Det var en ny maktdemonstrasjon fra Tadej Pogacar. Jeg hadde håpet at Jonas Vingegaard skulle vinne i dag, men slik gikk det ikke. Hvis Pogacar ikke har alvorlig uhell har han nå i praksis sikret seg gul trøye, hvit trøye og prikketrøye (klatretrøye). Han leder med 5.45 på Jonas Vingegaard både i konkurransen om gul og hvit trøye, og med 29 poeng i klatrekonkurransen. Det skal deles ut to klatrepoeng på de siste etappene, så hvis Pogacar bare kommer til Paris har han vunnet den også. Mark Cavendish overlevde, og konkurrentene tapte poeng til Cavendish. Det er fortsatt mulig å få 160 poeng på den grønne trøyen. Michael Matthews og Sonny Colbrelli må ha fler poeng enn Cavendish for å slå ham. Ved poenglikhet går Mark Cavendish foran da han har flere etappeseiere. Michael Matthews må ha 39 flere poeng enn Mark Cavendish på de tre siste etappene, og Sonny Colbrelli må ha 91 flere poeng enn Cavendish. Det er mulig. Men med et så sterkt og dedikert lag som Cavendish har rundt seg, tviler jeg på at det vil skje.
Dagens etappe er flat. Det er en fjerdekategoristigning like etter start, og det er vel nærmest en avvenningsdose etter de siste dagers knallharde fjelletapper. På denne etappen vil det være konkurranse om poeng til den grønne trøyen, i tillegg til etappeseier. Mellomsprinten kommer ganske tidlig, etter 54 km. Jeg regner med at Deceuninck – Quick-Step vil hindre at noen av hovedkonkurrentene får gå i brudd før denne spurten. Deretter vil det sannsynligvis gå et brudd som oppskriftsmessig blir kjørt inn når de nærmer seg mål. Og det ender i en massespurt. Dette er en av to etapper som vil gjøre det mulig for Mark Cavendish å ikke bare tangere, men også slå Eddy Merckx rekord i antall etappeseire.
Etappen starter litt vest for Pau. Men ikke så langt vest at vi kommer inn i andre vinområder det er grunn til å si noe om. Fortsatt er Jurançon den mest interessante vinen i dette området, og vi gjentar ikke det vi sa om den i går. Om jeg husker rett etter å ha kjørt gjennom området, er det mye skog i det området de skal sykle gjennom. Bortsett fra Jurançon ved starten er det ikke mye interessant vin å hente langs denne etappen før mot slutten, da vi kommer inn i Bordeaux. Skjønt det gjør vi egentlig ikke. Bordeaux er byen, og vinene produseres i områdene rundt Bordeaux. Bordeaux, som betyr ved vannet, var utskipingshavnen for vinen, og den ga navn til vinen som ble skipet ut herfra, omtrent som byen Porto i Portugal ga navnet til Portvin. Vi kunne ha tilbrakt noen uker i vinområdene rundt Bordeaux om vi hadde hatt tid. Det kan vi dessverre ikke gjøre. Vi får holde oss til de områdene etappen går gjennom. De fleste tenker på Bordeaux som et område for rødvin, men vi plukker mest hvitvin langs denne etappen. Det blir rødvin i morgen.
Vi kommer inn gjennom området Sauternes. Til forrige etappe var vi innom de søte vinene fra Jurançon. Av alle søte dessertviner er Sauternes og en Trockenbeerenauslese fra Mosel de aller ypperste. I Sauternes lages den av druen semillion, mens det i Mosel er riesling.
Begge lages av druer som er utsatt for botrytis. Dette omtales ofte som edelråte. Men om jeg har forstått det rett, er det egentlig en muggsopp som setter seg på druene. Denne perforerer skallet, slik at mye av vannet i druene fordamper og druene blir nærmest som rosiner. Druene må plukkes for hånd. Druene plukkes en for en, og ikke i hele klaser, for man skal bare ha de druene som har fått botrytis. De inntørkede druene gir lite most, så det må veldig mange druer til for å lage en flaske vin. Det er ikke overraskende at vinen blir dyr. Den aller ypperste er Chateau d’Yquem. Vinmonopolet har den i seks årganger, som koster fra ca 2 300 til nær 5 300 kroner for en flaske. Man får også sauternes til mer overkommelige priser. Den søte sauternesvinen er ikke så populær som den en gang var, og produsentene har vanskelig med å få en pris dekker de høye produksjonskostnadene.
