Les vins du Tour de France 2021. 17. etappe: Muret — Saint-Lary-Soulan Col du Portet

Det var en fin seier av Patrick Konrad. Vi ser noen ganger at når kapteinen på et lag er ute, griper andre på laget sjansen til å vise seg fram. Etter at Peter Sagan brøt har Bora Hansgrohe fått to etppeseiere. Men den som virkelig imponerer, som jeg må innrømme at jeg ikke hadde oppdaget før årets Tour de France er Sonny Colbrelli. Han kjemper med Mark Cavendish på de typiske spurtetappene, og om seieren på en etappe som den i går. Han og f.eks. Wouet van Aert er en type ryttere som synes å være gode i alt.

Det ser ikke ut til å være Norges år i år. Etter at Amund Grøndahl Jansen brøt, er Vegard Stake Laengen last man standing.

Været er omtrent som man må regne med. Det er gjerne det vi kjenner som vestlandsvær i dette området, hvor det kan være kjølig og regn, men også varmt — mye varmere enn på Vestlandet.

Dette er 14. juli, Frankrikes nasjonaldag. Alle franske sykkelryttere drømmer om å vinne etappen i Tour de France på denne dagen. Om noen vil prøve i år, må de kjempe hardt. Jeg ser ingen franske vinnerkandidater til dagens etappe.

Det er nå kampen i fjellene virkelig starter. De to neste etappene har målgang på toppen av utenforkategosri stigninger, etter at de først har vært over andre tøffe stigninger. De som vil angripe Tadej Pogacar eller andre som ligger foran dem i sammendraget, må gjøre det nå. Konkurransen om klatretrøyen er på igen måte avgjort. Med en ledelse på over fem minutter og gode tempoferdigheter bør Tadej Pogacar ha kontoll, om han ikke har uhell. Men fra andre til sjette plass skiller det bare et minutt, og ytterligere fem minutter ned til tiende plass. Her kan mye bli endret innen rytterne er i Paris.

Første ca 2/3 av dagens etappe er relativt flat, selv om det stort sett stiger litt hele tiden. Så smeller det: Det er to førstekategori stigninger, før etappen avsluttes på toppen av en utenforkategori. Vi må regne med hardt kjør fra de lagene som har sammenlagtambisjoner eller ambisjoner om å vinne klatretrøyen. De vil forsøke å mørne konkurrentene før de kommer inn i fjellene. Vi kan vente angrep i de avsluttende stigningene. I går hadde Deceuninck – Quick-Step fire barnevakter (som Mark Cavendish har kalt dem), som skulle hjelpe Mark Cavendish i mål innenfor tidsfristen. Han kan nok trenge like mange i dagene som kommer.

Vi kan leke litt med tidsgrenser. Arrangøren opererer med tre tidsskjmaer for hele etappen på ca 4.40 til 5.15. Om vi for enkelhets skyld tar utgangspunkt i at tillegget blir på 15%, vil det være et sted mellom ca 42 og 45 minutter. Etter de samme skjemaene antas rytterne å bruke fra ca 2.40 til 3 timer til der hvor bakkene starter for alvor. Hvis spurterne henger sånn noenlunde med hit, vil de ha opparbeidet et tillegg på 24 til 27 minutter, som en slags buffer når det virkelig begynner å bli hardt.

Etappen er på mange måter en typisk “inn i Pyrineene” etappe, selv om det her er årets tredje Pyrineetappe. Den starter litt syd for Toulouse, og setter kursen inn mot Pyreneene. I lavlandet før vi kommer inn i Pyreneene, dyrkes det en del vin. Det er vin som er klassifisert på IGP-nivå, nivået under AOP. Når jeg skriver dette frdig er jeg i Frankrike. Her har jeg bl.a. et vinatlas hvor det også står en del om IGP-områdene, selv om det ikke er like detaljerte omtaler som av AOP-områdene. I det vinatlaset for Frankrike som jeg har hjemme i Oslo, står det bare om AOP-klassifiserte områder. Derfor vet jeg nå litt mer om dette området enn jeg gjorde for noen dager siden.

Vinen herfra kan klassifiseres som IGP Comté Tolosan. Geografisk er det et veldig stort område. Det strekker seg fra Atlanterhavet i vest til grensen mot Languedoc i øst, fra Pyreneene i syd til Cantal i nordøst. Det produseres rød-, hvit og rosévin av mange ulike druer. Gårsdagens etappe gikk også innenfor området Comté Tolosan, med der var det uansett ikke håp om å finne vin.

