Les vins du Tour de France 2021. 19. etappe: Mourenx — Libourne

Det var en ny makt­de­mon­stra­sjon fra Tadej Poga­car. Jeg had­de håpet at Jonas Vinge­gaard skul­le vin­ne i dag, men slik gikk det ikke. Hvis Poga­car ikke har alvor­lig uhell har han nå i prak­sis sik­ret seg gul trøye, hvit trøye og prikke­trøye (klatre­trøye). Han leder med 5.45 på Jonas Vinge­gaard både i kon­kur­ran­sen om gul og hvit trøye, og med 29 poeng i klatre­kon­kur­ran­sen. Det skal deles ut to klatre­po­eng på de sis­te etap­pe­ne, så hvis Poga­car bare kom­mer til Paris har han vun­net den også. Mark Caven­dish over­lev­de, og kon­kur­ren­te­ne tap­te poeng til Caven­dish. Det er fort­satt mulig å få 160 poeng på den grøn­ne trøy­en. Michael Matt­hews og Son­ny Col­brel­li må ha fler poeng enn Caven­dish for å slå ham. Ved poeng­lik­het går Mark Caven­dish foran da han har fle­re etappe­sei­ere. Michael Matt­hews må ha 39 fle­re poeng enn Mark Caven­dish på de tre sis­te etap­pe­ne, og Son­ny Col­brel­li må ha 91 fle­re poeng enn Caven­dish. Det er mulig. Men med et så sterkt og dedi­kert lag som Caven­dish har rundt seg, tvi­ler jeg på at det vil skje.

Dagens etap­pe er flat. Det er en fjer­de­ka­te­go­ri­stig­ning like etter start, og det er vel nær­mest en avven­nings­dose etter de sis­te dagers knall­har­de fjell­e­tap­per. På den­ne etap­pen vil det være kon­kur­ran­se om poeng til den grøn­ne trøy­en, i til­legg til etappe­sei­er. Mel­lom­sprin­ten kom­mer gans­ke tid­lig, etter 54 km. Jeg reg­ner med at Dece­u­ninck — Quick-Step vil hind­re at noen av hoved­kon­kur­ren­te­ne får gå i brudd før den­ne spur­ten. Der­et­ter vil det sann­syn­lig­vis gå et brudd som opp­skrifts­mes­sig blir kjørt inn når de nær­mer seg mål. Og det ender i en masse­spurt. Det­te er en av to etap­per som vil gjø­re det mulig for Mark Caven­dish å ikke bare tan­ge­re, men også slå Eddy Merckx rekord i antall etappeseire. 

Etap­pen star­ter litt vest for Pau. Men ikke så langt vest at vi kom­mer inn i and­re vin­om­rå­der det er grunn til å si noe om. Fort­satt er Jurançon den mest inter­es­san­te vinen i det­te områ­det, og vi gjen­tar ikke det vi sa om den i går. Om jeg hus­ker rett etter å ha kjørt gjen­nom områ­det, er det mye skog i det områ­det de skal syk­le gjen­nom. Bort­sett fra Jurançon ved star­ten er det ikke mye inter­es­sant vin å hen­te langs den­ne etap­pen før mot slut­ten, da vi kom­mer inn i Bor­deaux. Skjønt det gjør vi egent­lig ikke. Bor­deaux er byen, og vine­ne pro­du­se­res i områ­de­ne rundt Bor­deaux. Bor­deaux, som betyr ved van­net, var utskip­ings­hav­nen for vinen, og den ga navn til vinen som ble ski­pet ut her­fra, omtrent som byen Por­to i Por­tu­gal ga nav­net til Port­vin. Vi kun­ne ha til­brakt noen uker i vin­om­rå­de­ne rundt Bor­deaux om vi had­de hatt tid. Det kan vi dess­ver­re ikke gjø­re. Vi får hol­de oss til de områ­de­ne etap­pen går gjen­nom. De fles­te ten­ker på Bor­deaux som et områ­de for rødvin, men vi pluk­ker mest hvit­vin langs den­ne etap­pen. Det blir rødvin i morgen.

