Det ble mer dramatisk enn hva godt er i går. Starten på årets Tour de France har blitt et blodbad. Man vinner ikke Tour de France i løpet av de første etappene. Men man kan tape touren. Noen er ute. Sammenlagtkandidater har tapt verdifull tid, og de har mistet verdifulle hjelpere. Jeg håper ikke det fortsetter på denne måten. Den siste velten var nok av den typen som fra tid til annen skjer i en spurt. Det er ikke lett å se hva som egentlig skjer i en velt. Men det så ut til å være ryttere som syklet med høy risiko på vanskelige, kanskje for vanskelige veier. Den vanskelige og farlige avslutningen kunne ha blitt enda farligere om ikke så mange hadde blitt hektet av i tidligere velt.Jack Haig og Robert Gesink er ute. Caleb Ewan er ute. Så langt jeg har sett har han brukket kraveben. Han kom dessuten ikke til mål, og da kan han uansett ikke starte på neste etappe. Når jeg skriver dette ferdig, har vi ikke oversikt over hvor mange av rytterne som har blitt så skadet at de ikke stiller til start i dag. Den siste meldingen jeg så var at verken Geraint Thomas eller Promiz Roglic hadde noen brudd, og forhåpentligvis starter i dag.

I dag er det nok en flat etappe, denne gang på “bare” 150,4 km. Avslutnigen ser ikke like vanskelig ut som den i går, så vi får håpe at det ikke blir flere monstervelt. I omtalen på Tour de Frances nettsider, står det at det er noen kuperte områder gjennom en skog hvor noen kan forsøke å stikke av, og det er områder som kan være vindutsatt. Men mest sannsynlig går det mot et spurtoppgjør. Forhåpentligvis mindre dramatisk enn det vi så i går.

Vi er fortsatt i Bretagne. Hertuginne Anne, Duchesse Anne, var hertuginne i hertugdømmet Bretagne. Hun var født i Nantes i 1477, datter av Francis II, hertug av Bretagne. Han var den siste mann i arverekken i adelsfamilien Montfort, og ved hans død i 1488 overtok Anne, som da var 11 år, som regjerende hertuginne. Hun overtok også en del andre adelstitler med tilhørende områder.

Her var det dynastisk spill. Året etter at hun var blitt hertuginne giftet hun seg, eller snarere ble giftet bort til den østerrikske keiseren Maximilian I. Hennes far hadde tidligere lovet henne bort til mange prinser, i forsøk på å skape politiske allianser.

Den franske kongen Charles VIII så dette som en trussel, da hans rike lå mellom Bretagne og og det habsburgerske Østerrike (som den gang var en stormakt). Han gikk til militært angrep på Østerrike, og tvang Anne til å frasi seg sitt ekteskap. I 1491 giftet hun seg med den franske kongen Charles VIII. Hva paven og annen geistelighet hadde å si til slikt i det katolske Europa, vet jeg ikke noe om.

Man må kunne si at dette var en ganske voldsom kurtise fra Carles VIIIs side. Men Anne og Charles giftet seg i 1491. Den da 14 år gamle Anne var ikke glad for dette arrangerte ekteskapet. Ingen av deres barn overlevde sin tidlige barndom. Da Charles VIII døde i 1498 hadde de ingen arvinger, og tronen gikk videre til Charles VIIIs fetter Louis (Ludvik) XII. Anne giftet seg da med Louis. Mine kilder sier at hun “måtte gifte seg”, men ikke på den måten mange “måtte” gifte seg om vi går noen år tilbake da tilgangen til prevensjon var vanskeligere, abort var ulovlig og det var skamfullt å være enslig mor med en “lausunge”. Hun måtte gifte seg for å sikre alliansen mellom Frankrike og Bretagne.

Mange har romantiske forestillinger om hvordan det er eller var å være prinsesse. De hadde det sikkert bedre enn de fleste andre jenter for noen hundre år siden. På baksideteksten til boken “Kongelige bryllupsnetter” beskriver de prinsessrollen som nærmest å være politisk skillemynt i statsanliggender. De skulle bli giftet bort til den riktige kongen eller prinsen, for å sikre dynastiske relasjoner. Ofte hadde de bare sett et maleri av den de skulle gifte seg meg. Da Anne giftet seg med keiser Maximilan i 1489, ble hun gift ved stedfortreder, uten at jeg kjenner detaljene rundt dette. Det er ikke så mye romantikk i det. De måtte reise til sin tilkomne, og ble værende i et fremmed miljø. Prinsene og kongene fikk i det minste bo “hjemme”, og hadde nok også en del andre de kunne hygge seg med.

