Les vins du Tour de France 2021. 18. etappe: Pau — Luz Ardiden

Det var ingen sto­re over­ras­kel­ser i går. Jeg håpet at Jonas Vinge­gaard skul­le vin­ne. Når det ikke ble ham, var det greit at det ble Tadej Poga­car. Richard Cara­paz lå hele tiden bak i den­ne trio­en og vil­le ikke dra før han ryk­ket mot slut­ten. Da synes jeg det var helt OK at det for­sø­ket ikke lyk­tes. Tids­til­leg­get ble 39.28. Mark Cave­dish kom i mål med kna­pt fem minut­ters mar­gin. Om det var kald bereg­ning hvor de ikke vil­le bru­ker mer kref­ter enn nød­ven­dig, eller om Caven­dish var på gren­sen, vet vi ikke. 

Mye synes nå å være avgjort. Hvis vi for­ut­set­ter at ingen av favo­rit­te­ne utset­tes for uhell, tvi­ler jeg på at Jonas Vinge­gaard eller Richard Cara­paz kla­rer å ta inn rund 5.30 på Poga­car. Det skil­ler fire sekun­der mel­lom Jonas Vinge­gaard og Richard Cara­paz i sam­men­dra­get, så kam­pen mel­lom dis­se to fort­set­ter. Tar vi de som lig­ger på 4. til 10. plass, har ingen av de vist såpass styr­ke at det er grunn til å tro at de hen­ter inn Vinge­gaard og Carapaz. 

Klatre­kon­kur­ran­sen er ikke avgjort. Tadej Poga­car lig­ger bare 11 poeng bak Wout­er Poels i kam­pen om klatre­trøy­en. Med to ute­for­ka­te­go­ri­stig­nin­ger er det 40 poeng å hen­te (jeg tror ikke det er dob­le poeng ved toppav­slut­ning). <edit>Rettelse: Jeg har ikke klart å fin­ne reg­le­ne. Men Poga­car fikk 40 poeng for avslut­nin­gen i går, så det er tyde­lig­vis dob­le poeng. Der­med er det 60 poeng å hen­te på dagens etappe.</edit> Jeg vil tro at Wout­er Poels vil prø­ve å få poeng på Tour­malet. Han er nep­pe sterk nok til å ta noe sær­lig i fina­len. Det avhen­ger nok av hvor inter­es­sert Poga­car er i også å vin­ne klatre­kon­kur­ran­sen. Jeg vil tro at UAE vil pas­se på at Wout­er Poels, Nai­ro Quin­ta­na og Michael Woods ikke kom­mer i noe brudd. Tadej Poga­car kan godt ende opp med total­sei­er, ung­doms­sei­er og klatre­sei­er i årets Tour. Men Jonas Vinge­gaard i øye­blik­ket på and­re plass, er det ung­dom­mes Tour de Fran­ce i år. 

Det mest spen­nen­de nå er kon­kur­ran­sen om den grøn­ne poeng­trøy­en. Det størs­te spen­nings­mo­men­tet er om Mark Caven­dish kom­mer seg gjen­nom dagens etap­pe innen­for tids­gren­sen. Gjør han ikke det, er han ute. Det er mulig å få til sam­men 150 poeng på de tre gjen­væ­ren­de etap­pe­ne, og Mark Caven­dish’ ledel­se er ikke så stor. Han har 36 poeng på Michael Matt­hews og 86 på Son­ny Col­brel­li. Men jeg tvi­ler på at en av utfor­der­ne vil vin­ne alt, inklu­dert tempo­etap­pen, og Mark Caven­dish ikke få noen poeng. Jeg til tro at Dece­u­ninck — Quick-Step pas­ser på at Michael Matt­hews og Son­ny Col­brel­li ikke kom­mer med i noe brudd.

Dagens etap­pe er en rela­tivt kort (129,7 km) og hef­tig etap­pe hvor ryt­ter­ne først skal over Tour­malet, før det går rett opp til Luz Ardi­den. Det er på sli­ke etap­per man­ge får pro­ble­mer med tids­gren­sen. Tids­gren­sen set­tes ved et pro­sent­be­reg­net til­legg til vin­ner­ti­den. Arran­gø­ren har satt opp tre skje­ma­er for etap­pen, som ender på fra 3.30 til 3.55. Pro­sent­sat­sen avhen­ger av etap­pens vans­ke­lig­he­tes­grad og hvor fort vin­ne­ren har syk­let. Det er gans­ke kom­pli­sert, og tids­gren­sen kan ikke bereg­nes før vin­ne­ren er i mål. Når etap­pen er kort blir total­ti­den lav, og til­leg­get rela­tivt lite. Hvis det er lan­ge trans­port­strek­nin­ger mel­lom top­pe­ne blir til­leg­get stør­re, og på dis­se dele­ne av etap­pe­ne vil spur­ter­ne van­lig­vis ikke tape tid. 

