Les vins du Tour de France 2021. 20. etappe: Libourne — Saint-Emilion (tempo)

Så fikk et brudd gå inn i går også. Jeg hadde ventet litt mer aktiv kjøring fra Deceuninck – Quick-Step. Men ingen av rytterne i bruddet var plassert slik at det ville få noen betydning for noen av sammenlagtkonkurransene. På mellomsprinten tok Michael Matthews tre og Sonny Coblrelli to poeng på Mark Cavendish. Det er fortsatt mulig å vinne 90 poeng til den grønne trøyen. Hvis Sonny Colbrelli tar alle, som inkluderer å vinne dagens tempoetappe, og Mark Cavendish ikke får noen, vil Colbrelli slå Cavendish med to poeng. Jeg tror ikke ikke er mer enn en teoretisk mulighet. For Michael Matthews er ikke teorien fullt så urealistisk. Han må ha 37 poeng mer enn Mark Cavendish på de to siste etappene.

I dag skal det hele avgjøres. Det vil si: Tadje Pogacar har vunnet sammenlagt, ungdomstrøyen og klatrekonkurransen, om han ikke har alvorlig uhell på de to siste etappene. Det er siste reelle mulighet til å vinne (eller tape) tid til sine konkurrenter før paradeetappen inn til Paris. Det skiller bare seks sekunder mellom Jonas Vingegaard og Richard Carapaz. Ser man på deres prestasjoner på 5. etappe, er det lite sannsynlig at Jonas Vingegaard skal tape andreplassen. Carapaz var raskere enn Ben O’Connor og Wilco Kelderman på den 5. etappen og har såpass god ledelse at tredjeplassen også synes trygg. Men alle som ligger innenfor top 15 må satse for kanskje å avanseres, og i alle fall ikke tape plassering i sammendraget. Fra 15. til 16. plass skiller det 10 minutter, så Wouter Poels har ikke noen realistiske muligheter til å avansere, med mindre noen av de som ligger foran har uhell eller bryter. Men det vil også være noen som ikke er godt plassert i sammendraget som vil sykle om etappeseier. Etappen er 30,8 km. Den er flat, men med en liten stigning mot slutten. Den kan slik sett minne om 5. etappe, men er drøyt 3 km lenger. Men det er stor forskjell mellom å sykle en slik tempoetappe tidlig i rittet, og å sykle den som nestsiste etappe. Alle er slitne, og noen er mer slitne enn andre.

For mange er Tour de France langt på vei slutt når de kommer hit. De ser bare fram til å bli ferdige. På en tempoetappe er rytterne overlatt til seg selv. Hjelperytterne kan ikke hjelpe sine kapteiner, og har som regel ikke mye å kjøre for selv. Noen kan ha ambisjoner om etappeseier. Enkelte lag kan ha ambisjoner om å bli beste lag, og det er de tre beste på hver etappe som teller. Da kan noen bli kommandert ut til å gå i krigen. Avstandene mellom de tre beste lagene er imidlertid såpass store at det neppe blir noen endringer her. Men for de fleste handler det om å komme gjennom med trygg margin til tidsgrensen, som for individuelle tempoetapper er 25%. Jens Voigt kalte slike tempoetapper langt ute i en grand tour for “semi rest-day”.

Tadej Pogacar vil starte som siste rytter. Han har sikkert ikke noe imot en ny etappeseier, men er kanskje mer opptatt av sammenlagtseirene. Så det spørs om han vi være tilstrekkelig motvert for å kjøre om etappeseier her. Det kan åpne muligheten for andre temposterke ryttere som ikke har vunnet noe så langt i år, f.eks. den unge dansken Jonas Vingegaard, som ble nr 3 på 5. etappe, 27 sekunder bak Pogacar. Han har ennå ikke en etappeseier, og dette er hans siste sjanse. Jeg håper at Jonas Vingegaard vil lykkes denne gangen. Når vi ser på Jonas Vingegaards prestasjoner, er det ganske utrolig å tenke på at det ikke var han, men Primoz Roglic som var kaptein på laget da Tour de France startet. Han kommer nok til å få en mer fremtredende rolle i kommende ritt.

