Les vins du Tour de France 2021. 17. etappe: Muret — Saint-Lary-Soulan Col du Portet

Det var en fin sei­er av Pat­rick Kon­rad. Vi ser noen gan­ger at når kap­tei­nen på et lag er ute, gri­per and­re på laget sjan­sen til å vise seg fram. Etter at Peter Sagan brøt har Bora Hans­grohe fått to etppe­sei­ere. Men den som vir­ke­lig impo­ne­rer, som jeg må inn­røm­me at jeg ikke had­de opp­da­get før årets Tour de Fran­ce er Son­ny Col­brel­li. Han kjem­per med Mark Caven­dish på de typis­ke spurt­etap­pe­ne, og om sei­e­ren på en etap­pe som den i går. Han og f.eks. Wouet van Aert er en type ryt­te­re som synes å være gode i alt. 

Det ser ikke ut til å være Nor­ges år i år. Etter at Amund Grøn­dahl Jan­sen brøt, er Vegard Sta­ke Laen­gen last man standing. 

Været er omtrent som man må reg­ne med. Det er gjer­ne det vi kjen­ner som vest­lands­vær i det­te områ­det, hvor det kan være kjø­lig og regn, men også varmt — mye var­me­re enn på Vestlandet.

Det­te er 14. juli, Frank­ri­kes nasjo­nal­dag. Alle frans­ke syk­kel­ryt­te­re drøm­mer om å vin­ne etap­pen i Tour de Fran­ce på den­ne dagen. Om noen vil prø­ve i år, må de kjem­pe hardt. Jeg ser ingen frans­ke vin­ner­kan­di­da­ter til dagens etappe. 

Det er nå kam­pen i fjel­le­ne vir­ke­lig star­ter. De to nes­te etap­pe­ne har mål­gang på top­pen av uten­for­ka­te­gos­ri stig­nin­ger, etter at de først har vært over and­re tøf­fe stig­nin­ger. De som vil angri­pe Tadej Poga­car eller and­re som lig­ger foran dem i sam­men­dra­get, må gjø­re det nå. Kon­kur­ran­sen om klatre­trøy­en er på igen måte avgjort. Med en ledel­se på over fem minut­ter og gode tempo­fer­dig­he­ter bør Tadej Poga­car ha kon­toll, om han ikke har uhell. Men fra and­re til sjet­te plass skil­ler det bare et minutt, og ytter­li­ge­re fem minut­ter ned til tien­de plass. Her kan mye bli end­ret innen ryt­ter­ne er i Paris. 

Førs­te ca 2/3 av dagens etap­pe er rela­tivt flat, selv om det stort sett sti­ger litt hele tiden. Så smel­ler det: Det er to første­ka­te­go­ri stig­nin­ger, før etap­pen avslut­tes på top­pen av en uten­for­ka­te­go­ri. Vi må reg­ne med hardt kjør fra de lage­ne som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner eller ambi­sjo­ner om å vin­ne klatre­trøy­en. De vil for­sø­ke å mør­ne kon­kur­ren­te­ne før de kom­mer inn i fjel­le­ne. Vi kan ven­te angrep i de avslut­ten­de stig­nin­ge­ne. I går had­de Dece­u­ninck — Quick-Step fire barne­vak­ter (som Mark Caven­dish har kalt dem), som skul­le hjel­pe Mark Caven­dish i mål innen­for tids­fris­ten. Han kan nok tren­ge like man­ge i dage­ne som kommer. 

Vi kan leke litt med tids­gren­ser. Arran­gø­ren ope­re­rer med tre tids­skjma­er for hele etap­pen på ca 4.40 til 5.15. Om vi for enkel­hets skyld tar utgangs­punkt i at til­leg­get blir på 15%, vil det være et sted mel­lom ca 42 og 45 minut­ter. Etter de sam­me skje­ma­ene antas ryt­ter­ne å bru­ke fra ca 2.40 til 3 timer til der hvor bak­ke­ne star­ter for alvor. Hvis spur­ter­ne hen­ger sånn noen­lun­de med hit, vil de ha opp­ar­bei­det et til­legg på 24 til 27 minut­ter, som en slags buf­fer når det vir­ke­lig begyn­ner å bli hardt. 

