Les vins du Tour de France 2021. 5. etappe: Changé — Laval Espace Mayenne (Tempo)

Etter de dra­ma­tis­ke åpnings­etap­pe­ne gjor­de det godt med en udra­ma­tisk og på man­ge måter kje­de­lig etap­pe, som end­te i et tra­di­sjo­nelt spurt­opp­gjør. Man får all­tid med­li­den­het med en som heroisk har ligge­et foran, og som så blir tatt igjen nå det gjen­står et par hund­re meter, som Brent Van Moer gjor­de i går. Å bli kåret som den mest offen­si­ve ryt­te­ren er en trøste­ge­vinst. For vir­ke­lig å mar­ke­re at det­te var en “gam­mel­dags” spurt­etap­pe, slo vete­ra­nen Mark Caven­dish til med en spurt­sei­er. Jeg like å se at Cav er tilbake. 

Dagens etap­pe er en idi­vi­du­el­le tempo­etap­pe på 27 km. Etap­pen er gans­ke flat. På tempo­etap­per blir det gjer­ne tids­dif­fe­ran­ser som får betyd­ning i sam­men­dra­get. Giro d’I­ta­lia ble avslut­tet med en gans­ke flat tempo­etap­pe på ca 30 km, og det skil­te da 1.38 fra vin­ner til 20. plass. De som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner må sat­se her, i til­legg til tempo­spe­sia­lis­ter som vil ha en etappe­sei­er. For and­re er det­te en gjen­nom­kjø­ring. Den ska­de­ram­me­de Chris Froo­me har fle­re gan­ger sagt at det var et spørs­mål om å kom­me gjen­nom de fire førs­te etap­pe­ne, og så kun­ne tem­p­e­tap­pen være en resti­tu­sjons­etap­pe. Det er nok fle­re enn Chris Froo­me som kan tren­ge litt rolig resti­tu­sjon. Amund Grøn­dal Jan­sen ser det vel på sam­me måten. Men folk som Pri­moz Rog­lic og Geraint Tho­mas har ikke noe valg. De må sat­se for ikke å tape mer tid. 

Gren­ser er ukla­re. Vi er nå i depar­te­men­tet May­enn i regio­nen Pays-de-Loire, så admi­ni­stra­tivt er vi ikke len­ger i Bre­tag­ne. Men kul­tu­relt er vi kan­skje i Bre­tag­ne, selv om det er en viss riva­li­se­ring mel­lom kyst-Bre­tag­ne og skogs-Bre­tag­ne. Jeg reg­ner det­te som er den sis­te etap­pen i Bre­tag­ne. Jeg star­ter med det sis­te “his­to­ris­ke” ølet fra Lance­l­ot. Jeg set­ter “his­to­ris­ke” i anfø­sels­tegn. For øle­ne er i seg selv ikke his­to­ris­ke, med de er laget for å hed­re per­soner eller hen­del­ser i den bre­tons­ke historien.

De røde luene var et bre­tonsk opp­rør i 1675 mot en skatt, en stem­pel­av­gift (egent­lig en skatt på en type papir som det var påbudt å bru­ke til man­ge retts­li­ge doku­men­ter) som ble inn­ført uten at den var ved­tatt av det bre­tons­ke par­la­men­tet. Som det ofte var, var det en eks­tra­skatt som kon­gen, den­ne gan­gen Louis (Lud­vik) XIV skrev ut for å finan­siere en av sine man­ge kri­ger. Det­te skul­le bidra til å finan­siere en krig mot Nederland.

Ølet Bon­nets Rou­ges er, det er fris­ten­de å si selv­føl­ge­lig, et rødt øl. Den røde luen har blitt et fri­hets­sym­bol. I 2013 kom et annet opp­rør mot en skatt, og igjen var man iført røde luer og kal­te seg Bon­nets Rou­ges. Det var et opp­rør mot en vei­skatt, bom­pen­ger som ble inn­ført for laste­bi­ler, som en miljø­skatt. Man­ge bom­sta­sjo­ner, med måle­ut­styr, ble øde­lagt — frans­ke demon­stran­ter plei­er ikke å nøye seg med slagord. 

Etter omtrent et år, ble den­ne avgif­ten truk­ket til­ba­ke. Øde­leg­gel­sen av bom­sta­sjo­ner påfør­te sta­ten stor utgif­ter, og før­te til at inn­tek­te­ne sank. Reg­nin­gen ender uan­sett hos inn­byg­ger­ne, slik den all­tid gjør.

Før vi for­la­ter Bre­tag­ne, kan vi ta med noen and­re typer drik­ke som pro­du­se­res i Bre­tag­ne. Cider er gjæ­ret eple­saft. Jeg har hel­ler ikke fun­net bre­tonsk cider i Nor­ge, så jeg hen­ter fram en beskri­vel­se fra et tid­li­ge­re år da Touren var i Bre­tag­ne. Cider lages som søt (Cid­re Doux), halv­tørr (Demi-Sec) og tørr (Cid­re Brut). Den er rela­tivt alko­hol­svak, i områ­det 3–5%. Jeg kjøp­te inn en del bre­tonsk cider (og øl) hos den bre­tons­ke butik­ken Che­mins-de-Bre­tag­ne i Paris, en butikk som dess­ver­re ikke fin­nes len­ger. Jeg holdt meg til deres anbefalinger.

Min førs­te cider var en Blanc de Pom­mes fra Val­lée de la Seiche. Det er en lys cider laget på én eple­sort. Den er fruk­tig og lett syr­lig og har 4% alko­hol. Pro­du­sen­ten anbe­fa­ler den­ne til Kir Bre­ton­ne. I Bre­tag­ne ser­ve­rer man også Kir Bre­ton, som er kir laget med cider i ste­det for hvit­vin, alt­så Crê­me de cas­sis og cider.

