Etter de dramatiske åpningsetappene gjorde det godt med en udramatisk og på mange måter kjedelig etappe, som endte i et tradisjonelt spurtoppgjør. Man får alltid medlidenhet med en som heroisk har liggeet foran, og som så blir tatt igjen nå det gjenstår et par hundre meter, som Brent Van Moer gjorde i går. Å bli kåret som den mest offensive rytteren er en trøstegevinst. For virkelig å markere at dette var en “gammeldags” spurtetappe, slo veteranen Mark Cavendish til med en spurtseier. Jeg like å se at Cav er tilbake.
Dagens etappe er en idividuelle tempoetappe på 27 km. Etappen er ganske flat. På tempoetapper blir det gjerne tidsdifferanser som får betydning i sammendraget. Giro d’Italia ble avsluttet med en ganske flat tempoetappe på ca 30 km, og det skilte da 1.38 fra vinner til 20. plass. De som har sammenlagtambisjoner må satse her, i tillegg til tempospesialister som vil ha en etappeseier. For andre er dette en gjennomkjøring. Den skaderammede Chris Froome har flere ganger sagt at det var et spørsmål om å komme gjennom de fire første etappene, og så kunne tempetappen være en restitusjonsetappe. Det er nok flere enn Chris Froome som kan trenge litt rolig restitusjon. Amund Grøndal Jansen ser det vel på samme måten. Men folk som Primoz Roglic og Geraint Thomas har ikke noe valg. De må satse for ikke å tape mer tid.
Det ble mer dramatisk enn hva godt er i går. Starten på årets Tour de France har blitt et blodbad. Man vinner ikke Tour de France i løpet av de første etappene. Men man kan tape touren. Noen er ute. Sammenlagtkandidater har tapt verdifull tid, og de har mistet verdifulle hjelpere. Jeg håper ikke det fortsetter på denne måten. Den siste velten var nok av den typen som fra tid til annen skjer i en spurt. Det er ikke lett å se hva som egentlig skjer i en velt. Men det så ut til å være ryttere som syklet med høy risiko på vanskelige, kanskje for vanskelige veier. Den vanskelige og farlige avslutningen kunne ha blitt enda farligere om ikke så mange hadde blitt hektet av i tidligere velt.Jack Haig og Robert Gesink er ute. Caleb Ewan er ute. Så langt jeg har sett har han brukket kraveben. Han kom dessuten ikke til mål, og da kan han uansett ikke starte på neste etappe. Når jeg skriver dette ferdig, har vi ikke oversikt over hvor mange av rytterne som har blitt så skadet at de ikke stiller til start i dag. Den siste meldingen jeg så var at verken Geraint Thomas eller Promiz Roglic hadde noen brudd, og forhåpentligvis starter i dag.
I går var det heldigvis bare selve syklingen som spektakulør, ikke store velt. Mathieu Van der Poels seier på gårsdagens etappe var virkelig spektakulær.
Endelig kommer det en ganske flat etappe på 182,9 km, hvor spurterne får sin første mulighet i årets Tour. Etappen er litt småkupert, selv om den betegnes som flat. Men den avslutter nedover og deretter flatt, så her går det antageligvis mot et spurtoppgjør.
Så er vi i gang. Velt og dramatikk er en del av sykkelsporten. Første etappen i en grand tour er alltid nervøs. Men vi trenger ikke klønete tilskuere som vil hilse hjem til ganske sikkert ikke særlig stolte besteforeldre. Slikt bør ikke få ødelegge rittet. Den andre var nok en mer normal velt. Sykkelryttere er noen gale tøffinger. Marc Soler fikk brudd i begge albuer i den første velten, og starter av ganske åpenbare grunner ikke i dag. Men han syklet til mål. Amund Grøndahl Jansen er ikke alvorlig skadet, i alle fall ikke det som syklister regner for alvorlig skadet, og fortsetter.
Touren fortsetter med nok en kupert etappe i Bretagne, også denne med avslutning på toppen av en tredjekategori stigning. Dagens etappe er ganske lik gårsdagens, og de som hevdet seg i går vil nok kunne hevde seg også i dag.
Første gang jeg var i Bretagne var i 1994. Jeg skulle på en konferanse i Paris i juli, som på utmerket vis lot seg kombinere med en tre ukers ferie i Frankrike. Den første uken leide vi en leilighet i dagens startby, Perros-Guirec. Det var mens det var fotball-VM i USA. Jeg er ikke veldig opptatt av fotball. Men jeg hadde fått med meg at Norge skulle spille en viktig kamp mot Irland. Jeg så ikke kampen. Men ikke langt fra vår leilighet bodde det en gjeng irer i telt. De fulgte åpenbart med på kampen, og vi forsto at jo mer jubel det kom fra det teltet, desto dårligere gikk det for Norge. Norge tapte den kampen.
