Jeg hadde håpet at Jonas Vingegaard skulle få sin etappeseier i går. Men slik gikk det ikke. Wout van Aert er en av disse rytterne som kan alt. Han ble nr 2 da han spurtet mot Mark Cavendish på 10. etappe, før han vant etappen som gikk to ganger over Mont Ventoux. Og nå vinner han tempoetappen. Nå har han visst sagt at han vil spurte om seieren på Champs Ellysées. Men det skjedde ingen endringer av betydning i sammendraget etter gårsdagens etappe.
Avslutningsetappen er langt på vei en parade. For en del år siden kortet man ned avslutningsetappen. Den var tidligere omtrent like lang som vanlige etapper, og parade/transportetappen inn til der rittet i realiteten starter i Paris, ble veldig lang og langtekkelig. Årets etappe er 108,4 km. Etter 52 km kommer rytterne inn på runden inne i Paris hvor ryterne skal sykle de avsluttende 56 km. Runden skal sykles slik at målgang er ved 10. passering av mål på Champs Ellysées. Rittet starter i praksis når de kommer inn på denne runden. Fra da er det fullt kjør. Hvis det blir regn har etappen noen ganger blitt nøytralisert i det rytterne komme inn hit. Da er det tiden her som teller — slik at man ikke risikerer at et eventuelt uhell på de avsluttende rundene skal får betydning for sammendraget.
Det meste er nå avgjort. Det gjenstår to konkurranser. Den første er etappeseieren. Noen forsøker å gå i brudd. Det er alltid noen som vil vise seg fram ved å gå i brudd, men de blir som regel kjørt inn. I 2005 lyktes Alexander Vinokourov med å gå i brudd og å vinne fra bruddet. Men som regel ender det i en spurt, og det er den mest prstisjefylte etappen en spurter kan vinne. Jeg tror Mark Cavendish vil ta denne også. Det er hans siste mulighet i år til å slå Eddy Merckx’ rekord. Han har vist at han er i form, og han kjenner denne avslutningen. Han har vunnet her i alle fall fem ganger tidligere. På den avsluttende etappen vil hele laget kjøre for Mark Cavendish. Og Deceuninck – Quick-Step har vist at ingen andre lag kjører bedre spurtopptrekk enn hva de gjør. Men alt kan skje i en spurt.
Den andre konkurransen som gjenstår er konkurransen om den grønne trøyen. Som ventet tok ingen av de som konkurrerer om denne poeng på gårsdagens tempoetappe, hvilket vil si at Sonny Colbrelli ikke en gang har et teoretisk mulighet til å vinne denne om Mark Cavendish fullfører. Michael Matthews må ha flere poeng enn Cavendish, da Cavendish vinner med flere etappeseiere ved poenglikhet. Det vil si at Matthews må ha få 36 poeng mer enn Cavendish på den siste etappen. Det er mulig. Ser vi bare på slutten får vinneren 50 poeng. Andre plass gir 30 poeng, så han må vinne. 6. plass gir 14 poeng. Så hvis M Matthews vinner og Cavendish ikke blir bedre enn nr 6, har Matthews 36 poengs ledelse, før vi tar med mellomsprinten. Denne er like etter at de har passert mål for tredje gang. Her er det mulig å få 20 poeng. Videre 17, 15, 13, 11, 10, 9 osv. Regn med at det blir kamp om disse poengene. Vi kunne ha laget mange sceanrier med ulike poengkombinasjoner. Men vi står over det i dag. Lagene vil få fram sin kandidat, men også arbeide for å hindre at hovedkonkurrenten får poeng.
Denne avslutningsetappen er alltid en vinmessig utfordring. Det er ikke stor vinproduksjon i nærområdene til Paris. Men noe finnes. Og det nye av i år er at man har fått IGP-klassifisering for vinene: IGP Île de France. Om jeg har forstått det rett, kan viner fra og med årgang 2020 selges med den klassifiseringen. Île de France, det er den regionen hvor Paris og de omkringiggende departementer ligger i. Det er en anerkjennelse av vinene fra dette området. Men det betyr ikke at produksjonen er større. Det er rundt 150 vinmarker i Île de France.
