis­se sake­ne var blitt hen­lagt. Artik­ke­len var illust­rert med et bil­de fra en demon­stra­sjon mot inn­vand­ring, hvor Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass.

Mar­te Kirke­rud ble rasen­de da hun så avis­opp­sla­get. Hun opp­søk­te redak­tør Solveig Store­vik, og krev­de å få vite hvem som had­de for­talt avi­sen om at hun tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser. Mar­te, som had­de bety­de­li­ge alko­hol­pro­ble­mer, avvis­te at hun var rus­mis­bru­ker. «Jeg har ald­ri brukt knark, og det må være lov å ta en dram uten å bli beskyldt for å være rus­mis­bru­ker» sa hun. Hun krev­de å få vite hvem som had­de kom­met med sli­ke påstan­der om hen­ne. Dess­uten had­de de ikke lov til å bru­ke et bil­de av hen­ne. Redak­tør Store­vik sa at avi­sen ald­ri røpet sine kil­der og send­te Mar­te Kirke­rud ut.

Mar­te anmeld­te avi­sen, jour­na­list Wen­che Han­sen og redak­tør Solveig Store­vik for ære­kren­kel­ser. Saken ble umid­del­bart henlagt.

  1. Er Mar­te Kirke­ruds utta­lel­ser i køen foran gate­kjøk­ke­net straffbare?
  2. Var det en ære­kren­kel­se at Lars Holm kal­te Mar­te Kirke­rud rasist?
  3. Var lokal­avi­sens omta­le av Mar­te Kirke­rud ærekrenkende?
  4. Var det rik­tig av poli­ti­et å hen­leg­ge Mar­te Kirke­ruds anmel­del­ser mot Lars Holm og mot lokal­avi­sens jour­na­list og redaktør?
  5. Had­de avi­sen rett til å pub­li­se­re bil­det av Mar­te Kirkerud?
  6. Har Mar­te Kirke­rud krav på å få vite hvor avi­sen har fått sine opp­lys­nin­ger om hen­ne fra?
  7. Hvil­ken betyd­ning har det som drøf­tes i spørs­mål 6, for avi­sens even­tu­el­le ansvar for ærekrenkelser?

Alle spørs­mål skal besvares.

 

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 7. Hvilken betydning har det som drøftes i spørsmål 6, for avisens eventuelle ansvar for ærekrenkelser?

Her var det gans­ke man­ge som så ut til ikke å for­stå spørs­må­let. Vi kan omskri­ve det omtrent slik: Hvil­ken betyd­ning har det at avi­sen påbe­ro­per seg kilde­ver­net og ikke vil opp­gi sine kil­der, for avi­sens even­tu­el­le ansvar for ære­kren­kel­ser. Det hen­ger sam­men med redak­tør­an­sva­ret: Redak­tø­ren står ansvar­lig for inn­hol­det, også når det byg­ger på ano­ny­me kilder. 

Pres­sen har et refe­rat­pri­vi­le­gi­um, som inne­bæ­rer at pres­sen i liten grad har blitt holdt ansvar­lig for å videre­for­mid­le and­res ulov­li­ge ytrin­ger. Hvis man ikke opp­gir sine kil­der, kan pres­sen ikke vise til at man bare gjen­gir and­res ytrin­ger. Når pres­sen base­rer seg på ano­ny­me kil­der, vil utsag­ne­ne blir vur­dert som om de er fre­satt av ved­kom­men­de presse­or­gan selv, og ikke bare gjen­gir and­res ano­ny­me ytringer. 

Vi kan her vise til dom­men mot Tøns­bergs Blad Rt-2003–928, hvor Høy­este­rett utta­ler i avsnitt: 

Det å refe­re­re til ano­ny­me kil­der bør der­for i den­ne sam­men­heng like­stil­les med beskyld­nin­ger som avi­sen frem­set­ter uten kildeangivelse.”

Vide­re Rt-2007–687 Big Brot­her:

«Se og Hør har nyt­ta ano­ny­me kjel­der, og det let seg då ikkje i noko til­fel­le vur­de­re om dei har hand­la akt­samt eller ikkje.»

