Det var trist at Edvald Boasson Hagen kom utenfor tidsgrensen og ikke får fortsette Tour de France. Han har ikke vært sitt gamle jeg, men jeg hadde ikke ventet at han skulle ryke ut på denne måten. Men er man tom for krefter, så er man tom for krefter. Jeg fulgte etappen på fransk TV, og av en eller annen merkelig grunn er ikke de så opptatt av de norske syklistene. De var veldig opptatt av hvordan det gikk med Guillaume Martin, men sa ikke noe om Edvald.

Det er særlig etter andre hviledag man ser at rytterne reagerer ulikt på hvilen. Alle er slitne og har ganske sikkert sett fram til hviledagen. Men noen kommer ikke ordentlig i gang igjen, i alle fall ikke med en gang. Selv om de færreste av oss har vært i nærheten av å være så utslitt som rytterne er etter to uker med knallhard sykling, kjenner vi litt av dette: Vi har gått (eller syklet) langt, har satt oss ned, kanskje tatt av oss sekken og har spist. Da kan det være tungt å fortsette. En dag er kanskje ikke nok etter det rytterne har vært gjennom. I år kommer i tillegg at noen skal sykle i OL, og må restituere og omstille seg før de rittene starter. Så langt har jeg bare fått med meg at Vincenzo Nibali forlater Touren nå, for å konsentrere seg om OL. Vi får se hvor mange som starter i dag.