En del produsenter har derfor begynt å produsere tørr hvitvin. Den gjerne laget med semillon og sauvignon blanc. Sauternes-klassifiseringen gjelder søte viner, så de tørre vinene herfra er klassifisert som Bordeaux blanc. Jeg har noen ganger kjøpt Chateau Guiraud som søt sauternes. De lager også den tørre Le G de Château Guiraud, som jeg også har kjøpt noen ganger. Det er en utmerket tørr hvitvin, men jeg synes det er litt trist at de ikke får solgt nok av sin utmerkede søte dessertvin. Chateau d’Yquem har også en tørr hvitvin, Y d’Yquem, som Vinmonopolet har i årgang 2019 til drøyt 1 800 kroner. Det kan sikkert være en utmerket hvitvin, men jeg har en mistanke om at man her betaler ganske mye ekstra for å få d’Yquem på etiketten. Om jeg skulle ha kjøpt en så dyr tørr hvitvin, noe jeg neppe kommer til å gjøre, ville jeg ha valgt noe annet. Skulle jeg ha holdt meg i Bordeaux ville jeg ha lett etter noe litt lenger nede langs elven, fra Graves eller Pessac-Léognan. Eller jeg ville ha lett etter en hvitvin fra Bourgogne. Men ingen av de stedene kommer vi til i dag.
I Barsac, som rytterne passerer litt lenger nede langs elven, lages det også god, søt dessertvin. Men den er ikke helt på nivå med det beste fra Sauternes.
Når vi krysser elven Garonne kommer vi inn i det området som kalles Entre-deux-Mers. Direkte oversatt betyr det mellom to hav. Men her er det mellom to elver. Garonne som vi har krysset, og Dordogne som etappen krysser før målgang i Libourne. Det er et ganske variert vinområde, og vinene er relativt rimelige.
Rett etter å ha krysset elven Garonne, kommer vi inn i kommunen Cadillac hvor de produserer viner klassifisert som AOP Cadillac. De fleste forbinder nok det navnet med en USAnsk bil, og vinen er kanskje noe for bilentusiaster. Det begynner å bli ganske mange år siden jeg interessere meg for biler. Men den gangen kunne den nok ha vært morsomt med en vin fra Cadillac. Produksjonen er liten. Det lages mest hvitvin av druen Semillon. Jeg forsøkte å finne forbindelsen mellom stedet og bilen, som jeg var ganske sikker på skulle være der et sted. Cadillac ble og blir vel fortsatt laget i Detroit. Detroit er et fransk ord som betyr sund eller strede. Detroit river utgjør grensen mellom USA og Canada, men det er den canadiske provinsen Ontario, som i alle fall i dag er en engelskspråklig provins. Detroit ble grunnlagt av den franske offiseren og eventyreren Antoine de la Mothe Cadillac. Bilen Cadillac har navn etter ham. Jeg trodde han kom fra den franske landsbyen Cadillac. Det er ikke så lett å finne opplysninger om ham, men han var født i departementet Tarn et Garonne, som ligger høyere oppe langs elven Garonne. Tarn er en sideelv til Garonne, og jeg har ikke mer presise opplysninger om hvor han kom fra. Men han tok navnet etter kommunen Cadillac. Så det er tråden mellom denne kommunen og bilen.
Her sporer jeg igjen av. Jeg henter fram sangen “Cadillac” med The Hep Stars, som de av oss som har mer av livet bak oss enn foran oss vil huske. Et av medlemmene i den gruppen var det senere ABBA-medlemmet Benny Andersson. Det er han som spiller orgel.
Sangen er skrevet av den ganske obskure artisten Vince Taylor. Det er en ganske fascinerende historie som vi kan høre i episode 77 av The history of Rock in 500 songs. Historien involverer blant andre Bob Dylan og en ung og da ukjent musiker som het David Jones. Vince Taylor tok LSD på et mye omtalt Bob Dylan party i London, og det gikk ikke bra. Han var mentalt ustabil fra før, og dette tippet ham over kanten. David Jones byttet senere navn til David Bowie. Historien om den minst halvgale Vince Taylor, rockestjernen som dels trodde han var en alien, dels Messias og noen ganger begge deler, ble til David Bowies historie om Ziggy Stardust. Skal vi ta med litt svensk-norsk rivalisering, kan vi nevne at Hep Stars store suksess med Cadillac gjorde at Pussycats skyndte seg å spille den inn, i håpe om å få suksess med den i Norge. Men de klarte ikke å slå svenskene, heller ikke i Norge. Det hjalp nok heller ikke at deres innspilling var dårligere enn Hep Stars.
Tilbake til vinen. Vi krysser elven Dordogne til målbyen Libourne. Libourne er “hovedstaden” i Pomerol. Men det er også startbyen på morgedagens tempoetappe, så vi kommer tilbake til Pomerol i morgen.
Tour de France 2021
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.