Selve Paris er byen innenfor ringveien Peripherique. Paris er heldig som har beholdt den bygrensen. Det har gjort det mulig å føre en politikk med kraftig satsing på sykkel, gange og kollektivtrafikk, og reduksjon av biltrafikk. De har ikke nøyd seg med uforpliktende mål, men har gjennomført konkrete tiltak. Den politikken har stor støtte i Paris. Mange i forstedene er mindre fornøyde. Men forstedene ligger utenfor Paris, slik at de som bor der ikke har stemmerett i Paris.
I Paris har man, i motsetning til Oslo og andre norske byer, satset på bedre sykkeltilrettelegging som et koronatiltak. Jeg er vanligvis i Paris minst en gang i året. Men koronapandemien har medført at jeg ikke har vært der siden våren 2019. Når vi er i Paris pleier vi stort sett å bevege oss rundt med bysykkel. Ut fra de bildene jeg har sett, gleder jeg meg til igjen å kunne sykle i Paris.
Det produseres noe vin i Paris, Men det er nærmest en kuriositet. Den mest kjente vinmarken i Paris er på Montmartre. Vinen selges i forbindelse med en slags innhøstingsfest i oktober. Den sies å minne om Beajoulais Nouveau, og den er dyr.
Det produseres også noe i Belleville. Belleville, som er Edit Piafs område, lå utenfor det egentlige Paris til 1860 og var en landsby mer enn en by. Belleville lå også utenfor området for vin- og brennevinskatt. I de såkalte guingettes ble det servert billig vin produsert i området. Beskrivelsen av dem få meg til å tenke på heuriger i Wien, men jeg vet ikke om sammenligningen er treffende.
I dag dyrkes det vin på et 500 m² stort område i Parc de Belleville, som et minne om bydelens fortid som vinprodusent. Men hvordan vinen er og hvordan man får tak i den, vet jeg ikke. Det produseres også noe vin i andre bydeler. Men produksjonen er liten, og det må stort sett regnes som kuriositeter.
I departementene utenfor Paris produseres den en del, men ikke mye vin. Blant annet i Versailles, som dagens etappe skal gjennom. Da kan det passe med å starte med vin dyrket i Versailles hager. Om jeg har forstått det rett, så er vinstokkene plantet i det som var Marie Antoinettes hager. Det dyrkes Merlot. Den første vinen herfra, i alle fall i moderne tid, ble tappet i 2006. Men det er bare to mål vinmark. I 2006 ble det produsert ca 200 flasker á 50 cl. Jeg tror dette er en vin som det er vanskelig å få tak i, og jeg vil anta kuriositetsfaktoren gjør at den er veldig overpriset i forhold til vinkvaliteten.
Men Tour de France avslutningen i Paris er først og fremst tradisjon. Og min tradisjon er champagne. Vinområdene i Champagne starter sånn ca 50 km øst for Paris, så ser vi litt stort på det er champagne Paris’ vin. De kler hverandre godt. Det kan være grunn til å gjenta dette: Champagne er en musserende vin laget i Champagne, etter de regler som gjelder for produksjon av champagne. Det produseres utmerket musserende vin andre steder, men det er ikke champagne. Nylig kunne vi lese at Russland hadde vedtatt at bare musserende vin laget i Russlad skulle kunne kalles champagne. Det er omtrent like idiotisk som om Frankrike hadde bestemt at bare kaviar produsert i Frankrike kan kalles russisk kaviar (de produserer utmerket kaviar i Frankrike, i Aquitaine). Franske champagneprodusenter svarte med at de da ville slutte å eksportere champagne til Russland. Russiske oligarker er glade i å drikke dyr champagne. Jeg holder dem mistenkt for å like etikettene og prislappene vel så godt som innholdet. Det har visst fått russike myndigheter til å tenke seg om. Vi bryr oss uansett ikke om tåpelige vedtak fra russiske myndigheter. Champagne er musserende vin produsert i Champagne, intet annet.
