Les vins du Tour de France 2021. 1 etappe Brest — Landerneau

Så er vi igjen klar for årets Tour de Fran­ce. Rit­tet gjen­nom­fø­res nå til nor­mal tid, om sommeren. 

Åpnings­etap­pen er en 197,8 km kupert etap­pe. Det er seks kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger. Fire fjer­de­ka­te­go­ri og to tredje­ka­te­go­ri. Og det er kan­skje et par til som kun­ne ha vært kate­go­ri­sert på de sam­me nivå­ene. Etap­pen avslut­ter opp en tredje­ka­te­go­ri. Det er ikke de sto­re kla­tere­ut­ford­rin­ge­ne. Had­de etap­pen kom­met sene­re i rit­tet, vil­le jeg ha tenkt at det er en typisk brudd­e­tap­pe. Men et brudd får nep­pe går på førs­te etap­pe. Det er ikke en etap­pe for spur­ter­ne. Jeg vil tro at det er en etap­pe som kan pas­se for typis­ke klas­si­ker­ryt­te­re. Kan­skje er det en etap­pe som kan pas­se f.eks. Juli­an Alap­hi­lip­pe og Pri­moz Roglic. 

Da jeg var i Brest for to år siden, had­de hotel­let jeg bod­de på valgt en syk­kel som bord for sine turistbrosjyrer.

This image has an empty alt attribute; its file name is S2019-08-0043-Brest-1024x733.jpg

Bre­tag­ne er et fjell­om­rå­de, i den for­stand at det er områ­de på fjell, men det er ikke noe høye fjell. Det er mer kanu­ser og åsryg­ger, som utgjør Mas­sif Armo­ri­can. Vi kan se på det­te geo­lo­gis­ke kartet.

This image has an empty alt attribute; its file name is Massif_Armorican-1-1024x775.png

Her er det man­ge for­kast­nin­ger som går i øst-vest ret­ning. Her kan man syk­le uten å møte sær­lig sto­re utford­rin­ger. Men Tour de Fran­ce hand­ler ikke om å fin­ne ruter uten sær­li­ge utford­rin­ger — det er mer for 3/4‑gamle turl­syk­lis­ter som meg. I nord-syd ret­ning går det mer opp og ned. Topo­gra­fisk kan Bre­tag­ne min­ne litt om Øst­mar­ka i Oslo, hvor det er gans­ke flatt om man hol­der seg langs for­kast­nin­ge­ne, men gans­ke kupert om man beve­ger seg på tvers av dem. Det er nok ingen til­fel­dig­het at etap­per i Bre­tag­ne plei­er å gå på tvers av dis­se forkastningene.

Jeg avslut­tet fjor­årets omta­le av Tour de Fran­ce med det som nær­mest har blitt Bre­tag­nes uof­fi­si­el­le nasjo­nal­sang, Tri Mar­to­lod, her frem­ført av Alan Sti­vell. San­gen hand­ler om tre sjø­menn som møter en ung, vak­ker dame, og om at de møter hen­ne igjen i en annen havn. Jeg base­rer meg her på en over­set­tel­se fra bre­tonsk til fransk, og jeg vil ikke være vel­dig detal­jert om teksten. 

Men vi må fin­ne drik­ke. Jeg tar sjan­sen på å gjen­ta det jeg skrev da etap­pe­ne ble pre­sen­tert i okto­ber 2020. 

This image has an empty alt attribute; its file name is Miraculix.jpg

En av de mest kjen­te drik­ke­ne fra Bre­tag­ne, som ingen helt har klart å loka­li­se­re geo­gra­fisk, er anta­ge­lig­vis Mira­cu­lix’ styrke­drå­per. Obe­lix falt som kjent oppi gry­ten som liten, og har livs­va­rig virk­ning. Det er den­ne drik­ken som gjør at romer­ne ald­ri kla­rer å over­vin­ne Aste­rix og Obe­lix. Men om noen av syk­lis­te­ne skul­le få tak i den, vil det være doping. Det­te kun­ne vi lese om i Aste­rix og de olym­pis­ke leker. Det årets olym­pis­ke leker må ha vært det førs­te sto­re idretts­ar­ran­ge­men­tet hvor det ble gjen­nom­ført dopingkontroll.