Med en real­tivt kort etap­pe og så mye og hardt opp og ned som det er på den­ne etap­pen, blir det ikke noen strek­nin­ger hvor de som ikke er gode til å klat­re, kan kjø­re inn noe av et tap­te eller byg­ge opp en slags buf­fer som de kan tære på i de har­de stig­nin­ge­ne. På dagens etap­pe vi til­leg­get være et sted mel­lom 5 og 18%, avhen­gig av hvor fort vin­ne­ren syk­ler. Det vil si et sted mel­lom ca 12 og 38 minut­ter om vi hol­der oss til arran­gø­re­nes tids­skje­ma­er. Jeg vil tro at vin­ne­ren vil syk­le fort, og at til­leg­get blir nær­me­re 38 enn 12 minutter. 

Vi kan gjø­re den sam­me regne­øvel­sen som vi gjor­de i går. Vi så at spur­ter­ne hang med hoved­fel­tet fram til stig­nin­gen begyn­te. De bruk­te selv­føl­ge­lig ikke kref­ter på å gå i brudd. Først da de kom til bak­ke­ne, begyn­te de å tape tid. Arran­gø­rens tids­skje­ma­er er fra ca 3.30 til 3.54. Reg­ner vi med 15% til­legg blir det et sted mel­lom 31.30 og 35 minut­ter. Det kan vise seg å bli lite. Hvis vi våger å se til­ba­ke på etap­pen til Alpes d’Huez på den for­fer­de­li­ge dagen 22. juli 2011, en etap­pe på 109,5 km med to hef­ti­ge klat­rin­ger, kom hele grupetto­en med 88 ryt­te­re, blant dem Mark Caven­dish og Thor Hus­hovd, uten­for tids­gren­sen. De ble “benå­det” og fikk lov til å fort­set­te, blant annet for­di det var så man­ge og inklu­der­te alle som i prak­sis kon­kur­rer­te om den grøn­ne trøy­en. De fikk poeng­straff, men det betød lite så len­ge alle ble truk­ket like man­ge poeng. Nå er de fles­te spur­ter­ne alle­re­de ute av Touren. Det er vel bare Mark Caven­dish, André Grei­pel og Jas­per Phi­lip­sen igjen av de mer ren­dyr­ke­de spur­ter­ne. Om de mer klatre­ster­ke kon­kur­ren­te­ne til trøy­en skul­le kom­me innen­for tids­gren­sen, er det tvil­somt at noen vil bli “benå­det” den­ne gangen. 

Dece­u­ninck — Quick-Step vil måt­te gjø­re et tak­tisk valg. Det bes­te laget kan opp­nå i årets Tour er at Mark Caven­dish får den grøn­ne trøy­en, og at han ikke bare tan­ge­rer, men slår Eddy Merckx’ rekord i antall etappe­sei­re. I til­legg til etappe­sei­re. Men da må han kom­me gjen­nom den­ne etap­pen innen­for tids­gren­sen. De vil nep­pe risi­ke­re at hele laget kom­mer uten­for tids­gren­sen i et even­tu­elt mis­lyk­ket for­søk på å red­de Mark Caven­dish. Men noen må de være vil­lig til å ofre. I går had­de de fire ryt­te­re som pas­set på ham, og han vil nok tren­ge like mye hjelp i dag. Deres bes­te ryt­ter, Mat­tia Cat­ta­neo, lig­ger på 12 plass. Han vil de nok gjer­ne gi mulig­he­ten til en best mulig plas­se­ring i sam­men­dra­get, selv om de kan­skje ikke vil gi ham vel­dig mye hjelp til kan­skje å kla­re en plass. Jeg har ikke inn­trykk av at Juli­an Alap­hi­li­pe er så mye lag­spil­ler at han vil ofre sine sjan­ser for even­tu­elt å ber­ge Mark Caven­dish. Jeg er i grun­nen glad for at det ikke er jeg som skal ta dis­se avgjørelsene.

Dag Otto Lau­rit­zen var førs­te nord­mann som vant en etap­pe i Tour de Fran­ce. Han vant etap­pen fra Pau til Luz Ardi­den 14. juli 1987. Den gang syk­let de først opp Col Aubis­que, og ikke Tour­malet som de gjør i år. Det­te får vi garan­tert høre mye om, med bill­der av inn­spur­ten, hvis vi føl­ger sen­din­ge­ne på TV2.

