Så er vi i gang. Velt og dramatikk er en del av sykkelsporten. Første etappen i en grand tour er alltid nervøs. Men vi trenger ikke klønete tilskuere som vil hilse hjem til ganske sikkert ikke særlig stolte besteforeldre. Slikt bør ikke få ødelegge rittet. Den andre var nok en mer normal velt. Sykkelryttere er noen gale tøffinger. Marc Soler fikk brudd i begge albuer i den første velten, og starter av ganske åpenbare grunner ikke i dag. Men han syklet til mål. Amund Grøndahl Jansen er ikke alvorlig skadet, i alle fall ikke det som syklister regner for alvorlig skadet, og fortsetter.

Touren fortsetter med nok en kupert etappe i Bretagne, også denne med avslutning på toppen av en tredjekategori stigning. Dagens etappe er ganske lik gårsdagens, og de som hevdet seg i går vil nok kunne hevde seg også i dag.

Første gang jeg var i Bretagne var i 1994. Jeg skulle på en konferanse i Paris i juli, som på utmerket vis lot seg kombinere med en tre ukers ferie i Frankrike. Den første uken leide vi en leilighet i dagens startby, Perros-Guirec. Det var mens det var fotball-VM i USA. Jeg er ikke veldig opptatt av fotball. Men jeg hadde fått med meg at Norge skulle spille en viktig kamp mot Irland. Jeg så ikke kampen. Men ikke langt fra vår leilighet bodde det en gjeng irer i telt. De fulgte åpenbart med på kampen, og vi forsto at jo mer jubel det kom fra det teltet, desto dårligere gikk det for Norge. Norge tapte den kampen.

En av mine kilder til kunnskap om ulike steder i Frankrike, er magasinet Detours en France. her er en artikkel om landsbyen Ploumanac’h i kommunen Perros-Guirec: Ploumanac’h, un des plus beaux villages de Bretagne. Hvis du ikke leser fransk, kan du i alle fall se noen fine bilder fra stedet.

Perros-Guirec er et område med mye lundefugl. Eller det var i alle fall det. Det er ikke usannsynlig at bestanden av lundefugl har gått kraftig tilbake her også, slik den har gjort i Norge. Jeg er ikke oppdatert om dette.

Jeg velger å fortelle litt bretonsk historie og noen bretonske myter gjennom Lancelots øl.

Røyskatten er et symbol for Bretagne. Conan Mériadec var en bretonsk leder og skal ifølge mytene ha vært han som grunnla Bretagne. Tidfestingen virker usikker, slik det så ofte er med myter. Han er omtalt i skrifter fra 1000- og 1100-tallet. Skjønt dateringen for noen av disse skriftene er omdiskutert.

Under en jakt oppdaget Conan Mériadec en hvit røyskatt ved bredden av en bekk. Den fant ikke en vei for å komme unna gjørmen. Den gikk da rett mot jegeren, for ikke å skitne til den fine, hvite pelsen. Dette har gitt opphavet til den bretonske devisen:

Heller døden enn å skitne seg til.

Bryggeriet Lancelot, som vi vil komme innom flere ganger, har laget et øl som hedrer røyskatten. Det er selvfølgelig et hvitøl: Blanche Hermine.

De har også lansert en Blanche Hermine IPA. Dette ølet har jeg ikke smakt, så jeg mener ikke noe om dette ølet. Det er flere som har lansert det som må være en hybrid mellom hvitt heveteøl og IPA, og jeg her ikke sikker på om jeg til nå har smakt noen slike.

Tour de France 2021