Om jeg har for­stått kel­tisk his­to­rie rett, noe jeg ikke garan­te­rer at jeg har, domi­ner­te kel­tis­ke folk det mes­te av Det euro­pe­is­ke kon­ti­nen­tet før ca år 200 før vår tids­reg­ning. Rundt år 200 inva­der­te de De bri­tis­ke øyer og Irland. Nye folke­grup­per, ang­ler­ne og saxer­ne inva­der­te øyene, og det kel­tis­ke fol­ket ble for­trengt til det som nå er Skot­land og Irland. Det var en del av dis­se som igjen krys­set kana­len til Bre­tag­ne, og noen reis­te Gali­cia i Nord­vest-Spa­nia. Det er mye uklar­he­ter rundt kel­t­er­nes his­to­rie, og jeg skal ikke gå ned i detal­jer. Men det ser ut til at den bre­tons­ke befolk­nin­gen kom fra De bri­tis­ke øyer til dagens Bretagne.

I dag er det fris­ten­de å star­te med des­ser­ten: Kaken Paris-Brest. Det er en vann­bak­kels med med en sjokolade/nøttekrem (pra­line). Den er for­met som et (sykkel)hjul, og ble laget førs­te gang i 1910 av kon­di­to­ren Louis Durand, som arbei­det på slot­tet Mai­sons-Laf­fit­te, nord for Paris. Kaken ble laget på bestil­ling fra Pier­re Gif­fard, for å fei­re syk­kel­rit­tet Paris-Brest, som han had­de tatt ini­tia­tiv til i 1891. Det var et syk­kel­ritt som gikk fra Paris til Brest og til­ba­ke til Paris, opp­rin­ne­lig på 1200 km. Det ble sis­te gang arran­gert i 1951. Men kaken får man fort­satt tak i.

Når vi er i det­te områ­det får vi hol­de oss til kel­tisk drik­ke, først og fremst cider og øl. Det bryg­ges en del inter­es­sant og godt øl i Bre­tag­ne. Nå har det blitt slik at det bryg­ges øl så man­ge ste­der. Vi har en del nasjo­na­le og regio­na­le øltra­di­sjo­ner. Men geo­gra­fi betyr ikke like mye ved ølbryg­ging som ved vin­pro­duk­sjon. Hoved­in­gre­di­en­se­ne i øl er korn, som oftetst bygg og hum­le. Beg­ge deler dyr­kes i dag ofte and­re ste­der enn der ølet bryg­ges. Man­ge bryg­ge­ri­er kjø­per fer­dig malt fra and­re. Blan­dings­forohl­det mel­lom dis­se, alt­så opp­skrif­ten, betyr en del. Noen bru­ker uli­ke urter og and­re smaks­til­set­nin­ger Uli­ke gjær­ty­per betyr også mye for hvor hvor­dan ølet blir. Men lite av det­te gjør ølet steds­bun­det. Det som gjer­ne gir geo­gra­fisk bestem­te varia­sjo­ner, er vannkvaliteten. 

Om jeg skal være ærlig, så blir det gans­ke mye av det sam­me fra uli­ke mikro­bryg­ge­ri­er. Det er ikke uten grunn at Vin­mono­po­let har begynt å sor­te­re øl i sine hyl­ler etter øltype, ikke etter opp­rin­nel­ses­land. De fes­te bryg­ge­ri­ene bryg­ger vari­an­ter av IPA (som opp­rin­ne­lig er en engelsk øltype), og and­re typer som går igjen hos man­ge. Det er hel­ler ikke slik at smått all­tid er godt. Det er ikke uten grunn at de mikro­bryg­ge­ri­ene som har vokst seg såpass sto­re at de ikke len­ger kan kal­les mikro­bryg­ge­ri­er, er de som har blitt sto­re. Noe har å gjø­re med at de star­tet tid­lig, noe med mar­keds­fø­ring og selv­sagt mye med kvalitet.

