Les vins du Tour de France 2021. 20. etappe: Libourne — Saint-Emilion (tempo)

Så fikk et brudd gå inn i går også. Jeg had­de ven­tet litt mer aktiv kjø­ring fra Dece­u­ninck — Quick-Step. Men ingen av ryt­ter­ne i brud­det var plas­sert slik at det vil­le få noen betyd­ning for noen av sam­men­lagt­kon­kur­ran­se­ne. På mel­lom­sprin­ten tok Michael Matt­hews tre og Son­ny Cobl­rel­li to poeng på Mark Caven­dish. Det er fort­satt mulig å vin­ne 90 poeng til den grøn­ne trøy­en. Hvis Son­ny Col­brel­li tar alle, som inklu­de­rer å vin­ne dagens tempo­etap­pe, og Mark Caven­dish ikke får noen, vil Col­brel­li slå Caven­dish med to poeng. Jeg tror ikke ikke er mer enn en teo­re­tisk mulig­het. For Michael Matt­hews er ikke teori­en fullt så urea­lis­tisk. Han må ha 37 poeng mer enn Mark Caven­dish på de to sis­te etappene. 

I dag skal det hele avgjø­res. Det vil si: Tad­je Poga­car har vun­net sam­men­lagt, ung­doms­trøy­en og klatre­kon­kur­ran­sen, om han ikke har alvor­lig uhell på de to sis­te etap­pe­ne. Det er sis­te reel­le mulig­het til å vin­ne (eller tape) tid til sine kon­kur­ren­ter før parade­etap­pen inn til Paris. Det skil­ler bare seks sekun­der mel­lom Jonas Vinge­gaard og Richard Cara­paz. Ser man på deres pre­sta­sjo­ner på 5. etap­pe, er det lite sann­syn­lig at Jonas Vinge­gaard skal tape andre­plas­sen. Cara­paz var ras­ke­re enn Ben O’Connor og Wil­co Kel­der­man på den 5. etap­pen og har såpass god ledel­se at tredje­plas­sen også synes trygg. Men alle som lig­ger innen­for top 15 må sat­se for kan­skje å avan­se­res, og i alle fall ikke tape plas­se­ring i sam­men­dra­get. Fra 15. til 16. plass skil­ler det 10 minut­ter, så Wout­er Poels har ikke noen rea­lis­tis­ke mulig­he­ter til å avan­se­re, med mind­re noen av de som lig­ger foran har uhell eller bry­ter. Men det vil også være noen som ikke er godt plas­sert i sam­men­dra­get som vil syk­le om etappe­sei­er. Etap­pen er 30,8 km. Den er flat, men med en liten stig­ning mot slut­ten. Den kan slik sett min­ne om 5. etap­pe, men er drøyt 3 km len­ger. Men det er stor for­skjell mel­lom å syk­le en slik tempo­etap­pe tid­lig i rit­tet, og å syk­le den som nest­sis­te etap­pe. Alle er slit­ne, og noen er mer slit­ne enn andre. 

For man­ge er Tour de Fran­ce langt på vei slutt når de kom­mer hit. De ser bare fram til å bli fer­di­ge. På en tempo­etap­pe er ryt­ter­ne over­latt til seg selv. Hjelpe­ryt­ter­ne kan ikke hjel­pe sine kap­tei­ner, og har som regel ikke mye å kjø­re for selv. Noen kan ha ambi­sjo­ner om etappe­sei­er. Enkel­te lag kan ha ambi­sjo­ner om å bli bes­te lag, og det er de tre bes­te på hver etap­pe som tel­ler. Da kan noen bli kom­man­dert ut til å gå i kri­gen. Avstan­de­ne mel­lom de tre bes­te lage­ne er imid­ler­tid såpass sto­re at det nep­pe blir noen end­rin­ger her. Men for de fles­te hand­ler det om å kom­me gjen­nom med trygg mar­gin til tids­gren­sen, som for indi­vi­du­el­le tempo­etap­per er 25%. Jens Voigt kal­te sli­ke tempo­etap­per langt ute i en grand tour for “semi rest-day”.