Da vi besøk­te Luz Ardi­den for noen år siden, var det fle­re sau­er enn syk­lis­ter der oppe. Og jeg var ikke blant syk­lis­te­ne — vi had­de kjørt bil opp dit. Et år had­de Dag Otto Lau­rit­zen en serie i TV2s TdF-dek­ning hvor han sam­men med syk­kel­fo­to­gra­fen Gra­ham Wat­son gikk gjen­nom en del av Wat­sons bil­der fra Touren. Gra­ham Wat­son sa omtrent det­te om sin egen syk­kel­kar­rie­re: Han kun­ne hen­ge med len­ge, men ikke når det ble hardt. Jeg har ald­ri hatt noen syk­kel­kar­rie­re. Men jeg er også sånn at jeg kan hol­de ut len­ge så sant det ikke er for hardt. Men jeg hen­ger ikke med når far­ten set­tes opp eller det drar seg til i motbakker. 

Jeg synes vi kan ta med litt fra en for syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn his­to­ris­ke etap­pen 14. juli 1987. De syk­let over Col d’Au­bis­que. Ned­kjø­rin­gen fra Aubis­que mot Arge­lès-Gazost er skum­mel. Og her syk­let de ned uten hjelm eller annen beskyttelse.

Iføl­ge den video­en jeg har fun­net, bruk­te Dag Otto sine utfor­fer­dig­he­ter til å ta igjen de fles­te ryt­ter­ne som lå foran, ned den­ne utfor­kjø­rin­gen. Det­te er en utfor­kjø­ring man­ge nord­menn vil hus­ke, selv om de ikke har vært der selv. Det var ned her en annen syk­list fra Grim­stad og rå utfor­kjø­rer, Thor Hus­hovd, kjør­te inn David Mon­cou­ti­er og Jermey Roy på etap­pen til Lour­des i 2011. Jeg glem­mer ikke blik­ket til Jere­my Roy da han ikke vel­dig langt før avslut­nin­gen i Lour­des snud­de seg, og så at han som var i ferd med å kjø­re ham inn var en av de aller bes­te spur­ter­ne i fel­tet. Det var da Jere­my Roy inn­så at han ikke kom til å vin­ne den­ne etap­pen like­vel. Men det får bli til en annen gang. Jeg så det­te på fransk TV. De har gjer­ne egne mtor­syk­kel­team ute i til­legg til det som sen­des inter­na­sjo­nalt, og de er vel­dig opp­tatt av de frans­ke ryter­ne. Det kan ha vært deres bil­der jeg så, for i TV2s man­ge repri­ser av det­te, ser vi ikke det ansikt­ut­tryk­ket like tydelig.

Video­en er gans­ke lang, ca 22 minut­ter. Men om dere ser for­bi mål­gan­gen, vil dere blant annet se gans­ke hef­tig regn­vær, som man også kan utset­tes for i Tour de Fran­ce. Selv om video­en er lang og bil­led­kva­li­te­ten ikke sær­lig god, synes jeg det er verdt å se hele. Til etap­pe 13 skrev jeg at Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir dan­ner en trakt som atlan­der­havs­luf­ten pres­ses inn i. Det betyr også at luf­ten pres­ses opp. Atlan­der­havs­luf­ten er gjer­ne gans­ke kjø­lig og fuk­tig. Når den pres­ses opp kjø­les den ned, og kjø­lig luft har lave­re varme­ka­pa­si­tet enn varm luft. Der­for får vi litt av den sam­me effek­ten som på Vest­lan­det: Regn. Det er gans­ke ofte kjø­lig vær med regn og tåke i den­ne delen av Frank­ri­ke. Været på fransk og spansk side av Pyre­ne­ene kan være vel­dig ulikt. Så til vidoen med Dag Otto:

Førs­te utkast til den­ne kom­men­ta­ren ble skre­vet mens Nor­ge fort­satt for en stor del var ned­stengt på grunn av korona­pan­de­mi­en. Jeg mer­ket meg Dag Ottos lag­ka­me­rat, David Phinney, helt på slut­ten av den­ne video­en for­klar­te hvor­for han had­de måt­tet bry­te Touren: “I was unlu­cky and pick­ed up the virus”. Vi får håpe at vi, eller sna­re­re de, blir spart for det den­ne gangen. 

Vi kan ikke bare mim­re. Vi må ha noe å drik­ke. Som all­tid er det vans­ke­lig å fin­ne vin til dis­se fjell­e­tap­pe­ne i Pyre­ne­ene. Vi kan star­te med det gans­ke mer­ker­li­ge vin­om­rå­det Béarn, som jeg ald­ri har blitt helt klok på. Bèarn er egent­lig mer kjent for saus (Béar­nai­se) enn for vin. AOP Béarn omfat­ter tre uli­ke områ­der. Det ene er sam­men­fal­len­de med de to geo­gra­fisk iden­tis­ke AOP Madi­ran og Pache­renc-du-vic-bilh, den and­re er sam­men­fal­len­de med Jurançon. Den sis­te delen er bare AOP Béarn, som også inklu­de­rer områ­det Béarn-Bel­locq. Om jeg har for­stått det rett, er AOP Bèarn i en appe­la­sjon for “feil vin” pro­du­sert i and­re klas­si­fi­ser­te områ­der. Det kan være rødvin fra Jurançon. Den kan ikke klas­si­fi­se­res som AOP Jurançon, for den klas­si­fi­se­rin­gen omfat­ter bare hvit­vin. Til­sva­ren­de har jeg sett omta­le av rosé­vin fra Madi­ran-områ­det, som ver­ken kan være AOP Madi­ran eller Pan­che­re-du-Vic-Bilh, for­di dis­se bare omfat­ter hen­holds­vis rød- og hvit­vin. Men om det stort sett er slik vin som pro­du­se­res som AOP Bèarn, så frem­står det uan­sett ikke som en spe­si­elt inter­es­sant klas­si­fi­ka­sjon. Vi er ikke inn­om Madi­ran og Pache­renc-du-vic-bilh, så de lar vi ligge.