Den and­re kjen­te drik­ken fra Bre­tag­ne er cider, som er gjæ­ret eple­saft. Den fin­nes som tørr (Cid­re Brut), halv­tørr (Demi-Sec) og søt (Cid­re Doux). Cider er van­lig­vis gans­ke alko­hol­svak, typisk 3–5%. Jeg må erkjen­ne at jeg så langt ikke har lært meg å like cider. Jeg har kjøpt inn og prøve­smakt en del bre­tonsk cider når Tour de Fran­ce tid­li­ge­re har vært i Bre­tag­ne, fra vel­dig rus­tikk til gans­ke kom­mer­si­ell i sti­len. Fort­satt er ikke cider blant mine favo­ritt­drik­ker, og jeg har ikke noe godt grunn­lag for å utta­le meg om uli­ke typer. Jeg har tenkt å gi cider en ny sjan­se. Når det lar seg gjø­re å rei­se til Frank­ri­ke igjen, skal jeg se om jeg får tak i bre­tonsk cider. Men det har ikke blitt noe tur før årets Tour de Fran­ce star­ter. Jeg har ikke vært i Frank­ri­ke siden febru­ar 2020. 

Det blir mest om øl så len­ge vi er i Bre­tag­ne. Hvis man skal lete etter fransk øl, må man lære seg ordet bras­se­rie. Det bru­kes i dag ofte som beteg­nel­se på en type res­tau­rant. Men det er det frans­ke ordet for bryg­ge­ri. Hvis jeg har for­stått det rett, var det folk som reis­te fra Alsa­ce til Paris som åpnet bras­se­ri­er, som var det vi i dag vil kal­le en bryg­geri­pu­ber, eller til­sva­ren­de. De bryg­get øl og ser­ver­te mat. Det elds­te bras­se­ri­et i Paris er den alsacis­ke res­tau­ran­ten Bras­se­rie Bofin­ger, et sted det er verdt å besø­ke av man­ge grun­ner. Det lig­ger i nær­he­ten av Bastille.

This image has an empty alt attribute; its file name is S2016-03-0892-1024x768.jpg
Bras­se­rie Bofinger

En av mine kil­der til fransk øl er en fransk nett­bu­tikk, Saveur Biè­re, som ikke leve­rer til Nor­ge, men som leve­rer til vår adres­se i Frank­ri­ke, en lokal ølbu­tikk i nær­he­ten av der vi har lei­lig­het og i noen grad et fransk super­mar­ked med gans­ke godt utvalg av øl. Noe fin­ner jeg på res­tau­ran­ter. I til­legg leter jeg opp infor­ma­sjon i lit­te­ra­tu­ren og på nett. Det var en butikk i Paris som solg­te bre­tons­ke mat­va­rer og bre­tonsk drik­ke. Jeg var ofte inn­om her hvis jeg var i Paris, noe jeg van­lig­vis er minst en gang i året. De åre­ne Tour de Fran­ce var inn­om Bre­tag­ne plei­de jeg å ta en tur inn­om den­ne butik­ken for å kjø­pe bre­tonsk drik­ke. Dess­ver­re har den butik­ken for­svun­net, så en kil­de til bre­tonsk drik­ke har tør­ket inn.

Først på 1980-tal­let begyn­te det å kom­me nye bryg­ge­ri­er i Bre­tag­ne. Også her har det kom­met man­ge mikro­bryg­ge­ri­et. Mikro­bryg­ge­ri­er har stort sett ikke dis­tri­bu­sjon uten­for sitt loka­l­om­rå­de, hvil­ket gjør dem vans­ke­li­ge å få tak i. Jeg har fun­net fire bryg­ge­ri­er i eller i gans­ke umid­del­bar nær­het av start­byen Brest. Men jeg har ikke hatt mulig­het til å sma­ke deres øl.