Det deles ut poeng til den grønne trøyen til de 15. første, også på tempoetapper. Ingen av spurterne har utmerket seg som temporyttere. Men de som konkurrerer om den grønne trøyen vil i det minste ha noe å kjøre for på dagens etappe, noe de fleste ikke vil ha. På femte etappe kjørte Mark Cavendish bedre enn Michael Matthews og Sonny Colbrelli. På dagens tempoetappe bestemmes startrekkefølgen av sammenlagtplasseringen, slik at de dårligst plasserte starter først. Det betyr at Mark Cavendish starter først av de tre, kl 13.08. Micheal Matthews (14.38) og Sonny Colbrelli (15.35). Om de kan ha noe realistisk håp om å bli blant de 15 beste og dermed få poeng, avhenger av hvor mange andre som mener de har noe å kjøre for på denne etappen. Cavendish var den beste av de tre på 5. etappe, på 77. plass. Hvis Michael Matthews mot formodning skulle vinne dagens tempetappe og Mark Cavendish ikke få noen poeng, vil Cavendish likevel ha en ledelse på 17 poeng før finalen. Jeg tror ikke noen av disse vil ta poeng i dag, men vi vet ikke hva som skjer.

17.15 starter Richard Carapaz, 17.17 Joans Vindegaard og 17.19 Tadej Pogacar. Etter arrangørens skjema vil sistemann være i mål ca 17.55. Hvis vi skal tro Yr, vil det være gode og jevne forhold. 24-27 grader og sol, men svak vind fra en ganske stabil vindretning. Vi får håpe de bli så like forhold som mulig for alle.

Vi er på høyrebredden i Bordeaux. Libourne er “hovedstaden” i området Pomerol. Områdene Pomerol og Saint Emilion grenser til hverandre, så i dag er det vin langs hele etappen. Merlot er den dominerende druen i denne delen av Bordeaux. Merlot er en drue som trives godt i leirjord, av den typen man finner mye av på høyrebredden. Merlot gir en bløtere vin med mindre markerte tanniner, enn Cabernet Sauvignon, som dominerer på venstrebredden (med Medoc) hvor jorden er mer grusholdig.

Jeg har ikke vært i byen Libourne (jeg har bare kjørt gjennom den), så den kan jeg ikke si noen om. Men Saint Emilion er en fin, gammel by som ligger på en høyde, omgitt av vinmarker. Byen har siden 1999 vært oppført på UNESCOs verdensarvliste, både på grunn av den autentiske og godt bevarte bebyggelsen i byen, og på grunn av kulturlandskapet med vindyrking. Jeg var noen dager i Saint Emilion for noen år siden. Jeg var ikke der fortrinnsvis for å smake vin, men er man et slikt sted må man selvsagt få med seg noen av de goder stedet kan by på. Det er et sted jeg kan anbefale å besøke.

Særlig et slott har satt Pomerol på vinkartet: Chateau Petrus. Det var visstnok viner herfra som fikk Thomas Alsgaard til å bli vinsamler. Han kjøpte noen flasker på en flyplass på vei hjem, uten egentlig å vite hva han kjøpte. Han trodde han betalte ca 180 kr per flaske, men da han senere så kredittkortregningen, så han at han hadde betalt 1 800 kr per flaske. I dag er det uansett meget rimelig for 1982 Ch Petrus. Det var før dette slottet hadde klatrert så høyt opp på stjernehimmelen som det har gjort nå, om jeg har forstått det rett mye takket være den USAnske vinskribenten Robert Parker.

Vinene fra Ch Petrus koster langt mer enn hva det er dekning for innenfor mitt vinbudsjett. Vinmonopolet har en Petrus 2017, til den nette sum av 34 825 kr per flaske. Disse toppslottene er heller ikke noen man bare stikker innom for å smake litt vin. Vi var for noen år siden på en guidet vintur i Medoc. Det var et fint opplegg. Vi var tre, og hadde vår egen sjåfør/guide. Da vi bestilte fikk vi spørsmål om vi også ville besøke Ch Mouton Rotchild, hvis det var mulig. Det var ikke alltid de klarte å få avtaler med dem. Det kostet en del ekstra, jeg lurer på om det var så mye som 50€ per person. Men når jeg har betalt har jeg det med å glemme hvor mye jeg betalte. Sunk costs. Vi fikk med Mouton Rotschild på den turen. Vår guide forklarte at dette var det eneste av de topprangerte slottene som man noen ganger kunne besøke. De hadde flere ganger prøvd å få til avtaler med noen av de andre, med det hadde de ikke fått. Så min nærkontakt med Ch Petrus har begrenset seg til å være utenfor bygningene og en av vinmarkene. Rytterne passerer Petrus to skarpe venstresvinger og en slak høyresving etter første mellomtid.

Like etter å ha passert Petrus, dreier etappen nordover. Vi kommer da inn i områdene Lussac Saint-Emilion og Montagne Saint-Emilion. Disse områdene er ikke like “fine” som hovedområdene, og prisene er heller ikke like “fine”. Man kan gjerne gjøre gode kjøp fra slike områder. Montagne Saint-Emilion er ikke særlig mye til fjell. Andre mellomtid tas i landsbyen Montagne, som ligger hele 93 meter over havet.