Min nes­te cider var en Fer­mi­er Cid­re de Bre­tag­ne, laget av Ber­trand Abra­ham. Når noe er mer­ket fer­mi­er betyr at det er laget på går­den. Det­te er en liten pro­du­sent, og etter det jeg kan se har de ikke egen nettside. 

Den tred­je ciderrn jeg kjøpt inn for den­ne anled­nin­gen var Cid­re de Fouesnant fra Manoir de Kin­kiz. Det­te er den mest tra­di­sjo­nel­le av de tre, og damen hos Che­mins-de-Bre­tag­ne advar­te om at ikke alle liker den. Der­for måt­te jeg selv­føl­ge­lig ha en flas­ke. Den mest male­ris­ke beskri­vel­sen av den­ne fant jeg på ratebeer.com (jeg har ikke bladd meg til­ba­ke til den beskrivelsen): 

Aro­ma of old 1950’s lino­le­um tile, fresh apples, dir­ty socks; like I just walked into an old farmer’s home to sit at the tab­le and hear his story. I can smell his flan­nel shirt, the duck in the oven, the fresh vege­tab­les. Tas­te is very eart­hy — fer­men­ted apple, cheese, sour apple skins. Wet finish. This is an excep­tio­nal cider, way out­side the norm, but fasci­na­ting to tas­te. There’s somet­hing new in eve­ry sip.”

Det lages også cider av pære, skjønt pro­du­sen­ten Val­lée de la Seiche (som også pro­du­se­rer det­te), skri­ver på sine nett­si­der at det er et mis­bruk av språ­ket å kal­le det­te « cid­re de poires ». De kal­le sin drikk gans­ke enkelt La Poire. Den sies å pas­se godt i en Kir, og damer skal like den­ne godt — fort­satt i føl­ge pro­du­sen­ten. Jeg har den­ne gang holdt meg til epler. Men det jeg tid­li­ge­re har smakt av pære­ci­der, eller hva man måt­te vel­ge å kal­le det, har vært litt for søtt etter min smak. Den mang­ler den syr­lig­het og der­med den frisk­het som vi fin­ner i epler.

I Bre­tag­ne har man også sin vari­ant av mjød, som de kal­ler chouch­en. Det er hon­ning og vann, som er gjæret.

I Bre­tag­ne gjør man også som sine kel­tis­ke brød­re litt len­ger vest, man lager whis­ky. Jeg har lurt litt på om det­te kun­ne være Mira­cu­lix hem­me­li­ge styrke­drå­per som gjør gal­ler­ne uover­vin­ne­li­ge. Men jeg kan ikke hus­ke å ha sett at han noen gang har brukt et destil­la­sjons­ap­pa­rat, så da er det nok noe annet de må ha drukket.

Det er tre whis­ky-destil­le­ri­er i Bre­tag­ne (av i alt syv i Frank­ri­ke). Det er Des Men­hirs, Glann Ar Mor og Waren­ham. Når jeg sjek­ker nå, fin­ner jeg bare opp­lys­nin­ger om den sis­te. Om fransk whis­ky var en ukjent ver­den for deg, så må jeg erkjen­ne at det var det for meg også. Jeg viss­te ikke noe om det­te før jeg begyn­te å lete etter bre­tonsk drik­ke til den­ne seri­en. Du kan lese mer om fransk whis­ky gene­relt på www.frenchwhisky.com.

Jeg kjøp­te en flas­ke Eddu Sil­ver fra Des Men­hirs hos Che­mins de Bre­tag­ne i Paris. (Dem butik­ken, som i noen år var min vik­tigs­te for­sy­nings­kil­de av bre­tons­ke pro­duk­ter, fin­nes dess­ver­re ikke len­ger.) I føl­ge damen i butik­ken var det den­ne som er refe­ran­sen når det gjel­der bre­tonsk whis­ky, og jeg valg­te å sto­le på hen­ne. Den er laget på bok­hve­te, som heter eddu på bre­tonsk, der­av navnet.

Ved førs­te sma­king ble jeg ikke spe­si­elt begeist­ret for den­ne whisky­en. Jeg har gjen­nom åre­ne smakt gans­ke man­ge typer whis­ky. Men det har først og fremst vært skotsk malt­whis­ky, litt irsk whiskey og noe japansk malt­whis­ky. Den­ne whisky­en er laget på bygg, og sær­lig den skots­ke kan ofte ha en utpre­get røyk­smak etter at mal­ten har blitt tør­ket med var­me fra torv. Den bre­tons­ke whisky­en er mer fruk­tig og har ingen røyk­smak, i alle fall har ikke Eddu det. Den sma­ker i alle fall gans­ke for­skjel­lig fra skotsk maltwhisky.

Jeg kom til at Eddu måt­te få en sjan­se til. Ved and­re gangs sma­king, noen dager etter den førs­te, had­de jeg ikke len­ger for­vent­ning om å få noe som min­net om skotsk malt­whis­ky. Da jeg smak­te Eddu uten forut­inn­tat­te refe­ran­ser, ble den et inter­es­sant og hyg­ge­lig bekjent­skap. Men jeg tror nok at jeg også i frem­ti­den vil vel­ge en skotsk malt­whis­ky når jeg måt­te få lyst på et glass whis­ky. Det mes­te av det­te er klip­pet inn fra en gang Tour de Fran­ce tid­li­ge­re var i Bre­tag­ne. Når sant skal sies: Jeg har ikke druk­ket noe mer av den frans­ke whisky­en siden den gang.

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email