Kan man sko seg på opphavsrett eller går man skoene av seg?

Tim­ber­land, eller egent­lg dat­ter­sel­ska­pet TBL Licen­sing, har reist søks­mål mot sports­ut­styrs­kje­den Sport Out­let, kan vi lese i Dagens Nærings­liv. Stri­dens kjer­ne er Tim­ber­lands sko “Yel­low Boots”. Som all­tid når man leser om sli­ke saker i media blir man sit­ten­de med man­ge ube­svar­te spørs­mål. Det er mye rele­vant infor­ma­sjon som ikke kom­mer fram. Jeg kjen­ner saken kun fra medie­om­ta­len, og det frem­går ikke klart hvil­ket retts­lig grunn­lag kra­vet byg­ger på. Det­te er Tim­ber­land Yel­low Boot:

Bil­de: Karld­mar­ti­ni, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wiki­me­dia Com­mons.

Den nors­ke sports­ut­styrs­kje­den Sport Out­let sel­ger sko som er i over­kant like, mener Timberland.”

Jeg er nøye med å hol­de min opp­havs­retts­li­ge sti ren, og det betyr i den­ne omgang at jeg ikke har bil­der av de sko­ene som sel­ges av Sport Out­let. Her får jeg vise til artik­ke­len i Dagens Nærings­liv, hvor det er gode bil­der av sko­ene. Det er mulig at den artik­ke­len lig­ger bak betalingsmur. 

Artik­ke­len inne­hol­der noen upre­si­se antyd­nin­ger om det retts­li­ge grunn­la­get for søks­må­let gjen­gis føl­gen­de fra Tim­ber­lands presse­kon­takt, Les­lie Grundy:

Tim­ber­lands presse­kon­takt, Les­lie Grun­dy, sier det er vik­tig for Tim­ber­land å beskyt­te deres åndsverk.”

Vide­re:

Gjen­nom sine +75 butik­ker i hele Nor­ge og gjen­nom deres nett­bu­tikk har Sport Out­let solgt ti fot­tøy som sys­te­ma­tisk lig­ner visu­el­le og ikke-essen­si­el­le trekk ved Tim­ber­lands ori­gi­na­le design, i en grad som vi mener klart kren­ker vår opphavsrett,”

Når de hev­der at det er et ånds­verk, sier de sam­ti­dig at sko­en er opp­havs­retts­li­ge vernet.

Når det gjel­der søks­mål, plei­er vi juris­ter ofte å star­te med det pro­ses­su­el­le. I DNs artik­kel står det:

Saken skal opp til behand­ling i Horda­land Ting­rett på nyåret.”

I ånds­verk­lo­ven § 85 står det at “søks­mål om inn­grep i en annens rett eller and­re over­tre­del­ser av den­ne loven må rei­ses ved Oslo ting­rett.” Det­te kom inn i ånds­verk­lo­ven i 2018, og til­sva­rer det som len­ge har vært gjel­den­de for patent­sa­ker. De fles­te juris­ter, her­under dom­me­re, kan ikke opp­havs­rett. Det kan der­for til tider frem­stå som ren bin­go hva slags resul­tat en dom­stol vil hav­ne på. Der­for har man valgt at alle sli­ke saker skal behand­les av én dom­stol, nem­lig Oslo ting­rett. Jeg går ikke inn i en dis­ku­sjon om det­te, og bestem­mel­sen er helt klar. Horda­land ting­rett skal avvise den­ne saken, og den må even­tu­elt rei­ses for Oslo ting­rett. Det kan se ut som om Tim­ber­lands advo­kat ikke har gjort hjem­me­lek­sen sin godt nok her.

Så til det materielle.