 

I vini del Giro d’Italia 2021. 14. etappe: Cittadella — Monte Zoncolan

Gårs­da­gens etap­pe ble akku­rat så udra­ma­tisk som man kun­ne ven­te. Hoved­fel­tet kon­trol­ler­te brud­det, og det bl een spurt. Gicomo Nizzolo fikk ende­lig sin sei­er etter en impo­ne­ren­de spurt, etter vel å ha rekord i antall andreplasser.

Nå begyn­ner alvo­ret, som i den­ne sam­men­heng betyr hef­ti­ge fjell­e­tap­per. Avslut­nin­gen opp til Mon­te Zon­co­lan er 14,1 km, 1199 m stig­ning som gir et snitt på 8,5%, og med 27% på det brat­tes­te. Her kan det vin­nes og tapes mye tid. De som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner må vise styr­ke her. 

Vi star­ter i Vene­to og ender i Fri­uli-Vene­zia Giulia. På sli­ke fjell­e­tap­per må vi gjer­ne ta med vin fra førs­te del av etap­pen. Så også den­ne gan­gen. Både Vene­to og Fri­uli-Vene­zia Giulia er blant Ita­lias mer inter­es­san­te vin­om­rå­der. men på den­ne etap­pen er nok syk­lin­gen det mest spektakulære. 

Prosecco had­de for inn­til rela­tivt få år siden ingen geo­gra­fisk avgren­sing. Prosecco var en drue, og alle kun­ne pro­du­se­re mus­se­ren­de vin av dru­en prosecco. Den øken­de popu­la­ri­te­ten før­te til at pro­du­sen­te­ne i det tra­di­sjo­nel­le pro­duk­sjons­om­rå­det for prosecco øns­ket å beskyt­te pro­duk­sjons­om­rå­det. Man valg­te å end­re det offi­si­el­le nav­net på dru­en fra prosecco til et av de loka­le nav­ne­ne på dru­en: Glera. Så fant man en liten by i Tries­te, nær gren­sen til Slo­ve­nia som heter Prosecco, som man kun­ne bru­ke som et for­ank­rings­punkt for den geo­gra­fis­ke avgrens­nin­gen. For å få med den­ne lil­le byen, ble det geo­gra­fis­ke områ­det gans­ke sterkt utvi­det fra det tra­di­sjo­nel­le dyr­kings­om­rå­det for prosecco. DOC Prosecco har der­med blitt et vel­dig stort geo­gra­fisk områ­de. Det omfat­ter en stor del av Fri­uli og det mes­te av Veneto. 

Star­ten på dagens etap­pe synes å være i eller nær et av de bes­te områ­de­ne for Prosecco, DOCG Coneg­li­a­no-Val­dob­bi­da­ne. Jeg skri­ver “synes å være”, for når man skal sam­men­lig­ne kar­tet over prosecco-områ­det med etappe­kar­tet øverst, ser man at det kan være vans­ke­lig å få detal­je­ne på plass. Jeg har ikke noe detal­jert vinat­las for Ita­lia, slik jeg har for Frank­ri­ke. Det nyes­te vinat­la­set jeg kla­rer å fin­ne for Ita­lia ble utgitt i 1992. Det kan hen­de det fin­nes noen på ita­li­ensk, men det er et språk jeg ikke leser. De jeg har for Frank­ri­ke er på fransk. Det har skjedd så mye i vin­ver­den de sis­te 30 åre­ne, så et så gam­melt atlas er ikke sær­lig interessant. 

Som nevnt er pro­duk­sjons­om­rå­det for Prosecco vel­dig stort, og det bør være mulig å fin­ne lokal­pro­du­sert prosecco langs det mes­te av dagens etap­pe, fram til man star­ter på klat­rin­ge­ne. Men den bes­te fin­ner vi gans­ke nær star­ten på etappen. 

