Nok en spektakulær etappe. Wout van Aert. I går ble han nummer to i spurten, etter Mark Cavendish. I dag vant han kongeetappen hvor de syklet over Mont Ventoux to ganger. Den så jeg ikke komme. Det var også en utrolig prestasjon av Jonas Vingegaard.

Dagens etappe er flat, med bare en kategorisert stigning, en tredjekategori omtrent halvveis. Kanskje noen av spurterne er så møre etter gårsdagens etappe at de hektes av her og ikke klarer å hente inn feltet i det småkuperte området mot mål. Vind kan også spille en rolle i dette området. Men det er ikke usannsynlig med en ny massespurt. Caleb Ewan vant da det var målgang her i 2019, men han har dessverre måttet bryte. Jeg ville ikke bli overasket om Deceuninck-Quick-Steps nok en gang sørger for at Mark Cavendish kommer ganske billig gjennom etappen, og plasserer ham fint til å ta spurten. På den annen side bør det også være en etappe som kan passe Edvald Boasson Hagen. Wout van Aert burde også være en sterk kandidat på en etappe som dette, men han trenger kanskje litt restitusjon, både fysisk og mentalt, etter gårsdagens innsats.

Vi er i den nordlige enden av den sydlige delen av Rhône. Vi starter i vinområdet AOP Grignan-les-Adhémar. Det er vinen som tidligere var kjent som Coteaux de Tricastin. I Frankrike forbindes nevnet Tricastin først og fremst med et atomkraftverk, og det vil ikke vinprodusentene assosieres med. Viner herfra var også blant dem jeg drakk en del av som ung.

Etter å ha krysset Rhônen, kommer vi inn i Côtes-de-Vivarais, et av Rhône-områdene som er eget cru.. Det er den nord-vestlige delen av det sydlige Rhône. Nærheten til Cevennene gjør at det dyrkes relativt mer Syrah og tilsvarende mindre deler Grenache enn hva som er vanlig i den sydlige delen av Rhône. Når syklistene sykler opp Gorge d’Aredeche, sykler de langs det som utgjør grensen mellom Côtes-de-Vivarais og Côtes-du-Rhône Village områdene litt lenger syd. Det er også grensen mellom departementene Ardeche og Gard.

Etter dette er det, så langt jeg kan se, ikke noen klassifiserte vinområder før vi kommer til Usez, der dagens mellomsprint er. Vi har nå flyttet oss fra Rhône til Languedoc, nærmere bestemt i departementet Gard. Grensen mellom Rhône og Languedoc kan være litt uklar. Det vil si: Rhône er ikke en administrativ grense. En del av vinområdene som regnes til Rhône ligger i departementet Gard, som igjen er i Languedoc, eller Occitanie som regionen heter nå. Vin fra områder rundt kan klassifiseres som IGP Gard, som uten tvil er i Languedoc. Den administrative regionen heter nå Occitanie, etter at de tidligere regionene Languedoc Roussillon og Midi-Pyrénées fra 1. januar 2016 ble slått sammen til regionen Occitanie. Men når vi snakker om vin er Languedoc og Roussillon mer hensiktsmessige avgrensninger enn Occitanie.

Vi er i området Duché-d’uzès, som fikk AOP-status i 2013. Det produseres mest rødvin, men også en del rosé og hvitvin med de druene som er vanlige i det sydlige Rhône og Languedoc: Syrah, Grenache, Mourvedre, Cinsaut og Carignan. Av grønne druer dyrkes mest grenace blanc og voignier, suplert med marsanne, rousanne, vermentino, clairette og ugni blanc.

Dette stedsnavnet i utkanten av Nîmes, i norsk betydning av ordet, er nok ikke representativ for vinen herfra.

Målbyen Nîmes er en interessant by å besøke. Når vi har besøk i Frankrike, pleier jeg gjerne å ta gjestene med til Nîmes. Det er en gammel romersk by, og her finner blant annet en stor romersk stadion. Jeg tror det er den største som er noenlunde intakt. Jeg sier gjerne at drar man til Roma kan man se Clolosseum, som er en ruin. Stadion i Nîmes er omtrent som den ble bygget av romerne, og den brukes til konserter, tyrefekting (både spansk og camarguesisk), og mye annet. Det er også mye annet som gjør at Nîmes er verdt et besøk. Men det er ikke for vinens skyld at jeg drar hit.

Tour de France 2021