This image has an empty alt attribute; its file name is 2035837103.jpg

Ordet biè­re ser ut til å ha hatt en litt krong­le­te vei inn i det frans­ke språ­ket. Min frans­ke Larous­se Dic­tionn­ai­re Éty­mo­lo­gi­que sier at det kom­mer fra det neder­lands­ke bier, som man­ge av oss gjen­kjen­ner som det tys­ke ordet Bier. Men når det sam­me ordet fin­nes på engelsk er Oxford Dic­tio­na­ry ofte bed­re på ety­mo­lo­gi. I føl­ge den­ne har ordet også i engelsk kom­met inn fra vest-ger­mansk, alt­så tysk og neder­landsk. Men det ger­mans­ke ordet er basert på det latins­ke biber, som betyr en drink. Det kom­mer igjen fra det latins­ke bibe­re, som betyr å drik­ke. Så det latins­ke ordet har kom­met inn i fransk via ger­mans­ke språk.

This image has an empty alt attribute; its file name is 2916579087.jpg

Men til­ba­ke til Bre­tag­ne og øl. Min vik­tigs­te kil­de til kunn­skap om øl fra Bre­tag­ne er boken Deux sièc­les de biè­res en Bre­tag­ne, i til­legg til infor­ma­sjon jeg har fun­net på net­tet og noen smaks­prø­ver. Boken ser fort­satt ut til å være til­gjen­ge­lig hos fransk Ama­zon. Men det ser bare ut til å være bruk­te eksemp­la­rer som sel­ges gans­ke dyrt, ca 25€. Boken er fra 2007, og det har sik­kert skjedd en del siden den gan­gen. Jeg synes ikke den er verdt 25€ — og den kos­tet ikke så mye den gang jeg kjøp­te den.

Det sies at det førs­te bryg­ge­ri­et ble etab­lert i Bre­tag­ne i 1624. Det var en ire som star­tet det­te bryg­ge­ri­et. Det­te gjør at brygge­tra­di­sjo­nen ble en annen enn i Alsa­ce og Lyon, hvor de førs­te bryg­ge­ri­ene ble star­tet av folk fra Tysk­land. Leg­ger vi til fransk Flan­dern hvor det er en flamsk brygge­tra­di­sjon, har vi røt­te­ne til uli­ke frans­ke øltradisjoner. 

På begyn­nel­sen av 1800-tal­let voks­te det fram man­ge bryg­ge­ri­er. Men som i så man­ge and­re land ble bryg­ge­ri­ene indu­stria­li­sert og ølet stan­dar­di­sert fra slut­ten av 1800-tal­let. Man­ge av bryg­ge­ri­ene steng­te under førs­te ver­dens­krig og åpnet ikke igjen etter freden.

På slut­ten av 1900-tal­let fikk mer tra­di­sjo­nelt øl sin renes­san­se. I Bre­tag­ne har utvik­lin­gen av ølbryg­ging falt sam­men med bre­tonsk nasjo­na­lis­me og revi­ta­li­se­ring av bre­tonsk kul­tur gene­relt. Pio­ne­re­ne blant ølbryg­ger­ne fikk dra­hjelp av den gry­en­de bre­tons­ke nasjo­na­lis­men, og folk kjøp­te gjer­ne bre­tonsk øl — selv om bryg­ger­ne ennå ikke had­de lært hånd­ver­ket ordent­lig. Det førs­te nye bryg­ge­ri­et, Coreff, star­tet i 1985 i byen Mor­laix. Når jeg blar meg til­ba­ke i mine nota­ter, ser det ut til at jeg ikke har smakt noe øl fra det bryg­ge­ri­et. Det må jeg få gjort noe med når mulig­he­ten byr seg.