Ser vi bort fra prosecco, hol­der dagens etap­pe seg unna de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne i Vene­to og Fri­uli- Vene­zia Giulia. I Vene­to er vi i DOC Pia­ve og DOCG Pia­ve Malanot­te. Det­te er et av de man­ge ita­li­ens­ke områ­de­ne hvor man kan lage viner med en lang rek­ke drue­sor­ter, i det­te til­fel­let 11. Det­te er dess­uten et frukt­bart områ­de, som gjer­ne med­fø­rer høyt utbyt­te, som ofte går på bekost­ning av kva­li­te­ten. Mer­lot er den domi­ne­ren­de røde/sorte dru­en. Hvis jeg vil ha en vin laget av mer­lot, vil­le jeg nok ikke lete etter en mer­lot fra Pia­ve. Det blir igjen viner man drik­ker hvis man er i områ­det, men ikke leter etter ellers. DOCG Pia­ve Malanot­te har den sam­me geo­gra­fis­ke avgrens­nin­gen som DOC Pia­ve. Det er en vin laget av dru­en raboso. Den får jeg med­gi at jeg ikke kjen­ner. Iføl­ge Ita­li­ensk vin var det, da den boken ble fer­dig­stilt i 2018, ble det dyr­ket 517 offi­si­elt god­kjen­te vin­dru­er i Ita­lia. Jeg kjen­ner ikke, og vil nep­pe noen gang bli kjent med alle. Hol­der vi oss fort­satt til Ita­li­ensk vin er raboso-vine­ne de mest inter­es­san­te, da de “skil­ler seg ut fra den grå mas­sen av kor­rek­te viner på grunn av sin egen­art”. Jeg note­rer meg den som en vin som bør prøves.

Vi kom­mer så over i Fri­uli-Vene­zia Giulia, eller Fri­uli for å gjø­re det litt enk­le­re. Det­te er en region som pro­du­se­rer noe av den bes­te hvit­vi­nen i Italia.

Regio­nen har et navn som kan vir­ke for­vir­ren­de. Byen Vene­zia lig­ger ikke i den­ne regio­nen, men i Vene­to. Nav­net skri­ver seg fra Den vene­zi­ans­ke repub­lik­kens tid, og Giulia er et navn etter Juli­us Cæsar. Vi kan dele Fri­uli inn i en vest­lig og en øst­lig del. Vin­mes­sig er den øst­li­ge delen den mest inter­es­san­te. Dit skal vi i mor­gen. I dag skal vi hol­de oss i den mind­re inter­es­san­te, vest­li­ge delen. Vi har et stort områ­de som heter DOC Gra­ve del Fri­uli, et navn som skri­ver seg fra den grus­hol­di­ge jor­den. Det er et stort områ­de som strek­ker seg nes­ten fra kys­ten og inn til fjel­le­ne. Det er stor varia­sjon, både i jord­smonn og kli­ma. Det dyr­kes i stor grad inter­na­sjo­na­le dru­er. Så langt jeg har kun­net fin­ne ut, har de ikke noe klart lokalt særpreg.

DOC Fri­uli er en para­ply­klas­si­fi­ka­sjon som ble inn­ført i 2016. Under den­ne para­ply­en pro­du­se­res det ti hvit­vins­ty­per, syv rødvi­ner og fire spu­man­te. Igjen er det viner hvor det er vans­ke­lig å fin­ne en klar iden­ti­tet. Det antas at det vil være let­te­re å mar­keds­føre vin som DOC Fri­uli enn under deres mind­re og mind­re kjen­te, men kan­skje kva­li­ta­tivt noe bed­re klas­si­fi­se­rin­ger. Det er i alle fall let­te­re å hus­ke at Fri­uli kan være et inter­es­sant områ­de enn å hus­ke nav­ne­ne på de mind­re områdene.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2021. 13. etappe: Ravenna — Verona

Det var på man­ge måter en typisk brudd­e­tap­pe i går, men jeg had­de ikke ven­tet at et brudd skul­le få gå og få mye tid to dager på rad. 

I dag er det klart for nok en flat etap­pe. Man skal opp til sam­men 200 høyde­met­re i løpet av 198 kilo­me­ter. Det er ikke nok til at det deles ut et enes­te klatre­po­eng på dagens etap­pe. Det blir nok spurt i dag også.

Vi er til­ba­ke i Romag­na, og det har ikke blitt mer inter­es­sant vin der siden vi var der på xxx etap­pe. Men også her ute reg­nes den nord­li­ge delen til Emi­lia. DOC Bosco Eliceo lig­ger langs Adria­ter­havs­kys­ten og omfat­ter start­byen Raven­na. Den lig­ger dels i Eimi­lia, dels i Romagna. 