Musserende vin inneholder CO2 som er oppløst i vinen og som danner kullsyre. Dette gjør at det er trykk i vinen, vanligvis tilsvarende 12 atmosfærer i champagne.
Man kan lage musserende vin på fire måter. Da vi var i Limoux til 14. etappe, nevnte jeg blanquette de Limoux, en musserende vin som produseres ved at den tappes på flaske før den er utgjæret. Man produserer musserende vin på tilsvarende måte i Gaillac, og jeg nevte til etappe 8 at naturvinbølgen har gjort viner produsert på denne måten populære, de kalles gjerne pét nat, pétillant naturel. Jeg gjentar at musserende vin opprinnelig var resultat av uhell. Det viste seg at vinen ikke var utgjæret da den ble tappet, og når det varmere om våren begynte noe av vinen å gjære på nytt på flaskene. I dag har man lært å kontrollere denne prosessen. Vinen må tappes på rett tidspunkt og den må tappes på flasker som tåler trykket. Det jeg har smakt av viner laget på denne måten har vært interessante. Men hvis jeg skal ha en musserende vin som er god, velger jeg heller en champagne, en crémant eller en annen musserende vin laget på denne måten.
Den tradisjonelle metoden for produksjon av musserende vin er at man først lager en stille vin. Som regel er det flere, som man blander i en cuvée. Denne vinen blir tappet på flasker og blir tilsatt ugjæret most og gjær, og så gjærer vinen en andre gang på flaske. Man har en tenkikk for å fjerne det bunnfallet som samler seg på flasken, vinen korkes, lagres en stund og sendes ut på markedet. Det produseres vin laget på denne måten mange steder. I Frankrike kalles slik musserende vin for crémant. Man kan få en utmerket crémant til en langt hyggeligere pris enn chamagne.
En del vin lages med andregangs gjæring på tank. Det meste av prosecco produseres på denne måten. Jeg vet ikke om man for noen type musserende vin gjør de så simpelt at man tilsetter kullsyre under trykk, slik man gjør i brusproduksjon. Sammen med en venn forsøkte jeg en gang å lage “champagne” (vi visste ikke bedre den gangen) av en flaske rødvin på denne måten. Den skummet voldsomt, men godt var det ikke.
Champagne lages av tre ulike duer: Pinot noir, pinot meunier og chardonnay. Pinot noir og pinot meunier er svarte druer, mens chardonnay er en grønn drue. Fargen sitter i skallet. Hvis skallene fra en sort druet siles bort før gjæring, får vi en hvit vin. En hvit vin laget på svarte druer på denne måten, kalles blanc de noirs. Mye, kanskje det meste av den champagnen vi kjøper, er en blanding av alle tre.
Vi holder oss til den delen av Champagne som ligger relativt nær Paris, forankret i byene Reims og Epernay. Mellom Reims og Epernay finner vi Montagne de Reims, hovedområdet for å dyrke pinot noir. Syd for Epernay ligger Côte de Blancs, hovedområdet for dyrking av chardonnay. I Vallée det Marne dyrkes særlig pinot meunier. Her kan det være ganske kjølig, og området kan være frostutsatt. Pinot meunier tåler dette bedre enn de andre druene.
Et stykke syd for disse områdene ligger Côte de Bar eller Aube. Dette er et område som ligger nærmere Chablis enn hovedbyene i Champagne, og kulturen er mer preget av tankegangen i Chablis og Bourgogne enn i Champagne. Mye champagne markedsføres av store champagnehus som passer på at deres merkevarer er konsistente. En Möet & Chandon Brut Imperial skal smake som en Môet & Chandon Brut Imperial, uansett i hvilket år den er laget. Det er omtrent som for cognac. I Côte de Bar er man mer opptatt av det som franskmenn kaller terroir, at vinen skal ha preg av stedet hvor den har vokst. Mange mener at Côte de Bar nå er de mest interessante champagneområdet. Det var dette området som i sin tid fikk meg til å starte med disse vinbloggene. Det var 16. juli 2009, under 12. etappe fra Tonnere til Vittel. Fransk TV hadde lenge et program de kalte “Avant Tour”, hvor doyen i fransk sportsjournalistikk, den nå pensjonerte Gerard Holtz reiste gjennom dagens etappe en stund før rittet startet, og hadde reportasjer om lokale spesialiteter. Denne etappen gikk gjennom dette området, og han møtte noen champagneprodusenter. Den gang visste jeg ikke at man produserte champagne såpass langt syd for Reims og Epernay, og jeg tenkte at det kunne være interessant å følge etappene for å se hva slags vin vi kunne finne der. Hvis jeg skulle lære mer om fransk (og senere italiensk) vin, var det å følge etappene i sykkelrittet en like god systematikk som en noen annen . Og fra 2010 var jeg i gang. Men vi får komme tilbake til det området en gang Touren går gjennom her.