Etap­pen er på man­ge måter en typisk “inn i Pyrine­ene” etap­pe, selv om det her er årets tred­je Pyrine­etap­pe. Den star­ter litt syd for Tou­lou­se, og set­ter kur­sen inn mot Pyre­ne­ene. I lav­lan­det før vi kom­mer inn i Pyre­ne­ene, dyr­kes det en del vin. Det er vin som er klas­si­fi­sert på IGP-nivå, nivå­et under AOP. Når jeg skri­ver det­te frdig er jeg i Frank­ri­ke. Her har jeg bl.a. et vinat­las hvor det også står en del om IGP-områ­de­ne, selv om det ikke er like detal­jer­te omta­ler som av AOP-områ­de­ne. I det vinat­la­set for Frank­ri­ke som jeg har hjem­me i Oslo, står det bare om AOP-klas­si­fi­ser­te områ­der. Der­for vet jeg nå litt mer om det­te områ­det enn jeg gjor­de for noen dager siden.

Vinen her­fra kan klas­si­fi­se­res som IGP Com­té Tolo­san. Geo­gra­fisk er det et vel­dig stort områ­de. Det strek­ker seg fra Atlan­ter­ha­vet i vest til gren­sen mot Lan­gue­doc i øst, fra Pyre­ne­ene i syd til Can­tal i nord­øst. Det pro­du­se­res rød‑, hvit og rosé­vin av man­ge uli­ke dru­er. Gårs­da­gens etap­pe gikk også innen­for områ­det Com­té Tolo­san, med der var det uan­sett ikke håp om å fin­ne vin.

Det pro­du­se­res mye utmer­ket IGP-klas­si­fi­sert vin. Reg­le­ne for IGP-klas­si­fi­se­ring er mind­re stren­ge enn for AOP-klas­si­fi­se­ring. Det kan være noen pro­du­sen­ter som eks­pe­ri­men­te­rer med and­re drue­sor­ter enn de som er til­latt i AOP-klas­si­fi­se­rin­gen, det kan være nabo­om­rå­det som akku­rat fal­ler uten­for det AOP-klas­si­fi­ser­te områ­det, det kan være rosé­vin fra et områ­de hvor AOP-klas­si­fi­se­rin­gen bare gjel­der for rødvin, osv. Om jeg har opp­fat­tet det rett er det AOP klas­si­fi­se­rin­ger for rødvin og hvit­vin i Bor­deaux, men ikke for rosé­vin. Så rosé­vin fra Bor­deaux er klas­si­fi­sert som IGP Atlan­ti­que. Men for alle de eksemp­le­ne jeg kjen­ner til, har de IGP-klas­si­fi­ser­te vine­ne AOP-viner som de kan “støt­te seg til”, og som har etab­lert områ­det som et vin­om­rå­de. Jeg kjen­ner ikke til at IGP-klas­si­fi­ser­te viner i seg selv har vært til­strek­ke­lig til å etab­le­re et vinområde.

Det fin­nes gans­ke sik­kert noen ambi­siø­se vin­pro­du­sen­ter også i det­te områ­det som lager utmer­ket vin. Men de er vans­ke­li­ge å fin­ne fram til og det er vans­ke­lig å fin­ne vine­ne uten­for det loka­le områ­det. Til etap­pe 13 nevn­te jeg at jeg begyn­te å fin­ne gode viner fra Lan­gue­doc ved å spør­re etter regional/lokal vin på res­tau­ran­ter. Jeg har ikke gjort det akku­rat her, men jeg har gjort det i Arié­ge litt len­ger øst, som på man­ge måter er et til­sva­ren­de områ­de. Og et områ­de som TdF-etap­per ofte går gjen­nom på vei til Pyre­ne­ene. Det har ikke vært noen suk­sess. Jeg har bedt om lokal vin, og har blitt anbe­falt viner fra Gail­lac, som er gans­ke mye len­ger nord, og Jurançon, som vi kom­mer til i mor­gen. Det er ikke viner jeg vil­le reg­ne som loka­le i det­te området. 