Vi gjør førs­te stopp i Fer­rar,. som skal være den førs­te plan­lag­te byen.  Erco­le I d’Este var her­tug i Fer­ra­ra fra 1471 til 1505. Han enga­sjer­te i 1484 arki­tek­ten Bia­gio Ros­set­ti for å lage en mas­ter­plan for utvi­del­se av byen. Den mer typis­ke byut­vi­kin­gen var nok at “Byen og gate­ne voks­te orga­nisk og utvik­let seg uten noen over­ord­net plan, først og fremst til­pas­set topo­gra­fi­en.”, som det ble sagt om mid­del­al­der­byen i Oslo. Fer­ra­ra er en nes­ten intakt mid­del­al­der- og renes­sanse­by, som står på UNESCOs “World Her­ita­ge List”.

Det har noen gan­ger slått meg, som et depri­me­ren­de para­doks for byplan­leg­ge­re, at det vi i dag gjer­ne set­ter pris på i gam­le, idyl­lis­ke byer, kjenne­teg­nes ved at det ikke var planlagt.

Noen av oss fobin­der også Fer­ra­ra med Mozart ope­ra “Cosi fan Tut­te”. Cosi fan tut­te betyr slik gjør alle, hvil­ket her betyr at ingen damer er tro­fas­te, og alle lar seg for­øre — sær­lig dame­ne i Fer­ra­ra, hvor hand­lin­gen fin­ner sted.

Ope­ra­en har en libret­to, som egent­lig betyr liten bok, og er teks­ten i en ope­ra, av Loren­zo da Pon­te, som også skrev libret­ti til “Figa­ros bryl­lup” og “Don Gio­van­ni”, to ope­ra­er jeg set­ter høy­ere enn “Cosi fan Tut­te”. His­to­ri­en i ope­ra­en er en klas­sisk come­dia del arte his­to­rie med part­ner­for­ve­klsing. Den gam­le lurin­gen Don Alfon­so hev­der over­for de to her­rer Fer­ran­do og Gugliel­mo at det ikke fin­nes noe slikt som en tro­fast kvin­ne. Han vil vise at det også gjel­der deres for­lo­ve­der, Dora­bel­la og Fio­rdi­li­gi, som de mener vil være evig tro­fas­te. Colum­bi­na er en klas­sisk come­dia del arte rol­le, en smart tje­ner som set­ter spil­let i gang, i den­ne opea­ren repre­sen­tert ved tje­neste­pi­ken Despina. Dame­ne skal set­tes på prø­ve. Fer­ran­do og Gugliel­mo later som  om de har fått en inn­kal­ling til det mili­tæ­re, og må rei­se med en gang. De rei­ser bort, og kom­mer til­ba­ke i for­kled­ning, og hver av dem skal for­fø­re den and­res for­lo­ve­de, og så er spil­let i gang.

Det høres ikke akku­rat ut som noen Shake­spea­re- eller Ibsen-kva­li­tet i den­ne his­to­ri­en. Skjønt mye av den sam­men his­to­ri­en fin­nes i Boc­cac­cios “Deca­me­ro­nen”, og i nett­opp Shake­spea­res “Cym­ber­line”. Man fin­ner også noen av ele­men­te­ne i Shake­spea­res “The Taming of the Shrew”, som har fått tit­te­len “Troll kan tem­mes” i norsk over­set­tel­se. Så kan­skje er det litt Shake­spea­re-kva­li­te­ter i his­to­ri­en like­vel. Men Ibsen? Han skrev ingen kome­di­er. Når det­te er sagt om litt lett­ben­te kome­di­er, er det fris­ten­de å leg­ge til Piet Heins ord:

Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvor­lig.
Den har i gru­enn fat­te beg­ge dele
gans­ke dårlig.

Ingen kun­ne som Mozart karak­te­ri­se­re per­soner gjen­nom musik­ken, ikke minst der Fer­ran­do og Gugliel­mo går over fra å være med på et spill satt i sce­ne av Don Alfo­nos og Despina, til fak­tisk å vil­le for­fø­re den and­res for­lo­ve­de, sam­ti­dig som de tror at deres egen for­lo­ve­de vil være tro­fast og mot­stå den and­res tilnærmelser.