Vinene laget på de ulike druene gjæres hver for seg til basevin, og blandes før andre gangs gjæring. Man skal ha god trening for å lage en god cuvée. Smaken endrer seg gjennom andregangsgjæringen, og alkoholprosenten øker med ca et prosentpoeng. Å forutsi hvordan resultatet vil bli etter denne prosessen, er vanskelig.
Basevinen skal være lagret i minst 15 måneder. Den lagres på bunnfallet, som bidrar til å gi champagne en slags aroma av gjærbakst. Dette kalles gjerne autolyse. Brioche er en vanlig aromaknagg for denne. I en cuvée kan det ofte være viner av ulike årganger. Årgangschampagne lages bare i ekstra gode år. Da skal all vinen være fra det samme året, og den skal være lagret i minst 30 måneder før den blandes.
Hvis man lager en champagne av bare grønne druer, i praksis chadonnay, kalles den en blanc de blancs. Jeg har nevnt blanc de noirs. Den kan være laget av bare pinot noir, bare pinot meunier eller en blanding av de to. Som oftest er den laget av pinot noir, som regnes som den edleste druen av de to.
Det lages også rosé champagne. Den lages vanligvis som en hvit champagne, som så tilsettes litt rødvin. Noen få produsenter lager rosé champagne slik man lager rosévin, ved at skallet fra de svarte druene får være med i gjæringen en kort stund før de siles fra. Jeg synes rosé champagne (og annen musserende vin) laget å denne måten er bedre enn hvit champagne tilsatt rødvin.
Champagne er en utmerket matvin, som i grunnen kan drikkes til all slags mat. Man kan da tenke litt på hva slags champagne man vil velge til hvilken mat. Til litt kraftig mat kan en blanc de noirs være et utmerket valg. Champagne passer godt til litt rusitkk mat, noe som kan være kontraintuitivt. Hvis du vil ha vin til norsk julemat, prøv champagne. Jeg var en gang på et matkurs med Lars Barmen, hvor temaet var mat som passer til champagne. En av hans favoritter, som han gjern likte å servere som en slags velkomstsnack, var wienerpølser og champagne. Man skal da selvsagt ha gode wienerpøler, og man bør droppe ketchup.
Det er meldt bra vær i Paris på finaledagen. 27 grader og sol varsler Yr. På en fin, varm sommerdag vil jeg gjerne ha en frisk vin, og da vil jeg velge en blanc de blancs. Champagne er en dyr vin. En kostbar produksjonsprosess kombinert med prestisje bidrar til dette. For en del av de meste kjent merkene, betaler vi nok en del ekstra for markedsføringen. Vin fra litt mindre champagnehus kan være bedre kjøp. Jeg har noen ganger kjøpt Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Brut som koster 334 kroner, hvis jeg har villet ha en blanc de blancs. 334 kr er dyrt, men det er ikke dyrt for en champagne. Etter at Ingvild Tennfjord hadde en begeistret omtale av den, har jeg noen ganger kjøpt Henriot Blanc de Blancs. Den koster 450 kr for en flaske, men er en aldeles utmerket blanc de blancs. Hvis du virkelig vil slå på stortrommen, kan du kjøpe en Taittinger Comtes de Champagne Blanc de Blancs Brut. Jeg smakte den en gang vi besøkte Tattinger, og det er kanskje den beste blanc de blancs jeg har smakt. Man kan gjøre et “godt” kjøp av denne vinen på Gardermoen. Der koster den 1399, mot 2000 på Vinmonopolet. Jeg må innrømme at jeg en gang falt for fristelsen til å kjøpe en flaske. Men den har ennå ikke blitt drukket.