Tadej Poga­car vil star­te som sis­te ryt­ter. Han har sik­kert ikke noe imot en ny etappe­sei­er, men er kan­skje mer opp­tatt av sam­men­lagt­sei­re­ne. Så det spørs om han vi være til­strek­ke­lig mot­vert for å kjø­re om etappe­sei­er her. Det kan åpne mulig­he­ten for and­re tempo­ster­ke ryt­te­re som ikke har vun­net noe så langt i år, f.eks. den unge dans­ken Jonas Vinge­gaard, som ble nr 3 på 5. etap­pe, 27 sekun­der bak Poga­car. Han har ennå ikke en etappe­sei­er, og det­te er hans sis­te sjan­se. Jeg håper at Jonas Vinge­gaard vil lyk­kes den­ne gan­gen. Når vi ser på Jonas Vinge­gaards pre­sta­sjo­ner, er det gans­ke utro­lig å ten­ke på at det ikke var han, men Pri­moz Rog­lic som var kap­tein på laget da Tour de Fran­ce star­tet. Han kom­mer nok til å få en mer frem­tre­den­de rol­le i kom­men­de ritt. 

Det deles ut poeng til den grøn­ne trøy­en til de 15. førs­te, også på tempo­etap­per. Ingen av spur­ter­ne har utmer­ket seg som tem­po­ryt­te­re. Men de som kon­kur­re­rer om den grøn­ne trøy­en vil i det mins­te ha noe å kjø­re for på dagens etap­pe, noe de fles­te ikke vil ha. På fem­te etap­pe kjør­te Mark Caven­dish bed­re enn Michael Matt­hews og Son­ny Col­brel­li. På dagens tempo­etap­pe bestem­mes start­rekke­føl­gen av sam­men­lagt­plas­se­rin­gen, slik at de dår­ligst plas­ser­te star­ter først. Det betyr at Mark Caven­dish star­ter først av de tre, kl 13.08. Micheal Matt­hews (14.38) og Son­ny Col­brel­li (15.35). Om de kan ha noe rea­lis­tisk håp om å bli blant de 15 bes­te og der­med få poeng, avhen­ger av hvor man­ge and­re som mener de har noe å kjø­re for på den­ne etap­pen. Caven­dish var den bes­te av de tre på 5. etap­pe, på 77. plass. Hvis Michael Matt­hews mot for­mod­ning skul­le vin­ne dagens tem­p­e­tap­pe og Mark Caven­dish ikke få noen poeng, vil Caven­dish like­vel ha en ledel­se på 17 poeng før fina­len. Jeg tror ikke noen av dis­se vil ta poeng i dag, men vi vet ikke hva som skjer. 

17.15 star­ter Richard Cara­paz, 17.17 Joans Vinde­gaard og 17.19 Tadej Poga­car. Etter arran­gø­rens skje­ma vil siste­mann være i mål ca 17.55. Hvis vi skal tro Yr, vil det være gode og jev­ne for­hold. 24–27 gra­der og sol, men svak vind fra en gans­ke sta­bil vind­ret­ning. Vi får håpe de bli så like for­hold som mulig for alle. 

Vi er på høyre­bred­den i Bor­deaux. Libour­ne er “hoved­sta­den” i områ­det Pome­rol. Områ­de­ne Pome­rol og Saint Emi­lion gren­ser til hver­and­re, så i dag er det vin langs hele etap­pen. Mer­lot er den domi­ne­ren­de dru­en i den­ne delen av Bor­deaux. Mer­lot er en drue som tri­ves godt i leir­jord, av den typen man fin­ner mye av på høyre­bred­den. Mer­lot gir en blø­te­re vin med mind­re mar­ker­te tan­ni­ner, enn Caber­net Sau­vig­non, som domi­ne­rer på venstre­bred­den (med Medoc) hvor jor­den er mer grusholdig.

Jeg har ikke vært i byen Libour­ne (jeg har bare kjørt gjen­nom den), så den kan jeg ikke si noen om. Men Saint Emi­lion er en fin, gam­mel by som lig­ger på en høy­de, omgitt av vin­mar­ker. Byen har siden 1999 vært opp­ført på UNESCOs ver­dens­arv­lis­te, både på grunn av den auten­tis­ke og godt bevar­te bebyg­gel­sen i byen, og på grunn av kul­tur­land­ska­pet med vin­dyr­king. Jeg var noen dager i Saint Emi­lion for noen år siden. Jeg var ikke der for­trinns­vis for å sma­ke vin, men er man et slikt sted må man selv­sagt få med seg noen av de goder ste­det kan by på. Det er et sted jeg kan anbe­fa­le å besøke.