En av mine kilder til kunnskap om ulike steder i Frankrike, er magasinet Detours en France. her er en artikkel om landsbyen Ploumanac’h i kommunen Perros-Guirec: Ploumanac’h, un des plus beaux villages de Bretagne. Hvis du ikke leser fransk, kan du i alle fall se noen fine bilder fra stedet.
Perros-Guirec er et område med mye lundefugl. Eller det var i alle fall det. Det er ikke usannsynlig at bestanden av lundefugl har gått kraftig tilbake her også, slik den har gjort i Norge. Jeg er ikke oppdatert om dette.
Jeg velger å fortelle litt bretonsk historie og noen bretonske myter gjennom Lancelots øl.
Røyskatten er et symbol for Bretagne. Conan Mériadec var en bretonsk leder og skal ifølge mytene ha vært han som grunnla Bretagne. Tidfestingen virker usikker, slik det så ofte er med myter. Han er omtalt i skrifter fra 1000- og 1100-tallet. Skjønt dateringen for noen av disse skriftene er omdiskutert.
Under en jakt oppdaget Conan Mériadec en hvit røyskatt ved bredden av en bekk. Den fant ikke en vei for å komme unna gjørmen. Den gikk da rett mot jegeren, for ikke å skitne til den fine, hvite pelsen. Dette har gitt opphavet til den bretonske devisen:
Heller døden enn å skitne seg til.
Bryggeriet Lancelot, som vi vil komme innom flere ganger, har laget et øl som hedrer røyskatten. Det er selvfølgelig et hvitøl: Blanche Hermine.
De har også lansert en Blanche Hermine IPA. Dette ølet har jeg ikke smakt, så jeg mener ikke noe om dette ølet. Det er flere som har lansert det som må være en hybrid mellom hvitt heveteøl og IPA, og jeg her ikke sikker på om jeg til nå har smakt noen slike.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Så er vi igjen klar for årets Tour de France. Rittet gjennomføres nå til normal tid, om sommeren.
Åpningsetappen er en 197,8 km kupert etappe. Det er seks kategoriserte stigninger. Fire fjerdekategori og to tredjekategori. Og det er kanskje et par til som kunne ha vært kategorisert på de samme nivåene. Etappen avslutter opp en tredjekategori. Det er ikke de store klatereutfordringene. Hadde etappen kommet senere i rittet, ville jeg ha tenkt at det er en typisk bruddetappe. Men et brudd får neppe går på første etappe. Det er ikke en etappe for spurterne. Jeg vil tro at det er en etappe som kan passe for typiske klassikerryttere. Kanskje er det en etappe som kan passe f.eks. Julian Alaphilippe og Primoz Roglic.
Jeg skrev først “Dumt, dummere, dummest”. Men man skal ikke føle seg trygg. De kan sikkert klare å finne på noe enda dummere. Derfor justerte jeg overskriften.
Noen ganger må man bare erkjenne feil, og rette opp feilene så langt det lar seg gjøre. Men Samferdselsdepartementet, samferdselsministere og Statens Vegvesen innrømmer aldri feil. De forsøker heller å glatte over gamle feil med nye, avbøtende tiltak som stort sett gjør vondt verre. Det er vanskelig å bestemme hvor langt bakover i historien man må gå. Egentlig burde vi vel gå til da norske byråkrater og politikere forelsket seg i bilen, reiste til nazi-Tysklande for å studere fremskrittet, og satset alt på at bilen representerte Fremtiden med stor F, og selveste Løsningen når det gjelder transport.
Sykkel gir et viktig bidrag til folkehelsen, et så viktig bidrag at investering i sykkelinfrastruktur er noe av det mest lønnsomme samfunnet kan gjøre. Problemet er at investeringene kommer på et departements budsjett, og gevinsten kommer på et annet departements budsjett. Noe helhetstenkning er det ikke mulig å se. Ståmopeder bidrar, på lik linje med bil, til svekket folkehelse. De gjør at folk slutter å gå. Det er altså veldig mange grunner til å fremme sykling, men det er vanskelig å se en eneste god grunn til at man bør fremme bruk av ståmopeder. At enkelte poitikere mener at det er moro, er ikke en god grunn.