For at noe skal være opp­havs­retts­lig ver­net må det være resul­tat av en ori­gi­nal ska­pen­de inn­sats. Opp­havs­ret­ten ver­ner utfor­ming. I ånds­verk­lo­ven § 2 annet ledd, står blant annet følgende:

Med ånds­verk for­stås i den­ne loven lit­te­rære eller kunst­ne­ris­ke verk av enhver art, som er uttrykk for ori­gi­nal og indi­vi­du­ell ska­pen­de ånds­inn­sats, slik som
(…)
j. bil­led­vev og gjen­stan­der av kunst­hånd­verk og kunst­in­du­stri, både for­bil­det og selve ver­ket
(…).”

Spørs­må­let om et pro­dukt kren­ker opp­havs­ret­ten til et annet pro­dukt, er en vur­de­ring i to trinn. Det førs­te spørs­må­let er om det pro­duk­tet som påstås etter­gjort er opp­havs­retts­lig ver­net. Den klas­sis­ke dom­men om det­te i Nor­ge er dom­men om Weg­ners sybord, Rt 1962 s. 964. Her kon­klu­der­te Høy­este­rett med at Hans Weg­nes sybord var opp­havs­retts­lig ver­net, men at sybor­det “Bjørg” ikke kren­ket den­ne opp­havs­ret­ten. Møbel­snek­ker Rolf Sand, som pro­du­ser­te sybor­det “Bjørg” had­de bare utnyt­tet idé­er og and­re frie ele­men­ter i Weg­ners sybord. Ide­er er fri. 

I saken HR-2012–1325‑A om Tripp-Trapp sto­len og sto­len Oli­ver kom Høy­este­rett først til at Tripp Trapp er opp­havs­retts­lig ver­net, et stand­punkt som er dis­ku­ta­belt. Der­et­ter kom de til at sto­len Oli­ver var en etter­gjørng av Tripp Trapp som kren­ket opp­havs­ret­ten til Tripp Trapp. Det­te er et stand­punkt jeg er helt uenig i og sterkt kri­tisk til. Jeg mener at pro­du­sen­ten av Oli­ver had­de gjort bruk av funk­sjo­nel­le og tek­nis­ke ele­men­ter i Tripp Trapp, som uten tvil fra frie, og lagt seg omtrent så langt unna det design­menn­si­ge uttryk­ket til Tripp Trapp man kun­ne kom­me, om man skul­le lage en stol med de sam­me tek­nis­ke og funk­sjo­nel­le løs­nin­ge­ne. Jeg har omtalt den­ne saken nær­me­re her, hvor jeg også har med mer om dom­men om Weg­ners sybord enn jeg tar med den­ne gangen. 

Bruks­kunst og design, her­under kles­de­sign er en vans­ke­lig kate­go­ri. Når form i stor grad er dik­tert av funk­sjon, vil det langt på vei ute­luk­ke opp­havs­rett. En stol har gjer­ne et under­stell som ofte består av fire ben, men det kan også være noe annet. Det er en sitte­fla­te som i høy­de og dyb­de må være slik at den er god å sit­te i for et gans­ke gjen­nom­snitt­lig men­nes­ke, en rygg­støt­te som i vin­kel og høy­de skal gi støt­te til ryg­gen og even­tu­elt arm­le­ner. Det er ikke så vel­dig stort rom for ori­gi­nal, ska­pen­de inn­sats her. For sko blir det en til­sva­ren­de vur­de­ring. De har en såle, for den type sko det her er snakk om bør det være en gans­ke solid såle med god gripe­evne. Det har de fles­te gode vin­ter­sko. Det er ikke noe ori­gi­nalt i det. Sko­en har en over­del som skal sit­te godt på en slags gjen­nom­snitts­fot i uli­ke stør­rel­ser. Det er ikke noe ori­gi­nalt i det hel­ler. Man kan bru­ke uli­ke mate­ria­ler. I Yel­low Boot er det brukt nubuk-lær, som ærlig talt ikke sier meg noen ting. Men jeg antar at det er en type lær som gjer­ne bru­kes i den­ne type sko. Den type sko det her er snakk om skal være vann­tet­te, som ute­luk­ker gans­ke man­ge mate­ria­ler. Men å lage vann­tet­te sko/støvler er ikke noe ori­gi­nalt. Alle gode fjell­støv­ler er vann­tet­te. I en annen artik­kel i DN kan vi lese bl.a. det­te om sko­ens opprinnelse:

I 1973 model­ler­te Sid­ney Swartz en arbeids­sko i nubuk-lær. Mål­grup­pen var «blue collar»-arbeidere i New Eng­land, og han la sko­en i et toa­lett over nat­ten for å for­sik­re seg om at den var vann­tett. I boken «Hip Hop Ame­rica» skri­ver Geor­ge Nel­son at det var nett­opp sko­ens robus­te kva­li­te­ter som gjor­de den attrå­ver­dig for New Yorks dop­lan­ge­re. Der­nest for den vok­sen­de hip­hop-sce­nen, som kul­ti­ver­te sko­ene i sang­teks­ter og på pressebilder.”

Det var ikke opp­hol­det i toa­let­tet som ga sko­ene deres gulfarge. 

Omtrent ankel­høye, vann­tet­te sko med en solid såle. Det er ikke et uttrykk for en design­mes­sig ori­gi­na­li­tet. At de har en slags for­ing der sko­ene avslut­tes over anke­len, er hel­ler ikke sær­lig ori­gi­nalt. Jeg har hatt man­ge sli­ke sko, og jeg hus­ker ikke om noen av dem har vært fra Tim­ber­land. Men noen har helt sik­kert ikke vært det. Det vi i rea­li­te­ten synes å stå til­ba­ke med, er far­gen: Gul. Men man får ikke opp­havs­rett til å lage klær, her­under sko, i en bestemt far­ge. Jeg er ute av stand til å se noe som skul­le begrun­ne at Tim­ber­lands Yel­low Boots er opp­havs­retts­lig vernet.

Man kan få et design­vern for bl.a. klær, etter design­lo­ven. Etter design­lo­ven § 3 førs­te ledd kan et design bli ver­net hvis “desig­nen er ny og har indi­vi­du­ell karak­ter”. Det er to grun­ner til at det ikke har noen hen­sikt å gå inn i en dis­ku­sjon av hvor­vidt dis­se sko­ene kan ha design­vern. Det førs­te er at man må søke om design­vern og desig­net må regist­re­res. Tim­ber­land har ikke regist­rert noe design­vern for dis­se sko­ene i Nor­ge. Det annet er at design­vern etter design­lo­ven § 23 førs­te ledd gis for fem år, og kan for­nyes til ver­net varer i mak­si­malt 25 år. Sko­ene ble desig­net i 1973, og er alt­så 48 år gam­le. Et even­tu­elt design­vern vil­le ha utlø­pet for len­ge siden.

I DNs artik­kel gjen­gis også den­ne utta­lel­sen fra presse­kon­takt, Les­lie Grun­dy hos Timberland.

Vi ber gans­ke enkelt om at den­ne prak­si­sen skal opp­hø­re, for å opp­rett­hol­de integri­te­ten til merke­va­ren Tim­ber­land, som vi har job­bet så hardt med å byg­ge i fem tiår.”

Det er ikke opp­lyst noe om at Sport Out­let har brukt Tim­ber­lands vare­mer­ke eller et vare­mer­ke som kan for­veks­les med Tim­ber­land. De to sko­ene som er avbil­det i DNs artik­kel har helt and­re vare­mer­ker (Stuvp? og Mols), og dis­se er plas­sert på plø­sen, mens Tim­ber­lands vare­mer­ke er plas­sert på siden av sko­en. Det er også vans­ke­lig å se at Tim­ber­land skal kun­ne nå fram med et søks­mål basert på kren­kel­se av varemerke.

Tim­ber­lands sis­te skan­se er mar­keds­fø­rings­lo­ven § 30 om pro­duk­tet­ter­lig­ning. Den­ne bestem­mel­sen lyder:

I nærings­virk­som­het er det for­budt å anven­de etter­lig­ne­de kjenne­tegn, pro­duk­ter, kata­lo­ger, reklame­mid­ler eller and­re fram­brin­gel­ser på slik måte og under sli­ke omsten­dig­he­ter at det må anses som en uri­me­lig utnyt­tel­se av en annens inn­sats eller resul­ta­ter og fører med seg fare for forveksling.”