Nes­te stopp er Mant­o­va. Den lig­ger i Lom­ba­ri­da, og på vei­en dit skal vi gjen­nom Lam­brus­co-områ­de­ne i Lom­bar­dia. Her viser jeg igjen til det jeg skrev om Lam­brus­co til xxx etap­pe. Den førs­te ope­ra­en ble frem­ført i Firen­ze i 1600. Men det førs­te ope­ra­mes­ter­verk ble frem­ført i Mant­o­va i 1607: Clau­dio Mon­te­ver­dis xxxx. Det er den elds­te ope­ra­en som fort­satt jevn­lig set­tes opp på opera­hus rundt om i ver­den. Den gang had­de man ikke fun­net på ordet over­tu­re. Så Mon­te­ver­di kal­te åpnin­gen bare for Toc­ca­ta. Den er blant mine favo­rit­ter i all sin enkel­het. Det er en C‑durskala spilt opp fra C til G og ned igjen, der­et­ter noen arp­eg­gio­er med C‑durakkorder og noen varia­sjo­ner. Jeg hra valgt en inn­spil­ling diri­gert av Jor­di Savall.

Vi kom­mer ikke stort nær­me­re Vene­zia i løpet av Giro­en, så jeg run­der av mine opera­rants med å si at det førs­te offent­li­ge opera­hu­set xxx ble åpnet i Vene­zia i 1637. Det fikk vel­dig stor betyd­ning, og vi må si på godt og vondt. Nå kun­ne de som øns­ket og som had­de pen­ger se og hør ope­ra mot å kjø­pe en bil­lett. Man var ikke len­ger avhen­gig av å bli invi­tert av ade­len, når en ope­ra ble frem­ført hos dem. Men det gjor­de også at musik­ken ble kom­mer­si­ell og kom­mer­sia­li­sert. Man sat­te opp ope­ra­er som appel­ler­te til et ikke alt­for sofis­ti­kert pub­li­kum, og det var vik­tig å hol­de pro­duk­sjons­kost­na­de­ne nede. Ope­ra ble big show bizz.

Jeg skrev at libret­to­en i Cosi van Tut­te kan­skje ikke holdt Shake­spea­re-nivå. Men mål­byen Vero­na er Romeo & Julies by. Shake­spea­re fant ikke på sine his­to­ri­er selv. I dag vil­le han anta­ge­lig­vis ha fått alvor­li­ge pla­giat­be­skyld­nin­ger ret­tet mot seg. Shake­spea­res geni var ikke å fin­ne på god ehis­to­ri­er, men å ta en his­to­rie og for­tet­te den til et dra­ma. To unge men­nes­ker for­els­ker seg i hver­and­re på tvers av en nær­mest uover­sti­ge­lig avgrunn — her en kon­flikt mel­lom de to adels­fa­mi­lie­ne Capu­let og Mon­ta­gue. Shake­spea­re behøv­de ikke å dra til Ita­lia for å fin­ne en slik kon­flikt. Eng­land had­de mer enn nok av fei­der mel­lom adels­fa­mi­li­er til man­ge Romeo- og Julie-for­tel­lin­ger. Vi kan bare nev­ne Rose­kri­gen. Men Shake­spea­re byg­get på roma­nen på vers, “The Tra­gicall His­torye of Romeus and Juli­et”, pub­li­sert at Arthur Brooke, som skal være basert på en roman av den ita­li­ens­ke for­fat­te­ren Matteo Ban­del­lo. Det er litt uli­ke teori­er om det­te, men de går jeg ikke inn på. Hvis ikke Shake­spea­re had­de brukt den­ne som utgangs­punkt for sitt skue­spill, vil­le den roma­nen sann­syn­lig­vis ha vært glemt i dag.