Hvis jeg vil ha en blanc de noirs, pleier jeg å velge Mailly Champagne Grand Cru Blanc de Pinot Noir Brut. Mailly er et kooperativ i Montagne de Reims som produserer champagne fra grand cru vinmarker i området. 460 kr for en grand cru champagne er ikke veldig dyrt. De har også andre champagner, fortsatt laget med druer fra grand cru vinmarker, og i alle fall de jeg har smakt, er utmerkede kjøp. Jeg blir ikke alltid helt klok på Vinmonoplets klassifisering av viner. Velger vi Musserende vin/Frankrike/Champagne får vi valg mellom flere underdistrikt. Mailly står under “øvrige” og ikke under Montagne de Reims. Men de ligger vitterlig i Montagne de Reims, og ut fra de jeg har lest om dem bruker de bare druer fra dette området.
Det produseres også stille vin i champagne. Den vil være klassifisert som Coteaux Champenois. Nysgjerrigheten fikk meg en gang til å kjøpe en slik vin (jeg husker ikke hvilken), og det er bare å si: Ikke tenk på å gjøre det. Det var en chardonnay, og den var ganske dyr — godt over 400 kroner for en flaske. Den var ikke vedt prisen. Man får veldig mye bedre hvitvin, også chardonnay, for 400+ kroner fra andre steder. Kjøp heller en hvitvin fra Bourgogne.
Avslutningen er 18. juli 2021, 4 dager før vi minnes at det er ti år siden den foredelige terrorhandlingen mot Regjeringskvartalet og Utøya. Da dette skjedde var jeg i Frankrike og fulgte med på en veldig spennende etappe i Tour de France, en etappe som fort ble ganske uinteressant da jeg begynte å se meldinger om det som skjedde hjemme. Vi kommer til å kunne lese og høre mye om terrorhandlingen i dagene som kommer, og jeg tror andre har mer å bidra med enn hva jeg har. A-Magasinet har hatt noen fine artikler. En med intervjuer med overlevende og pårørende, et intervju med daværende justisminister Knut Storberget og en kommentar fra Finn Skårderud. Jeg kan ikke unngå å ta med Snorre Valens Frp må som alle andre tåle å stå i ubehaget. Han har også skrevet boken Utøyakortet. Jeg stopper her. Flere kunne ha vært nevnt, og flere vil ganske sikker komme. Men jeg tar med en lenke til det jeg skrev ganske umiddelbart etterpå, som en slags avslutning på min bloggserie om Tour de France 2011: En posttraumatisk Tour de France-oppsummering. Jeg lar den stå uredigert, slik jeg publiserte den etter den forferdelige dagen. Jeg tar også med en lenke til det Johan Kaggestad skrev etter Tour de France dette året: Da boblen brast. Vi har ikke lov til å glemme. Men jeg skal ikke dvele mer ved dette i denne sammenhengen.
I 2022 starter Tour de France i København. Første etappe er en prolog (13 km tempo) inne i København 30. juni. Andre etappe går fra Rosklide over Storebeltbroen til Nyborg på Fyn. Vind over broen kan gjøre den etappen interesseant. Den tredje etappen i Danmark går på Jylland fra Vejle til Sønderborg. Vejle er en av de få byer i Danmark som kan by på noenlunde ordentlige bakker. Om vi skal velge drikke til den delen av Touren, må det bli dansk øl. Hvor Touren fortsetter etter dette, får vi vite i oktober.
Jeg var “tilfeldigvis” i Danmark da Giro d’Italia startet der i 2012. En av etappene passerte rett forbi hagen til en av mine danske venner. Vi satt i hennes hage og drakk rosé champagne og så på syklistene som passerte. Det er ikke utsannsynlig at jeg kommer til å være i Danmark når Tour de France starter der i 2022.
Tour de France 2021
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.