Det produseres mye utmerket IGP-klassifisert vin. Reglene for IGP-klassifisering er mindre strenge enn for AOP-klassifisering. Det kan være noen produsenter som eksperimenterer med andre druesorter enn de som er tillatt i AOP-klassifiseringen, det kan være naboområdet som akkurat faller utenfor det AOP-klassifiserte området, det kan være rosévin fra et område hvor AOP-klassifiseringen bare gjelder for rødvin, osv. Om jeg har oppfattet det rett er det AOP klassifiseringer for rødvin og hvitvin i Bordeaux, men ikke for rosévin. Så rosévin fra Bordeaux er klassifisert som IGP Atlantique. Men for alle de eksemplene jeg kjenner til, har de IGP-klassifiserte vinene AOP-viner som de kan “støtte seg til”, og som har etablert området som et vinområde. Jeg kjenner ikke til at IGP-klassifiserte viner i seg selv har vært tilstrekkelig til å etablere et vinområde.

Det finnes ganske sikkert noen ambisiøse vinprodusenter også i dette området som lager utmerket vin. Men de er vanskelige å finne fram til og det er vanskelig å finne vinene utenfor det lokale området. Til etappe 13 nevnte jeg at jeg begynte å finne gode viner fra Languedoc ved å spørre etter regional/lokal vin på restauranter. Jeg har ikke gjort det akkurat her, men jeg har gjort det i Ariége litt lenger øst, som på mange måter er et tilsvarende område. Og et område som TdF-etapper ofte går gjennom på vei til Pyreneene. Det har ikke vært noen suksess. Jeg har bedt om lokal vin, og har blitt anbefalt viner fra Gaillac, som er ganske mye lenger nord, og Jurançon, som vi kommer til i morgen. Det er ikke viner jeg ville regne som lokale i dette området.

På andre halvdel av 1800-tallet, og litt inn på 1900-tallet herjet vinlusen phylloxera i Europa. Den var blitt med som blindpassasjer på noen vinstokker som var importert fra USA. Den angrep røttene og i løpet av en del tiår tok den knekken på det meste av vinstokkene i Europa. Løsningen skulle også komme fra USA, ved at vinstokkene derfra var immune mot phylloxera. Gamle vinstokker i Europa ble revet opp, og det ble plantet vinstokker fra USA, og man podet så europeiske druetyper på disse. Det er kostbart å rive opp alle gamle planter og plante nytt. Det går noen år før en ny vinstokk begynner å gi god avling. Vinstokkene har gjerne veldg dype røtter, som gjør at de kan finne vann og næring dypt nede i bakken, og dermed kan vokse på ganske tørre steder. Det tar noen år før røttene har blitt tilstrekkelig dype. Dette er forøvrig også en av grunnene til at det i reglene for mange klassifiserte viner ikke er tillatt med kunstig vanning. Hvis vinstokkene får jevnlig tilgang til vann på denne måten, graver ikke røttene seg like dypt ned.

En del steder hvor det hadde vært dyrket vin, ble det ikke plantet nye vinstokker etter phylloxereaens angrep. Phylloxeraen spredde seg ikke like fort som dagens koronoavirus, og traff ikke samtidig alle steder. De områdene vi er inne i nå, ble angrepet av phylloxera ganske sent. Når man andre steder hadde begynt å komme over denne katastrofen og igjen hadde begynt å produsere vin, kunne ikke eller orket ikke vinbøndene dette området å plante nye vinstokker. De gikk heller over til å dyrke noe annet.

Graver vi oss litt ned i historien, kan vi lese om områder hvor det tidligere ble produsert god vin og som kanskje også var kjent for god vin. Men hvor hele vinproduksjonen falt sammen og aldri kom seg igjen etter phylloxeraen. Men vi kan ikke drikke historien.

Jeg begynte å skrive at dette er viner som det antageligvis vil være vanskeligere å finne utenfor området. Men så oppdaget jeg at Vinmonopolet har tre rødviner fra Comté Tolosan, som koster fra 129 til 272 kroner per flaske. De er alle endrueviner, laget på hver sin druetype: Malbec, Merlot og Syrah. Druene er såvidt ulike at de neppe kan tenkes å representere en typisk stil for Comté Tolosan. To av vinene er fra samme produsent, Domaine de Ribonnet, som ligger ganske nær dagens startby Muret. Så lærte jeg noe nytt i dag også. Jeg har ikke smakt noen av vinene, men de kan være verdt å teste innen neste gang Touren kommer til dette området. Men fortsatt har jeg ikke klart å finne holdepunkter for å si at vinområdet Comté Tolosan har en egen identitet. Neste gang jeg kommer til dette området, vil jeg forsøke å finne lokal vin.

Tour de France 2021

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.