Det har vært vans­ke­lig å utfors­ke fransk, her­under bre­tonsk øl i den tiden vi har bak oss. Jeg har ikke fun­net bre­tonsk øl i Nor­ge, og mulig­he­te­ne til å rei­se til Frank­ri­ke har vært mildt sagt begren­set. Jeg har der­for valgt å hol­de meg til det bryg­ge­ri­et som bryg­get det førs­te bre­tons­ke ølet jeg smak­te: Lance­l­ot. Jeg fikk det førs­te gang ser­vert på en bre­tonsk res­tau­rant i byen Aigues Mor­tes, ikke langt fra vår lei­lig­het i Frank­ri­ke. Jeg tenk­te at om man skul­le etab­le­re et bryg­ge­ri i kel­tisk tra­di­sjon, måt­te Lance­l­ot være et av de bes­te nav­ne­ne man kun­ne fin­ne på. Lace­lot du Lac var den mest kjen­te av rid­der­ne rundt det run­de bord. Men det vis­te seg at han som etab­ler­te bryg­ge­ri­et het Ber­nard Lance­l­ot, og han valg­te bare å gi sitt eget navn til bryg­ge­ri­et. Men det klin­ger uan­sett flott.

This image has an empty alt attribute; its file name is Lancelot.png

Ber­nard Lance­l­ot var atom­in­ge­ni­ør. På fransk beteg­nes det som ingé­nieur nuclé­ai­re. Om han arbei­det med kjerne­kraft eller atom­bom­ber (som Frank­ri­ke også har noen av), vet jeg ikke. I 1989 for­lot han atom­tek­no­lo­gi­en og gikk over til å bli birøk­ter. Han var opp­tatt av bre­tonsk og kel­tisk kul­tur og myter, og begyn­te å bryg­ge øl på tra­di­sjo­nelt vis.

I 2001 laget to av med­ar­bei­der­ne ved bryg­ge­ri­et Éric Olli­ve og Stép­hane Kerd­odé Breizh Cola. Jeg er ingen cola-drik­ker, så jeg kom­mer ikke til å omta­le den­ne eller and­re cola-typer nærmere.

Breizh er det bre­tons­ke nav­net på Bre­tag­ne. Vi kan mer­ke oss at blant and­re Lance­l­ot, men også and­re bryg­ge­ri­er bru­ker topp­do­me­net .bzh, som er Breizh, alt­så Bre­tag­ne, frem­for .fr.

Også i bryg­geri­ver­den er det slik at opp­start­sel­ska­per med suk­sess blir kjøpt opp. Ber­nard Lance­l­ot pen­sjo­ner­te seg i 2004, og bryg­ge­ri­et ble kjøpt av de som skap­te Breizh Cola: Éric Olli­ve og Stép­hane Kerd­odé og deres sel­skap Phare Ouest. Her svik­ter mine fransk­kunn­ska­per. Lance­l­ot inn­gikk i 2006 en avta­le med Fran­ce Bois­sons. Det er et sel­skap eid av Heine­ken, som dis­tri­bu­erer drik­ke til barer, kafe­er og res­tau­ran­ter. Men om de har kjøpt seg inn, blitt kjøpt eller hva slags avta­le det er — det har jeg ikke klart å få tak i. Men så len­ge de vil at Lance­l­ot skal være Lance­l­ot, og ikke bli til Heine­ken, så er det greit for meg. Det er omtrent som da Hansa/Borg kjøp­te opp Nøg­ne Ø. Så len­ge Nøg­ne Ø får være Nøg­ne Ø, er det ikke et vel­dig stort pro­blem at de får mer kapi­tal i ryg­gen og bed­re distribusjon.

