Les vins du Tour de France 2021. 3. etappe: Lorient — Pontivy

I går var det heldigvis bare selve syklingen som spektakulør, ikke store velt. Mathieu Van der Poels seier på gårsdagens etappe var virkelig spektakulær.

Endelig kommer det en ganske flat etappe på 182,9 km, hvor spurterne får sin første mulighet i årets Tour. Etappen er litt småkupert, selv om den betegnes som flat. Men den avslutter nedover og deretter flatt, så her går det antageligvis mot et spurtoppgjør.

Vi er fortsatt i Bretagne. Jeg fortsetter med øl fra Lancelot, bretonsk kultur og litt til. Jeg starter med ølet Telenn Du. Det betyr svart harpe. Jeg kan ikke bretonsk, men har forstått det slik at Telenn er harpe, og da må du være svart.

Opprinnelig var det en svart harpe på etiketten til dette ølet. Men de fikk problemer med Guinness, som har en harpe i sin logo. Derfor droppet de harpen i logoen, men ikke i navnet.

Det er et brunt øl, laget på bokhvete. Bokhvete er, til tross for navnet, botanisk sett ikke et korn men en nøtt. På fransk kalles det sarrasin eller blé noir (svarthvete). På bretonsk heter det gwinizh-du.

Bokhvete vokser gjerne steder hvor det er dårlig jord og mye regn. Det har vært sagt fra bretonsk hold at dette passer godt i Bretagne, for er det noe de har mer enn nok av, så er det dårlig jord og regnvær.

Bokhvete brukes i en matrett jeg forbinder med Bretagne: Galette. Det er en pannekake som vanligvis lages uten sukker, og som fylles med f.eks. ost og skinke — gjerne med et speilegg, sopp, osv. Emmentahler, det vi kaller sveitserost synes å være den mest populære osten til dette. På bretonsk heter den Krampouezhenn gwinizh du. Jeg pleier å spise dette på et crêperie, altså en pannekakerestaurant på Place de la Comedie i Montpellier. Vi spiser gjerne lunsj her når vi er på en bytur. Det er ikke en bretonsk restaurant, i alle falle kaller den seg ikke det, men galette på bretonsk vis utgjør en stor del av menyen. Og man kan spise en søt pannekake, crêpe, med bær, sjokolade, is osv til dessert.

Da jeg søkte etter mer informasjon om bretonsk galette, fikk jeg inntrykk av at det også kunne omfatte søte pannekaker og en del andre kaker. Men jeg forbinder det med den ikke-søte pannekaken. Bretonsk galette serveres ofte med et annet typisk drikke fra Bretagne: Cider, som jeg skal komme tilbake til.

Jeg kommer ikke unna Alan Stivel når jeg er i Bretagne. Han har en stor del av æren for å ha brakt tradisjonell bretonsk musikk og ikke minst den bretonske/keltiske harpen fram i lyset. Jeg fant ikke noe musikk med ham som heter Telenn Du, altså svart harpe. Jeg fant en som heter Telenn Gvad, som også må være en slags harpe. Men jeg velger her en instrumental med keltisk harpe.

Frankrike har hatt en veldig sentralistisk språkpolitikk, hvor pariserfransk lenge var den eneste aksepterte språkformen. Det var lenge forbudt å snakke bretonsk i mange sammenhenger. Jeg mener å huske fra et radioprogram om Bretagne for veldig mange år siden, at man kunne finne følgende oppslag på skoler i Bretagne: “Forbudt å spytte på gulvet og å snakke bretonsk”. Det er ikke mange som snakker bretonsk i dag, men Alan Stivell er en av dem som har arbeidet for å revitalisere det bretonske språket. I dag er dialekter og ulike minoritetsspråk som bretonsk, baskisk, catalan, occitansk m.m. akseptert i mye større grad enn tidligere. Men man bruker fortsatt “riksfransk” når man opptrer offentlig , som i radio og TV, i parlamentet osv.

Den første platen jeg hørte med Alan Stivell var liveplaten “À l’Olympia” som kom i 1972. Når jeg i ulike sammenhenger ser tilbake på plater jeg husker særlig godt fra min ungdomstid, blir jeg forundret over hvor tidlig de ble utgitt og hvor ung jeg var. Jeg var 17 år da Alan Stivell À l’Olympia ble utgitt, og det er ikke det jeg tenker på som typisk ungdomsmusikk. Men nok om det. Jeg hørte på dette og ganske mye annen musikk som ikke var den mest populære.

På den platen synger Alan Stivell på bretonsk og engelsk, men ikke på fransk. Et eksempel er Telenn Gvad, som han kombinerer med en kjent sang fra det irske opprøret mot England: Foggy Dew. Jeg antar at Alan Stivell som bretoner i opposisjon til den franske dominansen, kjente seg igjen i de keltiske irenes opprør mot det engelske herrefolket. Jeg lar meg falle for fristelsen til å ta med den også.

På 1970-tallet var franskmenns uvilje mot engelsk mye sterkere enn den er nå. Jeg har tolket Alan Stivells språkvalg på denne platen som en protest mot franske språkpolitikk — uten at jeg har noe veldig solid grunnlag for denne antagelsen. Jeg får legge til at franskmenns engelskkunnskaper også var mye dårligere på 1970-tallet enn den er i dag. I dag opplever jeg at mange er nesten frustrerende opptatt av å snakke engelsk. Når jeg snakker min ikke helt gode fransk, hører de straks at jeg ikke er fransk, og svarer ofte på engelsk — selv om deres engelsk er dårligere enn min fransk. Jeg hadde en gang en merkelig samtale med en person i sikkerhetskontrollen på flyplassen i Marseille. Jeg snakket fransk, og mannen i sikkerhetskontrollen sa at jeg godt kunne snakke engelsk. “Je dois practiquer mon Francais”, sa jeg. “But I have to practise my English”, svarte han. Så jeg snakket fransk til ham, og han snakket engelsk til meg.

Jeg vil også trekke fram et annet minne som Alan Stivell er den del av. Da min datter var liten var det to plater hun likte å høre som “god natt musikk” når hun skulle sove. Den ene var en instrumentalplate med Alan Stivell hvor han spilte harpe. Den andre var Charlie Haden & Pat Methenys Beyond the Missouri Sky. Jeg tok det som en tidlig utviklet, god musikksmak. Selv om det ikke har noe med Bretagne å gjøre, tar jeg med “Our Spanish Love Song” fra den platen.

Tour de France 2021

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.