Det var trist at Edvald Boasson Hagen kom utenfor tidsgrensen og ikke får fortsette Tour de France. Han har ikke vært sitt gamle jeg, men jeg hadde ikke ventet at han skulle ryke ut på denne måten. Men er man tom for krefter, så er man tom for krefter. Jeg fulgte etappen på fransk TV, og av en eller annen merkelig grunn er ikke de så opptatt av de norske syklistene. De var veldig opptatt av hvordan det gikk med Guillaume Martin, men sa ikke noe om Edvald.

Det er særlig etter andre hviledag man ser at rytterne reagerer ulikt på hvilen. Alle er slitne og har ganske sikkert sett fram til hviledagen. Men noen kommer ikke ordentlig i gang igjen, i alle fall ikke med en gang. Selv om de færreste av oss har vært i nærheten av å være så utslitt som rytterne er etter to uker med knallhard sykling, kjenner vi litt av dette: Vi har gått (eller syklet) langt, har satt oss ned, kanskje tatt av oss sekken og har spist. Da kan det være tungt å fortsette. En dag er kanskje ikke nok etter det rytterne har vært gjennom. I år kommer i tillegg at noen skal sykle i OL, og må restituere og omstille seg før de rittene starter. Så langt har jeg bare fått med meg at Vincenzo Nibali forlater Touren nå, for å konsentrere seg om OL. Vi får se hvor mange som starter i dag.

Det kommer til å bli tre spennende dager. Noen på Twitter har kommentert at det blir mer interessant når den sterkeste rytteren ikke har det sterkeste laget. Noe av det spennende de kommende dagene blir om noen klarer å sette inn et avgjørende angrep på Tadej Pogacar, noe jeg tviler på. Men han har vist enkelte svakhetstgn. Videre kampen om klatretrøyen. Og ikke minst: Vil Mark Cavendish overleve Pyreneene og bli med hele veien til Paris? For meg er dette det mest spennende i dagene som kommer. I kampen om den grønne trøyen hjelper det ikke hvor mange poeng man har, hvis man ikke fullfører Touren. Man beholder etappeseirene, men får ikke den grønne trøyen.

På papiret ser ikke dagens etappe så veldig hard ut. Men det er ikke akkurat noen oppvarmingsøvelse etter hviledagen. Også dette kan være en etappe hvor noen kan vinne fra et brudd.

Etappen starter i Andorra, om enn rett innenfor grensen mot Frankrike. Hvis vi skal tro Tour de Frances nettside med informasjon om stedet, er vin blant stedets spesialiteter. Men jeg tror ikke på dem denne gangen. Som jeg nevnte til 15. etappe, har jeg funnet fem vinprodusenter i Andorra. Men ingen av dem ligger her, oppe i det nordøstre hjørnet. De ligger alle i syd, ganske nær grensen mot Spania. Tour de France skriver også om lokalt øl, men det har jeg ikke forsøkt å finne ut noe mer om. Det finnes vel knapt et sted lenger som ikke har et mikrobryggeri. De fleste av dem er ikke særlig interessante.

Vi kan lese om lokale pølser som brukes i lokale gryteretter. Smak det om du er der. Men gode pølser lages så mange steder, så jeg vil ikke anstrenge meg for å finne de som kommer herfra.

Etappen går hele tiden inne i fjellene. Vinprodusentene i Androrra reklamerer med at de produserer vin på opptil 11-1200 meters høyde. Dagens etappe går mellom ca 400 og 1400 meters høyde. Men vi er på fransk side av Pyreneene, med nordvendte skråninger og et klima preget av Atlanterhavet. Så her skal det godt gjøres å finne interessant vin.

Det er ofte en etappe eller to i Pyreneene hvor vi i praksis bare må gi opp. Dette er en slik etappe: Det er ikke noe å hente her.

Tour de France 2021