Romeo og Julie fin­nes i man­ge musi­kals­ke vari­an­ter, som ope­ra og bal­lett. Den frans­ke kom­po­nis­ten Hec­tor Ber­lioz kom­po­ner­te noe så sært som en ope­ra uten ord, det var det han kal­te kom­po­si­sjo­nen selv, med Romeo og Julie. Noe av det bes­te vi fin­ner av inn­fø­rin­ger i musik­kens utvik­ling, er seks fore­les­nin­ger som Leo­nard Bern­stein holdt på Har­vard Uni­ver­sity i 1973. De fin­nes på YouT­ube. Jeg går et styk­ke inn i den 4. fore­les­nin­gen hvor han demon­stre­rer hvor­dan man gjen­fin­ner ele­men­ter fra Hec­tor Ber­lioz’ kom­po­si­sjon i Richard Wag­ners ope­ra Tristan og Isol­de. Jeg kan ikke anbe­fa­le sterkt nok til alle som måt­te være inter­es­sert i hvor­dan musik­ken har utvik­let seg, å se Leo­nard Bern­steins fore­les­nin­ger. Det er ikke ofte vi er i nær­he­ten av slikt som at Bos­ton Sym­pho­ny Orchest­ra diri­gert av Leo­nard Bern­stein spil­ler inn musikk for at de skal bru­kes som eksemp­ler i en fore­les­ning. Hvis du vil høre mer om Hec­tor Ber­lioz “Romeo and Juli­et”, må du gå litt bak­over i den­ne forelesningen. 

Den vik­tigs­te kom­po­si­sjo­nen på førs­te halv­del av 1800-tal­let var Beet­ho­vens 9. sym­fo­ni. Den vik­tigs­te kom­po­si­sjo­nen på and­re halv­del av 1800-tal­let var Wag­ners Tri­stand og Isol­de. Beg­ge var slik at musik­ken ikke kun­ne bli den sam­me etter­på. Leo­nard Bern­stein viser hvor­dan Hec­tor Ber­lioz på man­ge måter var en bro mel­lom Beet­ho­ven og Wagner. 

Men vi må få oss noe vin. Vi er i Vene­to. Vero­na lig­ger i kan­ten av områ­det Val­po­li­cel­la, som betyr dalen med de man­ge kjel­le­re. Det er noen and­re teori­er om nav­nets opp­rin­nel­se, men jeg går ikke nær­me­re inn på det. 

Val­po­li­cel­le lages hoved­sak­lig av fire drue­sor­ter. Cor­vi­na og cor­vi­none bidrar med kropp, fyl­de og smak, rodi­nel­la med far­ge, duft og struk­tur, og moli­na­ra til­fø­rer syre og bit­ter­het. Tenden­sen har gått i mer coroci­na­ba­ser­te viner. Det kan etter dagens reg­ler være inn­til 95% coro­vi­na i en Valpolicella. 

Det er de to vine­ne Ama­ro­ne og Recioto som har løf­tet val­po­li­cel­la opp i topp­di­vi­sjo­nen. Beg­ge dis­se er passitovi­ner, hvil­ket vil si at de er laget av tør­ke­de dru­er. Dru­ene tør­kes i egne tørke­hus eller på tørke­loft. Ama­ro­ne er en kra­fit og alko­hol­sterk vin. Det kre­ves at den skal hol­de minst 14%. Recioto er en søt vin. Utmer­ket til f.eks. sjo­ko­lade­ba­ser­te desserter.

En annen kjent vin fra Val­po­li­cel­la er Ripas­so, som betyr å pas­se­re igjen. En van­lig val­po­li­cel­la hel­les over res­te­ne etter gjæ­ring av Amaraone eller Recioto. Den plas­se­rer seg et sted mel­lom van­lig val­po­li­cel­la og ama­ro­ne, og er rime­li­ge­re enn amarone. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2021. 12. etappe: Siena — Bagno di Romagna (Chianti Classico)

Jeg ble over­ras­ket over at brud­det fikk en så stor ledel­se som de fikk i går. De er slikt som får drøm­mer til å gå i opp­fyl­lel­se for unge syk­lis­ter som Mauro Schmid, og som gir deres kar­rie­re et løft når de har en etappe­sei­er i Giro d’I­ta­lia å vise for seg. Tobias Foss impo­ner­te, og lig­ger nå på 9. plass i sam­men­dra­get. Egan Ber­nal tryg­get sin ledel­se i sammendraget. 