Vinmark i Saint Emilion, med byen i bakgrunnen.

Når rytterne har kommet tilbake fra denne sløyfen dreiser de til venstre og krysser grensen fra Pomerol til Saint-Emilion. Her passerer de et av de mest kjente slottene i Saint Emilion: Cheval Blanc — den hvite hesten. Heller ikke her kan man bare stikke innom for å smake. Dette er også en vin som er langt utenfor mitt vinbudsjett. Vinmonopolet har noen årganger, til priser mellom 6 000 og 10 000 kr per flaske. Men de har også en Le Petit Cheval, nærmest en ponni, som “bare” koster 1 525 for en flaske.

En av topprodusentene i Saint Emilion, Ch Ausone, ligger helt inne i byen. Også deres viner ligger langt utenfor mitt budsjett. Vinmonopolet har årgang 2017, til drøyt 6 000 kr.

Chateau Canon er en annen produsent som ligger inne i byen. For en som for det meste bruker Canon kameraer, kunne dette være en fristende vin. Men dette er også viner som er for dyre om ikke for min smak, så i alle fall for min lommebok. Vinmonopolet har noen årganger, som koster mellom 1 000 og 3 000 kr per flaske. Når man søker på denne får man også med Ch. Canon La Gaffelière, som er en annen produsent i Saint Emilion. Det er også en Croix Canon, til “bare” 533 kr, som ser ut til å være andrevinen fra Ch Canon. Skjønt det ser ut til å være en annen eiendom, eid av Ch Canon.

Det engelske vintidsskriftet Decanter hadde for et par dager siden en artikkel om sideprosjekter fra de mest kjente produsentene i Pomerol og Saint Emilion, som kan gi meget god vin til ikke fullt så avskrekkende priser som fra toppslottene. Man skulle nesten tro de tenkte på Tour de France da de bestemte seg for å skrive om dette. Klikker du på lenken får du en oversikt, men vil du ha alle detaljer må du være abonnent.

I alle fall på noen av restaurantene i byen kunne vi i stedet for et glass vin til maten, få tre mindre glass med tre viner — slik at det kunne bli en liten vinsmaking. Jeg vil anbefale den varianten.

Litt generelt om Bordauxvin: De som følger mer med på slikt enn hva jeg gjør, sier at mange slott i Bordeaux sitter med ganske store lagere, som de har sittet med i et håp om at prisene skal ta seg opp til det nivået de var for noen år siden. Det ser ikke ut til å skje, og nå har de ikke råd til å sitte med dem lenger. Det er derfor mulig å få god, moden Bordeauxvin til en ganske hyggelig pris. Om jeg har forstått det rett, gjelder dette alle distrikter i Bordeaux. Men det gjelder ikke de mest kjente topprodusentene.

Cannelé — luksuskaken til de fattige.

Cannelé er et bakverk som man nå kan kjøpe i hele Frankrike, og sikkert også mange steder utenfor Frankrike. De er kjent som Caneles de Bordeaux.

I vinproduksjon brukes ofte eggehvite til å klare vinen. Man slipper en eggehvite i vinen, og alle urenheter i vinen vil binde seg til eggehviten. Den kan man ta ut etterpå — og voila: Vinen er helt klar! Det kan også brukes til å klare f.eks. kraft til supper, som gir en helt klar suppe som kalles consommé. Men vi holder oss til vinen.

Vinprodusentene i Bordeaux var storforbrukere av eggehvite, og visste ikke hva de skulle gjøre med alle eggeplommene som de ble sittende med. Nonnene i klosteret Annonciades i Bordeaux kom på en idé: De kunne lage kaker, som de kunne dele ut til de fattige. Og i motsetning til de fattige som Marie Antoinette nedlatende snakket om, kunne de her faktisk spise kake.

Som alltid når man begynner å undersøke slike historier, er de ikke så klare og enkle som mytene vil ha det til. Det var visst ikke nonnene som først laget slike kaker, de var en utgave av en kake som var kjent fra andre steder. Men om jeg har forstått det rett, var det nonnene som ga den stor utbredelse.

Med tidligere tiders privilegie og laugsvesen, var det ikke bare-bare å bake kaker. Medlemmene av konditorlauget hadde enerett til å bake med melk, sukker og mel, som er viktige ingredienser i Cannelé, ved siden av eggeplommer, vanilje og rom. Hvordan nonnene kom seg rundt dette, vet jeg ikke. Kanskje omfattet det ikke klostre som delte ut bakverk til de fattige — her har jeg ikke dykket ned i detaljene.

Tour de France 2021

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.