Så hentet Mark Cavendish sin 34. etappeseier i Tour de France og tangerer Eddy Merckx’ “uslåelige” rekord. Jeg har ikke oversikt over hvem som er den neste på den listen og hvor mange seire han har. Spørsmålet er nå om Cavendish klarer en seier til og tar rekorden alene. Han har to sjanser til. Da må laget få ham gjennom Pyreneene, og det kan bli en utfordring. Jeg tror torsdagens etappe til Luz Ardiden vil bli den største ufordringen for de som sliter med tidsgrensene i fjellet. Men vi får komme tilbake til den når vi kommer dit. Kommer han til Paris, er det på ti08de å legge opp mens han er på en ny, og sannsynligvis hans siste karrieretopp.

Dagens etappe gir en forsmak på Pyreneene. Men det er bare en forrett. Etappen har ikke de aller tøffeste stigningene. De som vil samle poeng til klatretrøyen kan angripe her. Spurterne er sjanseløse så spurtlagene vil spare kreftene. Lagene med sammenlagtambisjoner har heller ikke mye å kjøre for i dag. Jeg vil ikke bli overrasket om et brudd går inn også på denne etappen.

Vi kan ta med oss noe vin fra start. Etter starten i Carcassonne kommer vi inn i området Malpere. Navnet Malpère kommesr fra det occitanske navnet male peyre som er en lokal type sandstein.

Malpère er det vestligste vinområdet i Languedoc. Her møtes “Middelhavet” og “Atlanterhavet”. Det er selvfølgelig ikke havene som møtes — vi er et godt stykke inne i landet. Men her finner man både middelhavsdruer og druer kjent fra atlanterhavsregioner, som Bordeaux. Området fikk AOC status så sent som i mai 2007, etter å ha hatt VDQS status siden 1983. Og som nevnt merkes atlanterhavsvinden godt i området. Rytterne kan også komme til å merke denne vinden når de krysser her.

Mer enn 90% av vinproduksjonen er rødvin, som i hovedsak lages på druene Merlot, Cot (Malbec) og Cinsault. Merlot, som man særlig forbinder med St. Emillon og Pomerol i Bordeaux, utgjør mer enn 50% av produksjonen. Også Cot, som generelt er mer kjent som Malbec , er en drue som særlig forbindes med Bordeaux (og Argentina), mens Cinsault er mer vanlig rundt Middelhavet.

Resten av vinen er rosévin, som i hovedsak lages på druene Cinsault, Grenache og Lladoner pelut. Dette er drues som forbindes med Middelhavet og Rhône. Men så er da også rosévin i utpreget grad en Middelhavsvin. Skjønt rosévinens popularitet gjør at vi nå også kan få rosévin fra Bordeaux.

Etappen passerer litt vest for Limoux. Men vi kan ikke være så nøye, så vi tar med oss vin fra Limoux. Limoux er et av de områdene som hevder å være der hvor man først laget musserende vin. Den første musserende vinen var nok mer resultat av uhell enn noe man øsnket å lage. Når vinen var tilsynelatende utgjæret, ble den tappet på flasker. Den ble så liggende over vinteren. Men når det ble varmere utover våren, viste det seg at vinen ikke var utgjæret likevel. Det startet en ukontrollert andregangsgjæring i noen flasker. Flaskene var ikke laget for å tåle trykket dette førte til, så flasker eksploderte. Hvem som egentlig var først, vet vi ikke sikkert. Men det vi vet er at Limoux er det området som kan dokumentere den eldste produksjonen av musserende vin, fra 1543. I Limoux hevder de at DOM Perrignon lærte teknikken i Limoux før han reiste til Champagne.

I Limoux lager de tre forskjellige typer musserende vin. Den helt tradisjonelle er Blanquette de Limoux laget med det de kaller Methode Ancestrale, som er beskrevet ovenfor. Produksjonsmetoden og druene, Mauzac, er de samme som de bruker til den tradisjonelle musserende vinen i Gaillac, som de kaller Methode Gaillac. Vinen tappes på flasker før den er utgjæret, og gjærer ferdig på flasken. Jeg har tidligere nevnt at nå som pet nat viner har blitt populære, har flere begynt å lage musserende vin på denne måten.

Det man kan kalle den vanlige Blanquette de Limoux inneholder minst 90% mauzac, og resten chardonnay og chenin blanc. Den produseres med tradisjonell metode, med ettergjæring på flaske.

Crémant de Limoux er en mer moderne musserende vin, laget med tradisjonell metode, som all crémant. Denne lages i hovedsak på chardonnay og chenin blanc. Det kan være 40–70% chardonnay og 20–40% chenin blanc, men de kan til sammen ikke utgjøre mer enn 90%. Det kan være 10–20% mauzac og inntil 10% pinot noir. Vinen skal lagres, sur lie (på gjærrestene) i minimum et år før andregangsgjæring.

I Vinmonopolets utmerkede podkast har de en del blindsmakinger. En skjenker en vin eller noe annet i svarte glass, slik at de som skal smake ikke kan se hva som er i glasset. De ser ikke om det er hvit- eller rødvin, musserende, øl, cider eller noe annet. I en episode blindsmakte de en musserende vin, og alle var sikre på at dette måtte være en champagne. Det viste seg å være en crémant de Limoux. I den podkasten er de veldig nøye med å ikke markedsføre noen produkter, så de nevner aldri produsentnavn. Jeg skulle gjerne ha visst hvilken vin de smakte den gangen, som var så god at ekspertisen var sikre på at det var champagne.

Det produseres også hvitvin i Limoux, og noe rødvin, i hovedsak av merlot. Men det er den musserende vinen som er mest interessant. Jeg ville valgt en musserende vin fra Limoux, kanskje fulgt av en rødvin fra Malpère. Når vi kommer inn mot fjellene, kan vi i praksis glemme å lete etter mer vin.

Tour de France 2021