Nå er det nok en tag­ge­te etap­pe, med fire stig­nin­ger i tred­je kate­go­ri. Det er en lang etap­pe, 212 km. Spur­ter­ne er anta­ge­lig­vis kjørt av len­ge før de kom­mer til fina­len. Men det går litt opp­over de sis­te kilo­met­re­ne, så de had­de nok ikke klart å kom­me opp i topp­fart uan­sett. Jeg vil­le ha tenkt at det kun­ne være en “stil­le før stor­men” etap­pe, hvor et brudd kun­ne gå inn. Men siden brud­det fikk gå inn i går, skjer det nep­pe igjen i dag. Fre­dag er det en av de sis­te etap­pe­ne for spur­ter­ne, før Zon­co­lan på lørdag. 

Det­te er årets Chi­an­ti-etap­pe. Til 6. etap­pe nevn­te jeg at man i Mar­che had­de fått laget en spe­si­ell flas­ke for Ver­decchio-vinen. I alle fall de av oss som har det mes­te av livet bak oss, hus­ker chi­an­ti og bast­flas­ke­ne. Også for chi­an­ti ble det slik at den ble hus­ket mer for flas­ke­ne enn for inn­hol­det i dem. Jeg hus­ker ita­li­ens­ke res­tau­ran­ter som had­de flas­ker med chi­an­ti hen­gen­de fra kro­ker i taket. I og med at var­men sti­ger opp, var det nep­pe det bes­te ste­det å ha vinen, hva enten det er for lang­tids­lag­ring eller for å få rik­tig ser­ve­ringstem­pe­ra­tur. Men det var en artig gimmick. 

Hvis man vil bli tatt seriøst i vin­ver­den, må man kvit­te seg med ryk­tet som en bil­lig turist­vin. Jeg had­de akku­rat skre­vet “I dag er det ikke man­ge, om noen av pro­du­sen­te­ne som tap­per vinen på dis­se bast­flas­ke­ne”, og så duk­ket den­ne omta­len opp hos Ape­ri­tif. Ikke bare en Chi­an­ti, men en Chi­an­ti Clas­si­co på bast­flas­ke! Hvem vet. Kan­skje er det et nos­tal­gi­mar­ked til folk som har hyg­ge­li­ge min­ner knyt­te til dis­se flas­ke­ne, men som med åre­ne har blitt mer kres­ne når det gjel­der vinen, og har råd til å beta­le litt eks­tra? Jeg må inn­røm­me at jeg falt for fris­tel­sen til å bestil­le et par flasker. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 12. etap­pe: Sie­na — Bag­no di Romag­na (Chi­an­ti Clas­si­co)

I vini del Giro d’Italia 2021. 11. etappe : Perugia — Montalcino (Brunello di Montalcino Wine Stage)

17. mai-etap­pen var på en måte etter lære­bo­ken. Et brudd gikk tid­lig. Etter en stund tok et lag med ambi­sjo­ner for etap­pen, Bora Hans­grohe, ansvar og kjør­te så hardt at en del av spur­ter­ne ble kjørt av og ikke klar­te å ta igjen teten før fina­len. En godt gjen­nom­ført fina­le, og Peter Sagan vant både etap­pen og poeng­trøy­en. Det er åpen­bart at lang­tids­virknin­ge­ne av covid-19 har slått for­skjel­lig ut for Peter Sagan og for Tomasz Mar­czyn­s­ki, som brøt etter 8. etap­pe.

I dag er det en 162 km lang og gans­ke “hak­ke­te” etap­pe. Den har ikke fler enn to kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, beg­ge i kate­go­ri 3. Men det er ca 35 km grus­vei på etap­pen, og det er anta­ge­lig­vis grun­nen til at den har fått fire stjer­ner fra arran­gø­ren. Egan Ber­nal vis­te på 9. etap­pe at han behers­ker grus. 

Det er all­tid inter­es­sant å se hvor­dan de uli­ke ryt­ter­ne kom­mer i gang etter en hvile­dag. Noen frem­står uthvil­te og spre­ke, and­re har litt tun­ge ben som tren­ger litt tid for å kom­me i gang. Men de førs­te drøyt 40 km av etap­pen er gans­ke fla­te, så de får nok tråk­ket seg i gang.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 11. etap­pe : Peru­gia — Mon­tal­ci­no (Brunel­lo di Mon­tal­ci­no Wine Sta­ge)