Det ble en hard og spektakulær etappe også på søndag, med imponerende seier av Ben O’Connor, og samtidig en maktdemonstrasjon av Tadej Pogacar. Hans taktikk ser ut til å være at laget kjører så lenge de har noe å kjøre med, så overtar han selv mot slutten og sykler fra alle.

Jeg hadde ventet at Primoz Roglic og Mathieu van der Poel skulle vente til hviledagen med å stå av. Men slik ble det ikke. Geraint Thomas kan fortsatt gjøre en innsats for laget, selv om han er sjanseløs i sammendraget. The come back kid Mark Cavendish feiret at han klarte tidsgrensen nesten som om det skulle vært en seier, og takket sine “babysitters” Tim Declerqo og Michael Mørkøv for at han kom innenfor. Ikke alle spurterne klarte det. Bryan Coqcard og Arnaud Demare kom for sent, og er ute av konkurransen. Tim Merlier brøt på søndagens etappe.

Første etappe etter en hviledag er alltid interessant. Rytterne reagerer litt ulikt. Noen er fit for fight, andre trenger litt tid til å komme i gang igjen, skjønt det er nok mer merkbart etter den andre hviledagen enn etter den første. På dagens etappe skal vi ut av fjellene. Etappen går stort sett i dalen, og det er bare en katetorisert stigning (fjerdekategori). Her får spurterne som har overlevd Alpene en ny mulighet. Jeg blir ikke overrasket om Mark Cavendish tar denne også. Spurt er gjerne ungdommens disiplin. Men Mark Cavendish viser at erfaring, evne til å lese feltet og time spurten kan bety like mye som toppfart. Dessuten har han overlevd Alpene.

Nå skal vi ned fra fjellet. Skjønt rytterne er nede fra fjellet før starten går. Starten i Albertville er 316 moh. Rytterne skal over en topp på 622 moh, men ellers er hovedretningen nedover. Etappen følger i stor grad elven Isère. Det er på mange måter en etappe etter min smak hvis jeg sykler selv. Jeg har vært på noen sykkelturer i Europa, og har gjerne valgt å følge elver medstrøms. Det betyr at at det går mer ned enn opp, noe som passer meg ganske godt.

Etappen svinger inn til Chambery før rytterne skal over dagens eneste kategoriserte stigning. Jeg ville kanskje ha valgt å følge elven om Grenoble fremfor å sykle over denne toppen. Men en avstikker til Chambery kunne jeg nok ha tatt. Det bryggeriet jeg nevnte i går, Brasserie Mont Blanc, ligger her. Men ikke øl i en sådan stund.

I løpet av de årene jeg har lett etter viner langs etappene i Tour de France har jeg oppdaget en del interesseante vinområder som til da hadde vært ukjente for meg. Savoie har vært et særdeles hyggelig bekjentskap. Det er et lite og uoversiktlig område, men et område det er god grunn til å gjøre seg kjent med. Les gjerne Vinmonopolets artikkel om Savoie, og hør på episoden som Savoie i deres utmerkede podkasteserie, som det er lenker til i artikkelen.

Savoie er, eller har i alle fall vært et undervurdert vinområde. Det har fått mer oppmerksomhet de senere årene. Produksjonen er liten. Når etappen svinger innom Chambéry kan vi ta med en  vin fra Cluse de Chambéry i Savoie. Cluse de Chambéry er delt inn i seks crus.

Chignin blir, i følge mitt vinatlas, regnet som vinhovedstaden i Savoie. Det er ikke kvantitet, men kvaliteten som har gitt området denne plaseringen.

Området Cru Chignin-Bergeron regnes, fortsatt i følge mitt vinatlas, som det aller beste området. Men her er produksjonen liten, bare 315 hl hvitvin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flasker pr år. Til sammenligning produseres det ca 300 mill flasker champagne per år.

Nord for Chignin ligger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det produseres 460 hl eller knapt 70.000 flasker pr år.

Litt lenger nord ligger Cru Monterminod, som er enda mindre, med en produksjon på bare 150 hl eller 22.500 flasker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.

Litt lenger mot vest ligger to større områder, Cru Apremont og Cru Abymes, hvor det produseres henholdsvis 26.000 og 20.000 hl pr år. Om natten den 24. november 1248 var det et kraftig ras fra Mont Granier. Flere tusen mennesker ble drept i raset. Raset la et fem kilometer langt kalksteinsbelte på tvers av dalen. Apremont betyr bittert fjell, mens Abymes betyr ruin (abyss), og refererer visstnok til en landsby som ble begravd i raset. Så disse naturkatastrofene har gikk navn til området. Det gikk flere hundre år før rasområdet ble ryddet, skjønt ikke ryddet i betydningen av at det ble fjernet. På 1700-tallet begynte vinbønder å plante vinstokker her, for å hedre de ødelagte landsbyene. Her kan man si at noens død har blitt andres brød, eller snarere vin.

Den som har sansen for det sterke og søte kan nyte en av de klassiske likører: Chartreuse. Dette er så vidt jeg vet den sterkeste likøren som produseres, i alle fall om vi holder hos til likører som selges kommersielt. Grønn Chartreuse holder 55%. Den er laget med 130 ulike urter, og det er bare to munker som kjenner oppskriften. I følge produsenten er det den eneste grønne likøren med naturlig farge. Det lages også en Gul Chartreuse som holder 40%, men det er den grønne som er mest kjent.

Chartreuse har navn etter fjellet som ligger vest for dalen Izère, mellom Chambréy og Grenoble: Massif de la Chartreuse. Vil man besøke produsenten må man ta en avstikker fra dagens etappe. Man svinger nordover i Grenoble og drar til Voiron.

Valence ligger i det området langs Rhônen hvor det produseres lite vin. Byen ligger litt syd for de nordlige Rhône, og et godt stykke nord for de sydlige Rhône. Om jeg skal bedømme dette ut fra inntrykkene fra mine besøk i området, er dette et område hvor det dyrkes mer frukt enn vin, ikke minst aprikoser og fersken. Vindruer gir best resultat når de dyrkes i ganske skrinn jord. I god jord får man større kvantitet, men på bekostning av kvaliteten. Så vidt jeg vet er det dessuten mer lønnsom å dyrke f.eks. frukt enn vindruer der jorden er god.

Drar vi litt nordover fra Valence kommer vi til områdene Hermitage og Crozes-Hermitage. Krysser vi Rhônen kommer vi til Cornas og Saint-Péray. Dette er interessante vinområder. Men vi lar de vinene ligge til en gang Touren går gjennom de områdene.

Tour de France 2021