Prinsessenes viktigste oppgave var å føde sønner — mannlige tronarvinger. Bryllupsnatten, og ekteskapets “fullbyrdelse” var et viktig statsanliggende som ble nøye overvåket. Det var ikke mye privatlivets fred, og noen og enhver kunne få prestasjonsangst i en slik setting. Hvis de ikke fikk sønner eller ikke barn i det hele tatt, var det selvfølgelig dronningens/prinsessens feil. At kongen/prinsen var ute av stand til å få barn, synes å ha vært en fremmed tanke.

Anne gjorde på sin måte en bemerkelsesverdig karriere. Hun var regjerende hertuginne i Bretagne, keiserinne i Østerrike, to ganger dronning av Frankrike. Europa var stort sett i krig hele tiden, og under en italiensk krig (landet Italia fantes ikke den gangen) var hun også en periode dronning av Napoli og hertuginne av Milano. Anne døde av nyresvikt bare 38 år gammel. Hun etterlot seg døtre, men ingen sønner. Døtrene kunne arve hertugtittelen i Bretagne, men ikke den franske kronen- De dynastiske intrigene etter hennes og senere Louis XIIs død, går jeg ikke nærmere inn på.

Anne kjempet for Bretagnes uavhengighet fra Frankrike. Dette har gitt henne en heltestatus i Bretagne. Lancelot har hedret henne med ikke mindre enn fire øl.

Den første, som er tilgjengelig hele året er det som heter Duchesse Anne Triple. Det er en trippel, som en en lys, belgisk øltype. Det er ofte ganske sterkt, dette holder 7,5%. Et av de kjente belgiske trippel-ølene er Westmalle Triple, som på sin måte er et risikabelt øl å drikke. Det er velsmakende og lettdrikkelig, men holder 9,5%, som er omtrent det dobbelte av vår pils. Man kan lett komme til å drikke for mye av den.

De lager også en La Duchesse Anne Triple Hops. Det er også en triple, men med mer humle (hops). Den skal etter beskrivelsen ha en smak av sitrus (agrumes).

Jeg har så langt ikke smakt dette ølet, men jeg vil forsøke å finne det.

Lancelot produserer også to sesongutgaver av Duchesse Anne. En høstutgave, Duchesse Anne d’Automne, som er et gyllent amberøl, smaksatt med kastanje. Som navnet sier, er dette et øl som bare er tilgjengelig om høsten. Da koronapandemien forskjøv Tour de France til høsten i 2020, kunne dette ølet ha passet — hvis Touren da hadde vært innom Bretagne.

De har også hedret Duchesse Anne med et juleøl, La Duchesse Anne de Noël, som er et rødt øl — en farge som passer godt til jul. Men vi er omtrent så langt fra julesesongen som vi kan komme. Siden begynnelsen av 1980-tallet har min julekalender vært en kasse juleøl. Den gang kom ølet i kasser á 24 flasker, og de var som skapt for julekalendere. Det var lite å velge blant. Stort sett var det en kasse Ringnes juleøl, hvor jeg byttet ut noen flasker med øl fra andre bryggerier når de ble tilgjengelige.

Nå er det flere hundre juleøl på det norske markedet. Ølet selges stort sett ikke i slike kasser, men jeg sikret meg Vinmonopolets julekartong, en pappeske med 24 gaveesker, før avholdsmoralistene fikk stanset salget av dem som ulovlig reklame. Jeg skulle gjerne hatt en La Duchesse Anne de Noël i min julekalender, men jeg pleier ikke å være i Frankrike ved juletider. Og Vinmonopolet har ikke det ølet.

Anne knyttet til seg en krets av poeter og komponister, og var en kunstmesén. En av de hun knyttet til seg var den flamske komponisten Johannes Ockeghem. Jeg avslutter denne omtalen av Duchesse Anne med hans Requiem. Hele requiemet er på ca 30 minutter, men lytt i alle fall til en del, for å høre litt renessansemusikk.

Tour de France 2021