Sær­lig et slott har satt Pome­rol på vin­kar­tet: Cha­teau Petrus. Det var visst­nok viner her­fra som fikk Tho­mas Als­gaard til å bli vin­sam­ler. Han kjøp­te noen flas­ker på en fly­plass på vei hjem, uten egent­lig å vite hva han kjøp­te. Han trod­de han betal­te ca 180 kr per flas­ke, men da han sene­re så kreditt­kort­reg­nin­gen, så han at han had­de betalt 1 800 kr per flas­ke. I dag er det uan­sett meget rime­lig for 1982 Ch Petrus. Det var før det­te slot­tet had­de klat­rert så høyt opp på stjerne­him­me­len som det har gjort nå, om jeg har for­stått det rett mye tak­ket være den USAn­ske vin­skri­ben­ten Robert Parker. 

Vine­ne fra Ch Petrus kos­ter langt mer enn hva det er dek­ning for innen­for mitt vin­bud­sjett. Vin­mono­po­let har en Petrus 2017, til den net­te sum av 34 825 kr per flas­ke. Dis­se topp­slot­te­ne er hel­ler ikke noen man bare stik­ker inn­om for å sma­ke litt vin. Vi var for noen år siden på en guidet vin­tur i Medoc. Det var et fint opp­legg. Vi var tre, og had­de vår egen sjåfør/guide. Da vi bestil­te fikk vi spørs­mål om vi også vil­le besø­ke Ch Mou­ton Rotchild, hvis det var mulig. Det var ikke all­tid de klar­te å få avta­ler med dem. Det kos­tet en del eks­tra, jeg lurer på om det var så mye som 50€ per per­son. Men når jeg har betalt har jeg det med å glem­me hvor mye jeg betal­te. Sunk costs. Vi fikk med Mou­ton Rot­schild på den turen. Vår guide for­klar­te at det­te var det enes­te av de topp­ran­ger­te slot­te­ne som man noen gan­ger kun­ne besø­ke. De had­de fle­re gan­ger prøvd å få til avta­ler med noen av de and­re, med det had­de de ikke fått. Så min nær­kon­takt med Ch Petrus har begren­set seg til å være uten­for byg­nin­ge­ne og en av vin­mar­ke­ne. Ryt­ter­ne pas­se­rer Petrus to skar­pe venstre­svin­ger og en slak høyre­sving etter førs­te mellomtid.

Like etter å ha pas­sert Petrus, drei­er etap­pen nord­over. Vi kom­mer da inn i områ­de­ne Lus­sac Saint-Emi­lion og Mon­tag­ne Saint-Emi­lion. Dis­se områ­de­ne er ikke like “fine” som hoved­om­rå­de­ne, og pri­se­ne er hel­ler ikke like “fine”. Man kan gjer­ne gjø­re gode kjøp fra sli­ke områ­der. Mon­tag­ne Saint-Emi­lion er ikke sær­lig mye til fjell. And­re mel­lom­tid tas i lands­byen Mon­tag­ne, som lig­ger hele 93 meter over havet. 

Vin­mark i Saint Emi­lion, med byen i bakgrunnen.

Når ryt­ter­ne har kom­met til­ba­ke fra den­ne sløy­fen drei­ser de til venst­re og krys­ser gren­sen fra Pome­rol til Saint-Emi­lion. Her pas­se­rer de et av de mest kjen­te slot­te­ne i Saint Emi­lion: Che­val Blanc — den hvi­te hes­ten. Hel­ler ikke her kan man bare stik­ke inn­om for å sma­ke. Det­te er også en vin som er langt uten­for mitt vin­bud­sjett. Vin­mono­po­let har noen årgan­ger, til pri­ser mel­lom 6 000 og 10 000 kr per flas­ke. Men de har også en Le Petit Che­val, nær­mest en pon­ni, som “bare” kos­ter 1 525 for en flaske. 

En av toppro­du­sen­te­ne i Saint Emi­lion, Ch Ausone, lig­ger helt inne i byen. Også deres viner lig­ger langt uten­for mitt bud­sjett. Vin­mono­po­let har årgang 2017, til drøyt 6 000 kr. 