Spørs­må­let er om det er en etter­lig­ning av et pro­dukt. Hvis ja er det spørs­mål om det inne­bæ­rer en uri­me­lig utnyt­tel­se av Tim­ber­lands inn­sats, og at det fører med seg fare for for­veks­ling.

Noen pro­duk­ter får en salgs iko­nisk sta­tus. Det med­fø­rer gjer­ne man­ge etter­lig­nin­ger. Hol­der vi oss til sko er det nær­lig­gen­de å ten­ke på Dr Mar­tens, støv­ler som opp­rin­ne­lig ble utfor­met av den tys­ke legen Klaus Mär­tens for Wer­macht under and­re ver­dens­krig. Ret­tig­he­te­ne til salg i Stor­bri­tan­nia ble over­tatt av den bri­tis­ke sko­pro­du­sen­ten R. Griggs Group, som også sør­get for en viss design­mes­sig videre­ut­vik­ling. På 1970-tal­let ble de popu­læ­re blant pøn­ke­re og en del ung­doms­grup­per, og på 1990-tal­let ble de popu­læ­re i grun­ge-mil­jø­et, alt iføl­ge Wiki­pe­dia.

Jeg er gene­relt ikke vel­dig opp­tatt av moter. At noe blir mote skyl­des ikke all­tid den som har skapt pro­duk­tet, men hvem som tar det i bruk og på hvil­ket måte det tas i bruk. Det var nep­pe Klaus Mär­tens eller R. Griggs Groups’ inn­sats som gjor­de at pøn­ker­ne m.fl. tok i bruk Dr Mar­tins støv­ler og gjor­de dem til et ikon. Til­sva­ren­de er det nep­pe Tim­ber­lands inn­sats som gjor­de Yel­low Boots popu­læ­re blant New Yorks dop­lan­ge­re og sene­re i hiphop-miljøer. 

Det har all­tid vært og vil all­tid være etter­lig­nin­ger av ikon­si­ke pro­duk­ter. Hvis min hukom­mel­se stem­mer, noe jeg ald­ri garan­te­rer at den gjør, sa en gang en repre­sen­tant for Hen­nes & Mau­ritz omtrent det­te: “Vi ska­per ikke mote, vi føl­ger den”. Det er det man­ge som gjør. De merke­vare­be­viss­te skal ha det ret­te mer­ket. Jeg er sik­ker på at for noen er det bare Tim­ber­lands Yel­low Boots som gjel­der, even­tu­elt Dr Mar­tens om man til­hø­rer et annet mil­jø. Det er sik­kert også noen for meg ukjen­te koder for hvil­ke jeans-mer­ker man skal vel­ge i uli­ke mil­jø­er. Noen av oss er mer opp­tatt av at sko skal være gode å gå med og ha god kva­li­tet enn av mer­ket, og and­re vil sik­kert ha noe som lig­ner og i alle fall på avstand kan for­veks­les med “the real thing”, til en lave­re pris.

Opp­havs­ret­ten varer i 70 år etter opp­ha­vers døds­år. Jeg har ikke fun­net man­ge bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger om Sid­ney Swartz, men det ser ut til at han fort­satt er i live. Hvis ret­ten skul­le kom­me til at Timer­lands Yel­low Boots er opp­havs­retts­lig ver­net, vi de ha den ene­ret­ten det­te gir minst til 2092, avhen­gig av hvor len­ge Sid­ney Swartz lever. Tim­ber­land har sik­kert tjent mer enn nok på at dop­lan­ge­re og hip­ho­par­tis­ter valg­te akku­rat deres sko. Det er ikke noe som bør gi dem en ene­rett til å pro­du­se­re gule støv­ler i man­ge år fremover. 

Print Friendly, PDF & Email