Jeg hadde ventet at gårsdagens etappe skulle bli en ganskje kjedelig overgangsetappe. Det ble den ikke. Jeg liker måten Matej Mohoric vant på: Gå i brudd, og så dra fra alle bruddkameratene mot slutten av etappen. Matheisu van der Poel gir ikke fra seg den gule ledertrøyen. Skal vi tro kommentatorene, er hans mål for sesongen OL, og de diskuterer når han vil stå av Toursen for å lade opp til OL. Og “alle” regner med at han vil miste trøyen på dagens etappe, hvor rytterne møter fjell for alvor. Etter tempoetappe sa Matheisu van der Poel at den gule trøyen “ga ham vinger”. Så hvem vet om han har flere ess i ermet, og henger med også i fjellene.

Når han en gang mister den gule trøyen, tror jeg ikke at han får den tilbake. Kanskje velger han å ta det rolig på en etappe, for ikke å bryte Touren mens han fortsatt har den gule trøyen. Jeg vil ikke bli overrasket om han står av på hviledagen, hvis han mister den gule trøyen i løpet av helgen.

På mange måter fremstår stillingen i rittet stadig mer uklar. Tadej Pogacar fremstår som den sterkeste rytteren av sammenlagtkandidatene, men han har et ganske svakt lag. Ineos Grenadier ser ut til å være det sterkeste laget, men mangler en rytter som står fram som en vinner.

Dagens etappe starter i Juramassivet. Jura er et interessant vinområde. Men vi er litt utefor de mer interessante delene av Jura på denne etappen. Vinen fra startområdet er Bugey. Jeg syklet gjennom dette området i 2016, og da drakk jeg selvfølgelig den lokale vinen. Men i alle fall den jeg drakk, var ikke særlig interessant. Vinmonopolet har syv viner fra Bugey. Og jeg får vel legge til at den vinen jeg drakk da jeg var der, var typisk “husets vin” på restauranter. Så det finnes sikkert mer interessante viner en det.

Jeg merket meg navnet Bellegarde sur Valserine da jeg gransket kartet over dagens etappe. Tilfeldigheten gjorde at jeg overnattet der da jeg syklet gjennom området. Planen var å overnatte i Seyssel. Men jeg stoppet i Bellegarde sur Valserine for å ringe for å bestille hotellrom, men det var ikke noe ledig. Så da kunne jeg like gjerne bli der jeg var. Jeg vil anbefale Seyssel eller Chanaz fremfor Bellegarde sur Valserine om noen skulle være i området. Og man bør ikke drøye for lenge med å bestille hotellrom. I Norge er vi bortskjemt med et av verdens beste mobilnett. Litt lenger syd for der vi er nå, opplevde jeg i 2016 en ganske lang strekning langs Rhônen hvor det ikke var noe mobildekning. Det er kanskje bedre nå. Men den gangen fikk jeg ikke en gang kontakt med telefonnettet, langt mindre internett. Jeg hadde en telefon med norsk og en med fransk abonnement, men ingen av dem hadde noen nett av noe slag. Jeg håper det er bedre nå. Jeg var ganske stresset før jeg ganske sent på kvelden kom til et sted hvor jeg fant et hotell med ledig rom. Denne sommeren har jeg så langt vært på en liten ferie på Vestlandet og Sørlandet, og har konstatert at også i Norge er det fjelloverganger hvor det i alle fall ikke er tilgang til internett via mobilnettet.

Til 6. etappe nevnte jeg at Loire-vin har navn etter elven, mens Rhône-vin bare er vin dyrket langs den nedre delen av Rhônen. Dagens etappe krysser Rhônen, men vinene herfra kalles ikke Rhône-viner.

Bugey fikk AOP-klassifikasjon i 2011. Noen av vinene fra Bugey har ofte et geografisk navn etter navnet Bugey.

Vi kan starte med de vinen som bare heter Bugey, om som kan produseres i hele området. Her produseres hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé musserende og perelnde vin.

Hvitvinen skal lages med minimum 70% chardonnay. I tillegg kan man bruke druene alligoté, altesse, jacquère, mondeuse blanche og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mondeuse noire og pinot noir.

Rosévin skal ha til sammen minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kriteriene at gamay skal være hvit juice, hvilket må bety at det ikke skal være skallkontakt med denne druen. Det betyr at all fargen må komme fra piont noir. I tillegg kan man ha mondeuse noire, pinot gris og poulsard. Jeg kjenner ikke prosessen som benyttes ved produksjon av denne  denne vinen.

Hvit musserende skal ha til sammen minst 70% av chardonnay, jacquère og molette. I tillegg kan man ha aligoté, altesse, gamay noir (hvit juice), mondeuse blanche, mondeuse noire, pinot gris, pinot noir og poulsard.

Musserende og perlende vin skal lages med annengangsgjæring på flaske, og den skal ligge minst ni måeder på gjærrestene (sur lie).

Som nevnt kan man også noen steder sette til et geografisk navn etter Bugey.  Vi kan starte litt nord-vest for der de avslutter, i Bugey-Cerdon. Hvis jeg har forståt dette rett, så fører et kjølig klima og lange vintre til at gjæringen stopper, og annengangsgjæringen skjer på våren uten at vinen tappes om. Vinen skal merkes “Methode Ancestrale”. Vinmonopolet har for tiden en slik vin i sine lister, Renardat-Fache Bugey Cerdon 2019. Naturvinbølgen har gjort viner produsert på denne måten populære, de kalles gjerne pét nat, pétillant naturel. Du kan lese mer om slik vin på Vinmonopoets nettsider. Jeg har ikke smakt akkurat denne vinen. De musserende viner jeg har smakt som er produsert på denne måten, har vært lagt i Limoux eller Gaillac. Jeg synes slike viner er interessante, men jeg foretrekker champagne eller crémant om jeg skal ha fransk musserende vin.

For de andre geografiske områdene gjelder først og fremst noe strengere krav når det gjelder druer, med færre tillatte tilleggsdruer enn den vinen som bare kan kalles Bugey. Bugey-Montagnieu ligger der Rhônen gjør en sving mot nord-vest. 

Tour de France 2021