På and­re halv­del av 1800-tal­let, og litt inn på 1900-tal­let her­jet vin­lu­sen phyl­lox­e­ra i Euro­pa. Den var blitt med som blind­pas­sa­sjer på noen vin­stok­ker som var impor­tert fra USA. Den angrep røt­te­ne og i løpet av en del tiår tok den knek­ken på det mes­te av vin­stok­ke­ne i Euro­pa. Løs­nin­gen skul­le også kom­me fra USA, ved at vin­stok­ke­ne der­fra var immu­ne mot phyl­lox­e­ra. Gam­le vin­stok­ker i Euro­pa ble revet opp, og det ble plan­tet vin­stok­ker fra USA, og man podet så euro­pe­is­ke drue­ty­per på dis­se. Det er kost­bart å rive opp alle gam­le plan­ter og plan­te nytt. Det går noen år før en ny vin­stokk begyn­ner å gi god avling. Vin­stok­ke­ne har gjer­ne vel­dg dype røt­ter, som gjør at de kan fin­ne vann og næring dypt nede i bak­ken, og der­med kan vokse på gans­ke tør­re ste­der. Det tar noen år før røt­te­ne har blitt til­strek­ke­lig dype. Det­te er for­øv­rig også en av grun­ne­ne til at det i reg­le­ne for man­ge klas­si­fi­ser­te viner ikke er til­latt med kuns­tig vann­ing. Hvis vin­stok­ke­ne får jevn­lig til­gang til vann på den­ne måten, gra­ver ikke røt­te­ne seg like dypt ned.

En del ste­der hvor det had­de vært dyr­ket vin, ble det ikke plan­tet nye vin­stok­ker etter phyl­lox­e­rea­ens angrep. Phyl­lox­e­ra­en spred­de seg ikke like fort som dagens koro­noa­vi­rus, og traff ikke sam­ti­dig alle ste­der. De områ­de­ne vi er inne i nå, ble angre­pet av phyl­lox­e­ra gans­ke sent. Når man and­re ste­der had­de begynt å kom­me over den­ne kata­stro­fen og igjen had­de begynt å pro­du­se­re vin, kun­ne ikke eller orket ikke vin­bøn­de­ne det­te områ­det å plan­te nye vin­stok­ker. De gikk hel­ler over til å dyr­ke noe annet.

Gra­ver vi oss litt ned i his­to­ri­en, kan vi lese om områ­der hvor det tid­li­ge­re ble pro­du­sert god vin og som kan­skje også var kjent for god vin. Men hvor hele vin­pro­duk­sjo­nen falt sam­men og ald­ri kom seg igjen etter phyl­lox­e­ra­en. Men vi kan ikke drik­ke historien. 

Jeg begyn­te å skri­ve at det­te er viner som det anta­ge­lig­vis vil være vans­ke­li­ge­re å fin­ne uten­for områ­det. Men så opp­da­get jeg at Vin­mono­po­let har tre rødvi­ner fra Com­té Tolo­san, som kos­ter fra 129 til 272 kro­ner per flas­ke. De er alle end­rue­vi­ner, laget på hver sin drue­type: Mal­bec, Mer­lot og Syrah. Dru­ene er såvidt uli­ke at de nep­pe kan ten­kes å repre­sen­te­re en typisk stil for Com­té Tolo­san. To av vine­ne er fra sam­me pro­du­sent, Domai­ne de Ribo­n­net, som lig­ger gans­ke nær dagens start­by Muret. Så lær­te jeg noe nytt i dag også. Jeg har ikke smakt noen av vine­ne, men de kan være verdt å tes­te innen nes­te gang Touren kom­mer til det­te områ­det. Men fort­satt har jeg ikke klart å fin­ne holde­punk­ter for å si at vin­om­rå­det Com­té Tolo­san har en egen iden­ti­tet. Nes­te gang jeg kom­mer til det­te områ­det, vil jeg for­sø­ke å fin­ne lokal vin. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email