Cha­teau Canon er en annen pro­du­sent som lig­ger inne i byen. For en som for det mes­te bru­ker Canon kame­ra­er, kun­ne det­te være en fris­ten­de vin. Men det­te er også viner som er for dyre om ikke for min smak, så i alle fall for min lom­me­bok. Vin­mono­po­let har noen årgan­ger, som kos­ter mel­lom 1 000 og 3 000 kr per flas­ke. Når man søker på den­ne får man også med Ch. Canon La Gaf­fe­l­iè­re, som er en annen pro­du­sent i Saint Emi­lion. Det er også en Croix Canon, til “bare” 533 kr, som ser ut til å være andre­vi­nen fra Ch Canon. Skjønt det ser ut til å være en annen eien­dom, eid av Ch Canon. 

Det engels­ke vin­tids­skrif­tet Decan­ter had­de for et par dager siden en artik­kel om side­pro­sjek­ter fra de mest kjen­te pro­du­sen­te­ne i Pome­rol og Saint Emi­lion, som kan gi meget god vin til ikke fullt så avskrek­ken­de pri­ser som fra topp­slot­te­ne. Man skul­le nes­ten tro de tenk­te på Tour de Fran­ce da de bestem­te seg for å skri­ve om det­te. Klik­ker du på len­ken får du en over­sikt, men vil du ha alle detal­jer må du være abonnent.

I alle fall på noen av res­tau­ran­te­ne i byen kun­ne vi i ste­det for et glass vin til maten, få tre mind­re glass med tre viner — slik at det kun­ne bli en liten vin­sma­king. Jeg vil anbe­fa­le den varianten. 

Litt gene­relt om Bord­aux­vin: De som føl­ger mer med på slikt enn hva jeg gjør, sier at man­ge slott i Bor­deaux sit­ter med gans­ke sto­re lage­re, som de har sit­tet med i et håp om at pri­se­ne skal ta seg opp til det nivå­et de var for noen år siden. Det ser ikke ut til å skje, og nå har de ikke råd til å sit­te med dem len­ger. Det er der­for mulig å få god, moden Bor­deaux­vin til en gans­ke hyg­ge­lig pris. Om jeg har for­stått det rett, gjel­der det­te alle dis­trik­ter i Bor­deaux. Men det gjel­der ikke de mest kjen­te topprodusentene. 

Cannelé — luksuskaken til de fattige. 

Can­nelé er et bak­verk som man nå kan kjø­pe i hele Frank­ri­ke, og sik­kert også man­ge ste­der uten­for Frank­ri­ke. De er kjent som Cane­les de Bor­deaux.

I vin­pro­duk­sjon bru­kes ofte egge­hvi­te til å kla­re vinen. Man slip­per en egge­hvi­te i vinen, og alle uren­he­ter i vinen vil bin­de seg til egge­hvi­ten. Den kan man ta ut etter­på — og voila: Vinen er helt klar! Det kan også bru­kes til å kla­re f.eks. kraft til sup­per, som gir en helt klar sup­pe som kal­les con­som­mé. Men vi hol­der oss til vinen.

Vin­pro­du­sen­te­ne i Bor­deaux var stor­for­bru­ke­re av egge­hvi­te, og viss­te ikke hva de skul­le gjø­re med alle egge­plom­me­ne som de ble sit­ten­de med. Non­ne­ne i klos­te­ret Annon­cia­des i Bor­deaux kom på en idé: De kun­ne lage kaker, som de kun­ne dele ut til de fat­ti­ge. Og i mot­set­ning til de fat­ti­ge som Marie Antoi­net­te ned­la­ten­de snak­ket om, kun­ne de her fak­tisk spi­se kake. 

Som all­tid når man begyn­ner å under­sø­ke sli­ke his­to­ri­er, er de ikke så kla­re og enk­le som myte­ne vil ha det til. Det var visst ikke non­ne­ne som først laget sli­ke kaker, de var en utga­ve av en kake som var kjent fra and­re ste­der. Men om jeg har for­stått det rett, var det non­ne­ne som ga den stor utbredelse.

Med tid­li­ge­re tiders pri­vi­le­gie og laugs­ve­sen, var det ikke bare-bare å bake kaker. Med­lem­me­ne av kon­di­tor­lau­get had­de ene­rett til å bake med melk, suk­ker og mel, som er vik­ti­ge ingre­di­en­ser i Can­nelé, ved siden av egge­plom­mer, vanil­je og rom. Hvor­dan non­ne­ne kom seg rundt det­te, vet jeg ikke. Kan­skje omfat­tet det ikke klost­re som del­te ut bak­verk til de fat­ti­ge — her har jeg ikke dyk­ket ned i detaljene.

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email