Jurançon, litt syd for Pau er det mest inter­es­san­te vin­om­rå­det. Pau er en av de byene Tour de Fran­ce oftest er inn­om, og utval­get av vin er begren­set i den­ne delen av Frank­ri­ke. Så vi har vært inn­om den­ne vinen noen gan­ger. Jurançon er et områ­de som på man­ge måter er påvir­ket fra Spa­nia. Byen lig­ger ved en av pile­grims­ru­te­ne til San­tia­go de Com­pos­tel­la. På vei­en til­ba­ke fra San­tia­go had­de pile­gri­me­ne med seg “sou­ve­ni­rer”, blant annet i form av vin­plan­ter. Jeg antar at det var stik­lin­ger, som så ble plan­tet blant annet i Jurançon og ellers i områ­det rundt Pau. Områ­det nyter dess­uten ofte godt av en varm føhn­vind fra Spania. 

De lager en tørr og en søt hvit­vin, Jurançon sec og Jurançon. De lages på dru­ene petit man­seng og gros man­seng. Dru­ene til den søte vinen blir ofte høs­tet sent, gjer­ne så sent som i novem­ber eller desem­ber, som gir over­mod­ne dru­er med mye suk­ker. Men åpen­bart fort­satt med en del syre. God søt vin må ha en rik­tig balan­se mel­lom det søte og det syr­li­ge, akku­rat som mye annet drik­ke. Uten syre blir de bare søtt kliss. Vin­mono­po­let har åtte Jurançon-viner, hvor­av to er Jurançon sec.

I en av epi­so­de­ne i Vin­mono­po­lets utmer­ke­de podkast, snak­ket de om den­ne vinen. Det vil si: De gjor­de som de noen gan­ger har gjort: De snur­ret et digi­talt lykke­hjul, hvor det var angitt en del drue­ty­per. Og de hav­net på dru­en Petit Man­seng, som er hoved­dru­en i Jurançon. Dis­se drue­epi­so­de­ne plei­er gjer­ne å ende med et spørs­mål som sær­lig stil­les til vare­fag­lig råd­gi­ver Anne Eng­rav, som er utdan­net vin­kel­ner: Til hva vil du ser­ve­re den­ne vinen (søt Juran­con des­sert­vin)? Det som nær­mest fikk jub­len­de til­slut­ning fra alle i pane­let var sitron­ter­te. Der­med måt­te det bli sitron­ter­te til des­sert ikke alt­for len­ge etter at jeg had­de hørt på den­ne epi­so­den, og til den drakk vi en Lape­y­re La Magen­dia Jurançon 2016. Det var en utmer­ket kom­bi­na­sjon Det så ut som om den­ne vinen var i ferd med å bli utsolgt. Den var ikke til­gjen­ge­lig i nett­bu­tik­ken. Men mitt loka­le vin­mono­pol­ut­salgt had­de noen flas­ker på lager. Med mind­re man er man­ge som skal drik­ke vinen, kla­rer man seg godt med en halv­flas­ke. Det bør gi ca seks desservinglass.

I 2009 had­de vi hele TV2-gjen­gen til mid­dag hos oss i vår lei­lig­het i Frank­ri­ke. Det var mål­gang i “vår” by La Gran­de Mot­te, og dagen etter var det lag­tem­po i Montpel­li­er — noe som gjor­de at de for en gangs skyld skul­le over­nat­te to net­ter på sam­me hotell og had­de tid til å kom­me til oss i ste­det for bare å kjø­re vide­re til nes­te mål­by. De fikk sitron­ter­te som Karen had­de laget, til des­sert. Men det var før jeg had­de begyn­te å lete etter viner langs etap­pe­ne i rit­tet, og jeg had­de ennå ikke opp­da­get vine­ne fra Jurançon. Jeg tror ikke de fikk noen des­sert­vin til den desserten. 

Hyg­ge­lig lag hos oss etter mål­gang i La Gran­de Mot­te i 2009

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.