This image has an empty alt attribute; its file name is Lancelot-cervoise-lancelot-verre-2.png

Lance­l­ots førs­te øl, Cer­voi­se Lance­l­ot kom på mar­ke­det i 1990. Det er inspi­rert av gallisk/bretonsk tra­di­sjon. Det er et gyl­lent, over­gjæ­ret øl som er etter­gjæ­ret på flas­ke. Det er ufi­l­trert og upas­teu­ri­sert. Cer­voi­se Lance­l­ot er smak­satt med seks uli­ke urter, uten at jeg vet hvil­ke urter det­te er. Det er også smak­satt med hon­ning — Ber­nard Lance­l­ot var tross alt birøk­ter før han star­tet med ølbrygging.

Fle­re bre­tons­ke bryg­ge­ri­er fore­trek­ker beteg­nel­sen cer­voi­se, frem­for biè­re. Cer­voi­se beteg­net et øl bryg­get uten hum­le. Jeg antar at cer­voi­se har den sam­me språk­li­ge rot som det bre­tons­ke korev og det wali­sis­ke cwrw (som utta­les cou­rou, så det er mulig å utta­le wali­sisk, om man bare glem­mer hvor­dan vi van­lig­vis utta­ler kon­so­nan­ter). Noen vil se at det er det sam­me ordet som det spans­ke cer­veza og por­tu­gi­sis­ke cerve­ja. Når vi er inne på det­te kan vi også ta med at det heter cerve­sa på kata­lansk og occi­tansk. Skul­le du nå lure på hvor­for øl heter øl i de nor­dis­ke lan­de­ne, så kan du lese om det her.

This image has an empty alt attribute; its file name is Lancelot.jpg

Et øl, jeg tror det var det and­re ølet de begyn­te å bryg­ge, heter gans­ke enkelt Lance­l­ot. Det er en Blon­de, alt­så en lys, bel­gisk øltype. Man kan kan­skje si at Blon­de er Bel­gias pale ale. De anbe­fa­ler å drik­ke den­ne av et stort glass, slik at aro­ma­ene kan få utfol­de seg og ska­pe bil­der av rid­der­ne ved det run­de bord.

Lance­l­ot hev­der at ølet er bryg­gert etter de gam­le trappist-tek­nik­ke­ne, som iføl­ge deres nett­side er over­gjæ­ret øl som bryg­ges etter vis­se kri­te­ri­er, uten at kri­te­ri­ene er angitt. Jeg til­la­ter meg å tvi­le litt på akku­rat det­te. Trappi­støl er ikke en bestemt øltype. Trappist­bryg­ge­ri­ene laget sitt eget vare­mer­ke og sym­bol som en reak­sjon på at man­ge bry­ge­ri­er som ikke var Trappist­bryg­ge­ri­er kal­te sitt øl for Trappi­støl. Man­ge bryg­ge­ri­er, sær­lig i Bel­gia, star­tet som klos­ter­bryg­ge­ri­er, men har sene­re inn­gått avta­ler med indu­stri­el­le bryg­ge­ri­er som nå står for bryg­geri­virk­som­he­ten. Vi går ikke nær­me­re inn på de his­to­rie­ne den­ne gangen.

Det vik­tigs­te kri­te­ri­et for at noe skal være et trappi­støl, er at det er bryg­get i et trappist­klos­ter, noe Lance­l­ot defi­ni­tivt ikke er. Det skal hel­ler ikke bryg­ges for å tje­ne pen­ger, i betyd­nin­gen å gene­re­re over­skudd. Ølbryg­ging er en vik­tig inn­tekts­kil­de for man­ge klos­te­re, ikke minst i nord­li­ge områ­der hvor kli­ma­et er for kaldt for vin­pro­duk­sjon, som i Nord-Frank­ri­ke, Bel­gia og Neder­land. Et even­tu­elt over­skudd skal gå til vel­de­di­ge for­mål. Jeg tror Lance­l­ot for­ret­nings­mes­sig dri­ves som de fles­te and­re kom­mer­si­el­le bryg­ge­ri­er, uten at ølet blir noe dår­li­ge­re av den grunn.

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email