Vi kom­mer inn gjen­nom områ­det Sau­ter­nes. Til for­ri­ge etap­pe var vi inn­om de søte vine­ne fra Jurançon. Av alle søte des­sert­vi­ner er Sau­ter­nes og en Trockenbe­er­e­naus­le­se fra Mosel de aller yppers­te. I Sau­ter­nes lages den av dru­en semil­lion, mens det i Mosel er riesling. 

Beg­ge lages av dru­er som er utsatt for botry­tis. Det­te omta­les ofte som edel­råte. Men om jeg har for­stått det rett, er det egent­lig en mugg­sopp som set­ter seg på dru­ene. Den­ne per­fo­re­rer skal­let, slik at mye av van­net i dru­ene for­dam­per og dru­ene blir nær­mest som rosi­ner. Dru­ene må pluk­kes for hånd. Dru­ene pluk­kes en for en, og ikke i hele kla­ser, for man skal bare ha de dru­ene som har fått botry­tis. De inn­tør­ke­de dru­ene gir lite most, så det må vel­dig man­ge dru­er til for å lage en flas­ke vin. Det er ikke over­ras­ken­de at vinen blir dyr. Den aller yppers­te er Cha­teau d’Y­quem. Vin­mono­po­let har den i seks årgan­ger, som kos­ter fra ca 2 300 til nær 5 300 kro­ner for en flas­ke. Man får også sau­ter­nes til mer over­kom­me­li­ge pri­ser. Den søte sau­terne­svi­nen er ikke så popu­lær som den en gang var, og pro­du­sen­te­ne har vans­ke­lig med å få en pris dek­ker de høye produksjonskostnadene. 

En del pro­du­sen­ter har der­for begynt å pro­du­se­re tørr hvit­vin. Den gjer­ne laget med semil­lon og sau­vig­non blanc. Sau­ter­nes-klas­si­fi­se­rin­gen gjel­der søte viner, så de tør­re vine­ne her­fra er klas­si­fi­sert som Bor­deaux blanc. Jeg har noen gan­ger kjøpt Cha­teau Gui­raud som søt sau­ter­nes. De lager også den tør­re Le G de Château Gui­raud, som jeg også har kjøpt noen gan­ger. Det er en utmer­ket tørr hvit­vin, men jeg synes det er litt trist at de ikke får solgt nok av sin utmer­ke­de søte des­sert­vin. Cha­teau d’Y­quem har også en tørr hvit­vin, Y d’Y­quem, som Vin­mono­po­let har i årgang 2019 til drøyt 1 800 kro­ner. Det kan sik­kert være en utmer­ket hvit­vin, men jeg har en mis­tan­ke om at man her beta­ler gans­ke mye eks­tra for å få d’Y­quem på eti­ket­ten. Om jeg skul­le ha kjøpt en så dyr tørr hvit­vin, noe jeg nep­pe kom­mer til å gjø­re, vil­le jeg ha valgt noe annet. Skul­le jeg ha holdt meg i Bor­deaux vil­le jeg ha lett etter noe litt len­ger nede langs elven, fra Gra­ves eller Pes­sac-Léog­nan. Eller jeg vil­le ha lett etter en hvit­vin fra Bourgog­ne. Men ingen av de ste­de­ne kom­mer vi til i dag. 

I Bar­sac, som ryt­ter­ne pas­se­rer litt len­ger nede langs elven, lages det også god, søt des­sert­vin. Men den er ikke helt på nivå med det bes­te fra Sauternes. 

Når vi krys­ser elven Garon­ne kom­mer vi inn i det områ­det som kal­les Entre-deux-Mers. Direk­te over­satt betyr det mel­lom to hav. Men her er det mel­lom to elver. Garon­ne som vi har krys­set, og Dor­dog­ne som etap­pen krys­ser før mål­gang i Libour­ne. Det er et gans­ke variert vin­om­rå­de, og vine­ne er rela­tivt rimelige.

