Rapperen Marcus Kabelo Møll Mosele, som kaller seg Kamelen, ble i 23.september 2020, i Kristiansand tingrett dømt for å ha sagt “Fuck politiet” under en konsert i Kristiansand. Han anket saken, og han er nå frikjent av Agder lagmannsrett ved en dom 22. april 2021. Jeg har tidligere kommentert tingrettens dom. Siden han selv har bidratt til å skape blest om saken, ser jeg ikke noe stort poeng i å anonymisere denne gangen.

Jeg liker resultatet i lagmannsrettens dom. Men dessverre er ikke begrunnelsen for resultatet særlig interessant. Saken ble avgjort på spørsmålet om Kamelen hadde handlet forsettlig, som var et spørsmål om bevis. I tingrettens avgjørelse står det:

“Retten er etter bevisførselen overbevist om at tiltalte først begynte å rope «fuck politi» etter at han så polititjenestemennene i uniform inne på utestedet.”

I lagmannsrettens avgjørelse gjengis Kamelens forklaring slik:

“Mosele har forklart at han ikke mente å forulempet de to tjenestemennene ved å rope «fuck politi». Han visste ikke at politiet var i lokalet. Han ble ikke oppmerksom på dette før de tok tak i ham for å føre ham ut. Han stoppet da å rope. Han benekter at hans rop var ment som en fornærmelse av de to tjenestemennene. Opptredenen var en ordinær del av showet hans og ikke rettet mot noen bestemt person.”

Videre skriver lagmannsretten:

“Ved bevisvurderingen legger lagmannsretten til grunn det strafferettslige prinsippet om at enhver rimelig tvil om faktum ved vurderingen av skyldspørsmålet skal komme tiltalte til gode.

Ut fra forklaringen til Mosele og vitneforklaringfra hans manager karakteriseres den hiphopp-sjangeren Mosele utøver -gate-rapp -av samfunnskritiske tekster med angrep og negative karakteristikker av myndighetsorganer, bl.a. av politiet. Kritikken av politiet ved bruk av uttrykket «fuck the police», startet allerede i 1988 da den amerikanske gruppen N.W.A. lanserte en låt med denne tittelen. Frasen har senere fått fotfeste i kunstformen og brukes på konserter av rappartister i både inn-og utland som et uttrykk for en kritikk av «systemet», også av politietaten. Lagmannsretten forstår Moseles forklaring slik at han bruker uttrykket på samme måte i sine opptredener og tekster.

Videre legger lagmannsretten til grunn at Mosele i sine show ofte lar seg bære rundt i lokalet av publikum samtidig som han roper ut ulike ting som gjentas av tilhørerne, alt i takt med rytmene fra musikken. Meningen er å skape en samhandling mellom artist og publikum. Han bruker «stage dive» og «crowd surf» som en overgang mellom låter. Uttrykkene han bruker under «surfingen» kanha tilknytning til kommende eller nylig gjennomførte sangtekster på scenen. Ikke sjeldent roper han i denne forbindelsen «fuck politi». «Crowd surf» er således en del av hans konsert før han vender tilbake på scenen igjen etter dette.

Lagmannsretten legger videre til grunn tiltaltes forklaring om at han ved den aktuelle anledningen ikke var kjent med at politiet var i lokalet da han gikk på scenen. Politiet var ikke en del av arrangørens vaktstyrke. Det er heller ikke opplysninger som tilsier at Mosele hadde informasjon om at politiet hadde kommet til stede på grunn av ordensforstyrrelser.”

Det fortsetter med noe om at lysforholdene i lokalet var slike at Kamelen vanskelig kunne se at det var politi i lokalet, og det sies noe om et ganske dårlig videoopptak av hendelsen. Jeg sitter med det inntrykk at tingretten ganske ukritisk har tatt polititjenestemennens forklaringer for god fisk, mens lagmannsretten har hatt en bredere og mer kritisk bevisvurdeirng.

Lagmannsretten unngår dermed å ta stilling til det prinsipielle spørsmålet, som er hovedgrunnen til at jeg har interessert meg for saken: Er det en straffbar forulemping av offentlig tjenestemann å si “Fuck politiet”, eller er det noe som ligger innenfor ytringsfriheten? Jeg mener at det ligger innenfor vår ytringsfrihet å si dette om politiet. Jeg har redegjort nærmere for det i omtalen av tingrettens dom, og gjentar bare dette utdraget var Høyesteretts dom Rt-2003–948, som riktignok gjaldt et annet spørsmål. Men synspunktene bør være relevante også i en sak som denne:

“Det er i rettspraksis slått fast at det må stilles særlige krav til polititjenestemenn i forbindelse med deres tjenesteutøvelse, og at selvbeherskelse både er en yrkesetisk plikt og en del av den faglige ferdighet som en politimann skal besitte, jf. blant annet Rt-1983–375. Politiloven av 1995 endrer ikke dette.”

Et profesjonelt politi bør tåle å høre noen skjellsord, selv om de selvsagt ikke behøver å like det. Men akkurat dette sier ikke lagmannsretten noe om. Siden det er ulik vurdering av sakens beviser som har vært avgjørende, er det lite sannsynlig at saken vil bli tatt til behandling i Høyesterett, om politiet mot formodning skulle anke saken. Det er ingen bevisførsel i Høyesterett, og de må legge til grunn det faktum som lagmanssretten anså som bevist.