Nå ser i alle fall sammenlagtlisten litt mer ut som mange av oss hadde ventet, men Tadej Pogacar på topp. Det var en imponerende opphenting i dag, og når gir han vel neppe fra seg den gule trøyen. Men at Geraint Thomas og Primoz Roglic skulle ligge på 45. og 51. plass etter åtte etapper, henholdsvis drøyt 36 og knapt 40 minutter etter lederen, det var det neppe mange som hadde ventet.
I dag møter rytterne fjell for alvor. Det er fem kategoriserte stigninger. To andrekategori, to førstekategori og en utenfor kategori. Etappen avsluttes på toppen av en førstekategori — årets første toppavslutning. Her er det fjellgeitene som kan vise seg fram.
I morgen er det hviledag. Kommentatorene har flere ganger vært inne på at en del ryttere skal delta i OL, og at det ikke passer med OL-foreberedelsene å fullføre Tour de France. For noen av disse kan det kanskje passe å stå av når det er hviledag. Syklingen i Tokyo starter 25. juli, en uke etter at Tour de France avsluttes i Paris. Det kan bli litt knapp tid for å restituere seg, lade opp, reise og tilpasse seg tidsforskjellen. Vi får se hvem som stiller til start på tirsdag.

Etappen starter 505 moh, og siden går det bare oppover. Riktignok produseres det vin i Sveits 1150 moh, men dette er normalt ikke terreng for vinproduksjon, i alle fall ikke såpass langt nord som vi er nå. Men alt håp er ikke ute. Litt vest for dagens startby finner vi Côte d’Arve.
Côte d’Arve er en sydvendt skråning som får mykje lys og mykje varme, og som gjør det mulig å dyrke vin akkurat her. Det produseres mest musserende vin, bl.a. med den lokale druen Gringet, sammen med la mondeuse blanche, la grosse roussette og le bon blanc. Det beste området er Ayze. Den musserende vinen herfra kalles ofte champagne savoyard, men det er selvfølgelig ikke en betegnelsen produsentene får lov til å bruke. I området lages også noe vanlig hvitvin. Men produksjonen er liten. Hos Vinmonopolet finner jeg tre Crémant de Savoie, som ikke har noen nærmere stedsangivelse. Produksjonen er uansett liten. Det produseres ca 1550 hl eller ca 200 000 flasker musserende Cru d’Ayze per år. Jeg antar at det meste selges lokalt, gjerne til skiturister.
Etter dette går det bare oppover, og jeg har i alle fall ikke vært i stand til å finne vinområder her.
Jeg tar med litt øl til slutt. Brasserie Mont Blanc har eksistert i 180 år. Når man brygger øl må det ikke være for varmt. Det ølet som betegnes Saisson, som i alle fall brygges av flere belgiske bryggerier, var et øl man brygget på våren mens det ennå var kjølig nok til å brygge øl, og som skulle ha holdbarhet så det kunne oppbevares til man kunne gjenoppta bryggingen på høsten. Her, ved foten av Mont Blanc, brukte man tidligere is fra fjellene for å holde bryggekjellerne kjølige.
Bryggeriet ligger i Chambery, et stykke fra dagens etappe. Som jeg var inne på til første etappe, er vannet noe av det i ølbrygging som kan gi en stedegen karakter. Vannet som ølet brygges på kommer fra fjellene.
Vi kan starte med deres La Blonde. Som navnet sier er det et blonde øl, et lyst, overgjæret øl. Det er et lett og friskt øl. Det har noe sitrussmak, og ga meg assosiasjoner til markjordbær. Første gang jeg drakk det likte jeg det veldig godt, uten at jeg har noen klare smaksminner. Etter neste møte ble jeg noe mer forbeholden. Personlig synes jeg ølet tipper litt for mye over i det søte, og det kunne hatt litt mer bitterhet.
De har videre en La Rousse. Dette er et kobberfarget øl med litt smak av karamell og frukt. Dette er et øl jeg liker.
Deres La Blanche er et lyst hveteøl. Jeg synes det er et friskt og godt bière blanche. Men jeg må samtidig innrømme at denne øltypen ikke er mitt favorittøl.
De brygger også to mer spesielle øl: La Violette og La Verte.
La Violette er i utgangspunktet en blonde, men den er smaksatt med tyttebær og fioler. Jeg må vel innrømme at denne ikke havnet blant minne favoritter. Det har fruktsmak, men ikke den friskhet man finner f.eks. hos Lindemanns lambic-øl med eple eller bringebær — som begge er gode sommerdrikker, selv om de ikke smaker så veldig mye av øl. Jeg synes også det er litt søtt.
Et ganske spesielt drikke er deres La Verte (den grønne). Det er laget med einer, uten at jeg her helt sikker på hvordan det er laget. Første gang jeg fant det i en butikkhylle, syntes jeg det virket så sært at det bare måtte smakes. Et grønt øl! Nå kan det nok diskuteres om dette er øl eller om det er noe annet. Men det spiller ikke så stor rolle. Det har ikke havnet blant mine favorittøl.
Jeg har et litt merkelig minne om Tignes, som et alpinsted — selv om jeg aldri har vært der. På en fest en gang rundt midten av 1980-tallet hadde noen laget et datasystem som skulle stå for bordplasseringen. Vi skulle oppgi egenskaper hos oss selv og hos den foretrukne borddame/kavaler. Noen pekte seg ut som drømmekvinnen og drømmemannen, som alle ønsket å ha til bords. Jeg var dessverre ikke drømmemannen. Jeg har glemt hvem som fikk drømmekvinnen, men jeg husker hvem hun var (ingen navn nevnt, vi verner privatlivets fred). Han som skulle ha henne til bords, var selvsagt strålende fornøyd. Men da vi skulle sette oss, dukket hun ikke opp. Til bordkavalerens store skuffelse. Hun kom rett fra skiferie i Tignes, og flyet fra Geneve var ganske mye forsinket. Først sent på kvelden, etter at taffelet var hevet, dukket drømmekvinnen opp på festen.
I morgen er det som nevnt hviledag, og vi kommer tilbake på tirsdag.
Tour de France 2021
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2025
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.