Rett etter å ha krys­set elven Garon­ne, kom­mer vi inn i kom­mu­nen Cadil­lac hvor de pro­du­se­rer viner klas­si­fi­sert som AOP Cadil­lac. De fles­te for­bin­der nok det nav­net med en USAnsk bil, og vinen er kan­skje noe for bil­en­tu­si­as­ter. Det begyn­ner å bli gans­ke man­ge år siden jeg inter­es­se­re meg for biler. Men den gan­gen kun­ne den nok ha vært mor­somt med en vin fra Cadil­lac. Pro­duk­sjo­nen er liten. Det lages mest hvit­vin av dru­en Semil­lon. Jeg for­søk­te å fin­ne for­bin­del­sen mel­lom ste­det og bilen, som jeg var gans­ke sik­ker på skul­le være der et sted. Cadil­lac ble og blir vel fort­satt laget i Detroit. Detroit er et fransk ord som betyr sund eller stre­de. Detroit river utgjør gren­sen mel­lom USA og Cana­da, men det er den cana­dis­ke pro­vin­sen Onta­rio, som i alle fall i dag er en engelsk­språk­lig pro­vins. Detroit ble grunn­lagt av den frans­ke offi­se­ren og even­ty­re­ren Antoi­ne de la Mothe Cadil­lac. Bilen Cadil­lac har navn etter ham. Jeg trod­de han kom fra den frans­ke lands­byen Cadil­lac. Det er ikke så lett å fin­ne opp­lys­nin­ger om ham, men han var født i depar­te­men­tet Tarn et Garon­ne, som lig­ger høy­ere oppe langs elven Garon­ne. Tarn er en side­elv til Garon­ne, og jeg har ikke mer pre­si­se opp­lys­nin­ger om hvor han kom fra. Men han tok nav­net etter kom­mu­nen Cadil­lac. Så det er trå­den mel­lom den­ne kom­mu­nen og bilen. 

Her spo­rer jeg igjen av. Jeg hen­ter fram san­gen “Cadil­lac” med The Hep Stars, som de av oss som har mer av livet bak oss enn foran oss vil hus­ke. Et av med­lem­me­ne i den grup­pen var det sene­re ABBA-med­lem­met Ben­ny Anders­son. Det er han som spil­ler orgel. 

San­gen er skre­vet av den gans­ke obsku­re artis­ten Vin­ce Taylor. Det er en gans­ke fasci­ne­ren­de his­to­rie som vi kan høre i epi­so­de 77 av The his­tory of Rock in 500 songs. His­to­ri­en involve­rer blant and­re Bob Dylan og en ung og da ukjent musi­ker som het David Jones. Vin­ce Taylor tok LSD på et mye omtalt Bob Dylan par­ty i Lon­don, og det gikk ikke bra. Han var men­talt usta­bil fra før, og det­te tip­pet ham over kan­ten. David Jones byt­tet sene­re navn til David Bowie. His­to­ri­en om den minst halv­gale Vin­ce Taylor, rocke­stjer­nen som dels trod­de han var en ali­en, dels Mes­sias og noen gan­ger beg­ge deler, ble til David Bowies his­to­rie om Zig­gy Star­dust. Skal vi ta med litt svensk-norsk riva­li­se­ring, kan vi nev­ne at Hep Stars sto­re suk­sess med Cadil­lac gjor­de at Pus­sycats skynd­te seg å spil­le den inn, i håpe om å få suk­sess med den i Nor­ge. Men de klar­te ikke å slå svens­ke­ne, hel­ler ikke i Nor­ge. Det hjalp nok hel­ler ikke at deres inn­spil­ling var dår­li­ge­re enn Hep Stars.

Til­ba­ke til vinen. Vi krys­ser elven Dor­dog­ne til mål­byen Libour­ne. Libour­ne er “hoved­sta­den” i Pome­rol. Men det er også start­byen på mor­ge­da­gens tempo­etap­pe, så vi kom­mer til­ba­ke til Pome­rol i morgen. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email